| # |
Notater |
Linket til |
| 7001 |
Markus omkom under skreifiske ved Titran sammen med fire andre menn, hvorav to skal ha vært fra Langøya. Hitraboka II skriver at det var Anders Pedersen som omkom med sitt båtmannskap denne vinterdagen, men dette er feil, det skal være Markus. Hitraboka II skriver videre at en Peter Pedersen, Langøya var blant de omkomne i denne ulykken. Det gjelder Peter Andreas Bremvågan, som den gang hadde tilhold på Langøya. (Skarvsetta 2024 s. 42 av Svein B. Sæther)
Skiftet etter Markus ble holdt i januar 1840. | Pedersen Langø, Markus (I18749)
|
| 7002 |
Martha ble født på Hermstad. Faren dør når hun er 2 år og moren når hun er 7 år. Hun vokste nok opp hos slektninger. Når hun i 1843, 26 år gammel, ble mor til Martin bor hun på Føllmælan i Rissa. Hun var trolig ikke gift med barnefaren Elling Ellingsen. 32 år gammel gifter hun seg med Halstein. De bosetter seg på gården mora til Martha kom fra, gården Lein (Hansvoll) i Stadsbygd. | Poulsdatter Lein, Marta (I3437)
|
| 7003 |
Martha Ellingsdatter og Niels Paulsen Ulven får en sønn 10 Mar 1817, som de døper i Filan kirke den 27 Apr 1817. | Nielsen Selvåg, Erland Morten (I7287)
|
| 7004 |
Martha meldte flytting til Trondheim i 1841. De bodde først på Bakklandet, men slo seg etter hvert ned på den nye bydelen ved Vollaflata på Gløshaugen. De fikk flere barn, blant annet Hanna som ble boende i familiens hus etter at foreldrene døde og drev frihandelsforretning. Bård arbeidet som tømmermann ved Throndhjems mekaniske verksted. | Olsdatter Langfjæren, Martha Bergithe (I6285)
|
| 7005 |
Marthe er i følge Hornemanns stamtavler det andre barnet til Mathias og Henriette. Bordahl (1943) vurderer det som usikkert da han ikke har funnet henne i skriftlige kilder. Hun er med her, da flere andre kilder i tillegg til Hornemann har henne som datter. Vi har ingen informasjon om hennes skjebne. | Mathiasdatter Buch, Marthe Sofie (I50646)
|
| 7006 |
Martin ble ført inn i kirkeboka som født utenom ekteskap. | Familie: Elling Ellingsen Ulvan / Marta Poulsdatter Lein (F324)
|
| 7007 |
Martin Elenius gikk gjennom isen sammen med den jevnaldrende kameraten August Martinsen, som antaglig bodde i Grindskaret, den 28 Des 1891. Ulykken skal, i følge flere muntlige kilder som har blitt fortalt om ulykken, ha skjedd på Grindskarvatnet. I generasjoner opp til vår tid ble barna i slekta fortalt om ulykken og de voksne ba barna om å være forsiktige på isen. Begge barna ble i følge presteboka og klokkerboka begravet den 5 Jan 1892. | Martinsen Ulvnes, Martin Elenius (I36953)
|
| 7008 |
Martin Støver var i sitt ekteskap da sønnen Morten ble døpt. | Familie: Martin Olsen Støver / Albertine Dorthea Johnsen (F50931)
|
| 7009 |
Martin var med i et båtlag fra Haugen/Lervåg som drev vinterfiske ved Titran. Han var blitt syk vinteren 1930, men ville være med på fiske likevel. På tur til Titran ble han mye dårligere og båtlaget snudde og rodde heim med han, men han døde av lungebetennelse kort tid etter. | Antonsen Lervåg, Martin Ludvig (I14105)
|
| 7010 |
Martin Østmark drev fiske med båten "Falken" på 1960-tallet. Han forsvant i havet under fiske i Sandstadsundet. De fant Falken i fjæra nedenfor Stien med motoren i gang og lettbåten like ved. De fant aldri igjen farfar selv om de lette i mange uker.
