Margrethe giftet seg med Anders Stigsen Hvide, af Jylland Ja, ukjent dato. Anders (sønn av Marsk Stig Andersen Hvide, af Jylland og NN Uffesdatter Neb) døde etter 1318, Møllerup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 1325, Kongens raad. 1327, Ridder. 1343-47, Statholder i Estland, hvor han fik Godset Linde i Forlehning af den tydske Orden.

Notater:

Navn:
Skrives til Tygestrup, Møllerup, Bjørnholm (hvor han bygget en Borg), Bistrup og Stenalt.

Familie/Ektefelle/partner: Tove Andersdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Skrives til Margaard i Skovby.

Død:
Drept 1359 i Middelfart, sammen med sin brorsønn og hr. Niels Bugge.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Gift med Timme Timmesen Abildgaard, til Torbenfeld (død etter 1342)

Notater:

Død:
Han falt i et slag ved Kunghelle, Bohus.

Offe giftet seg med NN Lauridsdatter Abildgaard Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Offe giftet seg med Maren Jensdatter Munk Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anders giftet seg med Johanne Jensdatter Lunge, til Torup Ja, ukjent dato. Johanne ble født 1325; døde før 1396. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Else Holgersdatter Krognos, til Bjørnholm. Else (datter av Holger Gregersen Krognos, til Vidskøvle og Hejreholm, ridder og Karen Eriksdatter Saltensee af Linde) ble født 1379 , Krabberup, Luggude, Skåne; døde 1470; ble begravet , Hornslet Kirke, Randers, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Skrives til Torup og Sostrup (i Benzon, Mols)

Chirstine giftet seg med Svend Udsen Ja, ukjent dato. Svend døde før 1428. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I18182&tree=2&generations=

Margrethe giftet seg med Jachim Bjørnsen Bjørn, af Gram i Sønderjylland Før 1427. Jachim (sønn av Hr. Bjørn Olufsen Bjørn, til Steensgaard og Sophie Jacobsdatter Lunge) ble født Ca. 1427/33; døde Før 4 des 1467. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Inger Hvide skrives til Bjørnholm og Møllerup

Familie/Ektefelle/partner: Joachim Hermansen Flemming, til Knudstrup. Joachim ble født etter 1396; døde før 1458. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gjertrud giftet seg med Lange Jens Ovesen, af Gravlev (mur) Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Lauridsdatter Muus av Stenalt. Anne (datter av Laurens Jensen Muus af Steenalt, til Stenalt og Mette Nielsdatter Rosenkrantz) døde 1480, Stenalt Gods, Ørsted, Rougsø, Randers, Midtjylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Levde som enke i 1494

Familie/Ektefelle/partner: Corfitz Tønnesen Rønnow. Corfitz døde før 11 Jun 1494; ble begravet , Præstø Købstad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Ebbesen Galt. Anders døde før 29 Jul 1466, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Laurids Mogensen Løvenbalk, til Tjele. Laurids døde 1500. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Thomes giftet seg med Kirsten Mogensdatter Glob (Due) Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bjørn giftet seg med Anne Henriksdatter Friis af Haraldskær Ja, ukjent dato. Anne (datter av Henrik Jørgensen Friis af Haraldskær og Anne Olufsdatter Lunge, til Odden) ble født før 1470 , Stollig ved Aabenraa; døde 1542, Tirsbæk ved Vejle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Herman Joachimsen Flemming. Herman (sønn av Joachim Hermansen Flemming, til Knudstrup og Karen Elersdatter Rantzau) døde 1509. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 1523, Väsbo; Ellen tilskødede 1523 med sine sønner gods i Väsbo til det hellige sakramente i Vilsta.
• Yrke: 1536, Askim, Viken; Fikk 1536 af ærkebispen Askime len.
• Notat: 1537; Ble 1537 med Knud Knob til Vadsted og Lars Nielsen til Trotteberg tiltalt af Hr. Hans Aagesens børn angående et forsømt skifte mellem Hr. Hans og Claus Aagesen.

Notater:

Død:
Var vist død 1544, da Arild Griis fik Askime len.

Familie/Ektefelle/partner: Claus Aagesen Thott. Claus (sønn av Aage Axelsen Thott og Märta Merete Bengtsdatter Vinstorp) ble født ca 1450 , Hjuleberg, Halland; døde 16 Mar 1521. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Mogens farfars farfars far er Johannes Reventlow (ca 1265 - etter 1336), av de Fynske Reventlower. Det har vel ikke kunnet påvises noe slektskabsforhold tilbake til de holstenske og mecklenburgske Reventlow'er. Johannes Reventlow (mur) brukte det samme våpenskjoldet som den senere slekten Kaas (mur), slik at våpenet stammer fra Johannes og slektsnavnet Kaas kan være fra den eldre slekten Kaas (sparre).
• Notat: 1521; Mogens Thomesen Kaas til Damsgaard, fikk betydning for dansk-norsk historie, etter sin død. To konger, adelen og Rigsrådet var involvert. Uten lov eller dom hadde kong Christian II gravd opp liket hans og hengt det til spott og spe på torget i Århus. Slekten ble fratatt alt den eide. Kongens harme skulle i følge papirene skyldes en anklage mot Mogens Thomesen om "planlagt" dokumentfalsk avdekket av svigersønnen (skattefogden Rasmus Clementsen som var fetter av opprøreren Skipper Clement som ledet bondeopprøret mot adelen i 1534 (Grevens Feide) og ble halshugd for dette i 1536) under en husransakelse. Dette var en av flere handlinger fra kongens side som den jydske adelen ikke ville akseptere. Adelen brøt sin håndfestning med kongen og ba om assistanse av kongens onkel, hertug Fredrik av Gottorp (Schleswig) for å få ham fjernet. Kong Christian turde ikke ta oppgjøret med adelen. Da Fredriks tropper marsjerte opp i Jylland, flyktet kong Christian II til Nederland og oppga tronen. Senere underla hertug Fredrik seg hele Danmark og ble valgt til konge. Christian II forsøkte senere å overta Norge i samarbeid med erkebiskop Olav Engelbretsen og den nordenfjeldske avdelingen av riksrådet. Christian ble senere satt i husarrest i Danmark, hvor han døde. Mogens hustru, Elline Pedersdatter Friis, oppsøkte den nye kongen og Rigsrådet og fikk ordnet opp. Hun henvendte seg til den nye kongen. Kong Fredrik og Rigsrådet fordømte straks Christian IIs handlinger mot Mogens Thomesen. Mogens kropp ble dømt til igjen å komme i kristen jord, og slekten til å få sine eiendommer igjen.

Familie/Ektefelle/partner: Elline Pedersdatter Friis af Haraldskær. Elline døde etter 1523. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mogens giftet seg med Gertrud Nielsdatter Kaas (sparre) ca 1490. Gertrud (datter av Niels Jensen Kaas (sparre) og Ellen (Else) Mogensdatter Glob (Due)) ble født ca 1470; døde etter 1500. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slekt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3968&tree=2

Familie/Ektefelle/partner: Anne Gjordsdatter Drefeld (Trefeld). Anne (datter av Gjord Nielsen Drefeld, til Gersnæs, Ingelstad og Vinstrup, høvedsmann, lensmann Hindsgavl og Kirsten Eriksdatter Banner) ble født Etter 1502. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Enevold Nielsen Juel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Nævnes 1523 med Moderen og 1630 i Recessen, Fik 1554 Askime Len i Pant, Kaldte sig 1557 Claus Thott, var 1560 Skibshøvedsmand 1603 tilforordnet Proviantmester i Halland, fangen 15 Sept. 1565 ved Varbjergs Indtagelse og gik i det forsmædelige Indtog i Stockholm, 16 Dec 1568 udvekslet mod Hogenskild Bjelke, under Krigen blev Hjulebjerg afbrændt af en svensk Trop, i hvilken hans egen Brodersøn befandt sig.

Familie/Ektefelle/partner: Viveke Tygesdatter Krabbe, af Østergaard.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Erich giftet seg med Anne Emmiksen etter 1528, Svendborg. Anne (datter av Emmike Hartvigsen Emmiksen og Thale Andersdatter Flemming) ble født etter 1510 , Frørup sogn, Slesvig; døde ca 1561, Salling, Svendborg . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/lensmaend/Roskildegaard/Andersen/Andersen.htm
• Slektsoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3970&tree=2
• Yrke: Dansk adel, riksråd, landsdommer, lensherre og godseier. Bjørn skal ha vært en lærd og dygtig mann. Han skrives til Stenalt og Bjørnsholm Nævnes 1541 på skiftet efter Henrik Bjørnsen. 1562-66 landsdommer i Sjælland og forlenet med Fredsgaard, 1563-66 Proviantmester under krigen 1566 forlenet med Stege 1500-72 lensmand på Københavns slot og Roskildegaard 1567 rigsråd 1568-72 forlenet med Tryggevælde og med Munkeliv og St. Hans Kloster i Bergen 1571-72 med St. Agnete Kloster i Roskilde Var 1572-80 lensmand på Aarhusgaard Fik 1573 ved mageskifte Vitskøl Kloster, Gunderupgaard og Strandbygaard af kronen i stedet for Vinstrup (Flakkebjerg herred) og Vinderup (Merløse herred) og oprettede af Vitskøl Kloster hovedgården Bjørnsholm 1580 lensmand på Aalborghus

Notater:

Navn:
https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/gunderupgaard

Familie/Ektefelle/partner: Karen Henriksdatter Friis af Hesselager. Karen (datter av Henrik Jespersen Friis af Hesselager, lensmann og Margrethe Nielsdatter Bild) ble født 21 Des 1541 , Ørbæklunde Gods, Ørbæk, Vindinge, Svendborg, Fyn; døde 3 Jun 1601, Aalborg Købstad, Nørrejylland; ble begravet , Ørsted, Rougsø, Randers, Østjylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christence Ovesdatter Lunge (Dyre). Christence (datter av Ove Vincentsen Lunge (Dyre) og Anne Henriksdatter Friis af Haraldskær) ble født , Tirsbæk, Vejle; døde , Aabjerg, Ringkøbing Amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Datter av Claus Clausen Thott, av den skånske uradelsslekten Thott som stammer fra Aage Tordsen og er kjent siden 1200-tallet. Moren var Vibeke (Viveke) Tygesdatter Krabbe af Østergaard. Hun var datter av riksmarsk Tyge Krabbe (1474–1541) av den danske uradelsslekten Krabbe af Østergård.

Notater:

Navn:
til Tøndelgaard i Ørelands Sogn

Død:
Død efter 1640, over 90 Aar gl.

Margrethe giftet seg med Ove (Åge) Jensen Bielke, til Austråt 26 Apr 1579. Ove (sønn av Jens Tillufssøn Bielke og Lucie Nielsdatter Gyldenløve) ble født 1552 , Austrått, Ørland, Trøndelag; døde 1603, Bjugnfjorden, Sørlandet, Trøndelag; ble begravet 1603, Ørland Kirke, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Adelsmann og godseier. Til Møllerup og Skovsgaard, Viborg. Herman Kaas til Skovsgård nævnes ved hyldingen i 1580 og 1608. Signerte arvehyldningen 1608.
• Skifte: 1614

Herman giftet seg med Birte Nielsdatter Kaas (sparre) Ja, ukjent dato. Birte (datter av Niels Nielsen Kaas (sparre) og Maren Iversdatter Dyre) ble født ca 1546 , Olby, Ringkøbing; døde etter 1613. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Skrives til gården Kiil, som ble omdøpt av ham til Østergaard.

Anders giftet seg med Helvig Skinkel (lilje) 15 mai 1577, Odense. Helvig ble født ca 1555 , Gjerskov. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Hun er firmenning (+ halvfemmenning) av riksadmiral Ove Gedde https://nbl.snl.no/Ove_Gjedde + https://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Gjedde via deres felles tippoldeforeldre Eggert Ulfeldt og Karine Halvegge (+ felles 2-tipp Anders Ulfeldt).

Notater:

Navn:
Hennes mor er via Bild og Ulfeldt kusine av Godslef Buddes første kone.

