| # |
Notater |
Linket til |
| 5551 |
Iver er Gaardbruger, Selveier og Skolelærer på Frøya. Han eier en av to gårder på Skjælvig (Hammarvika) på Frøya. | Benjaminsen Wedø, Iver skolemester (I14540)
|
| 5552 |
Iver Eriksen skrives til Norddyröen når han gifter seg. | Familie: Iver Eriksen Kvalvær / Ingeborg Christophersdatter Sørdyrøy (F6830)
|
| 5553 |
Iver etterlot seg jordegodset, odelsgården på Straum og 118 riksdaler i formue med fratrekk av 87 riksdaler i gjeld.
Feltskjær Moltzow, som amputerte armen til Iver, døde også før regningen på 20 rdl. var betalt. Det ble avtalt med Moltzows arvinger at 10 riksdaler ble dekket av datteren Marits del og at resten skulle betales ved enkens bortgang. | Henriksen Strøm, Iver (I30339)
|
| 5554 |
Iver Jenssøn ble begravd under koret i Hedrum kirke, og der finnes hans gravstein fremdeles: https://no.wikipedia.org/wiki/Hedrum_kirkes_heraldikk. | Baden (Jernskjegg), til Fritsø, Iver Jensen (I51671)
|
| 5555 |
Iver Knudsen var gårdmann og oppsitter på Strandsetet Gryten. | Gryten, Iver Knudsen (I28845)
|
| 5556 |
Iver måtte amputere den ene armen, men til tross for amputasjonen døde han av skadene i 1767, 26 år gammel. | Henriksen Strøm, Iver (I30339)
|
| 5557 |
Iver Nilsen har senere utløst den andre kjøperen Arnt Johnsen, for det var Iver og sorenskriver Kaasbøll som fredlyste gården i 1812. | Nilsen Fagerholt Fjeldvær, Iver (I4967)
|
| 5558 |
Iver tilhører den danske adelsslekten Baden.
Den norske delen av slekten er tillagt slektsnavnet Jernskjegg (Jernskæg).
Usikker, men trolig slektskap til den Sjællandsk uradelsslekten Jernskæg (Ellinge-linjen). | Baden (Jernskjegg), til Fritsø, Iver Jensen (I51671)
|
| 5559 |
Iver var oppsitter på 1 øre av Faxvaag i 1755, som hans far før ham trolig var. | Gryten, Iver Knudsen (I28845)
|
| 5560 |
Jacob Aagesen (23 år i 1664) ble ført som sønn til enken Anne på Dyrvig i folketellingen 1664. | Ågesen Dyrvik, Jacob (I50724)
|
| 5561 |
Jacob Andersen (dåpsbarn), døpt 21 april 1780, Ytterøy.
Far er Anders Olsen Hallum fra Inderøe. Mor er Golla Mathiasdatter bosatt på gården Biørvig, plassen Biørvig giærdet.
Fadderne var: Lars (Biørvig grde), Jon (Erstad), Haldor (Biørvig), Marit (Biørvig) og Marit (Biørvig svee). | Andersen, Jacob (I39167)
|
| 5562 |
Jacob Jacobsen og kona Maren Rasmusdatter bygslet den tredje gården på Strømøya. De ble ført med barna Henrich og Johanna. | Jacobsen Norddalen Strømøy, Jacob (I54335)
|
| 5563 |
Jacob skrives til Højstrup, Skjoldenæs(holm), Valbygård & Ryegård | Olufsen Lunge, Jacob (I59564)
|
| 5564 |
Jakob Fastulvsson døde før 1428. | Fastulvsson, Jacob (I52956)
|
| 5565 |
Jakob Rosenkrantz til Kjærstrup ble eier av Nesøya hovedgård med underliggende gods, men døde allerede 1616. Hans norske gods sønnafjells var fortsatt uskiftet i 1625 og ble forvaltet av Bendix Eggertsen, som døde i 1636. Jakob Rosenkrantz søstersønn Henrik Rantzau, til Møgelkjær, kom dermed inn som medeier på vegne av arvingene. Salig Jakob Rosenkrantzs arvinger selger i 1629 Nesøya herregård til norsk statholder og rikskansler på Akershus, Christopher Urne (1593-1663), gift med Erik Rosenkrantz oldebarn, Sophie Lindenlov (1608-1652), slik at godset fortsatt ble i slekten. | Rosenkrantz, Jacob Erichsen (I55915)
|
| 5566 |
