Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gårdsalg: 15 Mar 1563, Gården Renna, Skogn; Berite Jacobsdatter hadde arvet 1 spann i gården Renna i Skogn. Hun ville selge gården til Arne Kaaresen på Gildberg, som var nærmest til å kjøpe gården. Herr Torkild ordnet saken på vegne av sin kone, og sin avdøde sønn Olav. Dette spannet selger enken etter Arne, Berite Andersdatter, i 1581 og det heter da at den som var nærmest til å kjøpe dette spannet var Øystein Olsen i Trondheim. Øystein satte gården i pant til raadmann Hans von Affelen og da Øystein døde så enken Ween Lambertsdatter seg ikke råd for å løse inn panten. Heller ikke broren Besse Olsen kunne løse inn panten. 11 år senere melder det seg en odelsmann som løser inn pantet. Denne odelsmannen var Sjurd Torkildsen til Helgebostad på Hitra. Han var rette odelsmann på sin mors vegne.
• Skifte: 1577, Heim; Enken Berethe Jacobsdatter mente seg berettiget til å arve to gårder som Herr Torkild hadde fått fra sin mormor. Hr Torkilds mormor Guri Jonsdatter hadde gitt ham gården Strømme i Sykkylven og gården Ramstad i Ørskog. I saken kommer det frem at Hr Torkilds mor var Anne Mikkelsdatter og at han var bror til Øyvind Sjurdsen, Guldbrand Sjurdsen, og Gertrud Sjursdatter.

Birgitte giftet seg med Hr. Ole Sjursen, kannik, erkedegn Trondheim. Ole døde , Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: herr Torkel Sjursen af Hevne, residerende kapellan . Torkel (sønn av Sjur (?Torkelsen) og Anne Mikkelsdatter) ble født cirka 1530 , Tromsø; døde 1577, Heim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Litt sannsynlig er han oppkalt etter sin antatte tippoldefar, rikmannen Besse på Sula utenfor Frøya. (Odd Roar Aalborg.)

Familie/Ektefelle/partner: Ween Lambertsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Familitilhørighet: Antatt datter i F4381 (mulig 1. ektefelle til hr. Mikkel Kristensen).

Notater:

Det er mulig at hr. Torkel Sjursen har en datter Beata, som er første kone til hr. Mikkel Kristensen. Navnet Beate brukes knapt i strøket utenfor denne Bernhoft-grenen, som kan ætte fra Hemneprestens første kone og eller være av Aspa-slekt via Veidholmen.

Hr. Mikkel representerer hr. Torkels barn etter dennes død. Det tyder på at han (også i følge skikk hos sokneprester) er svigersønn eller gift med enken Berit Jakobsdatter. En slik "Beata Torkelsd." vil være søster av Sjur Torkelsen g.m. Guri Audensdatter Aspa på Vikstrøm. Meget tette familieforhold her! Verd å legge merke til er at en slik “Beate Torkelsd.” vil være søster av Sjur Torkelsen g.m. Guri Audensd. Aspa på Vikstrøm. Meget tette familieforhold her! (Er dette korrekt, så er Berit antagelig oppkalt etter sin mormor, Berit Jakobsd. fra Trondheim.)

Navn:
Navnet Beate brukes lokalt kun i den Bernhoft-grenen som ætter fra Berit Mikkelsdatter, så det er ikke utenkelig at Berits mor kan hete det. Alternativt kan det være en initialoppkalling av Berit, noe som ikke er uvanlig i dette strøket.