Sidsel giftet seg med Godslef Henningsen Budde, til Rødslet og Gunderup(gaard) 25 Feb 1588 (1585?), Haderslevhus Slot (Hansborg), Haderslev, østre Sønderjylland. Godslef (sønn av Henning Andersen Budde og Dorothea von Rausche, til Griebenow) ble født 1550 , Mecklenburg, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; døde 1622, Børglum Kloster, Hjørring, Nordjylland; ble kremert 25 Okt 1622, St. Budolfi Kirke (Domkirken), Aalborg, Nørrejylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Eilersøn Brockenhuus. Henrik ble født 1542; døde 1588. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: Studerte utenlands og fikk ansettelse i det danske kanselli.
• Stillinger: Flyttet 1609 til Norge (samme år som Gerlef Nettelhorst fikk len i Norge). Var 1611 den som egentlig førte kommandoen Nordenfjells under Kalmarkrigen. Ble 1614 Norges rikes kansler, en stilling han hadde til 1648, da han overlot stillingen til kongens svigersønn Hannibal Sehested. Oberst og Chef for Bahus regiment 18 Jan 1618. Lensherre over Bergenhus len 4 Jun 1633 til 1641. Lensherre over Stavanger len 1641 til 1646. Innehadde Mariakirken Provsti fra 1646.

Notater:

Fødsel:
Fru Inger til Austrått var hans oldemor.

Jens giftet seg med Sophie Henrichsdatter Brockenhuus 11 Feb 1610. Sophie (datter av Henrik Eilersøn Brockenhuus og Dorte Nielsdatter Juel) ble født 1587; døde 1656. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Viveche Bielche er i nær slekt på morsiden med Gerlofs første kone Anne. Annes mormor Elsebet Tygesdatter Krabbe er søster til Viveche Bielches mormor Viveke Tygesdatter Krabbe. Viveche er også i nær slekt på farsiden med Gerlofs påståtte elskerinne, jomfru Mette Ottesdatter Bildt. Mette Bildts farmors mor Margrete Nielsdatter Gyldenløve er søster til Viveche Bielches farmor Lucie Nielsdatter Gyldenløve.
• Eiendom: 1614; Viveche Bielche, som var søster til kansleren Jens Bielche til Austråt, fikk Holla og en del annet strøgods i Hemne og andre steder i Trøndelag som medgift, når hun ektet Gerlof Nettelhorst omtrent 1614. Gjennom å makeskifte jordegods i Stjørdal med kongen fikk Gerlof og Viveche samlet gårder til Holdengodset i Hemne (Gerlof Nettelhorst Jordebok 1624-25).

Viveke giftet seg med Gerlof Nettelhorst cirka 1614. Gerlof døde 1643, Ous hovedgård, Halden, Østfold, Viken; ble begravet 1643, Nettelhorsts gravkapell, Berg kirke i Halden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aner: x
• Bopel og arbeide: Adelsmann og godseier. Fra 1626 til 1662 var det Iver Kaas, som havde retten over Jannerup kirke, han ejede hovedgårdene Ulstrup og Faddersbølgård.

Notater:

Navn:
Han skrev selv sitt navn Iffver Kaas

Iver giftet seg med Sophia Mogensdatter Krag af Jylland 1616, Viborg, Danmark. Sophia (datter av Mogens Nielsen Krag af Jylland og Ingeborg Ericksdatter Kaas (sparre)) ble født ca 1596 , Glomstrup, Hvidbjerg, Thisted; døde 14 Okt 1648, Ulstrup, Hundborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Faddersbøl, Han var ejer af "Faddersbøl"" Blandt ejerne til Faddersbøl nævnes: Sofia og Inger Kaas 1610. Deres brodersøn Stalder Kaas, skibskaptajn 1628. Hans brodersøn Jørgen Kaas Iversen, som giftede sig i Holland; hans broder Hartvig Kaas (+1704) og frue Sofie Rotkirk. Deres døtre Sofia, Inger og Magdalene Kaas."
• Yrke: Offiser: Admiral Tjeneste i Søetaten som Kaptejn, fra 7 Mai 1621 Admiral over Gabriel, Havhesten og Markatten, fra 16. Maj 1624 Avtakkes 15 Mai 1635 Krigsaaret 1644 er han Viceadmiral og befalingsmand på "Lindormen" tilhørende Kristian d. IV's flåde i Listerdyb. Stadler Kaas deltok 16. Mai i Slaget ved Listerdyb.
• Notat: 28 Sep 1617, København, Danmark; Ble utnevt til da Arkidiakon i Nov og fik Æmundi Præbende ved Trondhjem Domkirke mot å la seg bruke, Kongen og Riget til bedste.

Notater:

Navn:
Stadler skrives til Skovsgaard (Tapdrup, Vejle), Faddersbøl og Rosendal.

Stalder giftet seg med Regitze Clausdatter Bille 1636. Regitze ble født 18 Des 1609 , Vandaas; døde 13 Apr 1672, Faddersbøl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Birgitte Norby Ja, ukjent dato. Birgitte ble født ca 1580 , Uggerslevgaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Friis av Haraldskær, til Ørbækgaard og Oxholm, kannik. Iver ble født Ca. 1574; døde 17 Jun 1623. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Utdannelse: Går i Aalborg Skole og studerer senere ved Københavns Universitet. Immatrikulert ved universitetet i Rostock 1602. Yrke: Oberst, kommandant i Trondheim. Karriere: Hoffjunker (underoffiser) 1608-1613. Rittmester 1626, da i tyske Nerprachts Rytterregiment, så 1627 i danske Rostjenesten. Forpakter 1628-1645 Kongens Ladegaard Holmhof (Saare) på Øsel (Saaremaa) i Estland (som blir svensk i 1645): http://www.mois.ee/english/saare/saare.shtml. Oberst i Norge fra 1. mai 1646 uten dragonregiment - på ventepenger i Fredrikstad fra 1. mai 1647. Besegler i 1648 den norske adels hyldningsbrev til Fredrik 3. Oberst "til fots" og sjef for Trondhjemske nasjonale infanteriregiment + Nordmørske kompani fra 1 Jan 1649. (Kfr. både Jacob F. Tostrups egen og fire av dennes sønners senere nære tilknytning til Nordmøre og Romsdal.) Ifølge Holbek så forpakter hans svoger Jørgen Axelsen Urup Holmhof på Øsel i 1628.

Notater:

Han oppholder seg i Trondheim 13. des. 1648 - like før han blir regimentsjef der. Han er der vel gjerne litt tidligere enn det også.

Navn:
Skriver seg til gårdsmiljøet Rødslet i Vadum sogn, nå like ved Aalborg Lufthavn, som er anlagt på gårdens grunn.
Hans far eier Rødslet fra 1582 til 1622 og hans søster (g. Friis) deretter fra 1622 til 1634.

Fødsel:
https://no.wikipedia.org/wiki/Børglum_kloster
http://www.wikiwand.com/no/B%C3%B8rglum_kloster

Gravlagt:
Begravet i Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen som hans frue kjøpte ved hans død. Det ble bygd et gravkammer under gulvet, dekt med en gravplate i rød kalkstein: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Litt geografi: Østre Oktogonkapell ligger i Nidarosdomens hovedakse like bak høyalteret i Oktogonen, dvs. helt ute i den ene enden av kirkebygget, som er merket (1) øverst på planen til høyre her: https://snl.no/Nidarosdomen. Gravstedet har en litt viktig posisjon i norsk middelalderhistorie: https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_skrin + https://www.nrk.no/viten/er-dette-olav-den-helliges-grav-1.11557513.

Familie/Ektefelle/partner: Anne Axelsdatter Urup. Anne (datter av herr Axel Henrichsen Urup og fru Helle Jørgensdatter Marsvin, til Vapnö) ble født 1595 , Vapnø Slot, Halland, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 18 Feb 1674, Trondheim; ble begravet 8 Mar 1674, Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/pedigree.php?personID=I30387&tree=2

Sophie giftet seg med Jens Ovesen Bielke, rikskansler 11 Feb 1610. Jens (sønn av Ove (Åge) Jensen Bielke, til Austråt og Margrethe Clausdatter Thott) ble født 2 Jan 1580 , Austrått, Ørlandet; døde 7 Nov 1659, Sande i Tune, Sarpsborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Børge Holgersen Rosenkrantz, til Örup 1635. Børge ble født 1603 , Trondheim; døde 1672, Tingvoll, Nordmøre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Gift med Otte Christoffersen Skade, til Kjærbygaard, Vallund & Tanderup og Hans Schrøder von Løwenhielm

Sophie giftet seg med Otte Christoffersen Skade, til Kjærbygaard, Vallund & Tanderup Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Hans Schrøder von Løwenhielm Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etterkommere: Med sine hustruer fikk han døtre
• Yrke: Norsk godseigar, lensherre og embetsmann. Lensherre over Bakke klostergods, Strinda (ca 1641). Lensherre på Bergenhus frå 1648 til 1663. Noregs rikes kanslar fra 8 Des 1660-1674. Overtok etter kongens svigersønn Hannibal Sehested. Stiftsamtmann over Bergenhus (1660). Stiftsamtmann til Trondheimen fra 1666 til sin død. Hviteridder (1673).
• Eiendom: 1661, Fosen; Eide enorme jordeiendommer i Fosen, etter faren. Ove ble ført som Herr Kanzler, så han var norges rikes kantzler.

Notater:

Fødsel:
noen har han født samme sted tirsdag den 25 Okt 1611

Ove giftet seg med Maren Jensdatter Juel 1642. Maren (datter av Jens Hermansen Juel og Ide Hansdatter Lange (tre Rosor), til Viskum) ble født 23 Mai 1623 , Oslo; døde 17 Apr 1644, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ove giftet seg med Regitze Ovesdatter Giedde 1647. Regitze ble født 27 Sep 1629 , Sem, Tønsberg; døde 1 Mar 1657, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ove giftet seg med Hedvig Henrichsdatter Lindenow 29 Nov 1660. Hedvig ble født 1635; døde 1678. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: 1661, Fosen; Eier av betydelig jordeiendom i Fosen etter faren.

Dorothea giftet seg med Daniel Knudsen Bildt 5 Sep 1630, Elingård, Onsøy, Østfold, Norge. Daniel (sønn av Knud Danielsen Bildt og Sidsel Romelsdatter Brun) ble født 12 Apr 1602 , Morlanda, Baahuslen, Norge (nå del av Sverige); døde 22 Jun 1651. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorothea giftet seg med Gabriel Rosensköld før 11 Des 1666. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: I 1633 ble han immatrikulert ved Universitetet i Padua.
• Notat: Han ble ridder av Dannebrogen i 1648 og Elefantridder i 1667.
• Stillinger: Hoffjunker hos prins Frederik Henrik av Oranien (1640-1644) Hoffjunker og Major i Danmark-Norge fra 1641, utnevnt av kong Christian IV (kvart) Lensmann i Idd og Marker skipreide og stedfortreder for lensherren på Båhus i 1643 Sjef for det akershusiske regiment og Hannibal Sehesteds vervede livregiment fra 1644 kommandoen over Båhus festning våren 1645 Nestkommanderende for de norske styrkene under Sehested, fra august 1645, på slutten av Hannibalsfeiden (1643–1645), Utnevnt til riksviseadmiral og gitt kommando over hele den dansk-norske fellesflåten i februar 1657 Utnevnt til riksråd og president for admiralitetet i 1660 Riksadmiral fra 1662

Henrik giftet seg med Edel Christoffersdatter Ulfeldt 20 Des 1649. Edel (datter av Christopher Knudsen Ulfeldt og Maren Ovesdatter Urup) ble født 1630; døde 1676. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død i duell.

Elisabeth giftet seg med Chr. Fr. Gersdorff, generalmajor Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Birgitte, gift med Daniel Ottesen Bildt til Hafslund, i andre ekteskap med amtmann Frederik von Offenberg.

Familie/Ektefelle/partner: Daniel Ottesen Bildt, til Hafslund. Daniel (sønn av Otte Danielsen Bildt og Inger Jespersdatter Vognsen af Hæstrup) døde 1664. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Fredrik von Offenberg, til Tøndel Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: Utdannelse ved universitetet i Leyden, Nederland og universitetet i Orleans, Frankrike.
• Stillinger: Gikk i fransk militærtjeneste. Deltok han i vervingen av utenlandske offiserer i Nederland, 1644 Kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment i 1645 Tjeneste ved den keiserlige armé i Tyskland Kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment fra 1647 Lensherre for Idd og Marker len fra 1648 Major for Smålenske eskadron fra 1649 Lensherre over Agder og kommandant på Christiansø ved Kristiansand (1654 – 1657) I 1655 sørget han for at fyret på Lindesnes ble reist. Generalmajor, kommanderende general nordafjells og sjef for Nye Trondhjemske infanteriregiment (1657 – 1658). Ledet krigsinnsatsen i Norge sammen med stattholderen Nils Trolle fra 1657 Generalløytnant fra 1658 Deltok i forsvaret av Halden under angrepet i 1659. Medlem av Riksrådet i 1660 Visepresident i Krigskollegiet fra 1661 Stattholder og overkommandant i København fra 1670

Notater:

Stillinger:
Jørgen Bielche falt i unåde på grunn av sin forbindelse til Griffenfeldt og døde som en "fattig mann" i 1696. Han skrev på slutten av sitt liv en selvbiografi.

