Kvammen, eller Kvamman, som det gjerne heter i Hitterdialekten når det er snakk om heile grenda, lå avsides til før almennvegen kom etter siste verdenskrigen.  I dag er det ikke mer avsides her enn andre steder på Hitra.  Før vegen kom, hadde folket på Kvammen mest samband med Kvenværet, grenda hørte jo også i si tid Kvenvær sokn til.  Sambandet med grannedistrikta gikk sjøvegen til Kristiansund og aure.  Konfirmantene på Kvammen ble gjerne konfirmert i Aure, avstanden over Leia var ikke lang. Dialekten er her so ellers på Hitr, fosenmålet, men akseten er ikke så reint lite nordmørsk.

Det fins neppe noen grend på Hitra, som kan skilte med så mange innflyttere som Kvammen.  Stadsbygda og Rissa var sterkt representert, men vi finner folk andre steder fra også.  Det var flere interessante personer blandt dem, og tradisjonen om disse er fremdeles levende.  dessverre er det ikke gjort noe for å samle inn tradisjonsstoff, og det tar kanskje til å bli i seineste laget.

Gjennom de fire hundre åra kildene kan gi opplysninger om oppsitterne har de drevet de små bruka og plassromma i kombinasjon med fiske. Og folk her hadde det neppe hverken verre eller bedre enn andre steder på Hitra.  Også her tok grunneierne til med drift av kilenøter etter laks i 1870-åra.  Det var samkjensle grannene imellom, og de hjalp hverandre når det var nødvendig.   Klasseforskjell var det ikke, alle var fiskere, de var bokstavelig talt i samme båt.  Husmennene hadde gjerne ei ku eller to, et par geiter og noen sauer.  Stor buskap var det ikke på gårdsbruka heller.  Grunnlaget for tilværelsen for de aller fleste var sjølsagt fisken, men en skal ikke undervurdere den betydninga de små jordflekkene hadde både for husmenn og gårdbrukere.  Og om grenda lå avsides til, var folket utadvendt og i kontakt med andre fiskere og sjømenn langs kysten.  Det var også flere som reiste i utenriks sjøfart.

Kvammen var egen skolekrets til skolen ble radert bort ved den rasjonalisering skolemyndighetene satte i verk.  Sjølsagt var det ikke stort nok barnetall tilen skole.  Men den udelte skolen var god, den stimulerte elevene til sjølstendig arbeid.  resten av Hitra var stort sett ukjent for folk i Kvammen, og folk ellers på Hitra hadde tilsvarende liten kjennskap til Kvammen.

Dessverre holder denne livskraftige grenda på å dø ut.  De unge reiser ut, grenda er blitt bustad for penjonister.  Ingen driver jorda lenger, bruka er for små og jorda er for spredd til at noen kan slå bruka sammen til lønnsom drift.  En Trondheimsbedrift har kjøpt det største bruket til feriested.  Det er neppe i samsvar med jordloven, men det har ikke tjent noen hensikt å hindre det, for også de andre bruka ligger brakk og vil omsider bli feriested for byfolk.