(Fra et innlegg på nettstedet Bilder og historier fra Hitra, av Martins sønnesønn Roger Østmark.) | Østmark, Martin (I19461)
|
| 7011 |
Mathias Buch (26 år) bor hos guldsmedmester Lars Dorenfeldt. Han er oppført som ugift guldsmedsvend og tjenestefolk. | Birch Johansen Buch, Mathias gullsmedmester (I34072)
|
| 7012 |
Matrikkel 1724 Edøya: Svend Edøen. | Jørgensen Edøy, Svend (I50071)
|
| 7013 |
Matros | Erlandsen Hagen, Jacob Andreas (I51107)
|
| 7014 |
mavekatar | Pedersen Kvalvik, Ole (I7264)
|
| 7015 |
Mavekreft | Hansen Mellemsæther, Olaus (I26144)
|
| 7016 |
Mavekreft. Kårmann. | Hansen Nordbotn, Abraham Olaus (I7620)
|
| 7017 |
Med brødrene Svale og Torstein døde den eldre Rømerslekten ut på mannssiden. Elsebe ble stammor til den yngre Rømerslekt. | Rømer, Elsebe Ottesdatter (I52954)
|
| 7018 |
Med forbehold - fødselsdato hentet fra folketellingen 1910. | Heggelund, Bernhard (I44380)
|
| 7019 |
Med Håkon 5 døde Sverre-ætten ut på mannssiden. | Kong Håkon V Magnusson (I52886)
|
| 7020 |
Med sin første mann, Ole Andersen Hoff, hadde Kirsten følgende barn: 1) Morten Olsen Hoff (1665-1693). 2) Anne Olsdatter Hoff (1666-1744). 3) Maren Olsdatter Hoff (1667-). 4) Marit Olsdatter Hoff (1668-1735). 5) Andreas Olsen Hoff (1677-1751).
Med sin andre mann, sersjant Torger Pedersen hadde Kirsten sønnen Peder Torgersen (født 1684 på Hov, Orkdal). | Meland, Kirsten Mortensdatter (I55787)
|
| 7021 |
Med Svale Ottesson Rømer døde den eldre Rømerslekten ut på mannssiden.
Hans søster Elsebe ble stammor til den yngre Rømerslekt. | Rømer, Svale Ottesen (I52961)
|
| 7022 |
med tillatelse for ham (ikke henne) til å inngå nytt ekteskap. | Familie: Oluf Hellebarth Bjørnsen / Karoline Eriksen (F4389)
|
| 7023 |
Medeier i fiskeværet Humlingsvær på Frøya, med svogeren Jacob. | Petersen Sørdal Strandheim, Ivar Ole (I77660)
|
| 7024 |
Meget usikre foreldre. | Eriksen (?Blix), Peder (I78794)
|
| 7025 |
Melandsjø gravsted? | Stabben, Elbjørg Marie (I32240)
|
| 7026 |
Melchior er ført som enkemand ved ekstraskatten 1762. | Koch, Martha Johanne (I45794)
|
| 7027 |
Melchior overtok jordegodset Strømøygodset på Frøya fra faren før 1687. | Andersen Riiber, Melchior kjøpmann og godseier (I45805)
|
| 7028 |
Melchior Riiber og Aneken Riiber
Peter Carlsen Næsset (morens bror, Peter Carlsen Øen)
Daaret Næsset (Rasmus sin tante, Doret Christensdatter fra gården Selvaag)
Den femte personen er Eric Lund (Klokker) | Steensen, Rasmus (I8577)
|
| 7029 |
Meldal er oppført som fødested i kirkeboka ved begravelsen. | Pedersdatter, Marit (I76351)
|
| 7030 |
Melkvika her: Under Jobotn. | Olsdatter Melkvik, Kristine Birgitte (I4302)
|
| 7031 |
mellom 12 Nov 1444 og 21 Aug 1446 | Lauridsen Kabel af Tostrup, Hr. Niels ridder (I57815)
|
| 7032 |
Mellom 1644 og 1653. | Eriksen (?Blix), Peder (I78794)
|
| 7033 |
Mellom 1794 og 1802 bodde han med kona og datter i Arnekleivsholen, Uppistugu Arnekleiv på Dovre. De flyttet så til Killi.