Jørgen giftet seg med Magdalene Sibylle Gersdorff 18 Jun 1661. Magdalene (datter av Joachim Gersdorff, rikshovmester og Øllegard Huitfeldt) ble født 1643; døde 1685. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Arvet Storfosen gods i Fosen etter faren, samt en mengde andre gårder i Trøndelag.
• Stillinger: Hoffjomfru i København da hun ble gift i 1653.

Margrethe giftet seg med Johan Frederik Von Marschalck, rikskansler 19 Jul 1653, Københavns slott . Johan (sønn av Levin Frantzsen von Marschalck, til Kranenburg og Judith Jürgensdatter von Marschalck, til Hutloh) ble født 26 Nov 1618 , Bremervörde i Bremen, Tyskland; døde 16 Mar 1679, Bergenhus slott, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Margrethe hadde fem barn med Peder Bagge.
• Gårdsalg: Herregården Os, Berg, Halden; Kaptein Frederik Passelik (Olive Nettelhorst og hennes mann Knud Passeliks sønn) kjøpte Osgodset av sin tante Margrethe Nettelhorst og hennes mann Peder Bagge.
• Navn: Margrethe er oppkalt etter sin mormor Margrethe Clausdatter Thott.
• Gård: 1655, Berby adelige sædegård; Margrethe satt på Berbygodset fra 1655, med alle gårdene, Ørbakke, Berby sagbruk, møller, sætre og andre herligheter, etter faren Gerlof og to av halvbrødrene (Willum).

Notater:

Navn:
Margrethe Nettelhorst skrives til Berby Adelig Setegård i Enningdalen ved Halden.

Margrethe giftet seg med Peder Madsen Bagge af Holmegaard 8 Mai 1652, Holmegaard, Tune, Østfold. Peder (sønn av Mads Pedersen Bagge, af Holmegaard og Birgitte Knudsdatter Wunkesen) døde 1665. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 6 Aug 1643, Frederiksborg slott, Danmark; Vergemaal ved faren Gerloffs skifte høsten 1643. Den 6 Aug 1643 gikk det ut en rekke likelydende kongebrev angående vergemaal for Gerloff Nettelhorsts barn, der de bemyndigede bes (befaledes) å innfnde seg ved Skifte etter Gerloff Nettelhorst for å ivareta barnas rettigheter. Daniel Bildt Ottessøn ble oppnevnt som verge for Jomfru Anne Catharina Nettelhorst
• Gård: 1662, Mælan i Åfjord; En jomfru Anne Cathrine Nettelhorst nevnes i 1662 og 1723 som eier av fem mrkl i gården Mælan i Åfjord (Jøssund).

Notater:

Navn:
Oppkalt etter faren Gerloffs første kone Anne.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Berg kirke, Halden, Østfold, Viken; ”Ellers er det merckeligt, at velbemelte Hr. Gerlof Nettelhorst, som udi Bergs Kirke, ungefehr een halv Miil fra Byens Nordre Side, ligger begraven, haver haft een Søn navnlig Christian Nettelhorst, som var een voxen Karl førend hand døde, og haver været sin gandske Livstid dum, samme, endskiønt hand over et halv hundrede Aar haver været begraven, findes endnu hands Legeme i ovenmelte Kirke og Grav u-opraadnet, og hærdet som Træe eller Steen” (Kilde: Kort Historiske Beskrivelse over Friderichshald... ” av Mag. Johannes Schröder 1727).
• Yrke: Fenrik ved Nordenfjeldske infanteriregiment 28 Jun 1645. Fortsatt til Akershus Nasjonale infanteriregiment 1 Nov 1645. Avgått 1 Mai 1646.
• Gård: ca 1646, Ous-godset, ved Halden; Overtok godset etter halvbroren Evert.
• Notat: 24 Okt 1653, København, Danmark; Johan Fircks og Peder Laurssøn, Lagmand til Tønsberg, fik Befaling om Skifte efter Christian Nettelhorst. F. Ill. V. G. t. Eftersom Skifte og Deling efter afgangne Christian Nettelhorst imellem hans efterladte Sødskende og Arvinger med forderligste holdes og foretages skal, da bede vi eder og naadigst ville, saa og hermed Fuldmagt give, at I retter eders Leilighed efter, naar samme Skifte holdes skal, som Commissarier derpaa at være overværendes tilstede, og dersom bemelte Arvinger paa samme Skifte nogen Tvist kunde imellem indfalde, da haver I dennem derom enten i Mindelighed imellem at forhandle eller og ved endelig Dom og Sentents at adskille Hvis I og herudinden enten i Mindelighed forhandlendes eller og ved endelig Dom og Sentents gjørendes og forrettendes vo~er, det haver I til Parterne under eders Hænder og Signeter fra eder at give beskrevet, som I ville ansvare og være bekjendt. Og dersom nogen af eder for lovlig Forfalds Skyld til den Tid og Sted, Skiftet berammet vorder, ikke kan møde tilstede, da skal den, som tilstede kommendes vorder, hermed Fuldmagt have, en anden god Mand til sig at tage og alligevel denne vores Befaling fyldestgjøre og efterkomme. Cum claus. consv. Kjøbenhavn 24 Oktober 1653. T. IX. 148. (Conc. i Rigsarkivet.)

Notater:

Fødsel:
Onkelen Jens Ovesøn Bielche ble oppnevnt som verge for Christian Nettelhorst i Aug 1643. Han må ha vært under 25 år da.

Død:
før 24 Okt 1653

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Mor: I følge Fugelsøy (Hitra 1, side 134) var Ove en sønn av Viveche Ovesdatter Bielche, som var datter av Ove Jenssøn Bielke til Austrått. Lensmann på Hitra, Gerlof Ovesen Nettelhorst, regnes som Ove Nettelhorsts sønn.
• Skifte: 6 Aug 1643, Frederiksborg slott, Danmark; Vergemaal ved faren Gerloffs skifte høsten 1643. Oves storebror Villum Nettelhorst ble oppnevnt som verge for Ove Nettelhorst.
• Notat: 12 Jan 1650, København, Danmark
• Skifte: Ett 12 Jan 1650, Ous Herregård, Halden

Notater:

Fødsel:
Siden halvbroren (storebroren) Willum oppnevnes som verge for Owe i Aug 1643 er han da 24 år eller yngre (myndig ved 25 år) og er derfor tidligst født 1620.

Mor:
Faren Gerlof Nettelhorsts hadde i sine eldre år et forhold til jomfru Mette Ottesdatter Bildt. I følge Fugelsøy (Frøyaboka II) er resultatet av dette forholdet Ove Gjerlovsen Nettelhorst. Her er det altså motstridende opplysninger i Fugelsøy Hitra I og Fugelsøy Frøyaboka II. Det er mest trolig at adelsmannen Owe (Offve) Gerlofsen Nettelhorst er oppkalt etter morfaren Owe (Aage) Bielche til Austråt. Navnet tyder altså på at det er Viveche Owesdatter Bielche som er moren til Owe, og hun er derfor oppført som mor. Det er likevel ikke umulig at Mette Ottesdatter Bildt er moren. Begge de mulige mødrene er etterkommere til rikshovmester Niels Henriksøn Gyldenløwe og Ingerd Ottesdatter Rømer til Autrått og begge er derved to av kong Håkon V Magnussons mange etterkommere.

Det er behov for mer forskning, for om mulig å avdekke Ove (Offve) Gerlofsen Nettelhorst liv og koplingen til hans sønn. Vi vet at storebroren og hans verge Willum var løytnant i Trondhjemsgaard fra 1632 til 1642 og det er ikke umulig at Willum hadde Hemne og Hitra som distrikt. Etterslekten til Ove skulle altså feste rot her. Hadde Owe vært med storebroren til Trondhjemsgaard?

Skifte:
Den 6 Aug 1643 gikk det ut en rekke likelydende kongebrev angående vergemaal for Gerloff Nettelhorsts barn, der de bemyndigede bes (befaledes) å innfinde seg ved Skifte etter Gerloff Nettelhorst for å ivareta barnas rettigheter.

Eksempel på kongebrevet: NRR8, side 288-289. Villum Nettelhorst... fik Brev, Gerlof Nettelhorsts Børns Skifte anlangendes. C. IV. V. G. t. Vid, eftersom med første Leilighed skal foretages Skifte og Deling efter afgangne Gerlof Nettelhorst, thi bede vi dig og naadigst befale saa og hermed Fuldmagt give, at du retter dig efter, naar samme Skifte foretages skal og du derom advares, at være overværendes tilstede og da at paatage dig os elskelige Ove Nettelhorsts Vergemaal, havendes ftittig Indseende, at hannem paa samme Skifte vederfares den Deel, Ret er, og naar Skiftet er overstanden, da hem~ Vergemaal at forestaa, som du agter at forsvare. Cum claus. consv. Frederiksborg 6 August 1643. T. VII. 168.

Notat:
NRR10, side 17 - Vincents Bildt og Peder Bagge fik Breve Hans og Ove Nettelhorst anlangendej. F. 111. V. Gr. t. Eftersom I sub dato Kjøbenhavn den 29 Juni udi næstforleden Aar haver bekommet vores naadigste Befaling, at skulle være Commissarier paa Skifte efter afgangne Hans og Ove Nettelhorst imellem deres efterladte Sødskende, og os nu underdanigst forebringes forbeto Commission af eder ikke endnu at være efterkommet, da bede vi eder og naadigst ville, at I værer tiltænkt den med forderligste at efterkomme og fyldestgjøre. Kjøbenhavn 12 Januar 1650. T. VIII. 135. (Conc. i Rigsarkivet.)

Død:
I følge et brev fra København, datert den 12 Jan 1650, til herrene Vincents Bildt og Peder Bagge opplyses det om at de i brev den 29 Jun 1649 (næstforleden Aar) hadde fått befaling om å ordne med skifte etter avdøde Hans og Ove Nettelhorst.

Familie/Ektefelle/partner: ?Elen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bolig: Han var bosatt i Idd i 1645. I 1648 skrives han til Berby gods (Herregård), Idd. Hans arvet Berby herregård i Enningdalen etter faren Gerloff i 1643.
• Notat: 12 Januar 1650, København, Danmark; NRR10, side 17 - Vincents Bildt og Peder Bagge fik Breve Hans og Ove Nettelhorst [anlangendej. F. 111. V. Gr. t. Eftersom I sub dato Kjøbenhavn den 29 Juni udi næstforleden Aar haver bekommet vores naadigste Befaling, at skulle være Commissarier paa Skifte efter afgangne Hans og Ove Nettelhorst imellem deres efterladte Sødskende, og os nu underdanigst forebringes forbeto Commission af eder ikke endnu at være efterkommet, da bede vi eder og naadigst ville, at I værer tiltænkt den med forderligste at efterkomme og fyldestgjøre. Kjøbenhavn 12 Januar 1650. T. VIII. 135. (Conc. i Rigsarkivet.)

Notater:

Fødsel:
Steen Villumssøn [Rosenvinge] fikk befaling om å være verge til Hans Nettelhorst i Aug 1643.
Hvilket betyr at Hans mest sannsynlig ikke har vært eldre enn 24 år. Hans mor er altså mest sannsynlig Viveche Bielche.

Død:
Hans Gerlofsen van Nettelhorst døde før 29 Jun 1649.

Jørgen giftet seg med Anna Maria de Wetter ca 1643, Geldern. Anna ble født , Nederland; døde etter 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 5. mai 1651 ble han immatrikulert ved universitetet i Leyden som "Hartwigh Kaas, Nobilis Cimbricus" 1655-57 var han "kancellijunker". 1657-58 var han fenrik i oberstløytnant Linderots kompani og ble tatt til fange av svenskene i slaget ved Frederiksodde. 1659-60 deltok han som "kaptajn" under Københavns beleiring. 10. jan 1661 underskrev han Suverænitetsakten. Før 1673 hadde han Vendsyssel provsti i len. Dette ble videreført 04 jun 1673. 1674 fikk han tillatelse til å tjene utenlands. 1676 var han "oberstløjtnant" ved 1. Fyenske Rytterregiment" og deltog 4. desember i slaget om Lund, hvor han ble såret.