Familie/Ektefelle/partner: herr Mikkel Kristensen af Hevne. Mikkel ble født ca 1550; døde 1618, Heim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gårdkjøp: Ca 1595, Gården Renna, Skogn, Trøndelag; Den 15 Mar 1563 selger Berite Jacobsdatter gården Renna i Skogn, som hun hadde arvet 1 spann av, til Arne Kaaresen på Gildberg, som var nærmest til å kjøpe gården. Herr Torkild ordnet saken på vegne av sin kone, og sin avdøde sønn Olav. Dette spannet selger enken etter Arne, Berite Andersdatter, i 1581 og det heter da at den som var nærmest til å kjøpe dette spannet var Øystein Olsen i Trondheim, som var Berethe Jacobsdatters sønn fra første ekteskap. Øystein satte gården i pant til raadmann Hans von Affelen og da Øystein døde så enken Ween Lambertsdatter seg ikke råd for å løse inn panten. Heller ikke broren Besse Olsen kunne løse inn panten. 11 år senere melder det seg en odelsmann som løser inn pantet. Denne odelsmannen var Sjurd Torkildsen til Helgebostad på Hitra. Han var rette odelsmann på sin mors vegne.
• Gårdsalg: 1638, Sveio i Sunnhordland; På et eller annet vis kommer gårdene Eidsvåg og Ulveråker i Sveio i Sunnhordland til Sjur Torkelsens sønner på Vikstrøm, som selger dem til sin tante Mille Audensdatter Aspa i Hemne og hennes andre ektemann, hr. Melkior Jakobsen Falck.

Notater:

Sjur Torkelsens sønner eier gårdene Eidsvåg og Ulveråker i Sveio nær Haugesund før de selges til deres tante og Sjurs svigerinne Mille Audensdatter Aspa i Hemne, som samler en del gods rundt seg. Disse gårdene er tidligere kirkegods som etter reformasjonen selges i Bergen til en ikke navngitt kjøper, mens selgeren representeres ved tre litt betydelige personer der i byen. Det er merkelig om Aspaætlingene, som ellers i stor grad har sitt jordegods på Nordmøre, skulle ha interesse av eiendommer så langt unna, som jo da er vanskelige å holde oppsyn med. Det er vel mer sannsynlig at jordegodset (med samlet landskyld på linje med Hardangers største gård, Agatunet) nedarves eller kjøpes av familie i Sjur Torkelsens slekt. Det kan i så fall antyde at denne kan ha en eller annen forbindelse lenger sørover på Vestlandet, f.eks. via den ukjente Jakob, som er hr. Torkels svigerfar. Han dør imidlertid altfor tidlig til å kunne være involvert i den aktuelle gårdhandelen, som skjer langt utpå 1500-tallet.

Navn:
Bor i 1589 på Helgebostad på Hitra og i 1597 på Veigen (Veidholmen) på Smøla. Han er ikke nevnt etter 1597. (Kilde: Bjørn Jonson Dale.)

Gårdsalg:
Ulveråker i Sveio: Avskrift av pergamentkjøpebrev på halve Ulveråker (tidl. katolsk kirkegods) før 1557 bevitnet av biskop Geble Pedersen, kannik Mogens Jonsen og rådmann Rasmus Hansen i Bergen. Kjøper ikke oppgitt. På Kyrkseterøra selger 8. jan. 1641 Auden Sjursen (Vikstrøm) dette godset til sin mors søster Mille i Hemne, som da er enke etter sin andre mann hr. Melkior Jacobsen Falck. I 1645 eies gården av Karen Lind og Eiler Schøller + Anders Riiber på sine ektefellers vegne. (De er svigersønner av hr. Melkior. Karen Lind kan ikke være hr. Melkiors enke, siden Mille Audensdatter fortsatt lever i 1641.) Senere blir gården eid av folk i Bergen. Landskyld 4 løper smør og 3 våger korn.

Eidsvåg i Sveio: Pergamentkjøpebrev fra 1544 på Eidsvåg (tidl. katolsk kirkegods) til ukjent kjøper. Brevet er utferdiget av de samme tre som er nevnt ovenfor. 21. sept. 1638 selger hr. Isak Sjursen på Ørlandet dette godset til sin tantes andre ektemann i Hemne, hr. Melkior Jakobsen Falck. I 1647 og 1649 er Karen Lind eier, og det er hun også fra 1665 til 1671 som borgerske i Bergen. (I mellomtiden selges gården i 1659 til Bergen av hr. Mikkel Melkiorsen Falck, Eiler Schøller og Anders Riiber på sine egne og ektefellers vegne.) Fra 1678 av blir gården fortsatt eid av folk i Bergen og Hordaland ellers. Landskyld 4 løper smør (+ to øde jorder, som senere nevnes som Økland og Lønning). Kjøperen i 1638 er sønn av Margrete Petersdatter Falck, som er kusine av Adrian Rockertsen Falck på Vikstrøm og Margrete Mikkelsdatter Falck (1583-1657) i Skånevik i Sunnhordland. Sistnevnte er antagelig farmor til kapellanfruen Maria Sørensdatter, som nok bor på Vikstrøm før hun som enke gifter seg på Svellingen på Frøya.

