| # |
Notater |
Linket til |
| 4151 |
Henriette døde av alderdomssvakhet. | Wildenradt, madam Henriette Margrethe (I34073)
|
| 4152 |
Henrik Friis skrives til Stollinggaard og Odden | Jørgensen Friis af Haraldskær, Henrik (I53768)
|
| 4153 |
Henrik ser ut til å ha tatt i bruk navnet Stølan etter at de bosatte seg på småbruket Stølan i Hemne rundt 1850. | Nilsen (Stølan), Henrik (I87436)
|
| 4154 |
Henrk skrives til Ørbæklunde | Jespersen Friis af Hesselager, Henrik lensmann (I56890)
|
| 4155 |
Henry Berg skriver om dette paret i - Trondheim før Cicignon. Gårdeieren dengang (1632) var Berent Güllich, som også nevnes 1645 blant uformuende borgere og handverksfolk. Han er sikkert identisk med Berent skredder, hvis gård 1625 fikk anvist stolesteder i Domkirkens 14.stol på mannssiden og 10. på kvinnesiden. | Gjølker, Bernt skredder (I81915)
|
| 4156 |
Henry was at some time living in Lincolnshire, probably with his Uncle Robert at Gainsborough. Robert's son Henry and this Henry both went to London in 1605. The Gainsborough Henry went to Grays Inn and this Henry was apprenticed to John Toy (possibly Taylor) of Bassinghall, a merchant taylor.
On the 9th September 1609 there was a case before the High Court of Admiralty (HCA 13/40) where he was a witness in the case of Richard Nottingham a shop keeper over the Kings Bench in Southwark versus Andrew Pawlyn who had incurred debts regarding a ship's cargo. In his evidence Henry says he was born in the town of Settle and had lived in London for four years, before that he lived in Lincolnshire and in Settle. He says he is 22 years old, unmarried and dependant upon that which his father "will bestow upon him". If he was 22 then he was born in 1587 or 1588 and not 1584.
A Henry was baptised in Gainsborough on the 15th December 1587 the son of Robert [he is the son of "Robert" and not "Robert gent." as are all other children of Robert of Gainsborough, he was too important to let this slip but in any case another Henry, the son of Robert of Gainsborough gent was baptised in 1590]. There was a Henry the son of Robert of Settle who, from Robert's will, seems to have been born in 1593 although there is no entry in the registers. Both Roberts were dead by 1609 so Henry would not be waiting for his inheritance. The lives of both the other Henries are also clear. It must be assumed that Henry is the son of Richard of Settle and that his age is misrecorded or given in error.
He is in the High Court of Admiralty again in October 1612, this time giving evidence about the profits to be made importing deal boards from Norway. (HCA 13/42). The next year he is in the customs accounts for Trondheim when Jacob Albrethsson skippered a ship of 60 lester (tonnage) freighted by Henry Somerscales which arrived in Trondheim on the 22nd November. There are records of his trading from Amsterdam around this time also.
His ship left Trondheim on the 10th January 1614 but was taken by English pirates. Henry and the pirates were then captured by the Spanish and he was held in custody on a Spanish galleon. A London merchant heard of his plight and wrote to Sir John Digby our ambassador to Spain explaining that Henry was not a pirate and asked to have him released.
Henry was released but went to Norway where he bought a small ship (a Kreiger) on 18th August 1614. There are some records from Trondheim showing that he was settled there in 1620 when one of his servants was fined 1 daler for trading with Arne Olufsen. Again in 1639/40 when Claus Tollefsen of Bjugn had mistakenly taken his nets and in 1646/47 Henry bailed out Esten Sivertsen and Birrette Pedersdotter who had been jailed for sleeping together.
