Notater:

Navn:
https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1444&tree=2

Familie/Ektefelle/partner: Anne Kaas, Lunge e. Dyre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Faren er Anders I. Friis af Haraldskær, som angives gift med Anna Kaas eller Lunge, men ifølge Kirsten Friis' Aner i Sønderholm Kirke med en Jomfru af Slægten Dyre. Anders Fris regnes som stamfar til slekten Friis af Haraldskær
• Slektskap: Jørgen Friis er bror av Peder Andersen Friis af Haraldskær (død før 1432) og Niels Andersen Friis af Haraldskær (død etter 1448) Blandt de adelige Ætter af Navnet Friis er Slægten af Haraldskær den mest fremtrædende i Danmarks indre Historie i det 15.—17. Aarhundrede. Dens Vaaben viser et Skjold, skraadelt af Rødt og Blaat ved en af Sort og Sølv torad-skaktavlet Skraabjelke, Hjelmtegnet to Vesselhorn, det ene delt af Rødt og Skaktavl, det andet af Skaktavl og Blaat, begge hver besat med tre Paafjer. Det samme Skjoldmærke føres af Slægten Rosenkrantz. Slægtens ældste Spor kan ledes tilbage til Niels Friis af Stolliggaard i Aabenraa Amt, Rise H., Løit Sogn, der levede 1361, da han (»Nicholaus Friis de Stolley«) med Løgumkloster mageskiftede sine Besiddelser i Bredevad, Slogs Herred, Bylderup Sogn, og i Burg paa Femern, mod alt det Klostret tilhørende Gods i Genner (Ø. Løgum S.). Filiationen i det følgende Slægtled er usikker. Efter Tidsfølgen nævnes af Personer, der har ført Skaktavl Vaabenet: Ville Jepsen (Wyllæ Jæepfz), der 1421 medbesegler et af Fru Christine Hr. Gevert Bydelsbaks udstedt Skøde (Segl) og 1423 mødte i Odense. J e p Friis var i 1460 Høvedsmand paa Trøiborg og skal være efterfulgt i dette Embede 1462 af Eske Friis, der nævnes 1481 i et Tingsvidne af Ribe Ting som Medarving til Gaarden Tynde i Hostrup Sogn og efterlod Datteren Mette af Vinnerup, der var gift med Oluf Nielsen til Fussing Hovgaard, der i Skjoldet førte to Sparrer omsatte af tre Liljer. Christiern Friis, til Genner 1474, og 1486 (Christen Fries tho Genner), da han var nærværende paa Ris Herreds Ting, maa sikkert være en Ætling af ovennævnte Niels Friis, der havde Gods i Genner. Slægtens paalidelige Stamrække begynder med Anders Friis, der ganske vist kun kendes fra Slægtebøger og Anerækker.

Jørgen giftet seg med Else Henningsdatter Krommer Ja, ukjent dato. Else (datter av Henning Krommer og Ellen Henriksdatter) ble født 1384 , Aabenraa, Sønderjylland; døde etter 1410. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Slottsfogd (Aalborghus)

Notater:

Navn:
Henrik Friis skrives til Stollinggaard og Odden

Fødsel:
Etter 1410

Familie/Ektefelle/partner: Anne Olufsdatter Lunge, til Odden. Anne (datter av Oluf Olufsen Lunge, til Odden og Karen Nielsdatter Banner) døde 1470. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Anne skrives til Stollinggaard og Odden

Anne giftet seg med Lensmann Bjørn Andersen Bjørn, til Stenalt Ja, ukjent dato. Bjørn (sønn av Ridder, riksråd Hr. Anders Jachimsen Bjørn, til Voergaard og Anne Lauridsdatter Muus av Stenalt) døde 1507. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ove Vincentsen Lunge (Dyre). Ove (sønn av Vincents Iversen Dyre, til Tirsbæk og Kirsten Tygesdatter Lunge, til Asserstrup) ble født etter 1479 , Tirsbæk Gods, Vejle, Østjylland; døde 22 Feb 1540, Tirsbæk Gods, Vejle, Østjylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slekt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3968&tree=2

Familie/Ektefelle/partner: Anne Gjordsdatter Drefeld (Trefeld). Anne (datter av Gjord Nielsen Drefeld, til Gersnæs, Ingelstad og Vinstrup, høvedsmann, lensmann Hindsgavl og Kirsten Eriksdatter Banner) ble født Etter 1502. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Niels Enevoldsen Juel, til Aabjerg og Kjeldgaard . Niels (sønn av Enevold Nielsen Juel og Inger Hermansdatter Flemming) ble født 1514; døde 1572. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/lensmaend/Roskildegaard/Andersen/Andersen.htm
• Slektsoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3970&tree=2
• Yrke: Dansk adel, riksråd, landsdommer, lensherre og godseier. Bjørn skal ha vært en lærd og dygtig mann. Han skrives til Stenalt og Bjørnsholm Nævnes 1541 på skiftet efter Henrik Bjørnsen. 1562-66 landsdommer i Sjælland og forlenet med Fredsgaard, 1563-66 Proviantmester under krigen 1566 forlenet med Stege 1500-72 lensmand på Københavns slot og Roskildegaard 1567 rigsråd 1568-72 forlenet med Tryggevælde og med Munkeliv og St. Hans Kloster i Bergen 1571-72 med St. Agnete Kloster i Roskilde Var 1572-80 lensmand på Aarhusgaard Fik 1573 ved mageskifte Vitskøl Kloster, Gunderupgaard og Strandbygaard af kronen i stedet for Vinstrup (Flakkebjerg herred) og Vinderup (Merløse herred) og oprettede af Vitskøl Kloster hovedgården Bjørnsholm 1580 lensmand på Aalborghus

Notater:

Navn:
https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/gunderupgaard

Familie/Ektefelle/partner: Karen Henriksdatter Friis af Hesselager. Karen (datter av Henrik Jespersen Friis af Hesselager, lensmann og Margrethe Nielsdatter Bild) ble født 21 Des 1541 , Ørbæklunde Gods, Ørbæk, Vindinge, Svendborg, Fyn; døde 3 Jun 1601, Aalborg Købstad, Nørrejylland; ble begravet , Ørsted, Rougsø, Randers, Østjylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Eilersøn Brockenhuus. Henrik ble født 1542; døde 1588. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Hun er firmenning (+ halvfemmenning) av riksadmiral Ove Gedde https://nbl.snl.no/Ove_Gjedde + https://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Gjedde via deres felles tippoldeforeldre Eggert Ulfeldt og Karine Halvegge (+ felles 2-tipp Anders Ulfeldt).

Notater:

Navn:
Hennes mor er via Bild og Ulfeldt kusine av Godslef Buddes første kone.

Sidsel giftet seg med Godslef Henningsen Budde, til Rødslet og Gunderup(gaard) 25 Feb 1588 (1585?), Haderslevhus Slot (Hansborg), Haderslev, østre Sønderjylland. Godslef (sønn av Henning Andersen Budde og Dorothea von Rausche, til Griebenow) ble født 1550 , Mecklenburg, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; døde 1622, Børglum Kloster, Hjørring, Nordjylland; ble kremert 25 Okt 1622, St. Budolfi Kirke (Domkirken), Aalborg, Nørrejylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/pedigree.php?personID=I30387&tree=2

Sophie giftet seg med Jens Ovesen Bielke, rikskansler 11 Feb 1610. Jens (sønn av Ove (Åge) Jensen Bielke, til Austråt og Margrethe Clausdatter Thott) ble født 2 Jan 1580 , Austrått, Ørlandet; døde 7 Nov 1659, Sande i Tune, Sarpsborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Friis av Haraldskær, til Ørbækgaard og Oxholm, kannik. Iver ble født Ca. 1574; døde 17 Jun 1623. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Utdannelse: Går i Aalborg Skole og studerer senere ved Københavns Universitet. Immatrikulert ved universitetet i Rostock 1602. Yrke: Oberst, kommandant i Trondheim. Karriere: Hoffjunker (underoffiser) 1608-1613. Rittmester 1626, da i tyske Nerprachts Rytterregiment, så 1627 i danske Rostjenesten. Forpakter 1628-1645 Kongens Ladegaard Holmhof (Saare) på Øsel (Saaremaa) i Estland (som blir svensk i 1645): http://www.mois.ee/english/saare/saare.shtml. Oberst i Norge fra 1. mai 1646 uten dragonregiment - på ventepenger i Fredrikstad fra 1. mai 1647. Besegler i 1648 den norske adels hyldningsbrev til Fredrik 3. Oberst "til fots" og sjef for Trondhjemske nasjonale infanteriregiment + Nordmørske kompani fra 1 Jan 1649. (Kfr. både Jacob F. Tostrups egen og fire av dennes sønners senere nære tilknytning til Nordmøre og Romsdal.) Ifølge Holbek så forpakter hans svoger Jørgen Axelsen Urup Holmhof på Øsel i 1628.

Notater:

Han oppholder seg i Trondheim 13. des. 1648 - like før han blir regimentsjef der. Han er der vel gjerne litt tidligere enn det også.

Navn:
Skriver seg til gårdsmiljøet Rødslet i Vadum sogn, nå like ved Aalborg Lufthavn, som er anlagt på gårdens grunn.
Hans far eier Rødslet fra 1582 til 1622 og hans søster (g. Friis) deretter fra 1622 til 1634.

Fødsel:
https://no.wikipedia.org/wiki/Børglum_kloster
http://www.wikiwand.com/no/B%C3%B8rglum_kloster

Gravlagt:
Begravet i Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen som hans frue kjøpte ved hans død. Det ble bygd et gravkammer under gulvet, dekt med en gravplate i rød kalkstein: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Litt geografi: Østre Oktogonkapell ligger i Nidarosdomens hovedakse like bak høyalteret i Oktogonen, dvs. helt ute i den ene enden av kirkebygget, som er merket (1) øverst på planen til høyre her: https://snl.no/Nidarosdomen. Gravstedet har en litt viktig posisjon i norsk middelalderhistorie: https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_skrin + https://www.nrk.no/viten/er-dette-olav-den-helliges-grav-1.11557513.