Notater:

Navn:
Hartvig Kaas til Ulstrup og Faddersbøl

Hartvig giftet seg med Sophia Wenzelsdatter Rothkirch 1668. Sophia (datter av Wenzel Rothkirck, generalmarskal og Kirsten Fredriksdatter Reedtz) ble født Mar 1644; døde før 20 Jan 1719, Faddersbøl, Hundborg herred, Thisted amt; ble begravet 20 Jan 1719, Hundborg Kirke, Thisted amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Offiser, lensherre og godseier Dansk oberst og krigshelt Lensherre over Lister len i Norge Godseier

Notater:

Navn:
skrives til Hastrup og Østergaard

Jørgen giftet seg med Karen Grubbe 10 Sep 1640. Karen ble født 19 Jan 1616 , Halsted kloster; døde 23 Mar 1695, Lerbæk; ble begravet , Thyregod kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Skal ha vært ugift

Familie/Ektefelle/partner: Reinholdt von Hoven, generalmajor og godseier. Reinholdt ble født 12 Feb 1614 , Livland (Estland/Latvia); døde 21 Mai 1682, Vestnes, Romsdal; ble begravet , Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Diderich von Zernichow, friherre, oberst, felttøymester. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Eier følge Ovenstad gårdene Kvam, Seter og Dombu i Meldal, Grindal i Rennebu og Graven i Oppdal. Utbetalingene av offiserslønnen lar ikke sjelden vente ganske lenge på seg, siden kongen ikke alltid har så god råd, og såpass mange gårder koster litt penger, så kan de kanskje være ervervet med arvede midler fra hans foreldre i Trondheim? Fra Torkild Knudsens innlegg nr. 21 (22.02.2006) i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/: -Curt Christopher Coplow Rittmester og Jakob Fredriksen Tostrup selger odelsgårdene(?) Seter (Meldal) 12 mrk, Damli (Meldal) 12 mrk, Buum (Orkdal) 1 øre. Disse to hadde kjøpt gårdene av Bergråd Johan Marseilius. Har desverre ikke årstall. 1698 Pantsetter Mette salig kapt. Tostrup gårdene Kvam 2 spd, Grindal 1 spd, Graven i Oppdal 1 øre. Medunderskrivere er hennes hjemmeværende barn Reinholt og Inger Tostrup.- Om von Koppelow: https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Christoph_von_Koppelow. Hans kone: https://www.geni.com/people/Maren-Jagow/6000000035877504845 (kfr. at Jacob Friderichsen har Jørgen Schaar som svigersønn). Viser til Torkild Knudsens innlegg nr. 40 (28.02.2006) i ovennevnte tema - i boken «Trondheim før Cicignon» av H. Berg finner vi dette i avsnittet om 16. Laugmand Peter Dreyer https://www.nb.no/items/efdcfeb0e3d4a505fbc9b609e2622e1e?page=113&searchText=trondheim%20f%C3%B8r%20cicignon : -Dette er den sydvestre hjørnegård mellom Øvre almenning og Krambugata, nåværende Kjøpmannsgata nr. 20, og synes etter rekkefølgen i manntallet for ledingen 1660-62 å tilhøre Lars Knudtzson. Den neste eier Johan Hermandsen Gaarman var 1658 kontribusjonsforvalter og bosatt i Christiania, to år senere kom han til Trondheim som adjunderet til den gamle toller Anders Jensen Helkand og i 1662 etterfulgte han denne i embetet som kong. maj. toller. 1659 ektet han Margrethe, datter av Christopher Nielsen Tønder, toller på Nordmøre. Han eide store jordeiendommer, Holden gods og Kiempegodset i Hevne. 5/7 1669 pantsetter han sin bygård til løytnant Jacob Fredrichsen og 28/11 1671 til St. Jørgens hus, og kalles ved det senere tilfelle forrige toller. Etter Gaarmans død 1672 ble gården utleid til den ene fordringshaver, løytnant Jacob Frederichsen Tostrup, og 8. mars 1673 skjøtes den til lagmann Peter Dreyer. Gaarmans bryggetomt hører man ved salget til Casper Wilthagen 5/6 1684, lå like syd for Niels Nielsen Bhies brygge, som var blitt utvist plass ute på den gamle Øvre almenning, så Gaarmans brygge svarer til nåværende Kjøpmannsgt. nr. 29.- Kjøpmannsgata 20 og 29 ligger rett overfor hverandre på hver sin side av det toplans gaterommet ved det nåværende biblioteket: https://www.google.no/maps/place/Kj%C3%B8pmannsgata+29. Fra Wikipedia: -Lorckgården på Kongens gate 2 (tidligere Kjøpmannsgt. 20) er i dag en del av Trondheim bibliotek i byens gamle rådhus. Første etasje i bygningen skriver seg antagelig fra gjenreisningen etter bybrannen i 1708.- Dette er en av flere Lorckgårder i området. Personforhold: Hr. Nicolai Tostrups første svigermor, Susanne Christophersd. Tønder (død ca. 1681) er en yngre helsøster av Margrethe (død 1684), som i sitt første ekteskap er Johan Hermansen Garmanns kone. Hr. Nicolais ekteskap inngås i Meldal i 1694, så det er et kvart århundre etter pantsettingen av bygården fra Susannes svoger til Nicolais far. Tydeligvis bruker Jacob Friderichsen etternavnet Tostrup allerede i 1672/73, litt etter Johan Garmanns død. (Og litt etter at slekten Urup har dødd ut i mannslinje.) Men i 1669 heter han kun Jacob Friderichsen, og han er da formuende nok til å låne ut litt penger til Garmann. Toller Johan Hermansen Garmann er fra Nedre Mjelde i Haus på Osterøy ved Bergen og dør på Holla i Hemne i 1673: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I59944&tree=1.
• Ekteskap: I så mye som nesten 24 år etter oberst Fredrik Buddes død lever hans enke Anne Axelsdatter Urup videre i Trondheim. I de samme mange årene er Maren Svendsdatter enke der etter borgermester Hans Gjertsen Busch fra Haderslev. Maren er søster av den i 1651/52 avdøde sokneprest Hans Svendsen (fra Trondheim) i Inderøy, som da er enkemann etter Inger Lauritzdatter Christensen fra Aalborg by. Fredrik G. Budde «til Rødslet» ved Aalborg har også nær tilknytning dit, så disse to enkene i de høyere sosiale lag i den på den tid ikke særlig store byen kjenner antagelig hverandre ganske godt helt fra 1649 av, ikke minst når hr. Nils Henriksen (Gyldenløve) til Austrått faktisk er deres felles tippoldefar. Et ekteskap med en rundt 20-årig datter av hr. Hans Svendsen er dermed både litt tenkelig og ganske passende for Jacob Friderichsen når han kommer dit i 1650. Det er også litt utenfor grensen for slektskap som krever kongelig dispensasjon. Første sønnen får han antagelig i 1651. Denne får navnet Markus, og det heter faktisk en av Hans Buschs sønner, som jo er nevø av hr. Hans Svendsen. Kanskje Markus Busch dør rundt 1650/51, så det passer å oppkalle ham hos den førstefødte til en kusine? Det kan vel muligens skje hvis famileforbindelsene er nære, men mer sannsynlig er det at navnet Markus blir valgt som en kjønnsbyttet oppkalling av hr. Hans Svendsens mor Maren Hansdatter, som dør i april samme året som Markus ifølge folketellingen 1701 skal være født. (Altså da forutsatt at Mette faktisk er en datter av hr. Hans.) Kilde: Odd Roar Aalborg (med opphavsrett til resonnementet). Evt. skifter etter Fredrik G. Budde i 1650 og hans enke i 1674 kunne ha gitt en oversikt over hvilke arvinger de faktisk har i Trøndelag, men bybranner hhv. 5. januar 1651 og 19. april 1681 utsletter begge ganger det meste av Trondheim, så da stryker det vel gjerne også med evt. arkiverte skiftedokumenter. (Tillegg 25.06.2018: Tydeligvis finnes et testamente etter Anne Urup bevart, men kanskje ikke det langt tidligere arveoppgjøret etter hennes mann. Nevnte testamente omtaler gavemidler fra hennes bo til byen, men ikke den øvrige arven til hennes barn.)
• Etternavn: Det ser ikke ut til at han benytter Tostrup som etternavn før han nærmer 50 år. Er det først når han i 1672 blir kapteinløytnant at han synes det er behov for et slikt? Det tas i bruk kort tid etter at Jacob Buddes morbror, Axel Axelsen Urup i København, dør i 1671, som den siste gjenlevende i slekten Urups adelige navne- og våpenlinje. Fornavnet Axel kommer fra slekten Brahe, som eier både Tosterup Slot ved Ystad i Skåne og Tostrup Hovedgård ved Maribo på Lolland: http://tosterup.se/historia3/ + https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de. Kan det være for å hedre den nettopp "utdødde" slekten Urup at Jacob Budde velger akkurat dette etternavnet? (Urup eller Brahe kan han vel ikke uten videre benytte.) Moren lever nesten 24 år lenger enn faren, så kontakten med morssiden kan derfor muligens være noe større enn med farssiden. Hverken Axel eller Anne er oppkalt hos Jacob, men disse navnene kan tenkes å være gitt til barn som er døde unge, og derfor ikke er registrert noe sted. Se også "Navn" for sønnen Nicolai. Både hans kone og hans eldste sønn med etterslekt benytter også Nøhring som etternavn. Se mer om det nederst under "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1. Det eneste stedet med navnet Norring (Nørring) i Danmark eies fra 1647 av Jacob Buddes filletante Karen Kruse og hennes mann, godseier og lensherre Oluf Parsberg, da til Skanderborg nær Norring, men før det både i Bergen (et par år) og i Trondheim (ganske lang tid).
• Familie: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45714&tree=1 - se "Familie".
• Slekt: Lånt herfra: http://svein-ernstsen.no/getperson.php?personID=I2224&tree=tree1 : "Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens "Fru Inger til Østråt" (1475-1555), som hadde fem døtre; eller de har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold. Dersom en slik familietilknytning dokumenteres, kan faktisk linjene trekkes tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille." (Frå Aftenposten ca. 10.11. 2000)" Kommentar: Jacob Friderichsen Budde ætter fra Roos https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6828 av Hjelmsäter, ikke Rosensverd (som nå faktisk ikke lenger vites å ætte fra slekten Roos), men det beskrevne opphavet er det samme. I tillegg har han fru Inger til Austrått som ane. Se: https://snl.no/Sudreims%C3%A6tten. Se også: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54388&tree=1. Videre er det i det danske opphavet en del flere kongelige aner i diverse europeiske land, bl.a. via slektene von Everstein (to linjer via Urup, Brahe, Lunge, Basse og Grubbe + en linje via Urup, Marsvin, Hollunger, Tornekrands og Rotfeld) og Bille/Skarsholm. Dertil er det i Norge ant. linjer til ladejarlene og bl.a. Erling Skakke, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson. Kommentar til http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/budde.htm : Slektens historie i Danmark-Norge betegnes her som "begrædelig". Det spørs vel da hvilket "utsiktspunkt" en ser dette fra: Den i stamtavlen ukjente etterslekten til Jacob Friderichsen ant. Budde i Meldal inneholder bl.a. flere sokneprester, litt dansk greveslekt og en god del helt normale norske bønder, så "helt forferdelig" er vel situasjonen da ikke? Også mye gammel norsk adelsslekt beveger seg "nedover" i normal bondestand ettersom årene går, ikke minst fordi mange barn i hver generasjon over tid får mye spredt etterslekt når inngifte i et bestemt høyere sosialt lag ikke forblir en intensiv praksis i litt nyere tid. (Noe "edelt" er det da kommet ut av slektens eksistens her i landet også: Bl.a. så ætter både Wedel-Jarlsberg, Nansen og Løvenskiold fra Budde + Urup, så "skansen" er da delvis holdt helt til vår tid...)
