Lars Pedersen Hammerstad
Et par år senere, ca 1828, kom Lars til Hitra, og på Hammerstad bygslet han det ene bruket, men kjøpte senere begge brukene på Hammerstad, henholdsvis i 1845 og 1856. Videre ble han eier av gårdene Eidsøen og Gjølsdalen (Hammerstaddalen) på Hitra. Da konkursboet etter handelsmann Bing på Svellingen ble gjort opp, kjøpte han av boet bl.a. de pantsatte gårdene Skjønhals, Tungvåg og Tvervåg på Frøya. Disse gårdene overdro han kort tid etter til de tidligere eiere så snart de kunne betale for dem.
Lars fikk også demmet opp Melkstadvatnet. I 1833 gikk han i gang med bygging av demninger som ledet vatnet fra Hauksjøen til Melkstadvatnet og videre ned til Hammerstadvatnet i stedet for at det rant ut i Vollavågen. Dette var et stort stykke arbeid og det sies at tukthusfanger fra Trondjem fengsel ble benyttet til dette. [3, 4, 5]
Lars Pedersen Hammerstad var en meget driftig mann som også eide fraktefartøy i som ble brukt i forbindelse med sild- og fisketilvirkning. Også kjøpet av en gårdpart av Ervik på Frøya (1/5-del) i 1842 var utslag av hans virketrang og praktiske innsikt. Der bygde han kvernbruk ved å føre opp en stor demning for Ervikvatnet. Ervik mølle ble i mange år drevet ved leiet hjelp og der ble alt korn på Frøya og fra en del av Hitra malt helt frem til århundreskiftet. I 1855 solgte Lars Hammerstad eiendommen Ervik Mølle til Carl Olsen Eidsø. Lars Hammerstad kjøpte 6-7 eiendommer etter at han kom til Hitra, flere av dem på Frøya.
En teori som verserte om hvordan han rent økonomisk greide å kjøpe alle gårdene var at han hadde med seg en god del "svarte penger" etter det som først var en lovlig brennevinsfabrikk hvor han og faren hadde fått løyve til å produsere et visst kvantum med sprit. Lisensen skulle være utstedt av Kongen i Danmark. Det hadde seg imidlertid sånn at trafikken til og fra produksjonsstedet etter hvert ikke sto i forhold til den produksjon det var gitt lisens for, og det ble til stadighet unaturlige lange køer nede ved havna. Etter hvert begynte det "å brenne" under føttene på produsentene, og Lars forlot da raskt hjemstedet og endte til slutt opp på Hitra.
En annen teori blant folk var at det var Lars Hammerstad som skulle ha ranet en kirke for alt kirkesølv. Det ble i alle fall leita etter ham i etterkant av dette, men ingen der fant noen gang ut hvor han hadde reist.
Mange er de ungene som gjennom generasjonene har leita etter den nedgravde skatten de alltid hadde hørt snakk om på Hammerstad.