Familie/Ektefelle/partner: Anne Axelsdatter Urup. Anne (datter av herr Axel Henrichsen Urup og fru Helle Jørgensdatter Marsvin, til Vapnö) ble født 1595 , Vapnø Slot, Halland, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 18 Feb 1674, Trondheim; ble begravet 8 Mar 1674, Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Børge Holgersen Rosenkrantz, til Örup 1635. Børge ble født 1603 , Trondheim; døde 1672, Tingvoll, Nordmøre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Gift med Otte Christoffersen Skade, til Kjærbygaard, Vallund & Tanderup og Hans Schrøder von Løwenhielm

Sophie giftet seg med Otte Christoffersen Skade, til Kjærbygaard, Vallund & Tanderup Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Hans Schrøder von Løwenhielm Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etterkommere: Med sine hustruer fikk han døtre
• Yrke: Norsk godseigar, lensherre og embetsmann. Lensherre over Bakke klostergods, Strinda (ca 1641). Lensherre på Bergenhus frå 1648 til 1663. Noregs rikes kanslar fra 8 Des 1660-1674. Overtok etter kongens svigersønn Hannibal Sehested. Stiftsamtmann over Bergenhus (1660). Stiftsamtmann til Trondheimen fra 1666 til sin død. Hviteridder (1673).
• Eiendom: 1661, Fosen; Eide enorme jordeiendommer i Fosen, etter faren. Ove ble ført som Herr Kanzler, så han var norges rikes kantzler.

Notater:

Fødsel:
noen har han født samme sted tirsdag den 25 Okt 1611

Ove giftet seg med Maren Jensdatter Juel 1642. Maren (datter av Jens Hermansen Juel og Ide Hansdatter Lange (tre Rosor), til Viskum) ble født 23 Mai 1623 , Oslo; døde 17 Apr 1644, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ove giftet seg med Regitze Ovesdatter Giedde 1647. Regitze ble født 27 Sep 1629 , Sem, Tønsberg; døde 1 Mar 1657, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ove giftet seg med Hedvig Henrichsdatter Lindenow 29 Nov 1660. Hedvig ble født 1635; døde 1678. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: 1661, Fosen; Eier av betydelig jordeiendom i Fosen etter faren.

Dorothea giftet seg med Daniel Knudsen Bildt 5 Sep 1630, Elingård, Onsøy, Østfold, Norge. Daniel (sønn av Knud Danielsen Bildt og Sidsel Romelsdatter Brun) ble født 12 Apr 1602 , Morlanda, Baahuslen, Norge (nå del av Sverige); døde 22 Jun 1651. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorothea giftet seg med Gabriel Rosensköld før 11 Des 1666. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: I 1633 ble han immatrikulert ved Universitetet i Padua.
• Notat: Han ble ridder av Dannebrogen i 1648 og Elefantridder i 1667.
• Stillinger: Hoffjunker hos prins Frederik Henrik av Oranien (1640-1644) Hoffjunker og Major i Danmark-Norge fra 1641, utnevnt av kong Christian IV (kvart) Lensmann i Idd og Marker skipreide og stedfortreder for lensherren på Båhus i 1643 Sjef for det akershusiske regiment og Hannibal Sehesteds vervede livregiment fra 1644 kommandoen over Båhus festning våren 1645 Nestkommanderende for de norske styrkene under Sehested, fra august 1645, på slutten av Hannibalsfeiden (1643–1645), Utnevnt til riksviseadmiral og gitt kommando over hele den dansk-norske fellesflåten i februar 1657 Utnevnt til riksråd og president for admiralitetet i 1660 Riksadmiral fra 1662

Henrik giftet seg med Edel Christoffersdatter Ulfeldt 20 Des 1649. Edel (datter av Christopher Knudsen Ulfeldt og Maren Ovesdatter Urup) ble født 1630; døde 1676. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død i duell.

Elisabeth giftet seg med Chr. Fr. Gersdorff, generalmajor Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Birgitte, gift med Daniel Ottesen Bildt til Hafslund, i andre ekteskap med amtmann Frederik von Offenberg.

Familie/Ektefelle/partner: Daniel Ottesen Bildt, til Hafslund. Daniel (sønn av Otte Danielsen Bildt og Inger Jespersdatter Vognsen af Hæstrup) døde 1664. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Fredrik von Offenberg, til Tøndel Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: Utdannelse ved universitetet i Leyden, Nederland og universitetet i Orleans, Frankrike.
• Stillinger: Gikk i fransk militærtjeneste. Deltok han i vervingen av utenlandske offiserer i Nederland, 1644 Kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment i 1645 Tjeneste ved den keiserlige armé i Tyskland Kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment fra 1647 Lensherre for Idd og Marker len fra 1648 Major for Smålenske eskadron fra 1649 Lensherre over Agder og kommandant på Christiansø ved Kristiansand (1654 – 1657) I 1655 sørget han for at fyret på Lindesnes ble reist. Generalmajor, kommanderende general nordafjells og sjef for Nye Trondhjemske infanteriregiment (1657 – 1658). Ledet krigsinnsatsen i Norge sammen med stattholderen Nils Trolle fra 1657 Generalløytnant fra 1658 Deltok i forsvaret av Halden under angrepet i 1659. Medlem av Riksrådet i 1660 Visepresident i Krigskollegiet fra 1661 Stattholder og overkommandant i København fra 1670

Notater:

Stillinger:
Jørgen Bielche falt i unåde på grunn av sin forbindelse til Griffenfeldt og døde som en "fattig mann" i 1696. Han skrev på slutten av sitt liv en selvbiografi.

Jørgen giftet seg med Magdalene Sibylle Gersdorff 18 Jun 1661. Magdalene (datter av Joachim Gersdorff, rikshovmester og Øllegard Huitfeldt) ble født 1643; døde 1685. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Arvet Storfosen gods i Fosen etter faren, samt en mengde andre gårder i Trøndelag.
• Stillinger: Hoffjomfru i København da hun ble gift i 1653.

Margrethe giftet seg med Johan Frederik Von Marschalck, rikskansler 19 Jul 1653, Københavns slott . Johan (sønn av Levin Frantzsen von Marschalck, til Kranenburg og Judith Jürgensdatter von Marschalck, til Hutloh) ble født 26 Nov 1618 , Bremervörde i Bremen, Tyskland; døde 16 Mar 1679, Bergenhus slott, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Skal ha vært ugift

