profile_image
Gerlof Nettelhorst[1, 2, 3, 4, 5, 6]

Mann - 1643

person
Person

Navn

Gerlof Nettelhorst  [8, 9, 10, 11, 12, 13]
  • Gerlof Nettelhorst til Ous, var en Livlansk (Latvisk) adelsmann, fra en gammel adelsslekt som kan stamme fra godset Nettelhorst, ved Lochum i Nederland. [7]

Kallenavn

Gerloff

Kjønn

Mann

Fødsel

  • De fleste kilder oppgir at fødselsåret er ukjent, mens noen oppgir 1580 som fødselsår.

Barn

I følge Fugelsøy (Hitra 1, side 134) var lensmann Gerlof Owesen Nettelhorst på Hitra barnebarn til Vibeche Ovesdatter Bielke og Gerlof Nettelhorst.  [14, 15]
  • Gerlof Nettelhorst hadde i sine eldre år et forhold til jomfru Mette Ottesdatter Bildt. Nettelhorsts forhold til Mette skal ha resultert i et barn født utenfor ekteskapet. I følge Fugelsøy (Frøyaboka II, s. 115-116) er dette barnet sønnen Ove Gerlofsen Nettelhorst, som senere ble lyst i kjønn og kuld. Her er det altså motstridende opplysninger i Fugelsøy Hitra I og Fugelsøy Frøyaboka II. Det er mest trolig at sønnen Owe (Offve) Gerlofsen Nettelhorst er oppkalt etter morfaren Owe (Aage) Bielche til Austråt. Navnet tyder altså på at det er Viveche Owesdatter Bielche som er moren til Owe, og hun er derfor oppført som mor. Det er likevel ikke umulig at Mette Ottesdatter Bildt er moren. Begge de mulige mødrene er etterkommere til ekteparet Niels Henriksøn Gyldenløve og fru Ingerd Ottesdatter Rømer. Både Viveche og Mette er derfor to av kong Håkon V Magnussons mange etterkommere.

Foreldre

Kapsheden, Latvia (Livland) location_on  [16]
Gerlofs foreldre eide godsene Kapsheden og Okten hvor han vokste opp. Barndomshjemmet kan ha vært godset Kapsheden (dagens Kapsede), like utenfor byen Liepaja ved Østersjøkysten i provinsen Kurzeme (Kurland), lengst vest i Latvia. Kopsede, i den tids Livland, er et gammelt tysk område i Baltikum, der Gerlofs far visstnok var lensherre, noe han senere (1605) kan ha vært i Schrüngn. Christoph Hildebrand von Nettelhorst (som døde 14 Mar 1649) er av enkelte oppgitt som bror til Gerlof.
  • Det er oppgitt fem ulike mulige foreldre til Gerlof. De mest trolige foreldrene er Gerhard Eberhardsen von Nettelhorst, som døde i Danmark før 2 Mar 1628, og Gertrude von Dolwen som døde i Livland (Baltikum) etter mannen Gerhard.
  • Godseier Eberhard von Nettelhorst (som døde mellom 1642 og 1645), gift 1ste gang med Hildegard von Nolde og gift 2. gang med Catharina von Blomberg, er tidligere oppgitt til å være mulige foreldre, men kan i stedet være en nær slektning til Gerlof. Eberhard skal videre ha følgende forfedre: Faren til Eberhard skal være Alexsander von Nettelhorst, gift med Maria von Galen. Bestefar: Arnold von Nettelhorst, gift med Anna von Dumpidan. Oldefar: Gjisbert van Nettelhorst (Dommer i Lochem. Han fikk lenet i 1419, solgte godset i 1424 og døde i 1470). Gift med (1) Margarethe von Amboten og (2) Sofia von Bottler. Arnold skal være barn etter Margarethe. Tippoldefar: Steven van Nettelhorst (Dekonik, godseier Nettelhorst, Lochem, Nederland), som skal være sønn av Lambertus van Nettelhorst (godseier Nettelhorst, Lochem, Nederland).

Gård

Blomsholm säteri i Båhuslen location_on
Han overtok Blomsholm säteri i Båhuslen (Bohuslän). Tidspunktet for overtagelsen er uviss.

