120/, Strand, Hestvika, Hitra (Historisk tid)

120/, Strand, Hestvika, Hitra (Historisk tid)

Hitra var opprinnelig et herred.
Dette ble senere delt i Hitra og Fillan. Sandstad hørte til under Fillan Herred. Sandstad ble eget herred fra 1.1.1914. Jfr. Norges bebyggelse s. 264.

Strand var i tida 1914-1964 Gnr. 54 i Sandstad kommune (herred), og hadde samme gårdsnr. i folketellingen for 1900.
Fra 1964: Gnr. 120 i Hitra kommune

----

Hitraboka del II av Maurits Fugelsøy, forteller om Strand på sidene 159-164.

----

Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth forteller dette om Strand generelt på s. 179-180:
strand er et naturnavn i ubestemt form, og hører med blandt de eldste. Under tomtegraving på Strand nye skole, ble det funnet ei klubbe eller hakke av stein og ei klebersteinsgryte. En antar at det var her det gamle gårdstunet lå. Det er forøvrig gjort en rekke oldfunn på området og disse vil bli nevnt under de sepektive bruk. Grenda ligger sørvendt med utsikt sørover Trondheimsleia mot Hene og Snillfjorden. I vest grenser den mot Skiftbekken på Vollan, som danner grensa mot Sandstad, i øst mot Kaaldsætra. All dyrkajord lå i eldre tid langs stranda mot Leia. Utmarka grensa mot Bjønnavågen i nord og besto av vidstrakte myrer.

Strand har alltid vært et sentralt sted. Gangstien langs Innhitra passerte gårdstunet, og fylkesvegen går i dag om lag i samme banen. I Leia passerte all skipstrafikk sør og nord langs kysten som et pust fra verden utenfor.

Fisket var viktigste næringsveien her som ellers på Hitra. En skal imidlertid ikke undervurdere den betydning jordbruket hadde for dem som hadde litt jord. Plassrom var det neppe på Strand før 1800. I folketellinga (Manntallet) 1701 finner vi nevnt noen "inderster eller husmænd". Men disse må ha hatt status som innerster. Vi finner nemlig ikke, verken under matrikuleringen i 1723, under ekstraskatten 1762/64 eller i folketellingslistene 1801 nevnt husmenn på Strand. Den første kom i 1802, men da auka også tallet temmelig raskt, og etter hvert ble det mange.

De fleste husmennene hadde en jordflekk. Med ei ku eller to, poteter, litt blandkorn, et par utgangersauer fisket kunne de slå seg igjennom i et karrig tilvære. Men enda om det, her som ellers, kunne være uoverensstemmelser, var det samkjensle grannene imellom. De hjalp hverandre når det trengtes. Både husmenn og gårdbrukere var stort sett av samme slekta. Når eldste sønnen fikk gården, sørga gjerne foreldra for at de øvrige sønner og døtre som ønska det, fikk sette seg ned på et plassrom under gården. Sosial avstand mellom husmenn og gårdfolk var det lite av. De var jo også bokstavelig talt i samme båt. Gårdmannen og husmannen rodde fiske sammen, her var den dyktigste høvedsmann, og det kunne like gjerne være husmannen som gårdmannen.

Etter hvert ble husmennene sjøleiere, og nå er plassromma blitt velstelte småbruk. I mellomkrigsåra ble flere frista til å ta til med bureising på de vidstrakte myrene under Strand. Langs Utsetvegen kan vi i dag finne bureisingsbruk som dominerer med flotte bygninger. De uproduktive lyngmyrene er blitt grøderik jord, og målt med hittermål er bureisingsbruka blitt rene storgårder.

Ungdommen på Strand skaffa seg også den avkopling og moro som ungdom tenger. Det ble ikke alltid akseptert av de eldre, men det har jo alltid vært et problem. Om dette får vi vite mer under plassrommet Tøfta.

Det fins et utskiftingskart over innmarka for Strand opptatt i 1893. Utskifting over utmarka tok til i 1905.

Breddegrad: 63.545130734504966, Lengdegrad: 9.15346282793177

Ingen funnet.