Familie/Ektefelle/partner: Reinholdt von Hoven, generalmajor og godseier. Reinholdt ble født 12 Feb 1614 , Livland (Estland/Latvia); døde 21 Mai 1682, Vestnes, Romsdal; ble begravet , Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Diderich von Zernichow, friherre, oberst, felttøymester. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Eier følge Ovenstad gårdene Kvam, Seter og Dombu i Meldal, Grindal i Rennebu og Graven i Oppdal. Utbetalingene av offiserslønnen lar ikke sjelden vente ganske lenge på seg, siden kongen ikke alltid har så god råd, og såpass mange gårder koster litt penger, så kan de kanskje være ervervet med arvede midler fra hans foreldre i Trondheim? Fra Torkild Knudsens innlegg nr. 21 (22.02.2006) i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/: -Curt Christopher Coplow Rittmester og Jakob Fredriksen Tostrup selger odelsgårdene(?) Seter (Meldal) 12 mrk, Damli (Meldal) 12 mrk, Buum (Orkdal) 1 øre. Disse to hadde kjøpt gårdene av Bergråd Johan Marseilius. Har desverre ikke årstall. 1698 Pantsetter Mette salig kapt. Tostrup gårdene Kvam 2 spd, Grindal 1 spd, Graven i Oppdal 1 øre. Medunderskrivere er hennes hjemmeværende barn Reinholt og Inger Tostrup.- Om von Koppelow: https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Christoph_von_Koppelow. Hans kone: https://www.geni.com/people/Maren-Jagow/6000000035877504845 (kfr. at Jacob Friderichsen har Jørgen Schaar som svigersønn). Viser til Torkild Knudsens innlegg nr. 40 (28.02.2006) i ovennevnte tema - i boken «Trondheim før Cicignon» av H. Berg finner vi dette i avsnittet om 16. Laugmand Peter Dreyer https://www.nb.no/items/efdcfeb0e3d4a505fbc9b609e2622e1e?page=113&searchText=trondheim%20f%C3%B8r%20cicignon : -Dette er den sydvestre hjørnegård mellom Øvre almenning og Krambugata, nåværende Kjøpmannsgata nr. 20, og synes etter rekkefølgen i manntallet for ledingen 1660-62 å tilhøre Lars Knudtzson. Den neste eier Johan Hermandsen Gaarman var 1658 kontribusjonsforvalter og bosatt i Christiania, to år senere kom han til Trondheim som adjunderet til den gamle toller Anders Jensen Helkand og i 1662 etterfulgte han denne i embetet som kong. maj. toller. 1659 ektet han Margrethe, datter av Christopher Nielsen Tønder, toller på Nordmøre. Han eide store jordeiendommer, Holden gods og Kiempegodset i Hevne. 5/7 1669 pantsetter han sin bygård til løytnant Jacob Fredrichsen og 28/11 1671 til St. Jørgens hus, og kalles ved det senere tilfelle forrige toller. Etter Gaarmans død 1672 ble gården utleid til den ene fordringshaver, løytnant Jacob Frederichsen Tostrup, og 8. mars 1673 skjøtes den til lagmann Peter Dreyer. Gaarmans bryggetomt hører man ved salget til Casper Wilthagen 5/6 1684, lå like syd for Niels Nielsen Bhies brygge, som var blitt utvist plass ute på den gamle Øvre almenning, så Gaarmans brygge svarer til nåværende Kjøpmannsgt. nr. 29.- Kjøpmannsgata 20 og 29 ligger rett overfor hverandre på hver sin side av det toplans gaterommet ved det nåværende biblioteket: https://www.google.no/maps/place/Kj%C3%B8pmannsgata+29. Fra Wikipedia: -Lorckgården på Kongens gate 2 (tidligere Kjøpmannsgt. 20) er i dag en del av Trondheim bibliotek i byens gamle rådhus. Første etasje i bygningen skriver seg antagelig fra gjenreisningen etter bybrannen i 1708.- Dette er en av flere Lorckgårder i området. Personforhold: Hr. Nicolai Tostrups første svigermor, Susanne Christophersd. Tønder (død ca. 1681) er en yngre helsøster av Margrethe (død 1684), som i sitt første ekteskap er Johan Hermansen Garmanns kone. Hr. Nicolais ekteskap inngås i Meldal i 1694, så det er et kvart århundre etter pantsettingen av bygården fra Susannes svoger til Nicolais far. Tydeligvis bruker Jacob Friderichsen etternavnet Tostrup allerede i 1672/73, litt etter Johan Garmanns død. (Og litt etter at slekten Urup har dødd ut i mannslinje.) Men i 1669 heter han kun Jacob Friderichsen, og han er da formuende nok til å låne ut litt penger til Garmann. Toller Johan Hermansen Garmann er fra Nedre Mjelde i Haus på Osterøy ved Bergen og dør på Holla i Hemne i 1673: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I59944&tree=1.
• Ekteskap: I så mye som nesten 24 år etter oberst Fredrik Buddes død lever hans enke Anne Axelsdatter Urup videre i Trondheim. I de samme mange årene er Maren Svendsdatter enke der etter borgermester Hans Gjertsen Busch fra Haderslev. Maren er søster av den i 1651/52 avdøde sokneprest Hans Svendsen (fra Trondheim) i Inderøy, som da er enkemann etter Inger Lauritzdatter Christensen fra Aalborg by. Fredrik G. Budde «til Rødslet» ved Aalborg har også nær tilknytning dit, så disse to enkene i de høyere sosiale lag i den på den tid ikke særlig store byen kjenner antagelig hverandre ganske godt helt fra 1649 av, ikke minst når hr. Nils Henriksen (Gyldenløve) til Austrått faktisk er deres felles tippoldefar. Et ekteskap med en rundt 20-årig datter av hr. Hans Svendsen er dermed både litt tenkelig og ganske passende for Jacob Friderichsen når han kommer dit i 1650. Det er også litt utenfor grensen for slektskap som krever kongelig dispensasjon. Første sønnen får han antagelig i 1651. Denne får navnet Markus, og det heter faktisk en av Hans Buschs sønner, som jo er nevø av hr. Hans Svendsen. Kanskje Markus Busch dør rundt 1650/51, så det passer å oppkalle ham hos den førstefødte til en kusine? Det kan vel muligens skje hvis famileforbindelsene er nære, men mer sannsynlig er det at navnet Markus blir valgt som en kjønnsbyttet oppkalling av hr. Hans Svendsens mor Maren Hansdatter, som dør i april samme året som Markus ifølge folketellingen 1701 skal være født. (Altså da forutsatt at Mette faktisk er en datter av hr. Hans.) Kilde: Odd Roar Aalborg (med opphavsrett til resonnementet). Evt. skifter etter Fredrik G. Budde i 1650 og hans enke i 1674 kunne ha gitt en oversikt over hvilke arvinger de faktisk har i Trøndelag, men bybranner hhv. 5. januar 1651 og 19. april 1681 utsletter begge ganger det meste av Trondheim, så da stryker det vel gjerne også med evt. arkiverte skiftedokumenter. (Tillegg 25.06.2018: Tydeligvis finnes et testamente etter Anne Urup bevart, men kanskje ikke det langt tidligere arveoppgjøret etter hennes mann. Nevnte testamente omtaler gavemidler fra hennes bo til byen, men ikke den øvrige arven til hennes barn.)
• Etternavn: Det ser ikke ut til at han benytter Tostrup som etternavn før han nærmer 50 år. Er det først når han i 1672 blir kapteinløytnant at han synes det er behov for et slikt? Det tas i bruk kort tid etter at Jacob Buddes morbror, Axel Axelsen Urup i København, dør i 1671, som den siste gjenlevende i slekten Urups adelige navne- og våpenlinje. Fornavnet Axel kommer fra slekten Brahe, som eier både Tosterup Slot ved Ystad i Skåne og Tostrup Hovedgård ved Maribo på Lolland: http://tosterup.se/historia3/ + https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de. Kan det være for å hedre den nettopp "utdødde" slekten Urup at Jacob Budde velger akkurat dette etternavnet? (Urup eller Brahe kan han vel ikke uten videre benytte.) Moren lever nesten 24 år lenger enn faren, så kontakten med morssiden kan derfor muligens være noe større enn med farssiden. Hverken Axel eller Anne er oppkalt hos Jacob, men disse navnene kan tenkes å være gitt til barn som er døde unge, og derfor ikke er registrert noe sted. Se også "Navn" for sønnen Nicolai. Både hans kone og hans eldste sønn med etterslekt benytter også Nøhring som etternavn. Se mer om det nederst under "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1. Det eneste stedet med navnet Norring (Nørring) i Danmark eies fra 1647 av Jacob Buddes filletante Karen Kruse og hennes mann, godseier og lensherre Oluf Parsberg, da til Skanderborg nær Norring, men før det både i Bergen (et par år) og i Trondheim (ganske lang tid).
• Familie: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45714&tree=1 - se "Familie".
• Slekt: Lånt herfra: http://svein-ernstsen.no/getperson.php?personID=I2224&tree=tree1 : "Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens "Fru Inger til Østråt" (1475-1555), som hadde fem døtre; eller de har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold. Dersom en slik familietilknytning dokumenteres, kan faktisk linjene trekkes tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille." (Frå Aftenposten ca. 10.11. 2000)" Kommentar: Jacob Friderichsen Budde ætter fra Roos https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6828 av Hjelmsäter, ikke Rosensverd (som nå faktisk ikke lenger vites å ætte fra slekten Roos), men det beskrevne opphavet er det samme. I tillegg har han fru Inger til Austrått som ane. Se: https://snl.no/Sudreims%C3%A6tten. Se også: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54388&tree=1. Videre er det i det danske opphavet en del flere kongelige aner i diverse europeiske land, bl.a. via slektene von Everstein (to linjer via Urup, Brahe, Lunge, Basse og Grubbe + en linje via Urup, Marsvin, Hollunger, Tornekrands og Rotfeld) og Bille/Skarsholm. Dertil er det i Norge ant. linjer til ladejarlene og bl.a. Erling Skakke, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson. Kommentar til http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/budde.htm : Slektens historie i Danmark-Norge betegnes her som "begrædelig". Det spørs vel da hvilket "utsiktspunkt" en ser dette fra: Den i stamtavlen ukjente etterslekten til Jacob Friderichsen ant. Budde i Meldal inneholder bl.a. flere sokneprester, litt dansk greveslekt og en god del helt normale norske bønder, så "helt forferdelig" er vel situasjonen da ikke? Også mye gammel norsk adelsslekt beveger seg "nedover" i normal bondestand ettersom årene går, ikke minst fordi mange barn i hver generasjon over tid får mye spredt etterslekt når inngifte i et bestemt høyere sosialt lag ikke forblir en intensiv praksis i litt nyere tid. (Noe "edelt" er det da kommet ut av slektens eksistens her i landet også: Bl.a. så ætter både Wedel-Jarlsberg, Nansen og Løvenskiold fra Budde + Urup, så "skansen" er da delvis holdt helt til vår tid...)
• Stillinger: Jacob Friderichsen Budde er hoffjunker (underoffiser) 1642-43 og da antatt ugift. Deretter er han tydeligvis ukjent som en Budde i danske kilder og derfor antatt død «etter 1643» som lett blir til «1644». Men kanskje kaller han seg allerede på den tid bare «Jacob Friderichsen» uten etternavn, og blir dermed litt mer anonym. Og/eller han kan tjenestegjøre utenlands, enten i Tyskland, der farfaren kommer fra, eller i Estland (1643-45), der faren inntil 1645 forpakter kongens ladegård Holmhof http://www.mois.ee/english/saare/saare.shtml i Pöide sokn https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%B6ide_kommune på den store øya Øsel (Saaremaa). Også annen nær Budde-slekt holder til der, bl.a. som stattholder (guvernør) i Tölluste ganske nær Holmhof - begge disse ligger helt øst på Saaremaa. WADSCHIERs opplysninger om Jacob Friderichsen http://www.wadschier.dk/officerer-enheder-adelsvaelde-enevaelde/officer-adelsvaelde/jacob-frederiksen-tostrup/2805/ : Han oppgis å være (i så fall meget ung) løytnant i Norge allerede 1. okt. 1645 frem til midl. avskjed 1.mai 1647. Deretter benevnes han «menig» (betyr vel sivil) senest mai 1650, men er løytnant i Trondhj. andre reg. fra 22. juli 1654. Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig så forveksler Wadschier løytnant Jacob Friedrich i Tønsberg (som en "Tostrup") med løytnant Jacob Frederich Bageluhn i/ved Oslo, som helt sikkert er en annen enn Jacob Friderichsen Tostrup. I så fall er sistnevnte ikke registrert i Norge før 1. mai 1650. Dette beretter HIRSCH i "Fortegnelse over danske og norske Officerer med Flere fra 1648 - 1814" - teksten er litt modernisert: Bind III,4 - Jacob Friederich / Friederichs / Friederichsen: Var løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Trondhj. inf.reg. 01.08.1657. Fikk 15.09.1657 et forskudd på 46 rdl da han skulle marsjere til Jemtland og andre 46 rdl 16.12.1657 på Frösön av Reinhard von Hoven. (Avregn. V-27). Var i 1658 løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Bergenh. inf.reg.. (Personalia i Rentekammerarkivet 1660 til 1699.) Var premierløytnant i oberstløytnantens(?) kompani av Trondhj. nasj. inf.reg. 1670 til 1675. (Innk. sak 1670, 1671 og 5.? juli 1675.) Bind XI,3 - Jacob Frederichsen Tostrup: Kaptein i Trondhj. nasj. inf.reg. i 1680. Død før 20.05.1693. G.m. Mette. OVENSTADs versjon i "Militærbiografier - den norske hærs officerer" - en del av karrieren samsvarer: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment fra 1. mai 1650. Premierløytnant ved samme regiments Snåsenske komp. fra 22. juli 1654. Forflyttes til Romsdalske komp. 1. nov. 1655. Tjenestegjør ved Edøske komp. fra 1. aug. 1657 og ved Ørkedalske komp. fra 1. jan. 1659. Kapteinløytnant ved regimentets Værdalske komp. fra 1672. Blir plassert ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg. fra dets opprettelse 3. jan. 1676, men med ansiennitet fra 15. juli 1675, inntil dette regimentet oppløses etter Gyldenløvefeidens slutt. Tilbakeføres da til det gamle Trondhj. regiment og blir satt som sjef for Nordmørske komp. fra 1. jan. 1680. Kommentarer – enkelte forskjeller mellom kildene her kan vel kanskje skyldes unøyaktigheter i datidens dokumenter: WADSCHIER: Samsvarer delvis med Hirsch og Ovenstad, men har ham som løytnant i Norge allerede i 1645, kun noen få uker etter at Brømsebrofreden undertegnes i august. Dette er to år etter at han er hoffjunker (underoffiser) i Danmark. (Antagelig er dette en forveksling med en annen J.F. - se ovenfor.) Ektefellen påstås her å være fra Schleswig-Holstein, men det er vel nokså usikkert når hennes opphav der ikke er kjent? Men kan han muligens være gift 2X, dvs. at en evt. første kone dør før 1650? Dødsfall ved fødsler er jo ikke helt uvanlig før i tiden. Han selv påstås å være norsk, men navnet tyder ikke helt på det. Dertil er offiserene på den tid ofte adelige, så derfor hentes de gjerne inn fra andre land. Disse opplysningene her er vel helst bare antagelser uten dokumentasjon. HIRSCH: Noenlunde i overensstemmelse med Ovenstad, men har ham som premierløytnant så sent som i 1675, mens han hos Ovenstad er kapteinløytnant fra 1672 etter å ha vært premierløytnant helt fra 1654. OVENSTAD: Hans sjef ved Ørkedalske kompani fra 1. feb. 1659 er dav. oberstløytnant (senere oberst) Eilerich Jenssen Wisborg: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eilerich_von_Weisburg. Begge disses overordnede er fra 1. feb. 1659 dav. oberst (senere generalmajor) Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Friderichsen Buddes søster Helle), som fra 1. okt. 1673 blir øverstkommanderende for de militære styrkene i Trøndelag. Sistnevnte er også sjef ved et av de to Snåsenske kompaniene 1654/55, da som oberstløytnant, mens Jacob er ved det andre av disse. Se også nederst i "Yrke" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54336&tree=1. Jacob Friderichsen, først mye senere «Tostrup», begynner i Trondheim som sersjant 1. mai 1650. Der er Jacob Friderichsen Buddes far, oberst Friderich Godslefsen Budde, hans regimentsjef, men obersten dør allerede få uker senere i juni 1650 etter å ha bodd i byen fra 1. januar 1649. Få år senere i 1654 får Jacob Friderichsen direkte opprykk fra sersjant til premierløytnant uten å gå «tjenestevei» via fenrik og sekondløytnant. Samtidig overføres han til det ene av to Snåsa-kompanier. Jacob Buddes svoger, daværende oberstløytnant Reinholdt von Hoven, er kompanisjef ved det andre av disse. Også han er fra øya Øsel (Saaremaa) i Estland og han kommer til Trondheim i desember 1649 - kun noen få måneder før Jacob Budde. I 1657/58 er Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Friderich Otto Budde oberstløytnant ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg., mens Jacob da er ved Gamle Trondhj. nasj. inf. regiments Romsdalske og deretter Edøske kompani. Dette er under stridighetene med svenskene (ved Østersund i Jemtland) som avsluttes med Roskildefreden, delvis fremforhandlet på Taastrup Præstegaard. I 1676 er Jacob Friderichsens regimentsjef i en kortere periode Jacob Buddes søsters svigersønn, oberst Georg Christian von Schultz, som ikke er veldig mye yngre enn han selv. Jacob Friderichsen i Meldal kaller ifølge datidens militære skikk opp to eller tre av sine sønner etter sine foresatte: Fredrik antagelig etter oberst Fredrik G. Budde (Jacob Buddes far), Reinholdt er nok etter generalmajor Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle) og Eilerich etter oberst Eilerich Wisborg (g.m. en datter av Jacob Buddes mors firmenning). Jacob «Tostrup» tilbringer en del år som premierløytnant før han blir kapteinløytnant. Jacob Buddes kombinerte fetter + tremenning Joachim Budde er løytnant til hest, og Jacobs svoger Mathias Orning er kaptein og kompanisjef. Militær grad og stilling er utvilsomt høy nok til at Tostrup kan være en Budde. Antall oberster og generaler er begrenset, så alle adelige kan nok ikke bli det. Enkelte har gjerne mye krigstjeneste bak seg, og når vel da muligens høyere opp i systemet ut fra sin erfaring.
• Yrke: Kortversjon for oversiktens skyld: 1623/25: Skal være født i Værløse, Furesø, Sjælland. Har faren noe å gjøre med kongens hester, som fores fra Jonstrup i Værløse på 1620-tallet? Kristian Kvart er da g.m. Kirsten Munk, som er kusine av Jacob Buddes mor. (Morens tante er kongens svigermor.) Hestehold ser ut til å være viktig for denne kongen, som er en dyktig rytter og glad i å ri. 1628/42: Antagelig oppvekst på Øsel i Estland, der faren er kongelig gårdsforpakter på Holmhof og nær slekt holder til på Tøllist, bl.a. som stattholder. (En annen mulighet er at han kan bli oppdratt hos slektninger, f.eks. på Tosterup Slot. Slikt er ikke helt uvanlig hos adelige.) 1642/43: Hoffjunker (underoffiser) i Danmark. 1644/45: Kanskje på kongens ladegård Holmhof på øya Øsel (Saaremaa) i Estland, der faren Friderich G. Budde er forpakter 1628-1645. (1645/47: Løytnant Jacob Friedrich i Tunsbergske eskadron (kavalleri) 1. okt. 1645 (kun få uker etter Brömsebrofreden 13. aug. 1645) til 1. mai 1647. Han har fenrik Jørgen Friedrich under seg. (Mulig ukjent Budde?) Midlt. avskjed. Deretter «menig», som her vel betyr at han da ikke er i militær tjeneste.) Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig er dette en forveksling med løytnant Jacob Frederich Bageluhn, som fra 1. mai 1647 tjenestegjør i/ved Oslo. 1647/50: Kan tenkes å oppholde seg på Norringgaard i Norring ved Aarhus på Østjylland. (Kanskje som ridefogd e.l.?) Hele stedet Norring kjøpes i 1647 av Oluf Parsberg g.m. Jacob Buddes mors kusine Karen Kruse. Parsberg er 1646-50 lensherre for Skanderborg nær Norring etter bl.a. å ha vært lensherre i Trondheim 1629-42, der han har gjort en god innsats. I 1645 er hans sønner ikke gamle nok til å representere faren, så kanskje han får hjelp av sin kones nære slektning? 1650/54: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment 1. mai 1650 til 22 juli 1654, der faren er oberst og regimentsjef fra 1. jan. 1649 til sin død i juni 1650 etter at han i årene før har vært oberst uten egen avdeling i Fredrikstad. Eller er "sergiant"(?) hos Ovenstad en feillesing av "sec.lieut.", dvs. sekondløytnant, som vil passe mye bedre med opprykket i 1654? 1654/55: Premierløytnant ved det ene av samme regiments to Snåsenske kompanier fra 22. juli 1654 til 1. nov. 1655, mens svogeren, dav. oblt. Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle), er kompanisjef ved det andre av disse. 1655/57: Samme ved samme regiments Romsdalske kompani 1. nov. 1655 til 1. aug. 1657. 1657/59: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Edøske kompani med major Ole Jacobsen van der Linden som kompanisjef. Krigstjeneste i Jemtland høsten/vinteren 1657/58 s.m. svogeren von Hoven. 1658: Samme ved Bergenh. inf. regiment, ant. samme kompani med van der Linden som kompanisjef. 1659/72: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Ørkedalske kompani 1. jan. 1659 til 1672. 1672/76: Kapteinløytnant ved samme regiments Værdalske kompani fra 1672 til 3. jan. 1676. 1676/80: Samme ved Nye Trondhj. inf. regiment fra 3. jan. 1676 til 1. jan. 1680 med ansiennitet fra 15. juli 1675. Fra 1680: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Nordmørske kompani fra 1. jan. 1680 der han er kompanisjef. 1693: Død 22. april. Likpreken i Meldal kirke 9. mai. Etternavnet BUDDE brukes ant. ikke etter 1643. Like etter at den adelige navne- og våpenlinjen i morsslekten Urup (Ugerup) er utdødd i 1671 tas rundt 1672 etternavnet TOSTRUP i bruk, ant. hentet fra Tosterup Slot ved Ystad i Skåne (mye mindre sannsynlig fra Tostrup Hovedgaard ved Maribo på Lolland, som også eies av slekten BRAHE (Urup)). Parallelt brukes navnet NØHRING, som helt teoretisk kan være etter evt. botid i Norring ved Aarhus 1647-1650. (Kfr. presters bruk av soknenavn som etternavn.)