• Stillinger: Jacob Friderichsen Budde er hoffjunker (underoffiser) 1642-43 og da antatt ugift. Deretter er han tydeligvis ukjent som en Budde i danske kilder og derfor antatt død «etter 1643» som lett blir til «1644». Men kanskje kaller han seg allerede på den tid bare «Jacob Friderichsen» uten etternavn, og blir dermed litt mer anonym. Og/eller han kan tjenestegjøre utenlands, enten i Tyskland, der farfaren kommer fra, eller i Estland (1643-45), der faren inntil 1645 forpakter kongens ladegård Holmhof http://www.mois.ee/english/saare/saare.shtml i Pöide sokn https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%B6ide_kommune på den store øya Øsel (Saaremaa). Også annen nær Budde-slekt holder til der, bl.a. som stattholder (guvernør) i Tölluste ganske nær Holmhof - begge disse ligger helt øst på Saaremaa. WADSCHIERs opplysninger om Jacob Friderichsen http://www.wadschier.dk/officerer-enheder-adelsvaelde-enevaelde/officer-adelsvaelde/jacob-frederiksen-tostrup/2805/ : Han oppgis å være (i så fall meget ung) løytnant i Norge allerede 1. okt. 1645 frem til midl. avskjed 1.mai 1647. Deretter benevnes han «menig» (betyr vel sivil) senest mai 1650, men er løytnant i Trondhj. andre reg. fra 22. juli 1654. Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig så forveksler Wadschier løytnant Jacob Friedrich i Tønsberg (som en "Tostrup") med løytnant Jacob Frederich Bageluhn i/ved Oslo, som helt sikkert er en annen enn Jacob Friderichsen Tostrup. I så fall er sistnevnte ikke registrert i Norge før 1. mai 1650. Dette beretter HIRSCH i "Fortegnelse over danske og norske Officerer med Flere fra 1648 - 1814" - teksten er litt modernisert: Bind III,4 - Jacob Friederich / Friederichs / Friederichsen: Var løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Trondhj. inf.reg. 01.08.1657. Fikk 15.09.1657 et forskudd på 46 rdl da han skulle marsjere til Jemtland og andre 46 rdl 16.12.1657 på Frösön av Reinhard von Hoven. (Avregn. V-27). Var i 1658 løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Bergenh. inf.reg.. (Personalia i Rentekammerarkivet 1660 til 1699.) Var premierløytnant i oberstløytnantens(?) kompani av Trondhj. nasj. inf.reg. 1670 til 1675. (Innk. sak 1670, 1671 og 5.? juli 1675.) Bind XI,3 - Jacob Frederichsen Tostrup: Kaptein i Trondhj. nasj. inf.reg. i 1680. Død før 20.05.1693. G.m. Mette. OVENSTADs versjon i "Militærbiografier - den norske hærs officerer" - en del av karrieren samsvarer: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment fra 1. mai 1650. Premierløytnant ved samme regiments Snåsenske komp. fra 22. juli 1654. Forflyttes til Romsdalske komp. 1. nov. 1655. Tjenestegjør ved Edøske komp. fra 1. aug. 1657 og ved Ørkedalske komp. fra 1. jan. 1659. Kapteinløytnant ved regimentets Værdalske komp. fra 1672. Blir plassert ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg. fra dets opprettelse 3. jan. 1676, men med ansiennitet fra 15. juli 1675, inntil dette regimentet oppløses etter Gyldenløvefeidens slutt. Tilbakeføres da til det gamle Trondhj. regiment og blir satt som sjef for Nordmørske komp. fra 1. jan. 1680. Kommentarer – enkelte forskjeller mellom kildene her kan vel kanskje skyldes unøyaktigheter i datidens dokumenter: WADSCHIER: Samsvarer delvis med Hirsch og Ovenstad, men har ham som løytnant i Norge allerede i 1645, kun noen få uker etter at Brømsebrofreden undertegnes i august. Dette er to år etter at han er hoffjunker (underoffiser) i Danmark. (Antagelig er dette en forveksling med en annen J.F. - se ovenfor.) Ektefellen påstås her å være fra Schleswig-Holstein, men det er vel nokså usikkert når hennes opphav der ikke er kjent? Men kan han muligens være gift 2X, dvs. at en evt. første kone dør før 1650? Dødsfall ved fødsler er jo ikke helt uvanlig før i tiden. Han selv påstås å være norsk, men navnet tyder ikke helt på det. Dertil er offiserene på den tid ofte adelige, så derfor hentes de gjerne inn fra andre land. Disse opplysningene her er vel helst bare antagelser uten dokumentasjon. HIRSCH: Noenlunde i overensstemmelse med Ovenstad, men har ham som premierløytnant så sent som i 1675, mens han hos Ovenstad er kapteinløytnant fra 1672 etter å ha vært premierløytnant helt fra 1654. OVENSTAD: Hans sjef ved Ørkedalske kompani fra 1. feb. 1659 er dav. oberstløytnant (senere oberst) Eilerich Jenssen Wisborg: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eilerich_von_Weisburg. Begge disses overordnede er fra 1. feb. 1659 dav. oberst (senere generalmajor) Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Friderichsen Buddes søster Helle), som fra 1. okt. 1673 blir øverstkommanderende for de militære styrkene i Trøndelag. Sistnevnte er også sjef ved et av de to Snåsenske kompaniene 1654/55, da som oberstløytnant, mens Jacob er ved det andre av disse. Se også nederst i "Yrke" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54336&tree=1. Jacob Friderichsen, først mye senere «Tostrup», begynner i Trondheim som sersjant 1. mai 1650. Der er Jacob Friderichsen Buddes far, oberst Friderich Godslefsen Budde, hans regimentsjef, men obersten dør allerede få uker senere i juni 1650 etter å ha bodd i byen fra 1. januar 1649. Få år senere i 1654 får Jacob Friderichsen direkte opprykk fra sersjant til premierløytnant uten å gå «tjenestevei» via fenrik og sekondløytnant. Samtidig overføres han til det ene av to Snåsa-kompanier. Jacob Buddes svoger, daværende oberstløytnant Reinholdt von Hoven, er kompanisjef ved det andre av disse. Også han er fra øya Øsel (Saaremaa) i Estland og han kommer til Trondheim i desember 1649 - kun noen få måneder før Jacob Budde. I 1657/58 er Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Friderich Otto Budde oberstløytnant ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg., mens Jacob da er ved Gamle Trondhj. nasj. inf. regiments Romsdalske og deretter Edøske kompani. Dette er under stridighetene med svenskene (ved Østersund i Jemtland) som avsluttes med Roskildefreden, delvis fremforhandlet på Taastrup Præstegaard. I 1676 er Jacob Friderichsens regimentsjef i en kortere periode Jacob Buddes søsters svigersønn, oberst Georg Christian von Schultz, som ikke er veldig mye yngre enn han selv. Jacob Friderichsen i Meldal kaller ifølge datidens militære skikk opp to eller tre av sine sønner etter sine foresatte: Fredrik antagelig etter oberst Fredrik G. Budde (Jacob Buddes far), Reinholdt er nok etter generalmajor Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle) og Eilerich etter oberst Eilerich Wisborg (g.m. en datter av Jacob Buddes mors firmenning). Jacob «Tostrup» tilbringer en del år som premierløytnant før han blir kapteinløytnant. Jacob Buddes kombinerte fetter + tremenning Joachim Budde er løytnant til hest, og Jacobs svoger Mathias Orning er kaptein og kompanisjef. Militær grad og stilling er utvilsomt høy nok til at Tostrup kan være en Budde. Antall oberster og generaler er begrenset, så alle adelige kan nok ikke bli det. Enkelte har gjerne mye krigstjeneste bak seg, og når vel da muligens høyere opp i systemet ut fra sin erfaring.
• Yrke: Kortversjon for oversiktens skyld: 1623/25: Skal være født i Værløse, Furesø, Sjælland. Har faren noe å gjøre med kongens hester, som fores fra Jonstrup i Værløse på 1620-tallet? Kristian Kvart er da g.m. Kirsten Munk, som er kusine av Jacob Buddes mor. (Morens tante er kongens svigermor.) Hestehold ser ut til å være viktig for denne kongen, som er en dyktig rytter og glad i å ri. 1628/42: Antagelig oppvekst på Øsel i Estland, der faren er kongelig gårdsforpakter på Holmhof og nær slekt holder til på Tøllist, bl.a. som stattholder. (En annen mulighet er at han kan bli oppdratt hos slektninger, f.eks. på Tosterup Slot. Slikt er ikke helt uvanlig hos adelige.) 1642/43: Hoffjunker (underoffiser) i Danmark. 1644/45: Kanskje på kongens ladegård Holmhof på øya Øsel (Saaremaa) i Estland, der faren Friderich G. Budde er forpakter 1628-1645. (1645/47: Løytnant Jacob Friedrich i Tunsbergske eskadron (kavalleri) 1. okt. 1645 (kun få uker etter Brömsebrofreden 13. aug. 1645) til 1. mai 1647. Han har fenrik Jørgen Friedrich under seg. (Mulig ukjent Budde?) Midlt. avskjed. Deretter «menig», som her vel betyr at han da ikke er i militær tjeneste.) Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig er dette en forveksling med løytnant Jacob Frederich Bageluhn, som fra 1. mai 1647 tjenestegjør i/ved Oslo. 1647/50: Kan tenkes å oppholde seg på Norringgaard i Norring ved Aarhus på Østjylland. (Kanskje som ridefogd e.l.?) Hele stedet Norring kjøpes i 1647 av Oluf Parsberg g.m. Jacob Buddes mors kusine Karen Kruse. Parsberg er 1646-50 lensherre for Skanderborg nær Norring etter bl.a. å ha vært lensherre i Trondheim 1629-42, der han har gjort en god innsats. I 1645 er hans sønner ikke gamle nok til å representere faren, så kanskje han får hjelp av sin kones nære slektning? 1650/54: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment 1. mai 1650 til 22 juli 1654, der faren er oberst og regimentsjef fra 1. jan. 1649 til sin død i juni 1650 etter at han i årene før har vært oberst uten egen avdeling i Fredrikstad. Eller er "sergiant"(?) hos Ovenstad en feillesing av "sec.lieut.", dvs. sekondløytnant, som vil passe mye bedre med opprykket i 1654? 1654/55: Premierløytnant ved det ene av samme regiments to Snåsenske kompanier fra 22. juli 1654 til 1. nov. 1655, mens svogeren, dav. oblt. Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle), er kompanisjef ved det andre av disse. 1655/57: Samme ved samme regiments Romsdalske kompani 1. nov. 1655 til 1. aug. 1657. 1657/59: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Edøske kompani med major Ole Jacobsen van der Linden som kompanisjef. Krigstjeneste i Jemtland høsten/vinteren 1657/58 s.m. svogeren von Hoven. 1658: Samme ved Bergenh. inf. regiment, ant. samme kompani med van der Linden som kompanisjef. 1659/72: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Ørkedalske kompani 1. jan. 1659 til 1672. 1672/76: Kapteinløytnant ved samme regiments Værdalske kompani fra 1672 til 3. jan. 1676. 1676/80: Samme ved Nye Trondhj. inf. regiment fra 3. jan. 1676 til 1. jan. 1680 med ansiennitet fra 15. juli 1675. Fra 1680: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Nordmørske kompani fra 1. jan. 1680 der han er kompanisjef. 1693: Død 22. april. Likpreken i Meldal kirke 9. mai. Etternavnet BUDDE brukes ant. ikke etter 1643. Like etter at den adelige navne- og våpenlinjen i morsslekten Urup (Ugerup) er utdødd i 1671 tas rundt 1672 etternavnet TOSTRUP i bruk, ant. hentet fra Tosterup Slot ved Ystad i Skåne (mye mindre sannsynlig fra Tostrup Hovedgaard ved Maribo på Lolland, som også eies av slekten BRAHE (Urup)). Parallelt brukes navnet NØHRING, som helt teoretisk kan være etter evt. botid i Norring ved Aarhus 1647-1650. (Kfr. presters bruk av soknenavn som etternavn.)

Notater:

Navn:
Etternavnet er på Nordmøre (sent 1600-tall) og i Trondheim (1725) stavet TOSTERUP, på samme vis som Tosterup Slot i Skåne (også av og til skrevet Tostrup), mens de fleste andre Tostrup skrives uten E i midten.

