Andre Hendelser og Egenskaper:

• Benevning: Hun har en enorm etterslekt her ute på øyene, og veldig mange av hennes etterdøtre har fått navnet Sara Kirstina (Kjerstina). To av barna fra første ekteskap døde som små.
• Beskrivelse: Ifølge Magnus Hedbergs bok om helbroren Anders Floor så sendes hun til "hem- och syskola", deretter får hun opplæring hos fruen til den tyske bergmesteren på Kongsberg.
• Slektskap: Hennes yngre "trekvartbror", Henning Henriksen Floer d.y. er overstiger ved Kobberverket på Røros og byggeleder for Bergstadens Ziir.

Notater:

Døpt:
Døpt Sara Kirstina Henrichsdatter

Gravlagt:
Sara ble 78 år og ikke 86 år som hun er oppgitt til av presten.

Sara giftet seg med Jakob Jonsen Gjevik ca 1715, Trondheim. Jakob (sønn av Jon Holgersen (?Buch) og Margrethe Olsdatter Reksa) ble født 1691 , 88/0, Jevika, Hitra; døde før 4 Jun 1734, 88/0, Jevika, Hitra; ble begravet , Fillan kirke, Fillan, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Elisabeth Sofie Jakobsdatter Flor Gjevik ble født ca 1715 , 88/0, Jevika, Hitra; ble døpt , Fillan kirke, Fillan, Hitra; døde før 1801, Selvågan, Ulvøya, Hitra; ble begravet , Ulvan gamle kirkegård, Ulvøya, Hitra.
2. Margrethe Maria Jakobsdatter Flor Gjevik ble født Ca 1717 , 88/0, Jevika, Hitra; døde 1789 ?, Hitra; ble begravet , Hitra.
3. Cornelia Flor Jakobsdatter Gjevik ble født Ca 1718 , 88/0, Jevika, Hitra; ble døpt , Fillan kirke, Fillan, Hitra; døde 1801, 123/1 og 3, Jøsnøya, Sandstad, Hitra; ble begravet 2 Aug 1801, Fillan kirke, Fillan, Hitra.
4. Jonas Jakobsen Flor Gjevik ble født ca 1728 , 88/0, Jevika, Hitra; ble døpt , Fillan kirke, Fillan, Hitra; døde 14 Mar 1799, 88/0, Jevika, Hitra; ble begravet , Fillan kirke, Fillan, Hitra.
5. Henrikka Jakobsdatter Flor Gjevik ble født 1728 , 88/0, Jevika, Hitra; ble døpt , Fillan kirke, Fillan, Hitra; døde 1801, Eidsøya, Barmfjorden, Hitra; ble begravet 6 des 1801, Dolm gravsted, Dolmøya, Hitra.
6. Henrik Jakobsen Flor Gjevik ble født 1733 , 88/0, Jevika, Hitra; ble døpt , Fillan kirke, Fillan, Hitra; døde 1762, Ulvan, Ulvøya, Hitra; ble begravet , Ulvan, Ulvøya, Hitra.

Sara giftet seg med Johan Arntsen Skårild 1735, Hemne kirke, Kyrksæterøra, Heim. Johan (sønn av Arnt Johansen Skårilden) ble født Ca 1708 , Skårilden, Hemne ?; døde Ca 1770-1772, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anne Cathrine Johansdatter Gjevik ble født 1736 , 88/0, Jevika, Hitra; ble døpt 1736 , Fillan kirke, Fillan, Hitra; døde 1808, Skaget 97/1, Skaget, Fillan, Hitra; ble begravet , Fillan kirke, Fillan, Hitra.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etternavn: Fikk Henrik Andersen lov til å bruke navnet Floer av premierløytnant Anders Frantzen Flor?
• Opphav: Stamfaren til slektene Floer, Flor, Flohr og Floor, herr Frantz, sogneprest til Nannestad, skrev seg selv som Franndtz Frandtzsønn Jttallianner. Frantz selv eller hans foreldre kan ha vært fra Firenze (Florentia) i Italia, derav slektsnavnet Flor. Et navn som ble tatt i bruk av etterkommerne fra 1660-tallet.
• Stillinger: Hammermester Røros kobberverk. Bokholder & hytteskriver ved Tolgen hytte fra 1691 til 1698. Skogfut (Skovfoged) fra 1698 -1730. Nevnes påny som hytteskriver ved Tolgen i 1706. Kaptein og sjef for Tolgakompaniet 1718 (bergkompaniet bestod av arbeidere fra Tolgen hytte).