Notater:

Navn:
Etternavnet er på Nordmøre (sent 1600-tall) og i Trondheim (1725) stavet TOSTERUP, på samme vis som Tosterup Slot i Skåne (også av og til skrevet Tostrup), mens de fleste andre Tostrup skrives uten E i midten.

Tillegg 28.01.2019 (oppdatert 09.02.2019) - et par nyoppdagede og meget interessante personforbindelser (se lenke til DA-temaet nedenfor - takk til Torkild Knudsen):

* Familien Tostrup er fra 1672 til 1694 ved fem forskjellige barnedåper faddere hos hr. Melchior Augustinussen i Meldal, som litt før det i rundt 3,5 år er i tjeneste hos Anne Axelsdatter Urups yngre halvsøster Anne Jacobsdatter Beck på herregården Bæltebjerg i Skåne, der også Axel Axelsen Urup bor fra 1635. Melchior er huslærer for Anne Becks dattersønn Frederik Barstorph, som på den tid bor hos mormoren. Ved dåpen i 1672 til hr. Melchiors førstefødte barn og sønn er Jacob Tostrup fadder sammen med to nære geistlige slektninger av hr. Melchiors kone, og den dav. kapellanen (hos svigerfaren) bor da på nabogården Hove til Tostrups Kvam (på hver sin side av Orkla). Kan det kanskje være Tostrup som bidrar litt til at hr. Melchior i 1669 søker kall i Meldal? Senere er Mette Tostrup gudmor ved 2 av i alt 12 dåper hos hr. Melchior, mens dåpsbarnets bestemor og andre nære kvinnelige slektninger er det ved 7 eller 8 av de andre. Barnefaren hr. Melchior er en yngre halvbror av hr. Jens Augustinussen i Inderøy, som i 1657 er formynder for den da avdøde forgjengeren hr. Hans Svendsens barn, som vil være yngre søsken av Jacob Tostrups ektefelle hvis hun er datter av hr. Hans. (Høsten 1657 er Jacob selv ved Østersund i Jemtland i militær tjeneste.)