| Eriksen Høyer, Hans skolemester (I77411)
|
| 7034 |
men angitt 85 år, dvs. født ca 1816, i folketellingen 1801. | Jonsdatter Aune, Gunhild (I84682)
|
| 7035 |
men ikke bevist. | Ellevsen Kjølsø, Ellev bonde og forlikskommissær (I1716)
|
| 7036 |
Men Johan E. Eidsvåg blei. | Kristensen Glørstad, Johan Haftor (I1922)
|
| 7037 |
Men rulla 1804 med Sverre utseths kommentar setter fødested til Kjølsøya. | Iversen Eidsøy, Iver (I1769)
|
| 7038 |
Men ved konfirmasjonen i 1875 står det at han er født i Heggvika. | Eliassen, Iver Laurits (I574)
|
| 7039 |
Mens Anders levde, kjøpte tre av sønnene halve Inntian. Sønnene Peder, Jacob og Mogens kjøpte halve gården og øya Inntian (2 av 4 Øre) av datteren til kjøpmann Ole Hegge, Maren Maria Olsdatter Hegge (enken etter guldsmedmester Zelius) i 1776. | Pedersen Inntian, Anders (I41495)
|
| 7040 |
Mest sannsynlig datter av Anders Mortensen og Marit Tørrisdatter. Døtrene til Andrea har for det meste navn som begynner med MA, kan være etter Marit, samt også Jørgens mor. | Andersdatter Bremvåg, Andrea (Andrina) (I23214)
|
| 7041 |
Mest trolig født i Bergen mellom 1645 og 1650. | Weldingh, Hendrich godseier (I47750)
|
| 7042 |
Mest trolig født i Kolding, Vejle, Jylland, Danmark. | Collin, Kjell Jensen klokker (I32020)
|
| 7043 |
Mette Dyre (Lunge) tilhørte den jyske linie af den gamle adelsslægt Dyre og indtog i kraft af sine to sidste ægteskaber en fremtrædende rolle i nordisk unionspolitik i årtierne omkring 1500.
Da hendes mand Knut Alvsson 1499 mistede sin forlening Akershus i Norge, som han havde fået af kong ?Hans, rejste hun med ham til Sverige. Her knyttede de kontakter til selvstændighedspartiets ledere, navnlig marsken Svante Nilsson Sture, som ønskede at løsrive Sverige fra den nordiske union under kong Hans. Mette Dyre forblev på marskens besiddelse Stäkeborg, mens ægtefællen 1502 gjorde indfald i Norge. Alvsson havde først fremgang, men blev derpå trods frit lejde dræbt på et skib i Oslofjorden tilhørende hans personlige fjende Henrik Krummedige. Mette Dyre forsøgte at videreføre Alvssons politik, og ved breve og bud opfordrede hun nordmændene til nye opstande mod kong Hans.
Hun støttedes heri af Svante Nilsson, som hun giftede sig med i 1504, efter at han samme år var valgt til Sveriges rigsforstander. Hun blev ham en trofast hjælper og varetog flere betydelige opgaver; bl.a. havde hun under hans fravær i 1507 ansvaret for Stockholm Slot, og 1510 var hun hans repræsentant i Finland. Mere end 40 bevarede breve til hr. Svante vidner om hendes myndighed, hengivenhed og bekymring for ægtefællen. Dette ægteskab, indgået i en moden alder, var for MD tydeligvis andet og mere end en politisk forbindelse.