Jarlen og birkebeineren Åsulv Eriksson til Austrått hadde kommet i uvennskap med sin nære slektning hertug Skule over godset Austrått. Åsulv som i en dom fra 1238 fikk beholde Austrått mot at han ga Reinsklosteret erstatning i annet jordegods, kan nok av den grunn ennå ha vært uforlikt med Skule. Når så kong Skule to år senere, den 24 Mai 1240, søkte tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros (etter å ha tapt slaget i Oslo), var det nettopp hans nære slektning Åsulv og hans birkebeinere som satte ild på klosteret, og som deretter drepte Skule da han forsøkte å berge seg ut. | til Rein, hertug Skule Baardsson riksstyrer (I52985)
|
| 5567 |
Jekteskipper og handelsmann i Levanger | Weldingh Mathiasen Buch, Albert kjøpmann (I31434)
|
| 5568 |
JEKTVIK, gnr. 18, bnr. 3, 25 mål dyrket mark. | Boldvik, Anton Olai (I1334)
|
| 5569 |
Jens gifter seg på nytt ca 1730, så Cathrine må ha dødd før. | Thomasdatter Scheen, Cathrine Malene (I51514)
|
| 5570 |
Jens og Johannes er gravlagt samtidig iflg. kirkeboka. | Carlsen Hakkebo, Jens (I51569)
|
| 5571 |
Jens skrives til Yttersien på Frøya ved datteren Kirstens dåp i 1759. Ved sin død året etter skreves han til Siestranden. Basert på persondata fra området Siestranden, kan det fortolkes til at Yttersien er en del av den tidligere gården Sien og at Siestranden er det store strandområdet fra gården Sierabben (Rabben) til gården Yttersien. | Collin Yttersian, Jens Kielsen (I32026)
|
| 5572 |
Jens Svendsen og Berit Carstensdatter bygde opp Bondenget til et bra bruk. I 1801 ble de ført sammen med folket på på Sørdal (Gurvigdal). De seks gjenlevende barna; Arent, Cornelia, Anne Marta, Lorentina, Maria, Lorentina og Marit bor hjemme. | Svendsen Bondenget, Jens (I45740)
|
| 5573 |
Jens Svendsen Strømø (født omtrent 1714 i følge Frøyaboka og ved begravelsen) var gift minst to ganger. I første ekteskap med Marit Jakobsdatter var det i følge Frøyaboka tre barn: Jakob f. 1752, Maret f. 1754 og Maren f. 1757.
I andre ekteskap med Sidsel Kjeldsdatter hadde han barna: Sebina f. 1761, Edvard f. 1764 og Kjeld f. 1772. Jens døde den 19 Mar 1780.
Kilde: Frøyaboka, strandsetet Klubben og gården Strømø på Frøya. | Svendsen Strømø (Klubben ), Jens (I50754)
|
| 5574 |
Jens, døpt Dom. Lætare 1689 | Toresen Eikrem (Oppistua), Jens (I14577)
|
| 5575 |
Jensen er skrevet Jonsen ved 1745 års sjølegd, dette siste kan være det riktige. | Stokvik, Sten Jensen (Jonsen) ? (I2449)
|
| 5576 |
Jesper bodde på gården Bremnes, sammen med foreldrene Peder Larsen og Gurue Johansdatter i 1762. Foreldrene var eneste oppsitter på Bremnesset i ekstraskatten 1762. | Pedersen Bremnes Uttian, Jesper (I8906)
|
| 5577 |
Jesper en variant av det opprinnelige Kasper | Jesper/Kasper (I63205)
|
| 5578 |
Jesper en variant av det opprinnelige Kasper. Fugelsøy har derfor ikke feil når han kaller Jesper for Kasper. | Jespersen Tvervåg, Ole (I46927)
|
| 5579 |
Jesper Pedersen ble ført som Huusbonde og Gaardbruger i folketellingen 1801. Han var enkemand efter 1ste ægteskab, ført født ca 1737 (64 år). Sønnen Jens Jespersen ble ført som Ugift Gaardbruger på 24 år (født ca 1777). Han drev nok gården sammen med faren. På gården bodde også Ingebor Nilsdatter på 24 år. Hun var Tienestefolk og ugift. Ingebor Jonsdatter på 49 år hadde datteren Giøren Marie Guttormsdatter på 5 år hos seg. Hun arbeidet også som Tienestefolk på gården til Jesper og Jens. Til husstanden hørte også Christen Andersen på 70 år, logerende enkemand efter 1ste ægteskab og bodde på gården "Per carite". Var han en Falster, sønn av Anders Hansen Falster? | Pedersen Bremnes Uttian, Jesper (I8906)
|
| 5580 |
