| # |
Notater |
Linket til |
| 1451 |
Deklareret ekteskap denne dato. Det er vel forlovelsesdatoen. | Familie: Hans Arnt Fjeldberg / Petronella Hermana Parelius (F6869)
|
| 1452 |
Den 3 Sep 1696 på gården Eggen i Ørchedalen, fordeler Marte (Marete) Joensdatter sine midler og eiendeler mellom arvingene.
Arvinger: hendes egne børn
1. sl. Hermoe Eggen hendis søns børn
2. Torgie, Ingbor, Solloug og Anne Andersdøttre | Joensdatter Wold, Marte (I50777)
|
| 1453 |
Den 11.desember 1669 er det datert et kongebrev (Norske Aabne Breve. Norske Register XI 916a-b) som gir tillatelse for Roald Andersen Opdal, borgermester i Trondheim, og Maren Andersdatter Qvegnes til å bli viet i hjemmet uten foregående trolovelse eller lysning fra prekestolen. | Familie: Roald Andersen Opdal, borgermester og præsident / Maren Andersdatter Quernes (F23656)
|
| 1454 |
Den 12 Jun 1681 er der betalt ringning i Mariakirken for Johan Sehusens kone. | Engelmans, Diriche Berentsdatter (I55823)
|
| 1455 |
Den 13. oktober 1839 er Rasmus Larsen Dalø fadder ved barnebarnet Anne Thomasdatters dåp på Hitra. Sønnen Ole Rasmussen Dalø og svigerdatteren Guru/Guri Olsdatter er også faddere på Anne. Siden Rasmus skrives til Døløya har hele familien trolig flyttet til Frøya, som oppsittere på en av gårdene på Daløya. Sønnen Thomas kjøper en av de tre Daløyagårdene, som han selger igjen kort tid etter. | Larsen Gomo, Rasmus (I6203)
|
| 1456 |
Den 13. oktober 1839 var Ole Rasmussen Dalø, kona Guru Olsdatter og Oles far Rasmus Larsen Dalø, faddere ved broren Thomas sin datter Annes dåp på Hitra. | Rasmussen Ingdal, Ole (I51198)
|
| 1457 |
Den 15 Jan 1678 døde Ahasverus i Marstrand, litt over 60 år gammel. | de Créqui dit la Roche, Ahasverus oberstløytnant (I51317)
|
| 1458 |
Den 18 July. Blef Begrafvet Zenth Wildenradth (18. juli 1710).
| Johansen Wildenradt, Zent (I51277)
|
| 1459 |
Den 18/7 1599 omtales han som død (NRR III, s. 439 og 573; Øverås, s. 82). I følge Dansk Magasin I, s. 86 døde Jens Andersen sommeren 1599.
| Andersen (?Alstadhaug), herr Jens August kantor og lektor i Trondheim (I79212)
|
| 1460 |
Den 22. september 1494 ble ekteparet opptatt i Bernhardinerordenens brorskap (av prioren for Nonneseter kloster i Bergen). | Familie: Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester / fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer (F14898)
|
| 1461 |
Den 23 Jul 1747 blir en Berit Olesdatter født på Hitra til Ole Herness. | Olsdatter Eid, Beret (I39561)
|
| 1462 |
Den 24 juli 1791 inngikk han en lærekontrakt med wardeinen Johan Peter Rust, hvoretter læren skulle være avsluttet samme dato i 1796, etter 5 års varighet. Denne kontrakten ble ikke innført i laugsprotokollen, da læremesteren avgikk med døden allerede etter halvtredje års forløp. Mathias gikk da over i avdødes svigersønn Mathias Berlins verksted, for der å tjene ut den tiden som var igjen. Kontrakten med denne nye husbonden kom til og bli likelydende med den tidligere, og inneholdt de samme forpliktelser og betingelser. Berlin lovet i alle måter å bli gutten en rett og rettskaffen husbond og å holde ham til gudsfrykt. Og hvis så galt skulle skje at også denne mesteren i sin sykelighet skulle dø før endt