Henry and Anna had six children: Eileen, Stinchen; Hilchen; Elizabeth, Richard and Henry from whom has descened a veritable dynesty of Nowegian Sommerschilds which will have their own site. However, and of interest, there were other English people settling in Norway at this time. Alexander Sampson of Trondheim was one (from Reading), he married as his second wife one of Henry's daughters. Two of his daughters married English migrants: George Reeds married Ellen and Henry Nunne married Gisken Sampson. Two generations later the familiar name of Hammond crops up when Thomas and John Hammond married sisters Sarah and Sophie Bridgman (descendants of Hieronymous Brugmann from Holstein, Germany and the Sampsons). | Sommerscales, Henry Richardson borgermester (I52133)
|
| 4157 |
Hentet herfra: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=76602 - del av mitt innlegg 01 Apr 2012 10:29:33:
Tillegg 16/17.07.2012:
På Uttian finnes i 1724 (blant unge folk i rullen) Johan Anderssen, 39 år og født i Trondheim. (I 1701 finnes hos Jens Olsen Herøy i Fillan drengen Johan Anderssen, 10 år og født i Strinda, men dette er ikke nødvendigvis den samme som den senere Johan A. Uttian.) Han er vel der gjerne i tjeneste hos brødrene Anders og Jørgen Falster, hvorav en er lensmann. Ingen andre i passende alder med dette navnet er på denne tid hittil ellers observert rundt Frøyfjorden, og ut fra personmiljøet kan dette godt være Johan Anderssen Vikstrøm, som få år etter er gift på Hjertøy og bor der. Men i så fall er han neppe sønn av Berit Pedersd. Vikstrøm, som jeg antar ovenfor. Hvordan det da kan henge sammen at Johan Anderssen på Hjertøy konsekvent benevnes Vikstrøm og også eier en sølvgjenstand merket "POS" (ant. Peder Olsen Vikstrøm) er uvisst, men en eller annen forbindelse med Vikstrøm-folket må Johan ha, siden han ikke (som ellers normalt) benevnes Hjertøy selv om han bor der. Han er uansett via ekteskap i meget nær familie med Ole Pedersen Vikstrøm på Hjertøy.
Berit Pedersd. Vikstrøms halvbror, Gunder Olsen Tverrvåg, er 33 år i 1701, og hennes helbror, Ole Pedersen Vikstrøm / Hjertøy er 23 år da. Derfor er Berit neppe født stort før 1670, og hun er nok da antagelig ikke mor til en Johan født rundt 1685. Teoretisk er det vel mulig (bl.a. hvis Johan A. Uttians alder er angitt noen år for høy, kanskje ikke så vanlig i militære data som ellers, men det forekommer - det er ifølge Knut Ansnes faktisk et avvik på fem år for Anders H. Falster på Uttian mellom rullene i 1724 og 1745), men så veldig sannsynlig er det ikke. | Andersen "Vikstrøm", Johan (I50073)
|
| 4158 |
Her begynner "1795" samtidig med kirkeåret, så den aktuelle dåpen skjer muligens nær nyttår 1794/95.
Dåpsbarnet står nevnt som "fød 2den X--", så desember 1794 er sannsynlig.
Faddere:
Johan Mundahl, Peder Kalkløv, Siren(?) Sæter, Marit og Anne Wedøen.
Johan Mundahl i Hestvika er også forlover når foreldrene gifter seg. Peder Kalkløv er muligens Peder Pedersen Kalkløvnes (I42717).
Marit og Anne Wedøen tilhører kanskje den tidligere svigerfamilien til barnemoren | Andreasdatter Vedø, Kornelia (I14835)
|
| 4159 |
Her er denne person begravet som enkemann i 1840 (nr 96):
https://media.digitalarkivet.no/view/2374/305 | Arntsen Hofstad, Tarald (I17651)
|
| 4160 |
Her er denne person oppattgift, Ørland 1832 (nr. 14):
https://media.digitalarkivet.no/view/2447/240 | Familie: Lars Steffensen Størset / Kirsten Henriksdatter (F15372)
|
| 4161 |
Her er denne persons datter Barbroe døpt 1743 (venstre side nederst):
https://media.digitalarkivet.no/view/16150/34
Ingemar Strøm | Olsdatter Håvik, Barbroe (I52840)
|
| 4162 |
Her er det en del usikkerhet, må gås gjennom grundig. Se bl.a. kirkebok for Nordbotn, døde 1937. | Lorentsdatter, Ingeranna (I69367)
|
| 4163 |
Her er det feil i Frøyaboka, om gården Bustvik, som gjengis på historier.no | Pedersdatter Kolderup til Bustvik, Karen Kristine (I2467)
|
| 4164 |
her er en datter Riise døpt i 1751 (v. side):
https://media.digitalarkivet.no/view/16150/80
Moras navn er ikke nevnt på motsatt blad, men antar dette også er Rasmus Carlsens barn (viet 1748).
