Jevikvågen ligger på nordsia av Eidsvågen og navnet var fra gammelt av Djupvika.

Jon Holgersen og Margrete Olsdatter kom til Jevika omkring 1690. De bodde i 40 år og er forfedre til de som fortsatt bor i Jevika.
Jons bror Jens, var tjenestekar. Jon var oppsitter og leilending.
Jon døde i 1707, og Margrete døde trolig tidlig på 1720-tallet.
Sønnen Jakob Jonsen tok over eiendommen.

Fortsatt i 1740 lå Jevika under godset på Storfosen.
Kongen hadde også en liten part i gården. Johan Buchard og kona Margrethe Allerup var forpaktere av gården den første delen av 1700-tallet, men amtmannen Ove Schieldrup var eier.


Gården ble etter hvert delt i to hovedbruk. Senere ble den delt i fire gårder.

Jakob Jonsen fikk fornyet bygselen av gården i 1727. Han ble gift med Sara Kjerstine Floor fra Røros. Jakob døde i 1734. Sara Kjerstine gifta seg opp igjen med Johan Arntsen fra Hemne.
De bygsla Jevika. Det var Daniel Svabø som var eier på denne tida.
I 1753 kjøpte Johan Arntsen gården, men solgde den videre i 1759 til kapellan Jeremias Hagerup. Risvika og Haltvika var med på kjøpet.
Johan og Sara Kjerstin flytta til Trondheim der de kjøpte en gård og drev overnattingssted. Johan var byfisker. Som enke reiste Sara tilbake til Jevika.

Jonas Jakobsen kjøpte gården i 1761.
Johan Olsen og Karen Larsdatter var innerster og husmannsfolk hos Jonas Jakobsen.
Dreng Lars Olsen og piken Randi bodde også på gården.

Ole Pedersen fra Akset kjøpte en halvdel av gården. Dette er begynnelsen på den andre slektsgreina i Jevika.

Jakob Jonassen tok over gården etter faren omkring 1801. I begynnelsen av 1800-tallet bodde også Endre Jonsen fra Hemne og Ole Olsen fra Trondheim på gården. Endre Jonsen kjpåte senere en part av gården.

Jakob Jonassens datter Olava giftet seg med Nols Larsen fra Fillan. I 1810 fikk de bygsel på en halvpart av gården. Først i 1836 fikk de skjøte på gården fra enka Marit Rasmusdatter.

I mai 1830 ble det foretatt en omfattende skylddeling i Gjevika. Jakob Jonassen hadde to av partene (løpenr. 61 og 62). Ole Larsens bruk fikk løpenr. 63, og Abraham Larsens bruk 64.
I forbindelse med den nye matrikkelen i 1888, fikk Jevika gnr. 22 og bruksnummerne ble 1, 2, 3 og 4. I 1965 ble gnr. endret til 88.
Også Slåttavika ble delt i to. Jakob hadde den nordlige delen og Ole Larsen eide den sørlige.