Jochum Christian Brandt giftet seg høsten 1753 i Åfjorden med enka etter Ole Clausen, oppstifter på Mandalen i Jøssund sokn, Else Catherine Ludvigsdtr. Mandal f. ca. 1712, datter av løyntnant Ludig Conders og hustru Ane Cathrine. | Familie: Jochum Christian Lydersen Brandt / Else Cathrine Ludvigsdatter Conders (F13131)
|
| 5581 |
Jochum var fremdeles gårdbruker og oppsitter i Bustvika i 1700. I manntallet 1701 er han eneste oppsitter i Bustvika. Han har hjelp på gården av to drenger. Hans på 39 år og Aad Pedersen på 12 år. | Aadsøn Bustvik, Jochum (I61205)
|
| 5582 |
Johan gifta seg igjen på midten av 1690-tallet. | Familie: Johan Hansen Kråkvåg / N N (F13004)
|
| 5583 |
Johan Hansen bygsla halvparten av gården Børøya omkring 1890. I 1897 flytta han til Børøysundet der han bodde ved folketellinga i 1801. | Hansen Børøya, Johan (I18336)
|
| 5584 |
Johan Hansen er født omtrent 1645 og han var gift minst to ganger. | Hansen Kråkvåg, Johan (I48451)
|
| 5585 |
Johan Herø reiste til Amerika 10.8.1892, 24 år gammel. | Andersen Herø, Johan Peter (I4386)
|
| 5586 |
Johan Ingebrigtsen Skagset (1753-1789), ble født på gården Skagset i Skaun. | Ingebrigtsen Skagset, Johan (I2391)
|
| 5587 |
Johan Iversen (1647-1713) dreiv gården Skagset i Skaun fra 1677 (da han giftet seg med Berit Arnsdatter (1654-1729), som antagelig var enke etter forrige driver av Skagset) til 1712. | Ivarssen Ljåkle, Johan (I5694)
|
| 5588 |
Johan Jørgen er enkemann når de gifter seg. | Familie: Johan Jørgen Petersen / Ane Fredrika Johansdatter Buch (F15102)
|
| 5589 |
Johan og Anne fikk 8 barn. | Familie: herr Johan Carstensen Wildenradt / Ane Richardsdatter (F15042)
|
| 5590 |
Johan og kona bygde seg hus på bnr. 40, gnr: 41 i Bærum. På denne gården bodd flere av landets ledende personer på denne tiden, blant andre professor Fridtjof Nansen. | Stenberg, Johan Georg Theodor sivilingeniør og overlærer (I82498)
|
| 5591 |
Johan Peder omkom under reise fra Amerika til Norge | Pettersen Nordbotn, Johan Peder (I7660)
|
| 5592 |
JOHAN PEDER STRØM, minneord
En av de siste høvdingene i shippingmiljøet i Trondheim, har gått bort.
Skipsreder Johan Peder Strøm døde lørdag 8. april 2017, 88 år gammel. Med hans bortgang har en markant leder fra shippingbransjen i Trondheim gjort sin siste reis. Han var grunnleggeren av J.P. Strøm Shipping AS som runder 50 år i år.
Johan Peder Strøm ble født på Hitra, og begynte sin karriere i bransjen etter at han flyttet til Trondheim. Han ble ansatt i rederiet Bachke & Co. AS, og etter en tid ble samarbeidsselskapet B. & S. Shipping Company AS etablert. I 1967 startet han sitt eget selskap innen shipping og spedisjon, og ble agent for ulike linjer. Han kontraherte i 1970 sitt første skip «Teano» til Englandsruten. Etter hvert ble det flere skip, «Thurso», «Tinto», «Tello», «Tonjo» og «Torello». Strøm samarbeidet med det britiske rederiet Ellerman Wilson Line. I 1977 overtok han virksomheten, og etablerte da sin egen linje, Stream-Line og opererte da fast linjetrafikk fra Trondheim til UK og de kontinentale havnene Rotterdam, Terneuzen og Antwerpen. Linjetrafikken medførte også sterk økning både i Nordsjø- og kystbefraktning, samt biltransport og terminalvirksomhet.
Imidlertid ble rederiet og linjevirksomheten i 1999 solgt til rederiet Seatrans i Bergen, og lagt under Sea-Cargo AS som J.P. Strøm Shipping AS ble representant for i Midt-Norge. Den øvrige virksomheten drives i dag videre med fortsatt eierskap og ledelse innen familien.