Tillegg 28.01.2019 (oppdatert 09.02.2019) - et par nyoppdagede og meget interessante personforbindelser (se lenke til DA-temaet nedenfor - takk til Torkild Knudsen):

* Familien Tostrup er fra 1672 til 1694 ved fem forskjellige barnedåper faddere hos hr. Melchior Augustinussen i Meldal, som litt før det i rundt 3,5 år er i tjeneste hos Anne Axelsdatter Urups yngre halvsøster Anne Jacobsdatter Beck på herregården Bæltebjerg i Skåne, der også Axel Axelsen Urup bor fra 1635. Melchior er huslærer for Anne Becks dattersønn Frederik Barstorph, som på den tid bor hos mormoren. Ved dåpen i 1672 til hr. Melchiors førstefødte barn og sønn er Jacob Tostrup fadder sammen med to nære geistlige slektninger av hr. Melchiors kone, og den dav. kapellanen (hos svigerfaren) bor da på nabogården Hove til Tostrups Kvam (på hver sin side av Orkla). Kan det kanskje være Tostrup som bidrar litt til at hr. Melchior i 1669 søker kall i Meldal? Senere er Mette Tostrup gudmor ved 2 av i alt 12 dåper hos hr. Melchior, mens dåpsbarnets bestemor og andre nære kvinnelige slektninger er det ved 7 eller 8 av de andre. Barnefaren hr. Melchior er en yngre halvbror av hr. Jens Augustinussen i Inderøy, som i 1657 er formynder for den da avdøde forgjengeren hr. Hans Svendsens barn, som vil være yngre søsken av Jacob Tostrups ektefelle hvis hun er datter av hr. Hans. (Høsten 1657 er Jacob selv ved Østersund i Jemtland i militær tjeneste.)

* Jacob Tostrups sønnedatter Guri Hansdatter Tostrup fra Frisvold i Eid er etter 1710 andre kone til den mye eldre Thomas Larsen på Sekkenes i Romsdalsfjorden, som i 1681 er fullmektig og godsforvalter for Jacob Buddes søster Helle Budde von Hoven på Vestnes og i 1701 og senere for Jacobs niese Anna Sophia von Hoven (død 1707), som er gift med dav. brigader, senere generalmajor von Schultz. T.L. nevnes fortsatt på Vestnes i 1711. (Ekteparet von Schultz er bosatt på Værnes i Stjørdal. Den i 1671 adlede von Schultz er for øvrig sjef for Orkdalskompaniet helt fra 23. mai 1674 til 30. mars 1709, altså i hele 35 år!) Muligens blir ekteskapet inngått litt etter premierløytnant Hans Tostrups død rundt 1710, samme året som Larsen blir enkemann.

Høsten 2018 er identiteten til Jacob Friderichsen Tostrup blitt diskutert her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/. Det er en rekke familiære forbindelser mellom Jacob Buddes mor Anne Urup i Trondheim og personmiljøet rundt Tosterup Slot ved Ystad, som mye sannsynliggjør at Jacob Friderichsen (Budde) henter sitt nye etternavn nettopp derfra rundt 1672.

Slekten Brahes TOSTERUP SLOT (også skrevet Tostrup) ved Ystad i Skåne eies fra 1661 til 1678 av Jacob Friderichsen Buddes tremenning, friherre Jørgen Iversen Krabbe. Deres mødre er kusiner via slekten Marsvin. Begge disse lever fortsatt når Jacob rundt 1672 tar i bruk Tostrup (litt senere skrevet Tosterup på Nordmøre) som sitt etternavn. Krabbes enke Jytte Ottesdatter Thott (også på flere vis i slekt med Jacob Budde) eier slottet fra 1656 til hun gifter seg i 1661 og etter sin manns død fra 1678 videre til 1688. Hennes far Otte Tagesen Thott eier det tidligere fra 1640 til 1656. (Se nedenfor under punkt 2 om Tosterup Slot.)

I skifteoppgjørene etter hr. Niels (Nicolai) J. Tostrup på Grip og i Kvernes og hr. Reinholdt J. Tostrup i Rødøy er det blant en del andre slike også registrert diverse likprekenbøker som relaterer seg til slektsmiljøet Budde / Urup / Brahe. Hos hr. Niels har en del av de øvrige bøkene tydelig tilknytning til hans to ektefellers miljø i hhv. Trondheim og Bergen, men prestebrødrenes ektefeller synes ikke å ha noen som helst tilhørighet til de her aktuelle bøkene, så det er da sannsynlig at disse kan være nedarvet i deres egen slekt. Dette styrker mye den identiteten jeg her gir Jacob Friderichsen "Tostrup". Enkelte av prekenene gjelder faktisk eiere av Tosterup Slot ved Ystad - også etter 1640! Takk til Torkild Knudsen i det ovenfor lenkede DA-temaet for god hjelp med å finne frem til disse meget viktige opplysningene!

Se "Skifte" for hhv. hr. Nicolai J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45939&tree=1 og hr. Reinholdt J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54445&tree=1.

Jacob Friderichsens identitet og slekt:

Med stor sannsynlighet er Jacob Friderichsen "Tostrup" den samme som da ugift adelig hoffjunker Jacob Friderichsen Budde i Danmark 1642/43, men siden han ikke benytter etternavnet Budde i Norge, må det tas et lite forbehold om hans identitet. Men den som angis her er nå så mye indikert at jeg velger å presentere den med en rekke meget interessante slektsrelasjoner. Det har hittil vært svært vanskelig å dokumentere noe fullt ut ang. dette, men en rekke nære personforhold tilsier altså det jeg omtaler nedenfor. Mer uvisst er det om hans kone evt. kan være av en dansk slekt med etternavnet Nøring og ikke en norsk presteslekt med anelinje til Austrått, som jeg har foreslått og også en god del sannsynliggjort her:

Våpenskjold fra WappenWiki: http://wappenwiki.org/index.php/File:Budde.svg. Kfr. https://no.wikipedia.org/wiki/Enhj%C3%B8rning (enhjørning).

Slekt: https://de.wikipedia.org/wiki/Budde_(Adelsgeschlecht). Navnet uttales med hard d, altså "butte" eller tysk "botte".

Slektstavle på foreldrenes gravsten fra Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Slektstavle: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8202&tree=2. Her påstås han, vel med Danmarks Adels Aarbog som kilde, død både "etter 1643" og i "1644". Det sistnevnte er antagelig et stipulert årstall uten konkret dokumentasjon. Muligens bruker han av en ukjent grunn ikke etternavnet Budde etter 1643, men skriver seg bare som "Jacob Friderichsen" i samme stil som når "inngiftet filleonkel" Kristian Kvart benytter "(kaptein) Christian Fredriksen" som sitt incognito-navn.

Jacob Friderichsens morbror: https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup + https://da.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup_(1601-1671) +
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Axel_Urup.

Hans farfar: https://da.wikipedia.org/wiki/Godslev_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0233.html.

Hans søstersønn: https://www.geni.com/people/Ernst-Friedrich-Freiherr-von-Zernichow/6000000007348029221.

Hans fetter + tremenning (nesten "halvbror"): https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde.
Dennes sønn: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vincents_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0234.html.

Hans mormors søster (dvs. grandtante): https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin.
Hans mors kusine (dvs. filletante): https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk (dansk-norsk dronning).
Hennes mann: https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_IV_av_Danmark_og_Norge + https://web.archive.org/web/20101026095322/http://danskekonger.dk/biografi/ChrIV.html.
Listen over Kirsten Munks barn med Kristian Kvart viser en rekke tremenninger av Jacob Friderichsen Budde - en av dem: https://no.wikipedia.org/wiki/Leonora_Christina_Ulfeldt + https://web.archive.org/web/20101026093612/http://danskekonger.dk/biografi/andre/leonora_christina.html.

Hans svoger: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Reinhold_von_Hoven + https://no.wikipedia.org/wiki/Reinhold_von_Hoven + https://snl.no/Reinhold_von_Hoven.

Hans tremenninger - sønner av hans mors kusine: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Gehejmer%c3%a5d/Enevold_Parsberg.
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Greve/Christoffer_Parsberg.

Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Amtmand/Mogens_Arenfeldt.
Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/Axel_Arenfeldt.
Hans tremenning: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/J%c3%b8rgen_Arenfeldt.

Til slekten sidelengs (til dels flerdobbelt) hører bl.a. fire velkjente navn i Bergens historie: Vincents Lunge (privatbolig Lungegården), Eske Bille, Christoffer Walkendorff (privatbolig Rådstuen) og Erik Rosenkrantz (privatbolig Muren), dertil Eske Billes nevø Nils Lykke, den berømte astronomen Tycho Brahe, riksadmiral Ove Gedde og grev Hannibal Sehested. Et kuriosum hentet fra Store Norske Leksikon: Den eldste skriftlige kilden vi har om akevitt i Norge er fra 1531, da Eske Bille sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».


Tre aktuelle muligheter vedr. det på 1670-tallet valgte etternavnet TOSTRUP:

1. TÅSTRUP Præstegaard nær København på Sjælland: http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/praestegaarden-ved-hoeje-taastrup-kirke.

Dette etternavnet tar Jacob Friderichsen i bruk først etter at han ifølge Hirsch (se "Stillinger" nedenfor) høsten 1657 marsjerer med sitt kompani til Frøsø (ved Østersund) i Storsjøen i Jemtland, der han tydeligvis tjenestegjør sammen med sin svoger von Hoven. Kort tid etter dette fremforhandles Roskildefreden nettopp på TÅSTRUP Præstegård på Sjælland. Er det kanskje derfra (og derfor) Jacob Friderichsen henter sitt nye etternavn en del år senere? Stedet ligger kun 1,5 mil fra der Jacob Friderichsen Budde skal være født. Se: http://www.sydsverige.dk/?pageID=321. For øvrig er den påståtte landsforræderen Corfitz Ulfeldt, som her opptrer på svensk side, g.m. Jacob Buddes tremenning, den daværende danskekongens yngre halvsøster: https://snl.no/Corfitz_Ulfeldt. Noen ledd tilbake har nok også Ulfeldt noe av det samme slektsopphavet som Jacob Budde. Videre er rikshovmester (kongens stedfortreder) og dansk sjefsforhandler ved Roskildefreden, Joachim (von) Gersdorff, firmenning av Jacob Buddes mor via deres tippoldeforeldre Henrik Gyldenstierne g.m. Karen Bille: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Rigshofmester/Joachim_Gersdorff + https://wikivisually.com/lang-no/wiki/Joachim_Gersdorff_(1611%E2%80%931661). Den andre hovedforhandleren, riksråd Christen Albretsen Skeel, er femmenning av Jacob Buddes mor via slekten Brahe.

2. TOSTERUP Slot i Tornelilla nær Ystad i Skåne - slekten BRAHE (via Urup): https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + http://tosterup.se/historia3/.

Dette eies gjennom flere hundre år av slekten Brahe, som er opphav til navnet Axel i Jakob Buddes mors kognatiske gren av Brahe i slekten Urup. Hennes far Axel Henriksen og bror Axel Axelsen arver fornavnet fra førstnevntes tippoldefar Axel Pedersen Brahe, som er eier av Tosterup Slot, noe også hans etterslekt er i mange påfølgende generasjoner. Det er også diverse annet slektskap mellom Buddes Urup og Brahe på Tosterup, så det er vel da ikke utenkelig at Jacob Budde kan velge et nytt etternavn ut fra en slik familietradisjon, siden det også er på Tosterup astronomen Tycho Brahe vokser opp: https://snl.no/Tycho_Brahe. Sistnevnte er både tremenning av Jacob Buddes oldefar (Urup) og 2X firmenning av den sammes oldemor (Gyldenstierne), så slektskapet via morssiden er ikke veldig fjernt. Tosterup (også skrevet Tostrup) eies av slekten Brahe helt frem til 1640.

3. TOSTRUP Hovedgaard (senere Christianssæde) i Skørringe i Fuglse mellom Rødby og Maribo på Lolland - slekten HUITFELDT / KABEL (via Lunge): https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de.

Utrolig nok så er det ikke bare Axel Pedersen Brahe som skriver seg til Tosterup Slot ved Ystad i Skåne, men også hans kone Maren Tygesdatter Lunge - hun til Tostrup Hovedgård nær Maribo på Lolland, som innehas av hennes opphav i slekten Huitfeldt (Kabel) gjennom flere generasjoner.