Gård

Gedsholm ved Helsingborg location_on
Svigerfaren Johann Due overlod Gedsholm (ved Helsingborg) til sin liflandske svigersøn Gerlof Nettelhorst.

Yrke

1599  [17]
Danmark, Sverige, Norge
Adelsmann, lensherre, offiser og skatteinnkrever
Hoffjunker (1599 – 1607) hos Christian 4 og er ofte å finne blant kongens følge på hans reiser, blant annet til Norge.
I 1602 sendes han som Hoffmarskalk med på den russiske reisen til prins Hans som skulle gifte seg med tsarens datter.
Forlent med Idd og Markers len (5 Jun 1609), med fornyet Lensbrev 1622 (som han satt med til sin død).
Kaptein under Kalmarkrigen (1611 – 1613) og var i leiren ved Svinesund i juli 1611.
Oberstløytnant (ved opprettelsen av den stående hær i 1628) og Chef for Båhusiske infanteriregiment (18 Jan 1628).
Toller og Sisemester (ansvarlig for innkreving av aksisen, en avgift på forbruksvarer) i Svinesund 19 Des 1632 og var fremdeles lensherre.
  • Gerlof skal ha behersket språkene tysk, dansk, russisk og polsk.
  • Som Chef for et regiment ved opprettelsen av den stående hær i 1628 (under trettiårskrigen) førte Gerlof ofte kommandoen på Båhus slott når lensherren var fraværende. Det var i følge Fugelsøy (1963) Jens Bjelke som skulle være oberst (regimentsjef) for dette regiment, men han ble fritatt.

Gård

1614 Hovedgården Os i Halden by location_on  [18, 19]
Fra 1500-tallet var Ous krongods, og lensherren over Idde og Marker brukte den som residens. Lensherre Mogens Svale fremmet høsten 1577 et ønske til kongen om å makeskifte til seg setegården Ous i Idd. Dette makeskiftet gikk i orden i mars 1579.
Han var onkel til Viveche Bielke, som i 1614 tok med seg sin farsarv, deriblant hovedgården Ous (Os), inn i ekteskapet med Gerlof Nettelhorst. Gerlof og Vibeche skal for det meste ha bodd på denne setegården Os (Ous) i Halden.
  • Eiere av Herregården Ous i Halden by
    1579 Mogens Svale
    1581 Maren Jensdatter Bielke, som enke etter Mogens Svale.
    1594 Ove Jenssøn Bielke og Margrethe Thott
    1609 Vivike Ovesdatter Bielke
    1614 Gerloff Nettelhorst
    1643 Evert Gerloffsen Nettelhorst
    1646 Christian Gerloffsen Nettelhorst
    1655 Peder Bagge til Berby
    1665 Frederik Passelik
    1674 Admiral Christian Bielke
    1686 kong Christian V
    Den 16 Jan 1686 skjenker kongen hele Ous-godset til Fredrikshald by for utvist tapperhet og oppofringer i årene 1658-1660.

  • Gerlof Nettelhorst makeskiftet med kronen og kirken, og samlet mest mulig leilendingsgods rundt hovedgårdene. I 1617 kom gården Østre Låby inn under Ous-godset, ved at Gerlof fikk til et makeskifte med Berg kirke, som i bytte fikk gårdene Knarås og Lumeland i Lommeland, nå på svensk side av Iddefjorden. Låby (Logby) var en av de eldste gårder i Berg og her lå det i hedensk tid et tingsted.

