119/, Stora (Historikk), Hestvika, Hitra
119/, Stora (Historikk), Hestvika, Hitra.
Hitra var opprinnelig et herred.
Dette ble senere delt i Hitra og Fillan. Sandstad hørte til under Fillan Herred. Sandstad ble eget herred fra 1.1.1914. Jfr. Norges bebyggelse s. 264.
Stora var i tida 1914-1964 Gnr. 53 i Sandstad kommune (herred), og hadde samme gårdsnr. i folketellingen for 1900.
Fra 1964: Gnr. 119 i Hitra kommune
----
Hitraboka del III av Maurits Fugelsøy, forteller om Stora og Vedøya på sidene 146-149 og 169-170 :
----
Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth forteller dette om Vedøya og Stora generelt på s. 150-151:
Vedøya og Stora ligger så og si midt i Trondheimsleia. Vedøya sør for Sætra og Strand med Kjesundet i mellom, Stora øst for Vedøya, med storasundet i mellom. Opphavelig hørte Stora Vedøya til.
I Sverres saga kan vi lese om at baglerkongen Erling Steinvegg i 1206 dro nordover for å tukte birkebeinerne i Nidaros. Han hadde en, etter måten, stor hær. Sjøl hadde han 14 langskip, og høvdingen Philip hadde et liknende antall. Da de kom til Averøya auka vinden, de måtte reve segla og dro videre langs Trondheimsleia. På Vedøya søkte de hamn, fikk seg mat og kongen rådførte seg med høvdingene. Philip var enda ikke kommet etter. Et par av høvdingene meinte at de måtte vente på ham, men kongen syntes det var bedre å dra straks med de skipa de hadde, og slik ble det. De dro innover mot byen langs Agdenes. Da de kom til Nidaros utpå natta, fant de birkebeinerne døddrukne. De hadde feira bryllup og baglerne hadde lett spill. Dagen etter lot Erling Steinvegg seg utrope som konge på Øreting.
I 1872 fredlyste oppsitterne på Stora og Vedøya eiendommene sine mot at folk tok sand, egg, dun, tare og tang. Det går av fredlysingngen fram at at dette hadde vært ei plage for oppsitterne. På Vedøya har det nok vært teigbytte før utskiftinga i 1880-1883. på Stora, der det var lite dyrka jord, har det neppe vært teigbytte, men også her var det utskifting i 1879-1880. Her ble bare innmarka skifta. Oppsitterne fant at om de skulle skifte utmarka, var den så lita at det ikke ble noe på noen.
Verken Vedøya eller Stora har hatt skog, og Vedøya hadde heller ikke torvland. Det måtte Vedøyingene leie på Fast-Hitra. På Stora var det litt myr, men ikke på langt nær tilstrekkelig torvland. Det var godt fiske i leia, og jorda og fisken ga gårdbrukerne god økonomi. Det var ueren som var den sikreste inntekteskilda. Storadjupholet var ei av de beste uerstøene i området, og folk fra Stora og Vedøya hørte med blandt de største leverandører av uer til handelsmennene i Børøysundet.
Stora og Vedøya var et lite samfunn for seg, enda om det ikke var langt til Fast-Hitra. Og det var et livskraftig samfunn, svært mange av var innflyttere. Børsa, Hemne, Orkdal var sterkt representert på 1700 og 1800-tallet, men også folk andre steder fra. Det skapte et eget miljø, de hadde også sin egen dialekt. Ennå på 1900-tallet har jeg lagt merke til at folk som var oppvokst på Vedøya sa "Hauja" når det var snakk om plassrommet Haugen, en dativ som ikke hadde eksistert i hitterdialekte på flere hundre år. Vedøya og Stora var et lite grendesamfunn. Det var også omgangsskole der. Den holdt til på Midtigården, ei tid bodde også omgangsskolelæreren på Vedøya. Praktisk talt alle var i slekt med hverandre. Slik var det også på Stora, som omsider ble dominert av folk fra Lensvika.
Vedøya og Stora var et virksomt lite samfunn inntil fraflyttinga tok til. Da hadde grenda fått telefon, men heller ikke dette frista folk til å bo der. Først ble Vedøya fraflytta. Stora noen år seinere. Vedøya tar til å ta preg av at den ligger øde, men enda står timoteigraset høgt og vissent og vitner om at de som bodde her nytta den grøderike jorda godt. På Stora står husa fremdeles velstelte og vakre, men audt og tomt er det også her.
(s 169-170)
Om Stora uttaler O. Rygh i Norske gårdsnavne: "Maaske de samme navn som Stord, nu utt. Storen i Sunnhordland". Øya Stora ligger øst for Vedøya og skilt fra denne ved det smale Storasundet. Bruka ligger vendt sør og sørvestover mot Trondheimsleia med utsikt mot fjella i Snillfjorden og Agdenes. Det er for det meste sandjord, og all dyrkbar jord er lagt under kultur. Steingardene rundt dyrkajorda vitner ikke bare om slit, men også om sterke menn, kanskje også kvinner. Hele utgarden består av store kampesteiner, som er fjerna fra åker og eng ut gjennom tidene. I utmarka er det små myrer, omkransa av åser og berg. Det er atskillig høgre her enn på Vedøya. Det fins også litt torvland, så oppsitterne her har, stort sett, vært spart fra å hente brenntova andre steder fra.
Stora hørte opprinnelig Vedøya til. Den første beboeren kildene gir beskjed om er Jørgen Johansen. Han bodde på Stora da han i 1767 døpte sønnen Nils. Men det kan ha bodd folk på Stora før han. Da Storfosen gods på grunn av økonomiske vansker realiserte noen av sine eiendommer, kjøpte Jørgen Johnansen Stora. Skjøtet er datert 16.1.1772. Ved skyldsettinga ble landskylda 18 mkl. smørleie. i 1784 delte han gården i to og overlot bnr. 1, Oliverstua, til sønnen Johannes. Jørgen Johansen tok en andre halvparten, Oppistua.
------
Husa er senere utskilt og fått bnr. 5
Kilde: Norges kartverk, se.eiendom.no. grunnbokinformasjon
Breddegrad: 63.55489374587623, Lengdegrad: 9.229217947824177
Ingen funnet.