læretid, skulle hans etterlatte enke være forpliktet til på like vilkår å fullbyrde kontrakten så fremt hun holdt ved bruket. Dersom mesteren ikke overholdt sin del av kontrakten i alle punkter, eller han skulle komme til å begå noe straffbare forseelser mot gutten, skulle denne ha frihet til å gå ut av hans hus og forsøke lykken andre steder, om det da ikke skulle foreligge noen brøde eller forgåelse fra guttens egen side. Buch tok med begeistring ved vilkårene og ga dem sitt fulle bifald, og de ble ført til protokolls 17 september 1793. Det sies at dette dokumentet skiller seg ganske utpreget ut fra andre slike kontrakter på 1800 tallet. Siden den har fått innflettet en rekke sidemomenter og særskilte betingelser. Mesteren ble i livet ut. Ut skrivingen som svend foregikk på dagen den 24 juli 1796. Sitt lærebrev fikk han utlevert 2 januar 1802, så han har i tiden frem til 1802 arbeidet med svennearbeid rundt i byens verksteder. 9 februar 1802 ble han med de vanlige sermonier innskrevet på sitt mesterår hos Lars Dorenfeldt, hos hvem han muligens akkurat dengang arbeidet, fra dagen forut å regne. | Birch Johansen Buch, Mathias gullsmedmester (I34072)
|
| 1463 |
Den 29. mai 1757 (som var 1. pinsedag) ble Jon Jonsen Haugen (74 år) og Jacob Fagergaard (72 år) gravfestet (jordfestet?). Det er mulig Jon Jonsen Haugen (f. 1683) var identisk med Jon Jonsen Ysland (f. 1690), siden presten kunne føre avdøde som eldre enn de var. | Jonsen Yslandhaugen, Jon (I51205)
|
| 1464 |
Den 4. mars 1722 er der betalt ringning i Mariakirken for "Johan Seehusen". | Seehuus, Jan Hansen (I55815)
|
| 1465 |
Den 6 Aug 1643 gikk det ut en rekke likelydende kongebrev angående vergemaal for Gerloff Nettelhorsts barn, der de bemyndigede bes (befaledes) å innfinde seg ved Skifte etter Gerloff Nettelhorst for å ivareta barnas rettigheter. | Gerlofsen Nettelhorst, Ove (I50737)
|
| 1466 |
Den andre gårdmannen på Sørdyrøy i 1701 var Peder Olufsen (66 år). På den andre halvgården i 1711 hadde Peder Olsen fortsatt som oppsitter. Har var vel nå 76 år. | Lauridsen/Larsen Sørdyrøy, Jens (I56612)
|
| 1467 |
Den andre oppsitteren er Hans Jørgensen Falster og hustruen Ingebor Anna. Beata og Steen har drengen Ole Sørensen og pigen Kirsten Christensdatter til å hjelpe seg på gården. | Carlsdatter Rabben (Øen), Beata (I31200)
|
| 1468 |
Den danskfødte Weldingh var den første som oversatte salmer til samisk som ble utgitt i 1763 og på nytt av P.V. Deinboll i 1821.
I 1766 lovet Weldingh å levere en oversettelse av hele Det nye testamente dersom han fikk suksesjon på Vadsø sognekall.
Christian Weldingh byttet stilling med hospitalpresten i Trondhjem, Anders Porsanger som vel ønsket seg hjem.
Byttet ble foretatt og Weldingh ble dermed ny hospitalprest i Trondhjem (og med bedre lønn enn hva Porsanger før hadde hatt). Utnevnelsen førte dermed til at Anders Porsanger ble avsatt fra sin stilling i Trondhjem den 3 Jan 1772 for så å bli utnevnt 22 Mai 1772 til den ledige stillingen som sogneprest i Vadsø. De samme datoene gjelder nok også Christian Weldinghs fratreden og tiltredelse. Angående Christian Weldingh, så skulle han i tillegg til å være hospitalprest også fungere som adjunkt for professor Leem.