Gård

1614 Holdengodset, Hemne location_on  [20, 21]
Gjennom ekteskapet med Viveche Bielche, fikk Gerlof kontroll over gården Holla og andre gårder i Hemne og på Inn-Hitra. Gerlof Nettelhorst makeskiftet med kongen, og fikk byttet til seg storgården Haug, som ble slått sammen med Holla. Dermed var grunnlaget for setegården Holden lagt. Gerlof fikk opprettet adelige rettigheter for godset og Holla ble fra da av regnet som herregård.
  • I bytte fikk kongen jordegods i Stjørdal, samt andre gårder i området.
  • Hollas beliggenhet er på østsiden av Hemnefjorden noen kilometer nord for Kyrksæterøra.
  • Gårdene på Inn-Hitra var i 1620 gått over fra Austrått til Holla, unntatt den største, Akset, som fortsatt lå til Austrått. Akset var en betydelig gård på 1,5 spann. Både Tøndel, Austrått og Holla hadde del i jaktrettighetene på Hitra. Alle adelsgodsa avleverte jordebøker til Stattholderen i 1624–25, med fortegnelse over eiendommer og rettigheter. Her finner vi opplysninger om jaktrettigheter på Hitra både i Jens Bjelkes og Gerlof Nettelhorsts jordebok. Jens Bjelke anfører at det lå jaktrettighet på hjort til Akset, som «min kjære mor, min svoger og jeg selv lar skyte om året». Gerloff Nettelhorst opplyser at dette var en rettighet som de hadde sammen med kongen, og «som våre fogder årlig gjør regnskap for».
    https://www.avisa-st.no/nyheter/2017/02/25/Prøvesteins-historie-14285079.ece ; https://www.hitra-froya.no/nyheter/2018/07/22/Sendte-36-tønner-hjortekjøtt-til-slottet-17161852.ece

Yrke

1614 Halden location_on  [22]
Godseier, sagbrukseier og handelsmann. Til godsene hørte en rekke sager, og han utførte skurlast på eget skip.
  • Nettelhorst førte en rekke prosesser, bl.a. mot Sissel Brun og hennes sønn Daniel Bildt. Striden dreide seg om sagrettigheter og sperring av elver. Daniel Bildt hadde latt hugge løs en av Nettelhorsts tømmerflåter, og han mistet en del plank og ble tildømt en erstatning på 500 riksdaler.
  • Under Gerlof ble det forbudt for bønderne å handle med "de danske skuder og kreier med andre", som førte øl, brød og anden "fetallie" herind og tiltuskede sig tømmer og deler istedet". Denne Handelen ble etter de gamle bestemmelsene om lensherrens forkjøpsrett forbeholdt sagmøllene under blant annet Berby og Ous. https://www.istudio.no/enningdalselva/historie/2-enningdalselvens-historie
  • Som lensherre (lensmann) kan han ha opptrådt tildels selvrådig. Feks ble bøndernes frie fløting av tømmer i Enningedalselven under Nettelhorst, hindret ved "at lægge Bommer" i elven flere steder. I tillegg ble det nå fløtet hele året. Tidligere hadde regelen vært at elven for fiskeriets skyld skulle være fri og ren for tømmer fra korsmesse om Våren (3 Mai) til korsmesse om Høsten (14 Sep). Dette klaget Enningedalsbønderne over ved Herredagene i Oslo 1616, og endel "gode Mænd" fikk befaling om å undersøke saken. Bønderne fik kun delvis medhold, da Nettelhorst i 1617 ble pålagt å fjerne de påklagede bommene i Enningedalselven.

Notat

1615 Berg kirke, Halden, Østfold, Viken location_on  [23]
Altertavla i Berg kirke ved Halden, ble gitt som gave av Gerlof Nettelhorst i 1615.
  • Over tekstfeltene er det skåret ut tre våpenskjold ved siden av hver andre. Det midterste tilhører Gerlof Nettelhorst og viser en oppreist hund med halsbånd og tre roser. Til venstre står familien Taubes våpen, en stubbe med friske skudd, som representerer Gerlofs første kone Anna. Anna var død da altertavla ble laget, for til høyre finner vi våpenskjoldet til Gerlofs andre kone, Viveke Bielche. Over lensherren og hans koner, høyt hevete over menighet og prest, finner vi kongen. Kristian kvarts våpenskjold og monogram glimrer i gull og i flotte farger. Lensherrens makt hvilte på at han hadde kongens tillit og hadde han denne, kunne han regjere nesten eneveldig i sitt vesle len.
  • Han fikk bygd en standsmessig sitteplass til seg og sin familie, trolig på vestgalleriet som ble oppført i 1613.
  • https://www.visitoestfold.com/no/halden/aktiviteter-og-attraksjoner/attraksjoner/?TLp=680593&Kirker-i-Halden

Gårdkjøp

Ca 1620 Herregården Holleby i Tune location_on  [24]
Omkring 1620 kjøpte han herregården Holleby i Tune. Han eide gården til sin død.

Notat

Ca 1625 Halden location_on
Nettelhorst gav tomt til den første kirken som ble bygd i Halden i 1629. Kirken fikk navnet "Christi krybbe".