* Jacob Tostrups sønnedatter Guri Hansdatter Tostrup fra Frisvold i Eid er etter 1710 andre kone til den mye eldre Thomas Larsen på Sekkenes i Romsdalsfjorden, som i 1681 er fullmektig og godsforvalter for Jacob Buddes søster Helle Budde von Hoven på Vestnes og i 1701 og senere for Jacobs niese Anna Sophia von Hoven (død 1707), som er gift med dav. brigader, senere generalmajor von Schultz. T.L. nevnes fortsatt på Vestnes i 1711. (Ekteparet von Schultz er bosatt på Værnes i Stjørdal. Den i 1671 adlede von Schultz er for øvrig sjef for Orkdalskompaniet helt fra 23. mai 1674 til 30. mars 1709, altså i hele 35 år!) Muligens blir ekteskapet inngått litt etter premierløytnant Hans Tostrups død rundt 1710, samme året som Larsen blir enkemann.

Høsten 2018 er identiteten til Jacob Friderichsen Tostrup blitt diskutert her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/. Det er en rekke familiære forbindelser mellom Jacob Buddes mor Anne Urup i Trondheim og personmiljøet rundt Tosterup Slot ved Ystad, som mye sannsynliggjør at Jacob Friderichsen (Budde) henter sitt nye etternavn nettopp derfra rundt 1672.

Slekten Brahes TOSTERUP SLOT (også skrevet Tostrup) ved Ystad i Skåne eies fra 1661 til 1678 av Jacob Friderichsen Buddes tremenning, friherre Jørgen Iversen Krabbe. Deres mødre er kusiner via slekten Marsvin. Begge disse lever fortsatt når Jacob rundt 1672 tar i bruk Tostrup (litt senere skrevet Tosterup på Nordmøre) som sitt etternavn. Krabbes enke Jytte Ottesdatter Thott (også på flere vis i slekt med Jacob Budde) eier slottet fra 1656 til hun gifter seg i 1661 og etter sin manns død fra 1678 videre til 1688. Hennes far Otte Tagesen Thott eier det tidligere fra 1640 til 1656. (Se nedenfor under punkt 2 om Tosterup Slot.)

I skifteoppgjørene etter hr. Niels (Nicolai) J. Tostrup på Grip og i Kvernes og hr. Reinholdt J. Tostrup i Rødøy er det blant en del andre slike også registrert diverse likprekenbøker som relaterer seg til slektsmiljøet Budde / Urup / Brahe. Hos hr. Niels har en del av de øvrige bøkene tydelig tilknytning til hans to ektefellers miljø i hhv. Trondheim og Bergen, men prestebrødrenes ektefeller synes ikke å ha noen som helst tilhørighet til de her aktuelle bøkene, så det er da sannsynlig at disse kan være nedarvet i deres egen slekt. Dette styrker mye den identiteten jeg her gir Jacob Friderichsen "Tostrup". Enkelte av prekenene gjelder faktisk eiere av Tosterup Slot ved Ystad - også etter 1640! Takk til Torkild Knudsen i det ovenfor lenkede DA-temaet for god hjelp med å finne frem til disse meget viktige opplysningene!

Se "Skifte" for hhv. hr. Nicolai J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45939&tree=1 og hr. Reinholdt J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54445&tree=1.

Jacob Friderichsens identitet og slekt:

Med stor sannsynlighet er Jacob Friderichsen "Tostrup" den samme som da ugift adelig hoffjunker Jacob Friderichsen Budde i Danmark 1642/43, men siden han ikke benytter etternavnet Budde i Norge, må det tas et lite forbehold om hans identitet. Men den som angis her er nå så mye indikert at jeg velger å presentere den med en rekke meget interessante slektsrelasjoner. Det har hittil vært svært vanskelig å dokumentere noe fullt ut ang. dette, men en rekke nære personforhold tilsier altså det jeg omtaler nedenfor. Mer uvisst er det om hans kone evt. kan være av en dansk slekt med etternavnet Nøring og ikke en norsk presteslekt med anelinje til Austrått, som jeg har foreslått og også en god del sannsynliggjort her:

Våpenskjold fra WappenWiki: http://wappenwiki.org/index.php/File:Budde.svg. Kfr. https://no.wikipedia.org/wiki/Enhj%C3%B8rning (enhjørning).

Slekt: https://de.wikipedia.org/wiki/Budde_(Adelsgeschlecht). Navnet uttales med hard d, altså "butte" eller tysk "botte".

Slektstavle på foreldrenes gravsten fra Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Slektstavle: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8202&tree=2. Her påstås han, vel med Danmarks Adels Aarbog som kilde, død både "etter 1643" og i "1644". Det sistnevnte er antagelig et stipulert årstall uten konkret dokumentasjon. Muligens bruker han av en ukjent grunn ikke etternavnet Budde etter 1643, men skriver seg bare som "Jacob Friderichsen" i samme stil som når "inngiftet filleonkel" Kristian Kvart benytter "(kaptein) Christian Fredriksen" som sitt incognito-navn.

Jacob Friderichsens morbror: https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup + https://da.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup_(1601-1671) +
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Axel_Urup.

Hans farfar: https://da.wikipedia.org/wiki/Godslev_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0233.html.

Hans søstersønn: https://www.geni.com/people/Ernst-Friedrich-Freiherr-von-Zernichow/6000000007348029221.

Hans fetter + tremenning (nesten "halvbror"): https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde.
Dennes sønn: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vincents_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0234.html.

Hans mormors søster (dvs. grandtante): https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin.
Hans mors kusine (dvs. filletante): https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk (dansk-norsk dronning).
Hennes mann: https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_IV_av_Danmark_og_Norge + https://web.archive.org/web/20101026095322/http://danskekonger.dk/biografi/ChrIV.html.
Listen over Kirsten Munks barn med Kristian Kvart viser en rekke tremenninger av Jacob Friderichsen Budde - en av dem: https://no.wikipedia.org/wiki/Leonora_Christina_Ulfeldt + https://web.archive.org/web/20101026093612/http://danskekonger.dk/biografi/andre/leonora_christina.html.

Hans svoger: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Reinhold_von_Hoven + https://no.wikipedia.org/wiki/Reinhold_von_Hoven + https://snl.no/Reinhold_von_Hoven.

Hans tremenninger - sønner av hans mors kusine: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Gehejmer%c3%a5d/Enevold_Parsberg.
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Greve/Christoffer_Parsberg.

Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Amtmand/Mogens_Arenfeldt.
Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/Axel_Arenfeldt.
Hans tremenning: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/J%c3%b8rgen_Arenfeldt.

Til slekten sidelengs (til dels flerdobbelt) hører bl.a. fire velkjente navn i Bergens historie: Vincents Lunge (privatbolig Lungegården), Eske Bille, Christoffer Walkendorff (privatbolig Rådstuen) og Erik Rosenkrantz (privatbolig Muren), dertil Eske Billes nevø Nils Lykke, den berømte astronomen Tycho Brahe, riksadmiral Ove Gedde og grev Hannibal Sehested. Et kuriosum hentet fra Store Norske Leksikon: Den eldste skriftlige kilden vi har om akevitt i Norge er fra 1531, da Eske Bille sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».


Tre aktuelle muligheter vedr. det på 1670-tallet valgte etternavnet TOSTRUP:

1. TÅSTRUP Præstegaard nær København på Sjælland: http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/praestegaarden-ved-hoeje-taastrup-kirke.

Dette etternavnet tar Jacob Friderichsen i bruk først etter at han ifølge Hirsch (se "Stillinger" nedenfor) høsten 1657 marsjerer med sitt kompani til Frøsø (ved Østersund) i Storsjøen i Jemtland, der han tydeligvis tjenestegjør sammen med sin svoger von Hoven. Kort tid etter dette fremforhandles Roskildefreden nettopp på TÅSTRUP Præstegård på Sjælland. Er det kanskje derfra (og derfor) Jacob Friderichsen henter sitt nye etternavn en del år senere? Stedet ligger kun 1,5 mil fra der Jacob Friderichsen Budde skal være født. Se: http://www.sydsverige.dk/?pageID=321. For øvrig er den påståtte landsforræderen Corfitz Ulfeldt, som her opptrer på svensk side, g.m. Jacob Buddes tremenning, den daværende danskekongens yngre halvsøster: https://snl.no/Corfitz_Ulfeldt. Noen ledd tilbake har nok også Ulfeldt noe av det samme slektsopphavet som Jacob Budde. Videre er rikshovmester (kongens stedfortreder) og dansk sjefsforhandler ved Roskildefreden, Joachim (von) Gersdorff, firmenning av Jacob Buddes mor via deres tippoldeforeldre Henrik Gyldenstierne g.m. Karen Bille: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Rigshofmester/Joachim_Gersdorff + https://wikivisually.com/lang-no/wiki/Joachim_Gersdorff_(1611%E2%80%931661). Den andre hovedforhandleren, riksråd Christen Albretsen Skeel, er femmenning av Jacob Buddes mor via slekten Brahe.

2. TOSTERUP Slot i Tornelilla nær Ystad i Skåne - slekten BRAHE (via Urup): https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + http://tosterup.se/historia3/.