Konklusjon om TOSTRUP:

Av disse tre tenkelige kilder til etternavnet Tostrup vil jeg holde den ene eller begge kombinert av de to sistnevnte som desidert mest sannsynlig, siden langvarige slektstradisjoner nok betyr ganske mye på den tiden innen adelen, og fredsavtalen som blir til på Tåstrup ikke er av det særlig ærerike slaget. Med to Tostrup som opphav i morsslekten Urup, der navnet Axel kommer fra eieren av både Tosterup Slot i Skåne og Tostrup Hovedgård på Lolland, virker det kanskje noenlunde naturlig for Jacob Friderichsen å velge det som nytt slektsnavn når han tydeligvis ikke ønsker eller tillates å fortsette med Budde, da tatt i betraktning at adelige etternavn og slektsvåpen normalt nedarves i ren mannslinje, så bl.a. Urup og Brahe da vanligvis ikke kan benyttes. Ifølge Store Norske så "dør slekten Urup ut i 1671" med Axel Axelsen, så det er kanskje god nok grunn til å velge et slektsnavn fra den siden, selv om adelige regler gjør at morens etternavn m.fl. ikke kan brukes direkte.

Om den parallelle bruken av navnet NØHRING se "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1.

Siden han muligens vokser opp i Estland, så kan hans personlige tilknytning til det øvrige Danmark kanskje være nokså liten. Hvis han i 1647/50 gis et eller annet oppdrag i Norring (også kalt Nørring) https://da.wikipedia.org/wiki/Norring av sin inngiftede filleonkel Oluf Parsberg, som i 1647 kjøper hele dette stedet ved Aarhus, så vil det kunne være hans nærmeste forbindelse til landet han ætter mest fra, noe som kan forklare hvorfor hans eldste sønn velger å benytte Nøhring som sitt etternavn.


Slektskap med HOLBERG:

Viser til følgende setning i mitt innlegg 28.02.2006 her https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 : -Ridefogdens datter, Fredrikke Lovise Tostrup, arver senere Holbergs innbo tilbake til Bergen, inkl. det eneste kjente originalportrettet. Det er interessant at Holberg ser ut til å verdsette spesielt denne etterslekten til Tostrup, i kontrast til resten av sitt norske miljø. Kan det være en eller annen dansk slekts- eller familieforbindelse i aktivitet her?-:

Jacob Friderichsen Budde er via sin tippoldefar, Iver Jenssen Baden (Jernskjegg) på Fritzøe (ved Larvik), firmenning av Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem i Bergen, kfr. hr. Niels Jacobsen Tostrups ekteskap med Ludvigs søster Sophie Holberg. Sistnevnte par har etterkommere i den danske greveslekten Ahlefeldt av Eskilsmark: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46464&tree=2.

Slektskap med BJELKE:

Jacob Buddes far, Friderich G. Budde, er halvfirmenning av lensherre og kansler Ove Bjelke (d.y., 1611-1674, https://nbl.snl.no/Ove_Bjelke) via deres felles tippoldemor Anne Henriksdatter Friis av Haraldskær. Samme Ove Bjelke er også firmenning av Jacob Buddes mor, Anne Axelsdatter Urup, via deres felles tippoldeforeldre hr. Nils Henriksen og fru Inger til Austrått. I tillegg er det nok også litt annet felles opphav et stykke tilbake.

Slektskap et stykke uti med WEDEL-JARLSBERG, LØVENSKIOLD og NANSEN:

Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Fredrik Otte Friderichsen Budde http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52177&tree=1 er via sin datter Ide Sophie og hennes oldebarn Catharine von Storm tipptippoldefar til lensgreve og Eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og til Fridtjof Nansens morfar, baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, dertil opphav til de senere ledd av godseierslekten Løvenskiold, som eier Nordmarka ved Oslo. Det er nok også litt annet opphav felles med disse et stykke tilbake.

Slektskap med MONARKER I NYERE TID:

Ifølge Finn Holbeks slektssider så har Jacob Friderichsen Budde en rekke ganske nære forfedre felles med kong Carl XVI Gustaf av Sverige, litt før det også med prins Charles av England, dronning Juliana av Nederland, dronning Margrethe II av Danmark og nok også det norske kongehuset.

Stamfedre i eldgammel tid - to av keiser KARL DEN STOREs tipptippoldefedre:

Slektens hittil eldste kjente, flerdoble opphav: https://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_av_Metz + http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ametz og https://no.wikipedia.org/wiki/Pipin_av_Landen (sønn av Karloman). Europakeiseren Karl den store er ant. mangedobbel forfar til Budde / "Tostrup", særlig via Sverige og Flandern (Belgia). Alle disse (linje A til E) er med via Sverige: https://www.wikitree.com/wiki/Category:Charlemagne_to_William_the_Conqueror_Descent. Minst tre linjer går til disse fem, som da gir minst femten linjer (3X5) i alt til Charlemagne via Sverige. [2]

Se også "Slektskap" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50178&tree=1.

Fødsel:
Oppgis å være 68 år ved sin død i 1693. Ifølge Geni og MyHeritage skal Jacob Friderichsen Budde være født i Værløse, kun 1,5 mil fra Tåstrup ved København.
(Se mulig grunn til det nedenfor.)

Han er antagelig oppkalt etter sin mors stefar, admiral Jacob Lavesen Beck (død før 22. mars 1622): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I238&tree=2.
Kfr. at morens bror Jørgen også har en sønn Jacob og hennes søster en sønn Joachim (Jochum).

Hans far er hoffjunker (underoffiser) 1608-1613 og rittmester (kaptein) i 1626, da i tysk tjeneste - litt etter i dansk. Deretter forpakter han 1628-1645 kongens ladegård Holmhof (Saare) på den store øya Øsel (Saaremaa) i Estland inntil freden i Brömsebro gjør Øsel svensk. Året etter blir han oberst i Norge, men da foreløpig uten avdeling. Dette betyr at han før 1626 kan tenkes å bo en tid på Sjælland, så fødestedet til sønnen Jacob kan være i nærheten av København, men i 1626 tjenestegjør han i det tyske Nerprachts rytterregiment.

Området Jonstrup (nær Søndersø) i Værløse blir ifølge https://www.vaerloesehistorie.dk/kend-din-egn/vaerlosehistorie.html (se "Kongsbønder") i 1620-årene utlagt til fõringsområde (høslæt) for kongens hester. Siden Friderich Budde tidligere er hoffjunker og litt senere nettopp er i tysk og dansk ryttertjeneste: Det er vel kanskje i forbindelse med det kongelige hesteholdet at han litt før det evt. oppholder seg i Værløse på den tid sønnen Jacob blir født? I 1620-årene er Kirsten Munk dronning i Danmark, og hun er faktisk kusine av Friderich Buddes kone! (Tydeligere: Friderichs svigermors søster er svigermor til Kristian Kvart.) For øvrig passer det også bra med at han få år senere bestyrer kongens ladegård på Øsel i Østersjøen.

Gravlagt:
Det holdes LIKPREKEN over ham i Meldal kirke 9. mai 1693. (Kilde: Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 for Meldal.)

Jacob giftet seg med Mette Hansdatter "Tostrup" / "Nøhring" 1650?, ?Trondheim. Mette (datter av herr Hans Svendsen, sogneprest og Inger Lauridsdatter) ble født ca. 1630? , ?Skogn, Nord-Trøndelag; døde Etter 1693, Kvam, Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Her http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=509206 (se innlegg 29. jan. 2012 og 13. mai 2012) forveksles hun 13. mai med sin meget nære, noe eldre slektning Anne Cathrine Friderichsdatter Budde: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3281&tree=2. Interessant er det at også mye av det øvrige nære familiemiljøet består av personer med løytnants eller kapteins grad, som samsvarer utmerket med det militære nivået til Jacob Friderichsen i Meldal.

Familie/Ektefelle/partner: Kaptein, kompanisjef Mathias Eriksen Orning. Mathias ble født Ca. 1627 , Sønderjylland; ble døpt 4 Feb 1627 , Ribe Domkirke, Sønderjylland; døde Etter 1675. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Børge Holgersen Rosenkrantz, til Örup 1635. Børge ble født 1603 , Trondheim; døde 1672, Tingvoll, Nordmøre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Gift med Otte Christoffersen Skade, til Kjærbygaard, Vallund & Tanderup og Hans Schrøder von Løwenhielm

Sophie giftet seg med Otte Christoffersen Skade, til Kjærbygaard, Vallund & Tanderup Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Hans Schrøder von Løwenhielm Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etterkommere: Med sine hustruer fikk han døtre
• Yrke: Norsk godseigar, lensherre og embetsmann. Lensherre over Bakke klostergods, Strinda (ca 1641). Lensherre på Bergenhus frå 1648 til 1663. Noregs rikes kanslar fra 8 Des 1660-1674. Overtok etter kongens svigersønn Hannibal Sehested. Stiftsamtmann over Bergenhus (1660). Stiftsamtmann til Trondheimen fra 1666 til sin død. Hviteridder (1673).
• Eiendom: 1661, Fosen; Eide enorme jordeiendommer i Fosen, etter faren. Ove ble ført som Herr Kanzler, så han var norges rikes kantzler.

Notater:

Fødsel:
noen har han født samme sted tirsdag den 25 Okt 1611

Ove giftet seg med Maren Jensdatter Juel 1642. Maren (datter av Jens Hermansen Juel og Ide Hansdatter Lange (tre Rosor), til Viskum) ble født 23 Mai 1623 , Oslo; døde 17 Apr 1644, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ove giftet seg med Regitze Ovesdatter Giedde 1647. Regitze ble født 27 Sep 1629 , Sem, Tønsberg; døde 1 Mar 1657, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ove giftet seg med Hedvig Henrichsdatter Lindenow 29 Nov 1660. Hedvig ble født 1635; døde 1678. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: 1661, Fosen; Eier av betydelig jordeiendom i Fosen etter faren.

Dorothea giftet seg med Daniel Knudsen Bildt 5 Sep 1630, Elingård, Onsøy, Østfold, Norge. Daniel (sønn av Knud Danielsen Bildt og Sidsel Romelsdatter Brun) ble født 12 Apr 1602 , Morlanda, Baahuslen, Norge (nå del av Sverige); døde 22 Jun 1651. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorothea giftet seg med Gabriel Rosensköld før 11 Des 1666. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: I 1633 ble han immatrikulert ved Universitetet i Padua.
• Notat: Han ble ridder av Dannebrogen i 1648 og Elefantridder i 1667.
• Stillinger: Hoffjunker hos prins Frederik Henrik av Oranien (1640-1644) Hoffjunker og Major i Danmark-Norge fra 1641, utnevnt av kong Christian IV (kvart) Lensmann i Idd og Marker skipreide og stedfortreder for lensherren på Båhus i 1643 Sjef for det akershusiske regiment og Hannibal Sehesteds vervede livregiment fra 1644 kommandoen over Båhus festning våren 1645 Nestkommanderende for de norske styrkene under Sehested, fra august 1645, på slutten av Hannibalsfeiden (1643–1645), Utnevnt til riksviseadmiral og gitt kommando over hele den dansk-norske fellesflåten i februar 1657 Utnevnt til riksråd og president for admiralitetet i 1660 Riksadmiral fra 1662

Henrik giftet seg med Edel Christoffersdatter Ulfeldt 20 Des 1649. Edel (datter av Christopher Knudsen Ulfeldt og Maren Ovesdatter Urup) ble født 1630; døde 1676. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død i duell.

Elisabeth giftet seg med Chr. Fr. Gersdorff, generalmajor Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Birgitte, gift med Daniel Ottesen Bildt til Hafslund, i andre ekteskap med amtmann Frederik von Offenberg.

Familie/Ektefelle/partner: Daniel Ottesen Bildt, til Hafslund. Daniel (sønn av Otte Danielsen Bildt og Inger Jespersdatter Vognsen af Hæstrup) døde 1664. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Fredrik von Offenberg, til Tøndel Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: Utdannelse ved universitetet i Leyden, Nederland og universitetet i Orleans, Frankrike.
• Stillinger: Gikk i fransk militærtjeneste. Deltok han i vervingen av utenlandske offiserer i Nederland, 1644 Kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment i 1645 Tjeneste ved den keiserlige armé i Tyskland Kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment fra 1647 Lensherre for Idd og Marker len fra 1648 Major for Smålenske eskadron fra 1649 Lensherre over Agder og kommandant på Christiansø ved Kristiansand (1654 – 1657) I 1655 sørget han for at fyret på Lindesnes ble reist. Generalmajor, kommanderende general nordafjells og sjef for Nye Trondhjemske infanteriregiment (1657 – 1658). Ledet krigsinnsatsen i Norge sammen med stattholderen Nils Trolle fra 1657 Generalløytnant fra 1658 Deltok i forsvaret av Halden under angrepet i 1659. Medlem av Riksrådet i 1660 Visepresident i Krigskollegiet fra 1661 Stattholder og overkommandant i København fra 1670

Notater:

Stillinger:
Jørgen Bielche falt i unåde på grunn av sin forbindelse til Griffenfeldt og døde som en "fattig mann" i 1696. Han skrev på slutten av sitt liv en selvbiografi.