Disse to eiendommene i Sunnhordland har en samlet landskyld på linje med Hardangers største gård, som er Agatunet i Sørfjorden. Noen spekulasjoner: Kan det muligens være via hr. Anders Jonsen ?Benkestokk i Skånevik og sønnen hr. Søren Andersen Skånevik i Bjørnør at dette jordegodset kommer til Sjur Torkelsens sønner på Vikstrøm, eller kjøpes det kanskje av en Falck i Bergen og selges videre til slektningen Adrian Falck på Vikstrøm, som i så fall evt. selger gårdene til sine svogere der? Evt. kan Mikkel Falck i Bergen eie gårdene og selge dem til sin bror hr. Rockert Falck på Ørlandet. Slekten Falck har nær tilknytning til Bergen i sine eldste ledd.

Død:
Han skal ha død på Helgebostad i Kvenvær eller Vikstrøm på Dolm. Begge gårder er på Hitra.

Sjur giftet seg med Hustru Guri Audensdatter Aspa, godseier før 1593. Guri (datter av Auden Torstensen Aspa på Veien og Hustru Lisbeth) ble født cirka ?1570 , Aspøya, Tingvoll, Nordmøre; døde etter 1624, Vikstrøm, Melandsjø, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ween Lambertsdatter. Ween døde , Trondheim?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gårdsalg: 8 Jan 1641, Ulveråker i Sveio ; Selger 8 Jan 1641 gården Ulveråker i Sveio til sin mors søster, Mille Audensdatter. Landskyld er 4 løper smør og 3 våger korn.

Familie/Ektefelle/partner: N N (?Olsdatter). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 1628, København, Danmark; Immatrikulert 1628 på København Universitet.
• Yrke: 1637, Ørlandet; Kapellan på Ørlandet fra 1637 til 12 Feb 1647
• Gårdsalg: 21 Sep 1638, Eidsvåg i Sveio, Haugesund; Selger 21 Sep 1638 gården Eidsvåg i Sveio og "to øde jorder" (ved Haugesund) til hr. Melchior Jacobsen Falck, som er gift med Isaks tante Mille Audensd. Aspa. Landskyld er 4 løper smør.

Notater:

Sokneprest i Skjerstad 1650-1669. Immatrikulert 1627 i København. Res. kap. i Vågan i Lødingen før 1650. (Kilde: Svein Tore Dahl: "Geistligheten i Midt-Norge og Nord-Norge i tiden 1536-1700" s. 305 + 331.)

Familie/Ektefelle/partner: N N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Knutsdatter. Margrethe døde , Skjerstad, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I årene 1628-41 betaler hun skatt for odelsjord og er da ugift enke. (Odd Roar Aalborg.)

Familie/Ektefelle/partner: herr Oluf Olsen (Røgh), kapellan. Oluf (sønn av Oluf på Nes og N N på Nes) ble født cirka 1580 , ?Nes, Hemne; døde cirka 1629, Dolm prestegård, Dolmøya, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun eier jord i Sykkylven (Sunnmøre) sammen med søsteren som bor der på Riksheim.

Familie/Ektefelle/partner: Adrian Rochertsen Falkener, jordeier. Adrian (sønn av herr Rochert Adrianssøn Falkener, sogneprest) ble født cirka 1587 , Ørland, Fosen, Trøndelag; døde etter 1664, Vikstrøm, Melandsjø, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lauge Jenssen Gamst, handelsmann. Lauge døde , Riksheim, Sykkylven, Sunnmøre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Sykkylven, Sunnmøre.; Adelus eide jord i Sykkylven på Sunnmøre.
• Gård: Som enke overdro hun bruket i Honnes til Karl Olsen, som senere bodde på Barmen.

Notater:

Navn:
Adelus skrives til Helgebostad og Vikstrøm på Hitra og til Veigen på Smøla.