Dette eies gjennom flere hundre år av slekten Brahe, som er opphav til navnet Axel i Jakob Buddes mors kognatiske gren av Brahe i slekten Urup. Hennes far Axel Henriksen og bror Axel Axelsen arver fornavnet fra førstnevntes tippoldefar Axel Pedersen Brahe, som er eier av Tosterup Slot, noe også hans etterslekt er i mange påfølgende generasjoner. Det er også diverse annet slektskap mellom Buddes Urup og Brahe på Tosterup, så det er vel da ikke utenkelig at Jacob Budde kan velge et nytt etternavn ut fra en slik familietradisjon, siden det også er på Tosterup astronomen Tycho Brahe vokser opp: https://snl.no/Tycho_Brahe. Sistnevnte er både tremenning av Jacob Buddes oldefar (Urup) og 2X firmenning av den sammes oldemor (Gyldenstierne), så slektskapet via morssiden er ikke veldig fjernt. Tosterup (også skrevet Tostrup) eies av slekten Brahe helt frem til 1640.

3. TOSTRUP Hovedgaard (senere Christianssæde) i Skørringe i Fuglse mellom Rødby og Maribo på Lolland - slekten HUITFELDT / KABEL (via Lunge): https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de.

Utrolig nok så er det ikke bare Axel Pedersen Brahe som skriver seg til Tosterup Slot ved Ystad i Skåne, men også hans kone Maren Tygesdatter Lunge - hun til Tostrup Hovedgård nær Maribo på Lolland, som innehas av hennes opphav i slekten Huitfeldt (Kabel) gjennom flere generasjoner.

Konklusjon om TOSTRUP:

Av disse tre tenkelige kilder til etternavnet Tostrup vil jeg holde den ene eller begge kombinert av de to sistnevnte som desidert mest sannsynlig, siden langvarige slektstradisjoner nok betyr ganske mye på den tiden innen adelen, og fredsavtalen som blir til på Tåstrup ikke er av det særlig ærerike slaget. Med to Tostrup som opphav i morsslekten Urup, der navnet Axel kommer fra eieren av både Tosterup Slot i Skåne og Tostrup Hovedgård på Lolland, virker det kanskje noenlunde naturlig for Jacob Friderichsen å velge det som nytt slektsnavn når han tydeligvis ikke ønsker eller tillates å fortsette med Budde, da tatt i betraktning at adelige etternavn og slektsvåpen normalt nedarves i ren mannslinje, så bl.a. Urup og Brahe da vanligvis ikke kan benyttes. Ifølge Store Norske så "dør slekten Urup ut i 1671" med Axel Axelsen, så det er kanskje god nok grunn til å velge et slektsnavn fra den siden, selv om adelige regler gjør at morens etternavn m.fl. ikke kan brukes direkte.

Om den parallelle bruken av navnet NØHRING se "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1.

Siden han muligens vokser opp i Estland, så kan hans personlige tilknytning til det øvrige Danmark kanskje være nokså liten. Hvis han i 1647/50 gis et eller annet oppdrag i Norring (også kalt Nørring) https://da.wikipedia.org/wiki/Norring av sin inngiftede filleonkel Oluf Parsberg, som i 1647 kjøper hele dette stedet ved Aarhus, så vil det kunne være hans nærmeste forbindelse til landet han ætter mest fra, noe som kan forklare hvorfor hans eldste sønn velger å benytte Nøhring som sitt etternavn.


Slektskap med HOLBERG:

Viser til følgende setning i mitt innlegg 28.02.2006 her https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 : -Ridefogdens datter, Fredrikke Lovise Tostrup, arver senere Holbergs innbo tilbake til Bergen, inkl. det eneste kjente originalportrettet. Det er interessant at Holberg ser ut til å verdsette spesielt denne etterslekten til Tostrup, i kontrast til resten av sitt norske miljø. Kan det være en eller annen dansk slekts- eller familieforbindelse i aktivitet her?-:

Jacob Friderichsen Budde er via sin tippoldefar, Iver Jenssen Baden (Jernskjegg) på Fritzøe (ved Larvik), firmenning av Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem i Bergen, kfr. hr. Niels Jacobsen Tostrups ekteskap med Ludvigs søster Sophie Holberg. Sistnevnte par har etterkommere i den danske greveslekten Ahlefeldt av Eskilsmark: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46464&tree=2.

Slektskap med BJELKE:

Jacob Buddes far, Friderich G. Budde, er halvfirmenning av lensherre og kansler Ove Bjelke (d.y., 1611-1674, https://nbl.snl.no/Ove_Bjelke) via deres felles tippoldemor Anne Henriksdatter Friis av Haraldskær. Samme Ove Bjelke er også firmenning av Jacob Buddes mor, Anne Axelsdatter Urup, via deres felles tippoldeforeldre hr. Nils Henriksen og fru Inger til Austrått. I tillegg er det nok også litt annet felles opphav et stykke tilbake.

Slektskap et stykke uti med WEDEL-JARLSBERG, LØVENSKIOLD og NANSEN:

Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Fredrik Otte Friderichsen Budde http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52177&tree=1 er via sin datter Ide Sophie og hennes oldebarn Catharine von Storm tipptippoldefar til lensgreve og Eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og til Fridtjof Nansens morfar, baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, dertil opphav til de senere ledd av godseierslekten Løvenskiold, som eier Nordmarka ved Oslo. Det er nok også litt annet opphav felles med disse et stykke tilbake.

Slektskap med MONARKER I NYERE TID:

Ifølge Finn Holbeks slektssider så har Jacob Friderichsen Budde en rekke ganske nære forfedre felles med kong Carl XVI Gustaf av Sverige, litt før det også med prins Charles av England, dronning Juliana av Nederland, dronning Margrethe II av Danmark og nok også det norske kongehuset.

Stamfedre i eldgammel tid - to av keiser KARL DEN STOREs tipptippoldefedre:

Slektens hittil eldste kjente, flerdoble opphav: https://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_av_Metz + http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ametz og https://no.wikipedia.org/wiki/Pipin_av_Landen (sønn av Karloman). Europakeiseren Karl den store er ant. mangedobbel forfar til Budde / "Tostrup", særlig via Sverige og Flandern (Belgia). Alle disse (linje A til E) er med via Sverige: https://www.wikitree.com/wiki/Category:Charlemagne_to_William_the_Conqueror_Descent. Minst tre linjer går til disse fem, som da gir minst femten linjer (3X5) i alt til Charlemagne via Sverige. [2]

Se også "Slektskap" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50178&tree=1.

Fødsel:
Oppgis å være 68 år ved sin død i 1693. Ifølge Geni og MyHeritage skal Jacob Friderichsen Budde være født i Værløse, kun 1,5 mil fra Tåstrup ved København.
(Se mulig grunn til det nedenfor.)

Han er antagelig oppkalt etter sin mors stefar, admiral Jacob Lavesen Beck (død før 22. mars 1622): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I238&tree=2.
Kfr. at morens bror Jørgen også har en sønn Jacob og hennes søster en sønn Joachim (Jochum).

Hans far er hoffjunker (underoffiser) 1608-1613 og rittmester (kaptein) i 1626, da i tysk tjeneste - litt etter i dansk. Deretter forpakter han 1628-1645 kongens ladegård Holmhof (Saare) på den store øya Øsel (Saaremaa) i Estland inntil freden i Brömsebro gjør Øsel svensk. Året etter blir han oberst i Norge, men da foreløpig uten avdeling. Dette betyr at han før 1626 kan tenkes å bo en tid på Sjælland, så fødestedet til sønnen Jacob kan være i nærheten av København, men i 1626 tjenestegjør han i det tyske Nerprachts rytterregiment.

Området Jonstrup (nær Søndersø) i Værløse blir ifølge https://www.vaerloesehistorie.dk/kend-din-egn/vaerlosehistorie.html (se "Kongsbønder") i 1620-årene utlagt til fõringsområde (høslæt) for kongens hester. Siden Friderich Budde tidligere er hoffjunker og litt senere nettopp er i tysk og dansk ryttertjeneste: Det er vel kanskje i forbindelse med det kongelige hesteholdet at han litt før det evt. oppholder seg i Værløse på den tid sønnen Jacob blir født? I 1620-årene er Kirsten Munk dronning i Danmark, og hun er faktisk kusine av Friderich Buddes kone! (Tydeligere: Friderichs svigermors søster er svigermor til Kristian Kvart.) For øvrig passer det også bra med at han få år senere bestyrer kongens ladegård på Øsel i Østersjøen.

Gravlagt:
Det holdes LIKPREKEN over ham i Meldal kirke 9. mai 1693. (Kilde: Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 for Meldal.)

Jacob giftet seg med Mette Hansdatter "Tostrup" / "Nøhring" 1650?, ?Trondheim. Mette (datter av herr Hans Svendsen, sogneprest og Inger Lauridsdatter) ble født ca. 1630? , ?Skogn, Nord-Trøndelag; døde Etter 1693, Kvam, Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Her http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=509206 (se innlegg 29. jan. 2012 og 13. mai 2012) forveksles hun 13. mai med sin meget nære, noe eldre slektning Anne Cathrine Friderichsdatter Budde: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3281&tree=2. Interessant er det at også mye av det øvrige nære familiemiljøet består av personer med løytnants eller kapteins grad, som samsvarer utmerket med det militære nivået til Jacob Friderichsen i Meldal.

Familie/Ektefelle/partner: Kaptein, kompanisjef Mathias Eriksen Orning. Mathias ble født Ca. 1627 , Sønderjylland; ble døpt 4 Feb 1627 , Ribe Domkirke, Sønderjylland; døde Etter 1675. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Tønne Jacobsen Huitfeldt 1673. Tønne (sønn av Jacob Andersen Huitfeldt og Elsebe Gabrielsdatter Akeleye) ble født 20 Nov 1625 , Trondstad gård, Hurum, Buskerud; døde 12 Sep 1677, Fredriksten festning, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: 1679, Örup, Ingelstad, Ystad i Skåne; Arvet Örup Gård i Skåne, som sønnene siden arvet.
• Eiendom: 1682, Kanestrøm, Nordmøre; Eide Kanestrøm (1682-88)

Axel giftet seg med Elsebe Helvig Huitfeldt 1681. Elsebe ble født 1666. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Datter av riksadmiral Henrik Bielke (1615-1683) og Edele Ulfeld (1630-1676).

Notater:

Gravlagt:
Senere ført til Thyregod kirke (Nørvang herred, Vejle) hvor hun ble gravfestet.