Notat

7 Mai 1631 Bolærne, Vestfold location_on  [25]
Nettelhorst og svogeren Jens Bielche samarbeidet for å styrke den norske adels privilegier og deltok i en rekke adelsmøter. Den 7. mai 1631 deltok Gerlof Nettelhorst i et adelsmøte på Bolærne.
  • 7. mai 1631 møtes de fem adelsmennene Gunde Lange, Gerlof Nettelhorst, Sten Willumsen Rosenvinge, Daniel Bildt (Ottesen eller Knudsen) og Oluf Christophersen Rytter på Bolærne, der de skriver en felles supplikk til kansler Christian Friis (som var lederen for Danske kanselli i København). I supplikken ba de om at deres ukedagsbønder (bøndene som jobbet på herrenes gods) måtte få slippe skipsutnevn, det vil si utskrivning til båtmannstjeneste i den dansk-norske marinen. Videre ba de om at ukedagsbøndene deres måtte bli fritatt fra å betale båtsmannsskatt både i freds-og krigstid. Når også Jens Ovesen Bielke, Norges rikes kansler og en av landets største adelige godseiere, i mai 1631 skriver til kansler Friis og ba han om det samme som dem og i en suplikk 3 Sep 1631 på nytt fremsatte adelens henstilling om at ukedagsbøndene måtte fritas for båtsmannsutskrivning og for å betale båtsmannsskatt, blir begjæringen imøtekommet.

Gårdkjøp

1634 Berby herregård i Enningdalen location_on
Berbygodset overtok han i 1634. l kjelleren under den gamle hovedbygningen på Berby herregård oppførte Gerlof Nettelhorst i sin tid (ifølge tradisjonen) de store hvelvingene.
  • På 1600-tallet kom middelaldergården Bakke under det mektige Berby-godset (med eiere som Anders Blomme på Blomsholm i nåværende Bohuslän, og lensherre Gerlof Nettelhorst på Berby som slo under seg store deler av gårdene i Idd og Enningdalen.
  • Berby gikk i arv til barna i 1643. Berby eides etter Gerlof Nettelhorst først av sønnen Hans Nettelhorst († ca. 1649), hvis bror Willum (Wilhelm) Nettelhorst († 1655) var den næste eier. Disses søster, Margrete Nettelhorst, bragte gaarden til sin mand Peder Bagge († 1665).

Gårdsalg

Ca 1635 Trøndelag (Holden ved Kirksæter i Hemne) og Østfold (Evje i Rygge og Veden i Halden) location_on
I 1635 solgte han Holden herregård med jordegods til svogeren rikskansler Jens Bielche.
  • Han eide en tid Evje i Rygge og Veden i Halden som han også avsto til svogeren.
  • Salgene kan sees i forbindelse med overtagelsen av Berbygodset året før.

Død

1643 Ous hovedgård, Halden, Østfold, Viken location_on
  • Da Nettelhorst kom til Ous i 1614, var det en liten husklynge på Østre Os ved Tistas utløp. Da han døde sommeren 1643 var husene blitt til en liten by, kjent som ladestedet Halden. [26]

Begravelse

1643 Nettelhorsts gravkapell, Berg kirke i Halden location_on
  • Ble begravet i Nettelhorsts gravkapell sommeren 1643. Kapellet ble oppført som et tilbygg til Berg kirke i Halden, knapt 5 x 5 meter stort. Det ble revet på 1800tallet for å gi plass til det nye sakristiet. Kistene med familien Nettelhorst ble trolig gravd ned på kirkegården.

Skifte

6 Aug 1643 Frederiksborg, Danmark location_on  [27]
Den 6 Aug 1643 gikk det ut en rekke likelydende kongebrev angående vergemaal for Gerloff Nettelhorsts barn, der de bemyndigede bes (befaledes) å innfinde seg ved Skifte etter Gerloff Nettelhorst for å ivareta barnas rettigheter.
  • Eiendommene ble ved hans død delt mellom mange arvinger.
  • Vergene som ble oppnevnt var:
    Jens Ovesøn Bielche for Christian Nettelhorst
    Sigvard Gabrielssøn Akeleye for Evert Nettelborst
    Villum Nettelhorst for Ove Nettelhorst
    Steen Villumssøn Rosenvinge for Hans Nettelhorst
    Daniel Bildt Ottessøn for Jomfru Anne Catharina Nettelhorst
    Hans Lange for Jomfru Margrete Nettelhorst