Død:
Levde som enke på gården Honnes på Hitra i 1664, med sønnene Carl og Gunder.

Adelus giftet seg med herr Helge Carlsen Honnes, huskapellan Ja, ukjent dato. Helge ble født cirka 1595 , ?Hitra; døde før 1659, Honnes, Barmfjorden, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Oppgitt som "14 år" gammel strandsitter på Vikstrøm i manntallet 1663-66. Hitra II nevner ham som gårdsdreng hos lensmann Sivert Jørgensen Vikstrøm (som er hans halvfarbror).

Notater:

Bruker på Vikstrøm i 1661 sammen med morens halvbror, lensmann Sivert Jørgensen (f. 1612).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Disse Melkior-sønnene Adrian (1429, f. 1690, d. 1709 Strømsøen/ Steensøen?) og Olle (1447 f. 1693 på Wigstrøm) er mulige sønner til denne person

Familie/Ektefelle/partner: NN ?Olsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arveskifte: 11 Aug 1700, Kverva, Frøya
• Arveskifte: 1 Jul 1716, Vikstrøm, Melandsjø, Hitra; https://media.digitalarkivet.no/view/77798/6935

Notater:

Arveskifte:
Kirsten Adriansdatter ble nevnt i arveskifte etter hennes datter Lisbet Olsdatter og svigersønnen.

Familie/Ektefelle/partner: Ole Jespersen Tvervåg. Ole (sønn av Jesper/Kasper) ble født 1632. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Olufsen Vikstrøm. Peder ble født cirka 1640 , ?Hitra; døde 1715, Vikstrøm, Melandsjø, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Nevnt i koppskatten 1645.

Fødsel:
Han må være over 12 år i 1645.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 1660, Honnes, Barmfjorden, Hitra; I fogdregnskapet for Fosen 1660/61 er Carl Hondnes bøtelagt med to og en kvart riksdaler for sin forseelse med sin ektetagne kvinne i leiermålsak før tiden.
• Folketelling: 1664, Honnes, Barmfjorden, Hitra; Carl (30år) på Honnes er ført med broren Gunder på 18 år. https://media.digitalarkivet.no/view/35526/73?indexing=
• Gård: 1664, Honnes, Barmfjorden, Hitra; Honnes og handelsstedet Vikan er første gang nevnt i 1626, mens Balevåg er nevnt første gang i manntallet 1664. Etter denne tid er eiendommen nevnt Honnes med Ballevåg og Vigen, med landskyld 2 øre og 4 mrkl. Mulig faren Helge eier denne eiendommen før sønnen (da han er ført med odel på 1 spann=3 øre).

Notater:

I fogdregnskapet for Fosen 1660/61 er Carl Hondnes bøtelagt med to og en kvart riksdaler for sin forseelse med sin ektetagne kvinne i leiermålsak før tiden - en standard foreteelse i de tider. Lykkeligvis kan vi ut fra dette fastslå at Karl er gift og får sitt første barn rundt 1660.

I 1664 finnes det to Carl Hondnes, men takket være at deres to like store bruk tydelig nok alltid nevnes i samme rekkefølge, så kan vi lett finne hvilken Karl som får barnet i 1660 (året da Ole Karlsen Sandåsen er født i følge f.t. 1701).

De nevnes slik:
gbr. Carl Helgesøn 30: Gund(er) Helgesøn 18
gbr. Carl Olsøn 32

Før 1701:
1647: gbr. Oelle (Helge Karlsen finnes vel i prestemanntallet)
1655-1658: Olle/Olluff Hondnes, med 2 hester, 7 naut, 2 geiter, 1 svin. Han er vel da noenlunde velstående?
1659: Oluff Hondnes + enken Hondnes. Nå er kapellan Helge tydeligvis død, og enken Adelus har bruket.
1661: gbr. Carl og enken

Dette viser at Carl Helgesen, som altså er sønn av enken, ennå mens hun lever har overtatt nabobruket, der Ole ikke nevnes etter 1660. Attpå til vet vi at Carl Helgesen da er gift og har fått sitt første barn.