Sophie giftet seg med Hans Jørgensen Kaas (mur) 20 des 1649, København, Danmark. Hans (sønn av Jørgen Hansen Kaas (mur) og Karen Grubbe) ble født ca. 1640 , Damsbo på Fyn; døde 19 Okt 1700, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: 1686, Austrått, Tøndel og Storfosen, Ørland, Fosen, Trøndelag ; Eier av Austrått, Tøndel og Storfosen etter sin fetter Christopher Bjelke i 1686.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Henden, Valsøyfjord, Halsa, Heim; Paret overtok Henden i Valsøyfjord etter Sophies far.

Anna giftet seg med Georg Christian von Schultz, general 1665. Georg ble født 26 Aug 1631 , Hochen, Braunsweig i Tyskland; døde 9 Apr 1715, Værnes hovedgård i Stjørdal, Trøndelag; ble begravet , Sakristiet, Værnes kirke, Stjørdal, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://forum.arkivverket.no/topic/183674-kirkebok-%C3%B8yestad-aust-agder-1721/

Notater:

Navn:
I Rennebu preker Fredrik Tostrup i 1685 for hr. Jens, så muligens har også han gjennomført noe av prestestudiet, men i så fall neppe fullført, siden han senere er klokker. (Ifølge Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 for Meldal.)

Friderich giftet seg med Alhed Nielsdatter Koch 10 Aug 1695, Øyestad, Arendal, Aust-Agder. Alhed ble født Ja, ukjent dato , ?Øyestad, Arendal, Aust-Agder; og døde, Øyestad, Arendal, Aust-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Slettet.

Navn:
Uvisst hvor navnet Christopher kommer fra her, men hvis Mette Hansdatters far er sokneprest Hans Svendsen i Inderøy så har han grandonkelen Christopher Henriksen (Gyldenløve), som ifølge Hitterslekt er sokneprest i Stjørdal - imidlertid ikke nevnt der i Svein Tore Dahls presteoversikt.

Også Friderich G. Buddes fetter Friderich M. Budde har en sønn Christopher, som da er tremenning av Jacob Budde via Budde og fetter av samme via Urup, dvs. summert nesten "halvbror".

To av hans brødre har sønner med navnet Christopher, så muligens dør han før disse blir født (1687 og 1702) og oppkalles.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Slettet.

Notater:

Han har en sønn Jakob, og er også dokumentert som Jacobsen, så "Jørgensen" er nok en feilskrift. Han må derfor antas å være sønn av Jacob Tostrup (Budde). Navnet Nøhring kan tenkes å være hentet fra stedet Norring ved Aarhus, som hans farmors kusines mann Oluf Parsberg eier fra 1647. (Også andre ganske nære familieforbindelser til ham.) Sistnevnte er før det i en del år lensherre i Trondheim (etter et par år i Bergen). Det er for øvrig verd å merke seg at det danskpregede navnet Markus brukes litt rundt familiemiljøet Busch i Trondheim.

To av sønnene lir lensmenn hhv. i Meek og Gjemnes på Nordmøre. (Kilde: Torkild Knudsen 23.02.2006 i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/ .)

Capitaine des armes er øverste underoffisersgrad. Tittelen er opplyst i innlegg av Torkild Knudsen 27.02.2006 i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 .

Navn:
Navnet Marcus til den førstefødte virker fremmed i denne familien, men kan tenkes å være oppkalling av navn som Markvard eller Martinus. En ikke helt utenkelig kandidat er da lensmann og løytnant (hest) Markvard Jensen Bille (1568-1631), som er astronomen Tycho Brahes fetter og som bl.a. er inngiftet filleonkel til Friderich G. Budde. Han har dattersønnen Marcus Falksen Gøye (1635-1698).

En annen mulig variantoppkalling kan være av Friderich G. Buddes regimentssekretær (skriver) Martinus Thommesen i Trondheim (navngitt 1647/49). Navnet Martinus har samme rot i den romerske krigsguden Mars som Marcus. Kan kanskje denne Martinus være fadder for den til Trondheim nylig tilflyttede familien i tiden etter Friderich G. Buddes død? En eller annen grunn må det være til at navnet Marcus gis til Jacob Friderichsens sønn før Friderich, som ville være det mest naturlige til hans eldste barn, som i utgangspunktet normalt skal få sitt navn fra farssiden.

En tredje mulighet kan være variant- eller initialkalling av Jacob Buddes andre stemorfar Mathias von der Recke (død 1638), siden han selv antagelig er oppkalt etter sin første stemorfar Jacob Beck (død 1622).

En fjerde og slett ikke utenkelig variantkalling kan være etter borgermester Svend Andersens enke Maren Hansdatter i Trondheim hvis Mette Hansdatter er hr. Hans Svendsens datter. Maren Hansdatter er via Austrått halvtremenning av Anne Urups far Axel Henriksen Urup og hun dør i 1651 - samme året som Marcus i folketellingen 1701 oppgis født. (En tilsvarende kjønnsvekslet oppkalling finnes antagelig i Aspaslekten på Hitra, der Guri Audensdatter på Vikstrøm i Dolmsundet ser ut til å gi navn til sin dattersønn Gunder Helgesen Honnes på Hammervik på Frøya.) For øvrig er navnet Marcus brukt litt i og rundt borgermesterfamilien Busch i Trondheim, der hr. Hans Svendsens søster er gift. Hun har en sønn med navnet, som muligens også dør rundt 1651.

Familie/Ektefelle/partner: NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Premierløytnant ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiments Romsdalske kompani 1690-1709. Før det er han fenrik ved samme regiments Nordmørske kompani 1680-1688. I okt. 1709 er han 50 år og har tjenestegjort i 28 år. Han søker da om avskjed fordi han er rammet av et slag. Det får han 11. okt. med 40 rdl i årlig pensjon. (Kilde: Hirsch bind 11-3 s. 302.)

Notater:

Død:
Nevnt som salig i et hovedmanntall 1711. Kilde: Torkild Knudsen i #261 her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/?page=11&_fromLogin=1.

Familie/Ektefelle/partner: Marta (Marit) Eriksdatter Løken. Marta ble født Ja, ukjent dato , Sunndal, Nordmøre; og døde, Frisvoll, Eid, Grytten, Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Jacob Friderichsen er premierløytnant ved Ørkedalske kompani fra 1. jan. 1659, mens Eilerich Wisborg tiltrer der 1. feb. samme år som nyopprykket oberstløytnant. Det er først etter sistnevnte tidspunkt at det vil være naturlig for Tostrup å kalle en sønn for Eilerich.

Notater:

Dør kort tid etter å ha blitt angrepet i sykesengen av I51522 Bertel Pedersen Kongel (http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51522&tree=1), som er Edvard og Nina Griegs tipptippoldefar. Bertel kommer for å kreve inn gjeld og knekker da armen til Eilerich. Bertel er beruset direkte fra gravølet etter hr. Hans Hagerup på Kvernes. Det blir reist sak mot Bertel året etter, men den blir utsatt og kommer ikke opp igjen. Kilde: Endre Holten 01.03.2006 her: https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 .

Ifølge militær skikk oppkalt etter dav. oberstløytnant, senere oberst Eilerich Jensen Wisborg (ca. 1620-1697, adlet som "von Weisburg"), som en periode er dav. premierløytnant, senere kapteinløytnant Jacob Tostrups overordnede. Wisborgs kone ætter fra fru Inger til Austrått. Interessant nok så eier Wisborg enkelte gårder i Hosanger på Osterøy ved Bergen som mine forfedre her er brukere av. (Kilde: Odd Roar Aalborg, Osterøy.)

Bor i Kjørsvika hos mønsterskriver for marinen Christen Jørgensen, og er ansvarlig for (innkreving av?) tienden.
Kilde: Endre Holten 01.03.2006 her: https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 .

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Niels Tostrup er fra 1692 residerende kapellan i Grip fiskevær og dertil i Kvernes. I sitt andre ekteskap er han g.m. Sophie Holberg. Deres etterslekt i Bergen arver Ludvig Holbergs innbo og det kjente maleriet av ham tilbake til Bergen fra Sorø.
• Familie: Denne oversikten gir vel noe av «begrunnelsen» for hr. Nicolai Tostrups to ekteskap, hhv. I Trondheim og i Bergen: Hermann Garmann d.e. g.m. 1. Margrethe Buch og 2. Catharina Munthe. Sistnevnte er søster av Abel Munthe g.m. Peder Lem d.e. – se nedenfor. Hermann Garmanns sønner med Margrethe Buch: Hermann H. Garmann d.y. g.m. Alida de la Roche – søster av Peder P. Lems kone. Johan H. Garmann g.m. Margrethe Tønder – søster av Susanne, som er hr. Nicolai Tostrups første svigermor. Willum H. Garmann g.m. Ingeborg Lem – søster av Karen, som er hr. Nicolai Tostrups andre svigermor. Peder Lems barn med Abel Munthe: Karen P. Lem g.m. Christian Holberg. De er hr. Nicolai Tostrups andre svigerforeldre. Ingeborg P. Lem g.m. Willum Garmann. Peder P. Lem d.y. g.m. Catharina de la Roche – søster av Hermann H. Garmanns kone. Han er bror av hr. Nicolai Tostrups andre svigermor. Dertil har hr. Nicolai Tostrups far Jacob en bygård i Kjøpmannsgata i Trondheim i pant for et lån til Johan Garmann, men det er lenge før sønnen Nicolais to ekteskap.
• Skifte: I boet etter ham finnes bl.a. følgende bøker med likprekener: Biskop Mads Jensen Middelfart over Breide Henriksen von Rantzau. (Svigerfar til Tage Ottesen Thott.) Hr. Peder Winstrup over Tage Ottesen Thott. («Den skånske konge», sønn av Sophie Ottesdatter Brahe og nevø av astronomen Tycho Brahe.) Hr. Anders Andersen Ringkjøbing over Otte Pedersen Brahe. (Til Krageholm ved Ystad, bror av Anne Urups inngiftede tante.) Hr. Peder Pedersen Hie over Oluf Steensen Rosensparre. (Svigersønn av Lisbet Ottesdatter Brahe.) Hr. Hans Michelsen over Ditlev Henriksen Holch. (Ektefelle av Brahe-slekt, som er slektning av Tage Thott og Ide Gøye.) Hr. Laurits Jakobsen over Kirsten Mogensdatter Kaas (Sparre). (Litt fjernere slekt av Brahe på Tosterup og Budde/Urup.) Kfr. disse i boet etter hr. Reinholdt Jacobsen Tostrup (kun disse tre i tillegg til en generell samling): Prof. og mag. Erik Olufsen Torm over Sille Tønnesdatter Balchenborg. (Hun gjør tjeneste i huset hos Friderich G. Buddes grandonkel.) Biskop Mads Jensen Middelfart over Anne Henriksdatter Brahe. (Kusine av Thage Ottesen Thott.) Hr. Rudbech Christensen Humble over Ide Henriksdatter Gøye. (Giøe, datter av Birgitte Axelsdatter Brahe, som er halvsøster av Anne Urups inngiftede tante.) Det er en tydelig "affinitet" her til astronomen Tycho Brahes nære slekt på Tosterup Slot ved Ystad, med en sidegren som eier herregården Tostrup (nå Christiansæde) mellom Rødby og Maribo på Lolland. Ingen av prekenbøkene er trykket senere enn 1661, så de kan tenkes å komme fra boet etter Anne Urup i Trondheim i 1674. Hennes far Axel er oppkalt etter sin tippoldefar Axel Pedersen Brahe, og hennes bror Axel får navnet fordi hans far er død før han blir født.
• Navn: Hvis min teori er riktig om at Jacob Friderichsen og Mette Hansdatter har hr. Nils Henriksen (Gyldenløve) som sitt nærmeste felles opphav, så kan det kanskje tenkes at Niels Tostrup kan være oppkalt helt tilbake dit? (Jacob Buddes mor Anne Urup er oppkalt etter sin oldemor Anne Nilsdatter Gyldenløve.) Kfr. det valgte etternavnet Tostrup og Tosterup Slot + Tostrup Hovedgaard like langt tilbake. I adelsslekter på den tid er antagelig kunnskapen om og vektleggingen av slektshistorien noe større enn hos folk flest. Helt utelukket er det vel i så fall heller ikke at moren Inger kan være oppkalt etter fru Inger til Austrått.
• Navn: I "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt kalles Niels for Nicolai. Dette er også skriveformen i hans samtids dokumenter.
• Yrke: Slettet.