De tette bånd Johan P. Strøm fikk til Nederland gjennom linjetrafikken, medførte at han i 1988 ble utnevnt som Nederlandsk konsul for trøndelagsfylkene, og for det arbeidet fikk han en ærefull orden. Strøm var også aktiv i bransjeorganisasjonene. Han hadde tillitsverv i Norges Rederiforbund, Norsk Skipsmeglerforening, Trondhjems Expeditørforening, Trondheims rederiforening og Trondheim Terminalservice. Selskapet har i alle år hatt sitt tilhold på Pir II i Trondheim havn.
Jeg har hatt kontakt med Johan P. Strøm, til daglig kalt bare JP, siden 1970-årene og frem til nå. Først som konkurrent, senere samarbeidspartner og de siste årene som en god venn. Det var alltid hyggelig å komme på besøk på hans kontor, alltid i godt humør, og hvor vi fikk diskutert og utvekslet meninger og ideer innen bransjen. Han var en gentleman som du kunne stole på.
Det er veldig trist at JP nå har gått bort, han blir savnet av mange, og selvsagt mest av hans kone Kari og de tre døtrene med familier.
Fred over hans minne.
Gaute Myhre
Adresseavisen | Strøm, Johan Peder (I14086)
|
| 5593 |
Johan Peter Testmann Koch 1836—92), skipsfører i Kristiansund, hadde fire sønnesønner, som således er de siste kjente agnatiske etterkommere etter brødrene Johan Peter og Petter Andreas Koch på Sula og Rottingen. | Testmann Koch, Johan Peter styrmann (I73114)
|
| 5594 |
Johan skal ha vokset opp i et av den tids tysktalende hertugdømmer. Sannsynligvis de danskkontrollerte hertugdømmene i sydlige Danmark og nordlige Tyskland. Han er således innvandret til Norge. Kanskje sammen med foreldrene i ung alder (siden en søster også befinner seg i Norge)? | Jürgensen Sommer, Johannes gjestgiver (I50692)
|
| 5595 |
Johan smelter har av meg lenge vært antatt å være gift 3X med ektefeller som alle er svært nære slektninger. Også familiens navneskikk har tydet på det. Dertil viser et gjenfunnet gammelt notat av Ragnvald Støren at han også mente akkurat dette. Imidlertid har det i DA Brukerforum nå kommet frem opplysninger som viser at Johan nok er gift kun én gang, og det må være med den Barbro Kjerstina Francke som dør i Meldal høsten 1740. Hennes antatte fødselsår kan da angis ganske nøyaktig ut fra hennes første og siste fødsel av i alt ni registrerte, hhv. i 1666 og ca. 1692. (Kilde: Odd Roar Aalborg, bl.a. ifølge Lars Rottem Krangnes i DA Brukerforum.)
Et par lenker:
https://forum.arkivverket.no/topic/174680-francke-schwanner/page/2/
https://forum.arkivverket.no/topic/283312-franckfrancke-slekten-kvikne-1635/?tab=comments#comment-2337604 | Familie: Johan Johansen Svan (Schwanner?), smelter / Barbro Kjerstina Andreasdatter Francke (F15948)
|
| 5596 |
Johan smelter har merkelig nok ikke noen datter oppkalt etter henne. Det burde forventes hvis hun heter Ingeborg. | Johansdatter, Ingeborg (I54001)
|
| 5597 |
Johan var gårdmann og oppsitter av lno. 242 på Uttian i mange år. Han bosatte seg på Udtian, på gården til kona Ane som hun hadde etter sin mann fra første ekteskap. | Pedersen Uttian, John (Johansen) (I242)
|
| 5598 |
Johan vart bare 17 døgn gammel. De rakk ikke å få han døpt i kirka, men farfaren Johannes Pålsa døpte barnebarnet sitt heime på Norddolm. Tre små barn døde av strupehoste (krupp) med få dagers mellomrom på Norddolm denne våren, og Johan var en av dem. | Petersen Norddolm, Johan (I86987)
|
| 5599 |
Johan Wildenradt kom i Ægteskab første gang 1693, d. 22. Julii med Frue Dorothea Schow til Havreløkke Gaard, fordum Velb: Lave Bildes Enke Frue, som efter 6 Aars fornøyelig Ægteskab døde uden Arvinger". | Familie: Christian Johansen Wildenradt, godseier / Dorthea Iversdatter Schow, til Havløkkegaard (F23824)
|
| 5600 |
Johanna døde av strupehoste, altså krupp. Flere små barn på Norddolm døde av krupp med få dagers mellomrom denne våren. | Johansdatter, Johanna (I60813)
|