| Rasmusdatter Øen, Riise (I55476)
|
| 4165 |
Her er fødselsår angitt til 1761. | Rasmusdatter Fosen, Berit (I85727)
|
| 4166 |
Her er hr. Christophorus Lossius ved universitetet i Jena i 1612:
http://www.worldcat.org/title/disputatio-de-philosophia-in-genere-ad-quam-consentiente-amplissimo-collegio-philosophico-academiae-jenensis-praeside-m-joanne-neomario-pro-virili-respondebit-christophorus-lossius-ad-diem-3-decembris/oclc/257877800
Litt uvisst om dette dreier seg om en doktoravhandling med to forfattere, men det kan jo tenkes. (Kilde: Odd Roar Aalborg.)
| Valentinsen Lossius, Pastor, magister (+ ph.d.?) Christopher (I5270)
|
| 4167 |
Her er kun tatt med de to sønnene som har ektefeller fra Hitra, samt to av deres brødre som er omtalt i leksika.
I Hitra-sammenheng blir det litt for omfattende å ta med hele barneflokken. | Andersen (Aalborg), Ole seminarutdannet lærer, formannskapsmedlem, skolestyreformann (I1147)
|
| 4168 |
Her er utdrag fra rettsaken.
«Deponenten benægter at hun havde til hensigt at føde i dølgsmaal. Videre forklarede angjeldende at hun fødte mens hun stod støttet mod væggen, faldt ned paa Gulvet hvor angjeldende kom til at træde paa det med sin Tresko, idet angj. ligesom besvimte saa at hun ikke vidste hvad hun gjorde, og navnlig ikke bemærkede, paa hvilken deel af Barnets legeme hun traadte paa den omhandlende maade. Kort efter tog Deponenten med den ene haand om Barnets hals for at Kvæle det, idet Deponenten bemærkede, at Barnet da levde. I samme hensigt tog hun endeel Mose, som henlaa i Staldporten tæt udenfor døren til Vandhuset, og puttede det i barnets mund. Paa nærmere examination angiver Dept. imidlertid, at hun ikke mærkede liv i Barnet, da hun tog Mosen og puttede den i dets mund, og at hun gjorde dette, fordi hun var bange for at det skulde «leete» i Barnet, idet hun tænkte sig, at det var liv i Barnet, noget hun ikke mærkede tegn dertil. Da hun som meldt tog om Barnets Hals med Haanden, mærkede hun Liv i det derved, at det Spændte med den ene Fod. Da Deponenten kom nogenlunde til sig selv igjen, tog hun Barnet i Foden og Slog det nogre ganger mod Væggen, indtil hun ikke længre mærkede Liv i det. Angjeldende udsiger, at hun, før hun tog Barnet og slog det paa omforklarede maade, forsøgte at Kvæle det, idet hun tog med den ene Haand om Barnets Hals. Ved denne leilighed «snorkede» Barnet lidt med Næsen, men siden hørte angj. ingen lyd fra det. Efter den omhandlende adfærd med Barnet, kom efterbyrden, som hun kastede ned i Bingen, hvorpaa hun bar Fosteret hen i Høisaalet, hvor hun lagde det ned i Høiet». | Mikalsdatter, Lovise (I12273)
|
| 4169 |
Her er vielsen i 1784 med Jøda Hermosd. (v. side midten) Forlovere (s 40) Lars Monsø, Haulik Tømmervik:
https://media.digitalarkivet.no/view/16151/43 | Familie: Jørgen Nilsen Helkand / Jodda Hermosdatter (F15792)
|
| 4170 |
Her http://gurihus.net/slekt/tng/getperson.php?personID=I1072&tree=DG er han regisrert med to generasjoners tysk opphav, men noen kilde er ikke oppgitt. Frantz Francke er omtalt som en dyktig garmaker i Kvikne av I45381 Lorentz Lossius, på den tid skiktmester.