Jørgen giftet seg med Magdalene Sibylle Gersdorff 18 Jun 1661. Magdalene (datter av Joachim Gersdorff, rikshovmester og Øllegard Huitfeldt) ble født 1643; døde 1685. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Arvet Storfosen gods i Fosen etter faren, samt en mengde andre gårder i Trøndelag.
• Stillinger: Hoffjomfru i København da hun ble gift i 1653.

Margrethe giftet seg med Johan Frederik Von Marschalck, rikskansler 19 Jul 1653, Københavns slott . Johan (sønn av Levin Frantzsen von Marschalck, til Kranenburg og Judith Jürgensdatter von Marschalck, til Hutloh) ble født 26 Nov 1618 , Bremervörde i Bremen, Tyskland; døde 16 Mar 1679, Bergenhus slott, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Tønne Jacobsen Huitfeldt 1673. Tønne (sønn av Jacob Andersen Huitfeldt og Elsebe Gabrielsdatter Akeleye) ble født 20 Nov 1625 , Trondstad gård, Hurum, Buskerud; døde 12 Sep 1677, Fredriksten festning, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: 1679, Örup, Ingelstad, Ystad i Skåne; Arvet Örup Gård i Skåne, som sønnene siden arvet.
• Eiendom: 1682, Kanestrøm, Nordmøre; Eide Kanestrøm (1682-88)

Axel giftet seg med Elsebe Helvig Huitfeldt 1681. Elsebe ble født 1666. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Datter av riksadmiral Henrik Bielke (1615-1683) og Edele Ulfeld (1630-1676).

Notater:

Gravlagt:
Senere ført til Thyregod kirke (Nørvang herred, Vejle) hvor hun ble gravfestet.

Sophie giftet seg med Hans Jørgensen Kaas (mur) 20 des 1649, København, Danmark. Hans (sønn av Jørgen Hansen Kaas (mur) og Karen Grubbe) ble født ca. 1640 , Damsbo på Fyn; døde 19 Okt 1700, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: 1686, Austrått, Tøndel og Storfosen, Ørland, Fosen, Trøndelag ; Eier av Austrått, Tøndel og Storfosen etter sin fetter Christopher Bjelke i 1686.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bodde: 1691, København, Danmark; 1691, Bosatt i København. Mulig han tidligere var bosatt i Asker.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: "Bestemor hans var Vibeke Bjelke, datter av Ove Bjelke til Austrått. Han var født utenfor ekteskap, men lyst i kjønn og kuld..."
• Beskjeftigelse: Gerlof Nettelhorst, som nevnes som en mann med anseelse, var lensmann og handelsmann på Hitra på slutten av 1600 tallet.
• Eiendom: Heim; Han eide gårdene gårdene Grøtten, Grøttenes, Alstad og Levnes i Hemne. De fleste var konas arv etter mormoren, hustru Mille Oudensdatter. Det var hun som var eier i 1647.
• Navn: Lensmann Gerlof Ovesens sønnesønn, Hvalerpresten Edvard Meyer Ovesen (1713-1760), skal ha brukt slektsnavnet Nettelhorst om sin far.
• Notat: 14 Mai 1681, Strømøya, Frøya
• Notat: 17 Jul 1685, Hitra prestegjeld
• Gårdkjøp: Før 1687, Honnes, Barmfjorden, Hitra; Gerlof eide gården Honnes, inkludert det betydelige handelsstedet Vikan og strandsetet Balsnes i Barmfjorden. Han kan ha overtatt gården etter svogeren Hans Bernhoft som eide Honnes i 1668.
• Notat: 6 Okt 1687, 78/ Fjellvær, Fjellværsøya, Hitra; Han nevnes som lensmann og takstmann under skiftet etter fosenfogden Rasmus Jensen Gamborg på Fjellvær fra 6 oktober 1687 til 19 april 1689.
• Notat: 1694, Hitra prestegjeld; Gerlof Nettelhorst kjøpte ca 1694 bysel på hele Hitras kirkegods for 600 riksdaler. Bygselen var for en treårsperiode.
• Notat: 4 Jun 1697, Heggåsen, Dolmøya, Hitra

Notater:

Balsnes med sag på Hitra: Fugelsøy nevner på side 364 i Hitra I, at Caren (enken etter Hr. Oluf Borchman) og brødrene hennes Christopher og Jacob selger Balsnes med sag til svogeren fogden Laurids Pedersen Brøndlund i 1701. Laurids Brøndlund er gift med Regitze Jacobsdatter Hersleb. Caren, Christopher og Jacob er hennes søsken. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51502&tree=1
I følge Hitraboka III, Sandstad sogn, var det Hans Jacobsen (Jæger) som eide Balsnes i 1690 og det er Jægers arvinger som overdrar gården og saga til futen Laurids Brønlund i 1701.
I følge Hitra I, s. 364 er søskenene Caren, Christopher og Jacob Hersleb feilaktig blitt av slekten Nettelhorst. Var Gerlof Nettelhorst deres stefar? I følge Fugelsøy er Mille Gerloffs andre kone.

Fødsel:
Han kan være født rundt 1641, av en hittil ukjent mor, som kan ha båret navnet Elen.

Navn:
Lensmann på Hitra

Eiendom:
Hans enke ble listet i fogderegnskapene, som eier av disse gårdene i Hemne.

Han skal også visst også ha eid gårder ved navn Viken og Ballerøy i Ørland prestegjeld, uten at det er funnet påvist i skriftlige kilder.

Aneoversikt:
Fugelsøy skriver i Hitra 1 (side 134) at Gjerløv Owesen Nettelhorst var lensmann på Hitra til 1698, og videre at: "Bestemor hans var Vibeke Bjelke, datter av Ove Bjelke til Austrått. Han var født utenfor ekteskap, men lyst i kjønn og kuld, og senere også adlet". Selv om han var født utenfor ekteskap, ble han altså, i følge Fugelsøys Hitraboka, lyst i kull og kjønn av farens familie og dermed sikret arverett etter faren.

Slektskap:
En jomfru Anne Cathrine Nettelhorst nevnes i 1662 og 1723 som eier av fem mrkl i gården Mælan i Åfjord (Jøssund). Hun var Gerlofs tante, da hun var søster til faren Ove.

Notat:
Gerlof Nettelhorst nevnes som lensmann i skifte etter gårdmannen på Strømøy, Peder Christensen. Enka etter Peder ville sitte i uskiftet bo, noe sorenskriveren lot henne få lov til.

Notat:
Gerlof nevnes som Lensmand i et skifte 17 Jul 1685.

Gårdkjøp:
https://media.digitalarkivet.no/view/47950/131 ; https://media.digitalarkivet.no/view/47943/90

Notat:
På skifte etter Oluf Mogensen Heggåsen tok Lensmand Nettelhorst med seg 19 sølvknapper og to skeer inngravert HRAS og HNS (til dekke av krav og skifteomkostninger?).

Gravlagt:
Hitrapresten Rasmus Rosing skal ha holdt gravtalen over første Mosebok 18, 26-27.

Død:
Gerlof døde på sin innkjøpte gård Honnes (Hondnes). Fugelsøy har han som lensmann til 1698.

Gerlof giftet seg med Mille Hansdatter Bernhoft Ja, ukjent dato, Dolm kirke, Dolmøya, Hitra. Mille (datter av herr Hans Hvittus Hansen Bernhoft, sogneprest og Beret Mikkelsdatter af Hevne) ble født ca 1635 , Hitra; døde ca 1710, Honnes, Barmfjorden, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Wentzel var kommet til Norge som sersjant ved Boynebourgs gevorbne infanteriregiment og var senere ved telemarkske kompani av Vesterlenske nasjonale infanteriregiment, der han ble Fenrik 17 Nov 1688. Forflyttet til ryfylkeske kompani av samme regiment i 1790, der han ble Premierløytnant 7 desember 1700. Han avgikk fra denne stilling 1701 og ble 26 mars samme år utnevnt til kaptein ved Århus nasjonale regiment til fots, avskjediget derfra 1705 og fikk 1706 majors karakter for å søke ansettelse utenlands. I 1708 ansatt som kapteinløytnant ved Prins Christians regiment, og var 10 mars 1710 med i slaget ved Helsingborg og ble der tatt til fange av svenskene. Dette var et avgjørende slag i den store nordiske krig. Det var også det endelige oppgjøret mellom Danmark og Sverige etter Roskildefreden fra 1658 om de tidligere danske provinsene Skåne, Halland og Blekinge. Han ble igjen ansatt som kapteinløytnant ved Prins Christians regiment 1718, og har trolig fra da av bodd i Korsør. Han tok avskjed med kapteins karakter i 1721.
• Notat: 8 Nov 1706, RK: Rigskommisariatet, Embedsansøgninger; "En fattig, brødløs mand, som sidder med kone og mange små børn".

Notater:

Notat:
1706 ansøgte han om den krigs- og landkommissærtjeneste i Jylland, som han har erfart skulde beskikkes foruden dem, som der allerede var (fra Nygårds sedler).

Wenzel giftet seg med Gertrud de Créqui dit la Roche 10 Mar 1693, Stavanger. Gertrud (datter av Ahasverus de Créqui dit la Roche, oberstløytnant og Mette Volquartsdatter Riisbrich) ble født ca. 1675 , Stavanger, Norge; døde ca 1748, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Far til salmedikteren Birgitte Christine Kaas (1682–1761) og general Henrik Bjelke Kaas (1686–1773). Sistnevnte opprettet av sine godser Boltinggård og Rynkebygård stamhuset Kaaselund på Fyn, som 1801 gikk over til hans søsters sønnesønn, kaptein Henrik Jørgen Huitfeldt (1757–1832), som tok navnet Huitfeldt-Kaas. 1807 ble stamhuset solgt og erstattet av en fideikommisskapital, og rentene av denne tilfaller fremdeles overhodet for slekten Huitfeldt.
• Notat: 29 Mai 1674, Fredrikstad (Kobberskatten); "Edelle och Vellbaarne Hans Kaaß Ambtmand offuer Fredrichstad och SmaaLehnene"
• Yrke: 1673-1700; Stiftamtmann i Trondheim og eier av Halten ved Hitra fra 12 Mai 1694 til 1705, etter at Anders Nielsen Riiber og partneres leieavtale ble betraktet som avsluttet. Udnævntes 1673 til Amtmand i Smaalenenes og Frederiksstads Amter, hvilken Stilling han beklædte til 1687, men konstitueredes i 1676 under Indfaldet i Sverige som Generalkommissarius ved Feltarmeen og var fra 1677-83 Overkommissarius i Norge. I 1683 blev han Justitsraad og Assessor i Overhofretten samt udnævntes i 1687 til Stiftamtmand i Throndhjem, hvor hans Forhold til Generalmajor Johan Vibe i længere Tid var spændt, indtil Grev Christian Gyldenløve under sit Ophold der i 1695 istandbragte en Forsoning. Hans alt for summariske Optræden mod Throndhjems Magistrat 1691 under en skandaløs Sag paadrog ham en Reprimande. Foruden fædrenegaarden Hastrup i Jylland havde han med sin Hustru faaet Del i Elingaard i Onsø, som han beboede, medens han var Amtmand i Smaalenene, men siden solgte, samt end videre en Ottendedel i Kanestrøm paa Nordmøre, hvorhos han ogsaa kjøbte nogle mindre Ejendomme i Nærheden af Throndhjem. Imidlertid efterlod han kun ubetydeligt ved sin Død, der indtraf under et Besøg i Kjøbenhavn i Aaret 1700.

Hans giftet seg med Sophie Amalie Henriksdatter Bielke 20 des 1649, København, Danmark. Sophie (datter av Henrik Bielke, riksadmiral og Edel Christoffersdatter Ulfeldt) ble født ca 1650 , Elingaard, Norge; døde 16 Jun 1703, Jacob Gottfried Beckers gaard, Odense, Fyn; ble begravet 20 Jun 1703, Sct. Knud kirke, Odense . [Gruppeskjema] [Familiediagram]