Notater:

Fødsel:
17 år ved skiftet etter faren i 1685. Henrich kan være født 1667.

Etternavn:
Faren dør samme året som premierløytnant Anders Frantzen Flor (av østlandsslekten) kommer til Nordmørske kompani og tildeles en gård på Øye i Surnadal, som han neppe bor på. Kan det tenkes at Anders Frantzen da oppholder seg i eller ved Kristiansund (nær innløpet til fjorden innover til Surnadal) og har noe å gjøre med enken etter Anders Christensen og hennes fire barn der? Og kan muligens det være grunnen til at Henrik begynner å kalle seg Flor uten at familien tilsynelatende benytter noe eget slektsnavn før det? I 1690 er løytnant Andreas Flor NK i kompaniet til kapteinløytnant Jacob Tostrup, og samtidig overordnet til Tostrups sønn, sersjant Marcus Jacobsen Nøring. Se http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12054&tree=1 og http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I56757&tree=1. Familien Tostrup holder mye til ganske nær Kristiansund, så det er ikke utenkelig at Flor kan oppholde seg i den daværende forløperen Lillefosen til den senere byen der og etter Anders Christensens død i 1685 ha kontakt med enken og hennes barn på et eller annet hvis. Muligheten er i så fall til stede for at Henrik Andersen får lov av løytnanten til å bruke "Flor" som sitt etternavn hvis han ikke har noe slikt fra før.

Henrik giftet seg med Elisabeth Sophie Henningsdatter Irgens ca 1690. Elisabeth (datter av Henning Johannessen Irgens, bergverksdirektør, bergmester nordenfjells og Anna Cathrine Hansdatter Wesling) ble født 1674; døde 25 Sep 1713, Røros; ble begravet 4 Okt 1713, Tolgens Kircke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 18 Jul 1718, Tolga, Innlandet

Notater:

Skifte:
https://media.digitalarkivet.no/view/24717/91

Ifølge sørgediktet skal Elisabeth Irgens ha hatt 16 barn, hvor 11 levde i skiftet 1718
1. Henning Floer 23 aar, i tjeneste hos geheimeraad [Mathias von] Moth
2. Anders Floer 17 aar hiemme
3. Jens Tausan Floer 11 aar hiemme [d. 1792 på Tolga]
4. Johannis Floer 8 aar hiemme [sk. 6/5 1751 stiger Røros]
5. Christian Floer 6 aar hiemme
6. Sara Christina 26 aar g. Jacob Johansen i Gievigen paa Hideren [Hitra]
7. Anne Catrina 22 aar på Hidern [Hitra]
8. Maren 19 aar i Trundhiem
9. Kiersten 13 aar hiemme [sk. 10/3 1740 g. hyttemester Peter Grube]
10. Anne 10 aar
11. Elisabeth Sophia 5 aar

Død:
Døde på barselseng

Den Gud og Dyd-Elskende nu Himmel-Salig Matrone Elisabeth Sophia. Jürgens Monsieur Hendrich Floers. Meget fornemme og Velerfarne Hytteskriver og Hammer-mester weed Tolgens Smelteverk.
Hans af Døde Hustrue Som efter Sextende Barselfærd i Herren Saligen Hensov den 25 September 1713, og den 4 October Der effter nedsattis i Tolgens Kircke. Henne til sidste æreminde er Dette Enfoldeligen sammen satt af Anders Michelsen Pastor til Tolgen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Herkomst: Kjell Fredly identifiserte Anders Christensen som Henrik Andersen Flors far, Astrid Ryen medvirket.
• Identifikasjon: Ifølge Magnus Hedbergs bok fra 1996 om sønnesønnen Anders Henriksen Floor så er han "skreddermester" og heter Anders "Christophersen Floer". Dette er dokumentert å være feil!
• Arveskifte: 1651, Ribe
• Stillinger: 30 Okt 1669, Nordmøre med Agdenes; Christensen, Anders. Overtollbetjent og strandfoged over Trondhjems amt utenfor Agdenes, hvorunder Nordmøre, 9. des. 1664, samtidig også tollbetjent på Nordmøre 30. okt. 1669, bekreftet 8. aug. 1670.
• Skifte: 1685, Kristiansund, Møre og Romsdal; Skifte 1685 etter forrige Kongl Mayst Visiteter ved Normørs Tolsteed. Etterlatte: Hustru og 4 barn: Henrik 17 år, Kirsten 19 1/2, Sissel 15 og Edle (Edel?) 13.