Allerede tidligt var Mette Dyre kommet i et spændt forhold til stedsønnen Sten Sture den Yngre, som efter faderens død i 1512 inddrog de godser, hun havde fået i morgengave, også som et led i den politiske kamp om rigsforstanderskabet. I 1515 måtte hun acceptere et ubilligt forlig i form af en erstatningssum, men kort efter, inden sagen afsluttedes, drog hun til Danmark for med hjælp fra Christian II. at afpresse Sture sin ret. Kongen forlenede hende med bispelenet Hørby ved Holbæk og skaffede hende forstanderskabet for Skt. Agnete Kloster i Roskilde. Sammen med sine tre brodersønner, hvis svenske godser var inddraget, udrustede Mette Dyre et skib, som i 1516 på floden Trave opbragte et skib med en værdifuld ladning tilhørende Sture og hanseatiske købmænd. Denne sag medvirkede kraftigt til bruddet mellem Sverige og Danmark det følgende år. Arvestriden blev først afsluttet i 1541, da MDs efterkommere frafaldt videre tiltale.
Mette Dyres karakter har været omstridt, og især den nationale historieskrivning i Danmark har bedømt hendes optræden i norsk og svensk politik strengt på baggrund af de skærpede magtkampe i den sene unionstids Sverige. Hendes kamp for sine morgengavegodser fremtræder imidlertid reel og forståelig. Hun mødte udfordringerne med kraft og arbejdede energisk og klogt for at nå sine mål. Hendes breve til ægtefællen Svante Nilsson vidner om, at hun var en personlighed med såvel følelser og tanker som politisk indsigt. | Dyre, Mette Iversdatter (I53677)
|
| 7044 |
Mette tilhører den danske adelsslekten Baden.
Den norske delen av slekten er tillagt slektsnavnet Jernskjegg.
Usikkert, men trolig slektskap til den Sjællandske uradelsslekten Jernskæg (Ellinge-linjen). | (Jernskjegg Baden), Mette Pedersdatter (I51674)
|
| 7045 |
Michaël August: Sogne-Præst i Bedstaden, s fik Hr. Anders i Bedstad hans Enke, Ane Jorgens D: Skelderup, med hvilken han f uden andre avlede Gidsken, s fik Hr. Even p Qvikne, og Ane, s fik Hr. Thomas Dybe, Capellan i Verdalen, og Mille. | Familie: herr Michel Augustinusen (Wivel), sogneprest / Anna Jørgensdatter Schjelderup (F17619)
|
| 7046 |
Michel (Mikkel) Herjutrø er den første plassmannen man kjenner til på Herjutrøen (under Herjuan).
Han døde i 1763 og var da 60 år gammel. Det er antatt at han kommer fra Røros. Han ble far til minst 6 barn, hvorav minst en døde som barn. | Herjutrø, Michel Olsen (I51901)
|
| 7047 |
Michel døde som innerst på farsgården Vennevig. | Andersen Bogan, Michel (I50932)
|
| 7048 |
Midjo gård: Gården ligger mellom elvene Ogna og Byaelva i Steinkjer og var erkebispegods i middelalderen. Lars Brix kjøper gården i 1668. Ole Einarsen Schavland var eier og hans sønn Einar Schavland overtar i gården i 1760. Eiere etter det: Nils Bye (1766–1799), Hans Horneman (1799–1800), Lornts Schavland (1800–1803) David Andreas Gram (1803–1819), Abelona Petrovana Gram (1819–1877). | Johnsen Nardo, Paul (I16305)
|
| 7049 |
Militær signaltrommeslager. | Rogertsen i Varøya, Melchior tambur (I82634)
|
| 7050 |
Mille har trolig flyttet til gården Storvea i Nærøysund. Kom hun fra gården Urshalsen i Foldereid, Nærøysund? | Rochertsdatter Storvea, Mille (I52750)
|