Nicolai giftet seg med Mette Susanne Eilersdatter Schøller 1694, Meldal. Mette (datter av Eilert Caspersen Schøller, rådmann og Susanne Christophersdatter Tønder) ble født 11 Aug 1671; døde Før 1703. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nicolai giftet seg med Sophie Christiansdatter Holberg Ca. 1703. Sophie (datter av Christian Nilssøn Holberg og Karen Pedersdatter Lem) ble født 8 Feb 1674 , Bergen, Vestland; døde 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Jørgensen Schaar. Jørgen (sønn av Jørgen Jørgensen Schaar, stiger og Lisbet NN) ble født 1671 , ?Meldal; ble begravet 24 Mar 1742, Meldal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: I boet etter ham finnes bl.a. følgende (kun) tre bøker med individuelle likprekener utenom en generell samling av slike: Prof. og mag. Erik Olufsen Torm over Sille Tønnesdatter Balchenborg. (Hun gjør tjeneste i huset hos Friderich G. Buddes grandonkel.) Biskop Mads Jensen Middelfart over Anne Henriksdatter Brahe. (Kusine av Thage Ottesen Thott og Otte Pedersen Brahe.) Hr. Rudbech Christensen Humble over Ide Henriksdatter Gøye. (Giøe, datter av Birgitte Axelsdatter Brahe, som er halvsøster av Anne Urups inngiftede tante.) Kfr. disse i boet etter hr. Nicolai Jacobsen Tostrup: Biskop Mads Jensen Middelfart over Breide Henriksen von Rantzau. (Svigerfar til Tage Ottesen Thott.) Hr. Peder Winstrup over Tage Ottesen Thott. («Den skånske konge», sønn av Sophie Ottesdatter Brahe og nevø av astronomen Tycho Brahe.) Hr. Anders Andersen Ringkjøbing over Otte Pedersen Brahe. (Til Krageholm ved Ystad, bror av Anne Urups inngiftede tante.) Hr. Peder Pedersen Hie over Oluf Steensen Rosensparre. (Svigersønn av Lisbet Ottesdatter Brahe, som er søster av Sophie.) Hr. Hans Michelsen over Ditlev Henriksen Holch. (Ektefelle av Brahe-slekt, som er slektning av Tage Thott og Ide Gøye.) Hr. Laurits Jakobsen over Kirsten Mogensdatter Kaas (Sparre). (Litt fjernere slekt av Brahe på Tosterup og Budde/Urup.) Det er en tydelig "affinitet" her til astronomen Tycho Brahes nære slekt på Tosterup Slot ved Ystad, med en sidegren som eier herregården Tostrup (nå Christiansæde) mellom Rødby og Maribo på Lolland. Ingen av prekenbøkene er trykket senere enn 1661, så de kan tenkes å komme fra boet etter Anne Urup i Trondheim i 1674. Hennes far Axel er oppkalt etter sin tippoldefar Axel Pedersen Brahe, og hennes bror Axel får navnet fordi hans far er død før han blir født.
• Navn: Ifølge militær skikk oppkalt etter dav. oberst, senere generalmajor Reinholdt von Hoven (1614-1682), som en periode er dav. premierløytnant, senere kapteinløynant Jacob Friderichsen Tostrups overordnede. Von Hovens kone er søster av Jacob Friderichsen Budde, så muligens er Reinholdt kalt etter sin inngiftede onkel.
• Yrke: Sogneprest til Rødøy

Notater:

Slettet.

Reinholdt giftet seg med Birgitte Pedersdatter Strømer ca 1701. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun er ugift og skal den dag i dag opptre som spøkelset "Den grå dame" på Medbroen gård og nær Værnes kirke i Stjørdal: http://www.medbroen.no/index.php/om-medbroen/6-c-om-medbroen-gard.

Sophia giftet seg med Peter Pedersen Dreyer, generalvegmester 1703. Peter (sønn av Peder Castensen Dreyer, lagmann og Anna Catharina Strick van Hoffmerssel, af Nederland) ble født 1675 , Trondheim; døde 1723, Stjørdal, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Lyng, Verdal, Trøndelag; Eide gården Midt-Lyng i Verdal.
• Gårdkjøp: 1750, Nedre Eggen, Eggen, Skogn, Trøndelag; Kjøpte i 1750 gården Nedre Eggen i Skogn.

Johan giftet seg med Johanne Catharine Langeland Ja, ukjent dato. Johanne (datter av Christopher Jørgen Langeland, oberst og Boel Cathrine Fjeld) ble født 1700 , Veldre, Ringsaker, Hedmark; døde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Blir hentet sørover til Sorø av sin morbror Ludvig Holberg for å holde orden på universitetseiendommene der i egenskap av ridefogd. Senere arver hans datter Louise Fredrikke Tostrup von Schwartzen sin grandonkels innbo inkl. det kjente portrettmaleriet tilbake til Bergen.

Navn:
Enkelte steder påstås han å hete Andreas Christian, men jeg vet ikke om det er dokumentert. Andreas kan evt. tenkes å være en kjønnsbyttet oppkalling av Anne, særlig siden Christians eneste barn heter Frederikke Louise, som må være kalt både etter sin tippoldefar Friderich (ant. Budde) og sin grandonkel Ludvig Holberg. Kfr. muligheten for at evt. oldemor Maren Hansdatter oppkalles som Marcus hos Nicolai Tostrups eldste bror.

Familie/Ektefelle/partner: Dordi Rasmusd. (Oppigard) Løkken. Dordi (datter av Rasmus Sivertsen (Oppigard) Løkken og Gjertrud Rasmusd. (Synstigard) Jerpstad) ble født 1715 , Meldal; døde 1794, Meldal; ble begravet , Meldal kirke, Meldal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Oppgitt til 82 år.

Familie/Ektefelle/partner: Ole Olsen Damli. Ole ble født 1697 , Meldal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andreas giftet seg med Petternella Paulina Larsdatter Juul Ja, ukjent dato. Petternella (datter av Lars Holte Pedersen Juul og Margrete Maria Sethsdatter Bogart) ble født cirka 1767 , Nærøysund, Trøndelag; døde 9 Feb 1829, Levanger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Begravelsen er ikke funnet.

Familie/Ektefelle/partner: Mille Hansdatter Espås (Voll). Mille (datter av Hans Jonsen (Oppigard) Muan og Gunhild Pettersdatter Svan (Schwanner?)) ble født , Orkdal; ble døpt 30 Mar 1760 , Svorkmo, Orkdal; døde 27 Jan 1845, Meldal, Sør-Trøndelag; ble begravet 2 Feb 1845. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Nordigården 32/4, Straum, Hitra; Sivert kjøpte denne gårdparten i 1800 av John Hansen Strøm. Ved konas booppgjør ca 1806 var den økonomiske situasjonen på gården nokså prekær. Han var skyldig John Hansen over 700 rdl for kjøpet av gården. Han hadde lånt 814 rdl av kjøpmann Jens Kaasbøll i Kristiansund. I tillegg var det drevet dårlig - det var gått tilbake med gården. Taksten på gården ble 500 rdl, så boet var fallitt. Gården ble i 1807 solgt til Rasmus Brochmann Parelius, og Sivert ble da leilendingsbonden hans.
• Slektskap: Se "Slektsskap" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50178&tree=1 .

Sivert giftet seg med Dordi Thoresdatter Damli Ca 1780. Dordi (datter av Thore Damlie og Maren) ble født 1760 , Meldal ; ble døpt 7 Sep 1760 , Meldal kirke, Meldal; døde 1806, Straum, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Thore Damlie. Thore ble født , Meldal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: får 23.03.1771 flytteattest av hr. Anders Bernhoft i Meldal. Hun har da i et års tid vært i tjeneste i Kristiansund. Hun gis skussmål for å ha ført et ærlig og skikkelig forhold i Meldal. (Kilde: Slekt og Data 2/2019 s. 27, der attesten er avbildet.)