Men "gruvemester" er feil tittel - han tilhører som garmaker og hyttemester den andre hoveddelen av verksmiljøet rundt smeltehytten. Det er ikke noe som heter "gruvemester" - i så fall er det en stiger. | Andreas(sen?) Francke, Frantz garmaker, hyttemester (I54002)
|
| 4171 |
Her https://archive.org/details/ribebyshistorieo02kinc nevnes Anders Christensen fra Norge øverst på s. 430 i Ribe i 1651 som representant for familien i Fåberg, og det antydes til og med at han er sønn av Christen Andersen. Det er denne Anders Christensen jeg mener kan være identisk med Anders Christensen "fra Ribe" i Kristiansund med døtre Kirsten og Sidsel. (Kilde: Odd Roar Aalborg.) | Christensen, Anders overtollbetjent, strandfut (I8684)
|
| 4172 |
Her https://www.geni.com/people/Andreas-Francke/6000000024237251855 angis hans far å være Andreas Frantzen Francke (1563-1639) i Tyskland. Jeg kjenner ikke evt. kilde til dette. | Andreas(sen?) Francke, Frantz garmaker, hyttemester (I54002)
|
| 4173 |
Her https://www.geni.com/people/Ingeborg-Gyldenl%C3%B8ve/6000000002325846313 oppgis hun å hete Ingeborg. Kilde ukjent. | Henrichsdatter (Gyldenløve), NN (?Ingeborg) (I42041)
|
| 4174 |
Her må det undersøkes mer - hvem var dette ? Se i5797, kan det være samme person ? | Andersdatter, Andrea (I30251)
|
| 4175 |
Her må det være en feil i kirkeboka da det står at foreldrene er Nils Pedersen Kjevik og Gurina Andersdatter. | Eriksen Kjevik, Erik (I72559)
|
| 4176 |
Her må kirkeboka være ført feil da det står at fødselsdato er 17 april 1826. | Nilsen Børøsund, Ole (I4926)
|
| 4177 |
Her må man kanskje gå ut fra at datoen på skiftekortet er feil avskrift. | Gjerlofsen Øya, Cornelius (I21694)
|
| 4178 |
Her opplyses det at han er kjøpmann og at han i Trondheim er fullmektig for Michel Busch i Hamburg: http://ofb.genealogy.net/familien/famreport.php?familie=fruechtenicht_elbe&ID=1830&nachname=FR%FCCHTENICHT&modus=&lang=de .
Skulle fødselsåret være feil, så han heller er jevnaldrende med sin kone, så er disse også mulige foreldre: http://ofb.genealogy.net/familien/famreport.php?familie=fruechtenicht_elbe&ID=2008&nachname=FR%FCCHTENICHT&modus=&lang=de . Dannau og Eutin ligger kun noen mil fra Itzehoe, men litt lenger fra Elbmarsken.