    Eksempel på kongebrevet: NRR8, side 288-289
    Jens Bielche... fik Brev, Gerlof Nettelhorsts Børns Skifte anlangendes.
    C. IV. V. G. t. Vid, eftersom med første Leilighed skal foretages Skifte og Deling efter afgangne Gerlof Nettelhorst, thi bede vi dig og naadigst befale saa og hermed Fuldmagt give, at du retter dig efter, naar samme Skifte foretages skal og du derom advares, at være overværendes tilstede og da at paatage dig os elskelige Christian Nettelhorsts Vergemaal, havendes ftittig Indseende, at hannem paa samme Skifte vederfares den Deel, Ret er, og naar Skiftet er overstanden, da hem~ Vergemaal at forestaa, som du agter at forsvare. Cum claus. consv. Frederiksborg 6 August 1643. T. VII. 168.

family_restroom
Familie 1
Mette Ottesdatter Bildt
81 år
f.1594, Lundestad, Berg, Østfold location_on
d.1675

family_restroom
Familie 2

Ekteskap

Ca 1606
  • Han ble tilsagt Anna 1604 og de giftet seg omtrent 1606.

family_restroom
Familie 3
Viveke Ovesdatter Bielke
44 år
f.ca 1590, Austrått, Ørlandet location_on
d.etter 1634

Ekteskap

Ca 1614

Giftem

Nettelhorst ble gift omtrent 1614 med Viveche Bielche (søster til kansleren Jens Bielche til Austråt).

Barn

+1. Margrethe Gerlofsdatter Nettelhorst
d.Ca 1680, Berby Setegård, Idd, Østfold, Norge location_on
 2. Anne Cathrine Gerlofsdatter Nettelhorst
 3. Christian Gerlofsen Nettelhorst
33 år
f.Ca 1620
d.1653
+4. Ove Gerlofsen Nettelhorst
29 år
f.Ca 1620, Herregården Ous, Halden, Østfold location_on
d.Før 29 Jun 1649, ?Halden location_on
 5. Hans Gerlofsen Nettelhorst
29 år
f.Ca 1620, Idd, Østfold location_on
d.1649, Berby, Idd, Østfold location_on

