121/122/123, Sandstadgrenda, Sandstad, Hitra
Sandstadgrenda,121, 122, 123 Sandstad, Hitra
-----
Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth forteller om Sandstadgrenda på s. 241 - 243 :
Sandstad ligger mellom Strand og Akset, sørvendt mot Trondheimsleia. Grenda omfatter matrikkelgården Sandstad og øyene Jøsnøya og Aunøya, som begge har sin egen matrikkel.
Disse øyene ligger sør for Sandstadgården, skilt fra fasthitra ved Djupsundet og Sandstadsundet, som gir ei trygg og god hamn. Leia mellom Hitra og Hemne hette i mellomalderen Knarrarskeid. Knarr var et stort handelsskip, og skeid betyr "kjøreveg" eller "en stad der en kan komme seg fram". Sandstad var den eneste hamna på strekninga fra Hestvika til Magerøya, og har sikkert vært nytta så lenge skip har passet leia. All trafikk langs kysten passerte Trondheimsleia, likeens til og fra Kaupangen i Nidaros.
Første gng historia kan berette om Sandstad er i 1237. Da kom hertug Skule Bårdson seglende etter leia like før påske. Han hadde reist fra Sunnfjord den dagen og var på veg heim til Rissa. Børen har trolig vært i sterkeste laget, og da han kom til Sandstad søkte han hamn og lå natta over.
Tidlig på våren 1240 segla kong Håkon Håkonson nordover med heile sin hær, 40 langskip i alt. I Trondheimsleia møtte han snøstorm og søkte hamn ved Sandstad. Det var meininga at han skulle ta hertug Skule i Nidaros, men mens han lå på Sandstad, fikk han tiend om at Skule hadde rømt fra Nidaros. Dagen etter segla likevel kongshæren til byen for å ta seg av Skule-tilhengerene.
Etter at det ble handel og gjestgiveri på Aunøya på 1700-tallet, veit vi at nordlandsjektene søkte hamn i Sandstadsundet både på sør- og nordtur fra Bergen.
Grenda har hatt mange fargerike menn, ja kvinner også. De har fått sitt ettermæle bevart i justisprotokollene for ulike meritter av godt og vondt. Enkelte av oppsitterne hadde en høgre sosial posisjon enn hitterværinger flest. De var innflyttere, gjerne tidligere handelsborgere i Trondheim, som har funnet at Sandstadgården var en god gård.
Som ellers på Hitra, har det vært mange innflyttere på Sandstad. En del av disse har festa rot der som gårdbrukere, husmenn og fiskere. Det har vært en kontiunitet som søker like. Mange av oppsitterne stammer fra ei slekt som kan føres tilbake til 1500-tallet.
I begynninga av dette hunddreåret oppretta forsvaret signalstasjon på Fleinskallen. Under første verdenskrig var denne, på grunn av sin strategiske beliggenhet, et viktig ledd under kontroll med innseglinga til Trondheimsfjorden, og var bemanna med folk fra Sandstadgrenda.
Folket på Sandstad var kjent for å være større livskunstnere enn folk flest på Hitra. De forsto å slappe av. "Dersom det var finver ut på søndags ettermiddagen var det vanlig at folk fra Sandstadstrøket samla seg på et sted som ble kalt Skarvsetta (et sted der skarven satt). Hit kom den ene etter den andre, svinga inn fra vegen og slengte seg ned i graset. Ofte kunne det være både tjue og tretti mennesker samla. Hvor mye Skarvsetta hadde å si for bygdesamfunnet er vanskelig å si men eg trur det gikk færre nervetabletter om vi hadde en slik stad i bygda i dag og." Sitatet er henta fra artikkelen "Når folk møttes", skrevet av Arnfinn Aune i Fosen Historielags meldingsblad for noen år siden.
På Sandstad, som ellers, var det små bruk, og både gårdbrukerne og husmennene måtte hente storparten av det de skulle leve av på sjøen. Enkelte dereiv også kilnotfiske etter laks. Det var årvisst at feitsilda seig inn i Sandstadsundet, det var heimefiske i Leia og vårfiske i fiskeværa. Folk på småbruka og plassene satt etter måten godt i det, ingen overflod, men heller ingen nød å snakke om. Klasseskilnaden var liten. Vi kan finne tilfeller der gårdmannen lånte penger av husmannen sin, men ikke omvendt.
I 1887 kom Kgl. res. om kjerke i Sandstad sokn. Den ble reist på gården Sandstad, som fra nå av ble et kultursentrum i sognet. I 1909 ble fylkesvegen Børøysund-Hamn åpna. Samferdselen langs Innhitra ble lettere. De bøndene som hadde hest, kom nå gjerne kjørende til kirka i karjol eller spisslede, alt etter føret. Hesten tjora de ved stallveggen i Neristua. Ved bryllup, barnedåp og gravferd hadde de mat og kaffe med og holdt kaffekos hos Laurits Sandstad i Neristua. Folk fra de veglause grendene rodde til kirka. De fortøyde båtene sine i fjæra ved Sandstadvika og kosa seg med mat og kaffe hos Beret Steen i Begsa. I all sin enkelhet hadde folk det trivelig på denne måten.
En omreisende kramkar, Olaus Jørgensen fra Kristiansund, bygde brygge i Sandstadvika og handla her til Samvirkelaget tok over.
Da Hitra sorenskriveri ble oppretta, ble Stubgården sorenskriverbolig og et sentrum for distriktet. Etter at sorenskriveriet igjen ble rasjonalisert bort, ble den bosted for residerende kapellan. Grenda fikk sitt eget ungdomshus, og misjonsfolket bygde sitt forsamlingslokale, ikke langt fra kirka.
Det ble mange husmenn på Sandstad, den første allerede fra slutten av 1600-tallet. Men de fleste festa plassromma sine på 1800-tallet. Storparten ble sjøleierbruk i 1925, og enkelte av disse er blitt gode bruk, mens de tidligere gårdsbruk til dels ligger øde.
I tida 1935-1955 var det utskifting av inn- og utmark for heile matrikkelgården, og sameiet tok slutt.
Men det som først og fremst satte sitt preg på stedet, var ferjeleiet i Sandstadsundet. Det gjorde Sandstad til et gjennomfartssentrum for all ferdsel til fastlandet til Hitra og Frøya, og bilkøene preger ofte bildet.
Lokasjon : Breddegrad: 63.52686504364465, Lengdegrad: 9.039945602416992
Ingen funnet.