(Kilde: Odd Roar Aalborg.) | Jochumsen Früchtenicht, Jochum kjøpmann (I28830)
|
| 4179 |
her son-in-law Hr. Hans Brejer's house in Akerø, Romsdalen, Norway | Christensdatter Arreboe, Anna (I81903)
|
| 4180 |
Her står navnet skrevet Klara Alfhild, og bosted Trondhjem. | Hansdatter Viknes, Klara Alvhilde (I17824)
|
| 4181 |
Her tror jeg hun er begravet i 1788 (h.s. aller nederst);
Madame Johanna Strøm eller Grefsnes, født Tønder, 50(?)år:
https://media.digitalarkivet.no/view/16151/59
| Tønder, Johanna (I52610)
|
| 4182 |
Herman skrives til Nedre Mjelde i Haus, Osterøy ved Bergen | Hermansen Garmann, Herman (I59942)
|
| 4183 |
Hermo Dørrdals pigebarn Maret | Hermundsdatter Dørdal, Marit (Anne) (I42398)
|
| 4184 |
Herr Niels skal ha hatt flere barn utenom ekteskap. Odd Roar Aalborg betegner hans utenomektenskaplige farskap på følgende måte: En særlig vellykket formanende hyrde på prekestolen kan han vel ikke sies å være. http://www.nose.dk/Norge/friis.html#5 | Jenssen Friis (Riber), herr Niels (I45766)
|
| 4185 |
Herr Torkel var kapellan i Hevne under Kannik i Nidaros og sogneprest til Hitra, lektor Herr Cornelius Clausen, som var sogneprest på Hitra fra ca 1566. Kapellan Torkel i Hevne må altså ha tjent med herr Cornelius på Dolm på Hitra. Dersom herr Cornelius oppholdt seg i Trondheim ville han hatt en visepastor til å betjene det store Hitra tinglag. Hevne tinglag ble normalt betjent av en egen Kapellan. | Sjursen af Hevne, herr Torkel residerende kapellan (I8039)
|
| 4186 |
Herre over Neetzow og Toitin i Jarmen ((Neetzow-Liepen, Vorpommern-Greifswald, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland). Skrives til Neetzow (Nessow) og "Redzau" som antas å være samme sted. | Andersen Budde, Henning (I51657)
|
| 4187 |
Hesby skrives også Hestbø | Sigurdsdatter, til Hesby, NN (I56068)
|
| 4188 |
Hesselager slekt, med et ekorn i våpenskjoldet | Friis, Oluf (I61420)
|
| 4189 |
Heter nå: Sol Skjærbusdal Hansen. | Skjærbusdal Hansen, Solveig (I70641)
|
| 4190 |
Hieronymus Boldich var indvandret, til de danskkontrollerte hertugdømmene, sydfra.
Da han nevnes i 1544 og har en svoger i 1549, kan han være født før 1520. | Boldich, Hieronymus (I56694)
|
| 4191 |
Hitra eller Frøya | Jørgensdatter, Sissel (I32021)
|
| 4192 |
Hitra eller Frøya | Johnsdatter, Martha (I47520)
|
| 4193 |
Hitra eller Frøya | Johnsen Harkerud, Johannes (I40424)
|
| 4194 |
Hitra Helsehus | Ulvan Kjevik, John Elias (I16510)
|
| 4195 |
Hitra sykehjem | Grøtvik, Sivert Johannes (I24835)
|
| 4196 |
Hitraboka II (s.351) sier at Helge Pedersen døde i 1816. Kan det være feil? I flg. kirkebok for Hitra var det Helge Helgesen Faksvåg som døde i 1816 og ble begravet 27 oct 1816. I flg. Familysearch.org var det en sønn (uten fornavn) til Helge Helgesen og født i 1816 som ble gravlagt 27 oct 1816. Så spørs det om det fantes en Helge Helgesen Faksvåg, eller om kirkeboka har feil? | Pedersen Faksvåg, Helge (I28792)
|
| 4197 |
Hitraboka II mener at hennes navn er Gjertine | Olsdatter Kjønli, Gunhild (I43805)
|
| 4198 |
Hitraboka II sier at Evert er født på Forsnes i 1605. | Olsen Forsnes, Lensmann Evert (I12799)
|
| 4199 |
Hitraboka II sier på s. 283 at Ole Larssen og Helvig Jonsd. overtar Hjertøy ved gavebrev fra hennes far. | Jonsdatter Hjertø, Helvig (I50015)
|
| 4200 |
Hitraboka II, side 280: Lars bygslet en gårdpart på Småge i 1829, og kjøpte denne i 1841 for 300 spd. | Kristoffersen Småge, Lars (I18712)
|