Etter bare ett års tid i Trondhjem, fikk Weldingh det innbringende sognekallet Inderøy. | Christiansen Weldingh, herr Christian sogneprest (I34723)
|
| 1469 |
Den del av tidligere Hornindal som nå ligger i Stad kommune. | Knudsen Navelsaker, Ole (I74188)
|
| 1470 |
Den eldste sønnen, som het Anders (Andreas), giftet seg med Sara Katrine Ræder, enka etter Jørgen Koch på Tuvnes, og fortsatte å drive dette handelsstedet. Men han omkom på sjøen i 1795, bare 26 år gammel. Sønn nr. 2, Klaus Nissen Melchiorsen Riiber, nedsatte seg som handelsmann i Bjugn, hvor han døde i 1835. Han var gift med Ursula Beate Holtermann. Kristoffer Brønlund Melchiorsen Riiber fortsatte som handelsmann i Vikan. Han var gift med Inger Margrethe Hansdatter Grøn. Lorentz var gift med Ingers søster Johanne Hansdatter Grøn og han bodde i Strømøy til sin død i 1872 — 93 år gammel. | Riiber, Melchior Andersen (I45793)
|
| 1471 |
den for sin Skønhed bekendte Margrethe Sture Clausdatter, død i Dec. 1528 i Barselseng. | Clausdatter Sture, til Gammelgaard, Margrethe (I52161)
|
| 1472 |
Den Fyenske Linje | Rantzau, Karen Elersdatter (I53774)
|
| 1473 |
Den første gjestgiveren som kan finnes. Han var også enebygsler på gården Vedøya. | Kristoffersen, Ola (I1755)
|
| 1474 |
Den første som ble født på Solbakken. | Ulvan, Jørgen (I17078)
|
| 1475 |
Den første tiden etter ekteskapet ser paret ut til å ha bodd på Kvitsøy, idet presten 23. mars 1693 - altså tretten dager etter bryllupet - ”skriver inn” Welædle Vensel Rodckircs Kaas under gifte uten å nevne ektefellens navn. Etter noen år i Norge vendte Wentzel Rothkirch Kaas tilbake til Danmark med fem av barna i 1701, og de kom senere ikke til Norge igjen. Gjertrud og Wentzel hadde seks barn. | Familie: Wenzel Rothkirch Kaas (mur) / Gertrud de Créqui dit la Roche (F15068)
|
| 1476 |
Den gamle teorien om at han er sønn av Jon Alvsen Kamp kan nok utelukkes. Bumerkene til Ole Bentsen (far) og Lauritz Olsen Holck (sønn) forteller noe annet. | Bentsen "Holck", Oluf rådmann og borgermester (I59554)
|
| 1477 |
den gang i Frosta prestegjeld | Pedersdatter Holthe, Mette (I81214)
|
| 1478 |
Den gang lå Vuttudal i Hemne. | Jonsen Vuttudal på Eid, Ole (I39560)
|
| 1479 |
Den Gud og Dyd-Elskende nu Himmel-Salig Matrone Elisabeth Sophia. Jürgens Monsieur Hendrich Floers. Meget fornemme og Velerfarne Hytteskriver og Hammer-mester weed Tolgens Smelteverk.
Hans af Døde Hustrue Som efter Sextende Barselfærd i Herren Saligen Hensov den 25 September 1713, og den 4 October Der effter nedsattis i Tolgens Kircke. Henne til sidste æreminde er Dette Enfoldeligen sammen satt af Anders Michelsen Pastor til Tolgen. | Henningsdatter Irgens, Elisabeth Sophie (I6535)
|
| 1480 |
Den her plasserte sønnen Mikkel Olsen er muligens heller identisk med Mikkel Olsen i Rødøy i 1533, som er sønn av Olav "i Nordlandene" og Bothild Steinarsdatter (Strid). | Teiste, Olav (I19020)
|
| 1481 |
Den siste som ble født på Skreddarøya | Høyer, Samuel (I54371)
|
| 1482 |
Den siste stua i Kleiva var det Kasper som bygde. | Andreasen Strand, Kasper (I14837)
|
| 1483 |
Dengang i Rissa sogn, Stadsbygd prestegjeld. | Rasmussen Ingdal, Thomas (I4369)
|
| 1484 |
Denne avdøde kan være den ugifte tjenestepiken på Fjellvær i 1801. | Johansdatter, Anne (I71560)
|
| 1485 |
Denne Carl Nielsen blir døpt Dom. 21 post Trinit 1739 (18 oktober):
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16150&idx_id=16150&u id=ny&idx_side=-16
Merk at de to siste fadderne heter Riise Rasmusdatter Øen og Mille Rasmusdatter Haandneset. | Nielsen Langøen, Carl (I55481)
|
| 1486 |
Denne Christens mor heter Sidsel og mormoren Kirsten, begge prestefruer i Fåberg med nær tilknytning til Ribe. Det antyder ganske mye at det kan være grunnen til at Anders Christensens to eldste døtre i Kristiansund heter hhv. Kirsten (etter sin tippoldemor?) og Sidsel (etter sin oldemor?), særlig når en tar i betraktning at ant. Anders Christensen selv benevnes "fra Ribe" ved et skifteoppgjør i Kristiansund hvor han opptrer på vegne av danske arvinger han ikke synes å være nærmeste slekt til. Legg også merke til at denne Christens mor i Fåberg representeres av en Anders Christensen ved et arveoppgjør i Ribe i 1651, og det tyder jo da på at han er hennes sønnesønn. (Kilde med opphavsrett: Odd Roar Aalborg.) | Andersen, Christen (I53293)