description
Kilder
  1. format_quoteS156 Wikipedia, https://de.wikipedia.org/wiki/Nettelhorst.
  2. format_quoteS805 Norsk Biografisk Leksikon, Bratberg, Terje. (2009, 13. februar). Gerlof Nettelhorst. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 11. september 2017 fra https://nbl.snl.no/Gerlof_Nettelhorst.
  3. format_quoteS643 Store norske leksikon, Gerlof Nettelhorst. (2015, 23. juni). I Store norske leksikon. Hentet 11. september 2017 fra https://snl.no/Gerlof_Nettelhorst.
  4. format_quoteS156 Wikipedia, https://no.wikipedia.org/wiki/Idd_og_Marker_len.
  5. format_quoteS983 Nasjonalbiiblioteket (nb.no), https://www.nb.no/items/15e8504c2ed6345599dc08da3a483696?page=0&searchText=Nettelhorst.
    Norske Herredags-Dombøger. Tredje Række 5-8 : (1625-1646) Afsigtsbog for 1634, 1637, 1641, 1646
  6. format_quoteS983 Nasjonalbiiblioteket (nb.no), https://www.nb.no/items/60f9aeafe7f2a899cac6ec8ac9d28070?page=0&searchText=Nettelhorst.
    Herregårder i Østfold
  7. format_quoteS156 Wikipedia, https://nl.wikipedia.org/wiki/Nettelhorst_(havezate).
  8. format_quoteS154 Arne M. Ulvnes.
    Forskning fra NTNU i Trondheim
  9. format_quoteS872 Dansk Biografisk Leksikon, Bricka, C. F. (1898), Dansk Biografisk Lexikon, tillige omfattende Norge for Tidsrummet 1537-1814. Bind XII (Münch – Peirup), Gyldendalske Boghandels Forlag, Kjøbenhavn.
  10. format_quoteS1 Arkivverket, https://media.digitalarkivet.no/view/39894/115.
    RA, Stattholderembetet 1572-1771, Ek/L0007: Jordebøker til utlikning av rosstjeneste 1624-1626:, 1624-1625, s. 115
    Adelsjordebok
  11. format_quoteS1 Arkivverket, https://media.digitalarkivet.no/view/39894/154.
    RA, Stattholderembetet 1572-1771, Ek/L0007: Jordebøker til utlikning av rosstjeneste 1624-1626:, 1624-1625, s. 154
    Adelsjordebok
  12. format_quoteS983 Nasjonalbiiblioteket (nb.no), https://www.nb.no/items/53433db72a4262ebc361f3a91b04e001?page=41&searchText=Nettelhorst.
    Efterretninger om familien Huitfeldt : et ufuldendt arbeide
  13. format_quoteS983 Nasjonalbiiblioteket (nb.no), https://www.nb.no/items/8df1bcc21cda5c72ed48ec2c77ce3714?page=0&searchText=Nettelhorst.
    Ous gods : hovedgård og sædegård : historie og tragedie
  14. format_quoteS252 Hitraboka I, https://www.nb.no/items/6d5d3a545a395bc9c050da06015cf60d?page=137&searchText=Bjelke.
  15. format_quoteS795 Maurits Fugelsøy, Frøyaboka II, gårdshistorie, (Arbeidsnemnda for Frøyaboka), https://www.nb.no/items/85f7cf7e00db4bb3b5cd3c78e4cc961e?page=117&searchText=frøyaboka.
    Side 116
  16. format_quoteS861 Harald Leergaard, (1998), Slekten Nettelhorst – Etterkommere av Lambertus van Nettelhorst, Trondheim., Slekten Nettelhorst.
  17. format_quoteS806 Ovenstad, Olai, Militærbiografier - Den norske hærs officerer , https://www.nb.no/items/9df586f82a5425e29b293bfc6b76f430?page=215&searchText=Nettelhorst.
    Ovenstad, Olai (1949), Militærbiografier - Den norske hærs officerer 1628-1814, bind 2, side 214
  18. format_quoteS1023 Norsk slektshistorisk forening, https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Ous_gods._Hovedgård_og_sædegård._Historie_og_tragedie_(bok).
  19. format_quoteS805 Norsk Biografisk Leksikon, Sandberg, Per-Øivind: Mogens Svale i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. januar 2022 fra https://nbl.snl.no/Mogens_Svale.
  20. format_quoteS1115 Digitalarkivet (Arkivverket), https://media.digitalarkivet.no/view/39894/149/indv2.
    RA, Stattholderembetet 1572-1771, Ek/L0007: Jordebøker til utlikning av rosstjeneste 1624-1626:, 0001: Adelsjordebøker, 1624-1625, s. 149
  21. format_quoteS906 Norske herregårder, http://oddso.nvg.org/nsh/t-holla.html.
  22. format_quoteS983 Nasjonalbiiblioteket (nb.no), https://www.nb.no/items/312261e9be9e955555fea84fb49dd35b?page=65&searchText=Nettelhorst.
    Frå gamal og ny rett. 1
  23. format_quoteS975 Haldenmagasinet, http://www.byline.as/haldenmagasinet/des2010/html.
    Bakke, Jens (2010), Innvandreren og Berg kirke, Haldenmagasinet (Des), side 15-17.
  24. format_quoteS1115 Digitalarkivet (Arkivverket), https://media.digitalarkivet.no/view/39894/129.
    RA, Stattholderembetet 1572-1771, Ek/L0007: Jordebøker til utlikning av rosstjeneste 1624-1626:, 0001: Adelsjordebøker, 1624-1625, s. 129
  25. format_quoteS859 www.notteroyhistorielag.no, http://www.notteroyhistorielag.no/adelsmotet-pa-bolaerne-i-1631/.
  26. format_quoteS309 Lokalhistoriewiki.no:, https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fredriksten_festning.
  27. format_quoteS132 Slektsdebatt på nett, https://forum.arkivverket.no/topic/212882-hvem-er-moren-til-øllegård-sigvardsdatter-akeleye-fca-1642-gift-med-egidius-grodt/?tab=comments#comment-1791920.