Han bor på andre halvdelen av Honnes enn det moren gjør som enke. Siden han nok har sønnen Ole Carlsen, så er det ganske sannsynlig at han er gift med en datter av den foregående brukeren Ole Honnes, som er gift med Randi, muligens Herborg Olsd. (nevnt i 1645), men de kan evt. ha flere. Navnet Herborg kan antyde tilknytning til Sunnmøre - det er ikke så vanlig lenger nord (Odd Roar Aalborg, epost 27.4.2015).

Det essensielle her er at i 1664 nevnes Carl Helgesen og Carl Olsen i samme rekkefølge som Carl og enken i 1661 og Ole og enken i 1659.
Hvis Ole dør på denne tid, er det vel ganske nærliggende at nabogutten gifter seg med datteren til Ole for å erverve bruket, og etter skikk da oppkaller morfaren. Skulle det skje at barnet i 1660 er en jente, kan de jo siden de er gift, gjerne litt etter få en sønn, som av samme grunn heter Ole.

Carl Olsen overtar altså farsbruket til Carl Helgesen etter at enken (Carl Helgesens mor) antagelig dør før 1664. Også denne Carl får naturlig nok en sønn Ole, men ikke før i 1672, og da bor familien på nærliggende Barmen.

Opplysningen om at Helge Carlsen Honnes er huskapellan og at han er gift med Adelus Siversd., samt har sønnene Sivert, Carl og "Sivert" (feil for Gunder), finnes i Svein Tore Dahls prestebok s. 189, der det også fortelles at Helge Karlsen i 1622 bøter for leiermål med sin festekvinne, at han i 1627 bygsler 1 øre i Honnes i Hitra og at han i 1630 betaler leie av Hunnes. I odelslistene føres han med 1 spann frem til 1633. Han nevnes som kapellan der i koppskatten 1645 og i odelslisten 1650 og i landboskatt i 1655/56. I følge Dahl er det i 1661 sønnen Karl og enken som bor på gården. Ut fra dette er det altså Carl Helgesen som i 1660 bor på Honnes og både gifter seg og får sitt første barn, antagelig sønnen Ole, kalt etter morfaren (siden han ikke kalles Helge).

Det er for øvrig helt sikkert ut fra f.t. 1701 at Ole Carlsen Sandåsen er en annen enn Ole Carlsen Barmen, og at det er førstnevnte som er far til Iver Olsen Sandåsen / Glørstad, som altså er Kristen Iversen Skagets far. (Sistnevntes forlover i 1766 er faktisk farbroren Ole Olsen Sandåsen, så tvilen er liten her!) Ole C. Sandåsen (ved gemen bondehevd) er for øvrig tydelig mer velstående enn Ole C. Barmen (fattig) i følge samme telling.

Henter fra Odd Roar Aalborgs innlegg i DIS Slektsforum 30.11.2006 i http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=62266

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1664, Honnes, Barmfjorden, Hitra ; https://media.digitalarkivet.no/view/35526/73?indexing=
• Gård: 1667, Skjelvik, Hammarvik, Frøya; Gunder var husmann i Hammervika (Skjelvik) i rundt 20 år før han ble ilagt gårdavgift som leilendingsbonde i 1680-årene (jfr. Frøyaboka II). Da Gunder overlot gården til sønnen Jon (John) i 1701 (1703?) ble stedet omtalt slik: ”Skjelvig med stabbur, stue og husmannsbygninger, 30 riksdaler”.
• Folketelling: 1701, Skjelvika, Hammarvika, Frøya; https://media.digitalarkivet.no/view/38459/28?indexing=

Notater:

Oppkalles han etter sin mormor Guri Audensdatter Aspa på Vikstrøm i Dolmsundet?

Folketelling:
Gunder Helgesen (18 år) ble ført sammen med broren Carl Helgesen (30 år) som er en av to oppsittere på Honnes, etter faren. Carl Helgesen giftet seg antagelig til farens nabobruk - med en datter av tidligere bruker Ole der.

Folketelling:
Gunder Helgesen (58 år) ble ført som husmann på Hamervig i 1701. Han er ført med sønnen Helge (Helle) på 15. Sønnen Jon har nå tatt over gården.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]