|
| 1487 |
Denne familien flyttet til Jevika i 1763 da de kjøpte en halvpart av gården der. Etter at Margrete døde i 1777 ble gården lagt ut i arv til enkemannen og de 3 barna. Boet viste en formue på 225 riksdaler. Jakob og Margrete lot broren Lars overta i jevika. | Kristiansen, Johan Peter (I4683)
|
| 1488 |
Denne familien flyttet til Jevika i 1763 da de kjøpte en halvpart av gården der. Etter at Margrete døde i 1777 ble gården lagt ut i arv til enkemannen og de 3 barna. Boet viste en formue på 225 riksdaler. Jakob og Margrete lot broren Lars overta i jevika. | Pedersen Akset, Ole (I5592)
|
| 1489 |
Denne Gottskalk fastslås i diverse slektsoversikter å være sønn av lagmann Guttorm Nilsson Torsnes i Bergen (fra Kvinnherad i Hardanger). Imidlertid viser arveoppgjør at denne må antas kun å ha en utenomekteskapelig sønn Nils Guttormsson, som ættledes («lyses i kull og kjønn») og overtar farens halvpart av gården Torsnes i Hardanger. Derfor har lagmannen sannsynligvis ingen Gottskalk «Guttormsson». Guttorm Nilsson har imidlertid en bror Gottskalk Nilsson, som er biskop på Island og farfar til prost Gottskalk Jonsson på nordkysten av samme øy. Men sistnevnte lever til ca. 1590 og han kan dermed ikke være identisk med Mikkel Adriansen Falkeners svigerfar Gottskalk i Bergen, som dør i 1566. Likevel er det sannsynlig at Gottskalk i Bergen kan ætte fra Hardanger, men det finnes også en del tyskere og dansker i byen, hvorav enkelte kan tenkes å ha et slikt fornavn. (Men det ser faktisk ikke ut til å være stort flere med det navnet i byen på den tiden.) Gottskalk er svigerfar til en borgermester i Bergen og hans enke gjengifter seg med en tilsvarende, hhv. Mikkel Jenssen Schriver (dansk) og Lauritz Hanssen Schriver (adelig). Siden Gottskalk da tydeligvis tilhører byens øverste sosiale lag så burde han jo være registrert i enkelte gamle skrifter, men hans identitet er vel antagelig ikke blitt klargjort hittil. Sosialt sett passer det bra med et nært opphav i den slekten i Hardanger som bruker navnet Gottskalk, som kommer dit utenfra. | ?Sandven, Gottskalk ?Olavsson (I14917)
|
| 1490 |
Denne kirka brant ned I 1815. | Christoffersen Lossius, Christoffer (I45364)
|
| 1491 |
Denne person er død 9/3-1861 på Klubben, 72 år (nr. 58):
https://media.digitalarkivet.no/view/2377/431 | Svendsdatter Hegstad, Anna Malina (I22609)
|
| 1492 |
Denne persons forlovelse med Karen Pedersd. (Mastadsjø?) i 1754 (linje 7 høyre side), vielse s. 139:
https://media.digitalarkivet.no/view/16150/139
| Familie: Bernt Cortsen Fætten / Karen Pedersdatter Mastadsjø (F14493)
|
| 1493 |
Der fordi Dolm kirke var nedbrent og Hitra kirke, Melandsjø var ikke bygget. | Familie: Ole Andreas Olsen (Herø) / Martine Emilie Julianna Paulsdatter Vavik (F2590)
|
| 1494 |
Deres førstefødte Ove er bare noen mnd gammel og Anes søster Oline er på besøk. | Olsdatter Kongslimoen, Anne (I115)
|
| 1495 |
Dermed kontrollerte han et stort landområde vest for Svartelva, som den dag idag er gårdsbruk. Parseller er blitt utlagt til boligområdene Sandvika og Bekkelaget. | Michelsen von Kampen, Arent godseier (I51323)
|
| 1496 |
Dersom det var ham som var tjener på Fjellvær i 1801. | Andersen Svellingen, Jens (I5352)
|
| 1497 |
Dersom hun ble født omtrent 1710 kan hun ikke være moren til de eldste barna og må da være Christopher Jensens andre kone. | Andersdatter Tjønnøy, Thora (I56581)
|
| 1498 |
Dersom Riise er født i 1690 er hun ca 46 år ved datteren Beatas barnedåp i Jan 1736. | Høyer, Regitze/Riise Rasmusdatter (I28462)
|
| 1499 |
Det begraves en Lars Pedersen Bremneset på Hitra i 1742. Han kan være faren til Peder eller en sønn. Vi har ikke funnet barndåpen så han er vel født før 1736. Peder døper sin sønn Lars allerede i Feb 1742, så om begravelsen er etter februar er Lars som begraves i 1742 mest sannsynlig faren som da har vært gift med en datter til Jesper Bremnes. | Larsen Bremnes, Peder (I10440)
|
| 1500 |
Det ble betalt for hans begravelse 3 Jun 1662. | Nielsen Friis, Jens (I45259)
|