Notater:

Her https://archive.org/details/ribebyshistorieo02kinc nevnes Anders Christensen fra Norge øverst på s. 430 i Ribe i 1651 som representant for familien i Fåberg, og det antydes til og med at han er sønn av Christen Andersen. Det er denne Anders Christensen jeg mener kan være identisk med Anders Christensen "fra Ribe" i Kristiansund med døtre Kirsten og Sidsel. (Kilde: Odd Roar Aalborg.)

Oppdatert 23.11.2017 + (litt) 24.05.2018:
Han har en eller annen slektsforbindelse til Ribe Amt og opptrer nær personer med etternavn som Riber og Guldager. Sistnevnte sted ligger tett ved den langt nyere byen Esbjerg og tilhører fra gammelt av Skast Herred i Ribe Amt på Midtjylland. Dette danske vestkystmiljøet minner kanskje litt om det ganske flate området ved datidens Lillefosen (Kristiansund)?
Muligens er Anders Christensen i Trondheim og Lillefosen norsk av fødsel, siden han ikke finnes nevnt i Ribe. En nærliggende tanke er da at han kan være sønn av Christen Andersen Riiber, først bergskriver i Innset (n. 1657), senere fut i Orkdal (n. 1661-67, og da bosatt på Tronvoll i Orkdal ifølge S.T. Dahl, dertil er han nevnt på Øyen i Meldal). Futens arvinger eier i 1685 i Kvam og Voll, ant. i Meldal. Jeg vet ikke om han faktisk er dokumentert å ha noen etterslekt. Muligens dør han litt for tidlig til at skiftet er bevart, siden det er såpass vanskelig å finne noe om dette. Han dør i alle fall før 1682 og da antagelig også før den omfattende bybrannen i 1681, så et evt. skifte forsvinner gjerne allerede da.
Kilder her er den transkriberte tingboken for Ribe kombinert med NSF’s presteliste for Fåberg. Opphavsrett til den videre utlegningen nedenfor: Odd Roar Aalborg. Også andre, f.eks. genealog Kåre Hasselberg i Trondheim, har tidligere gjettet på at Anders Christensen kan være sønn av futen Riiber, men antagelig uten å føre noen konkret dokumentasjon av sannsynligheten for dette. Nettopp det er hva jeg prøver å gjøre her:
Hr. Thomas Ibsen i Fåberg (n. 1572 og 1576) er g.m. Kirsten Jebsd. fra Ulfborg (nær Holstebro på vestsiden av Nørrejylland). Han etterfølger hr. Christen Andersen i Fåberg (n. 1560).
Hr. Thomas er bror av Laurids Ibsen (ikke funnet nevnt i Ribe tingbok) og Christen Ibsen, begge «i Ribe», og Kirsten er søster av bl.a. Jens Jepsen i Ribe, som er sønn av Jep Christensen i Bavnbæk og svigerfar til borgermester Morten Lassen i Ribe. (I 1582 nevnes slottsskriver Christen Ibsen på Nyborg slott som sønn av Jep Mikkelsen g.m. Liene Jeppes i Grønnegade i Ribe.)
Hr. Thomas og Kirsten sin datter Sidsel Thomasd. er g.m. en Anders, ifølge normal presteskikk antagelig hr. Anders Christensen Holdegaard (Holtegård?), som etterfølger hennes far som sokneprest i Fåberg (n. 1589 og 1604), og hun er mor til Christen Andersen «i Christiania» i 1650, som antagelig er far til Anders Christensen «fra Norge» i Ribe i 1651. I et påfølgende ekteskap er hun g.m. Nils Sørensen på Tråset i Fåberg, som er Christen Andersens stefar. Fåberg ligger like ved nåtidens Lillehammer ved innløpet til både Gudbrandsdalen og Gausdals to dalfører. Den her aktuelle gården Tråset ligger på vestsiden av Lågens utløp i Mjøsa like vest for byen. (En annen gård Tråset ligger ved Svingvoll i Østre Gausdal.)
Sidsel er søster av Jacob Thom(as)sen, som på slutten av 1500-tallet flytter fra Fåberg til sin morbror Jens Jepsen i Ribe, der han etter en del år blir borger og kjøpmann.
Litt geografi ang. Sidsel Thomasd. sin antatte mann: Det finnes en Holtegård et stykke øst for Ribe og en i Holstebro men også diverse andre slike ellers rundt omkring i Danmark. Det ligger også en gård Holte i Østre Gausdal.
Overtollbetjent Anders Christensens to eldste døtre heter hhv. Kirsten og Sidsel som de to prestefruene i Fåberg med nær tilknytning til Ribe. Han passer både i tid og ved navn og yrke til å kunne være sønn av bergskriver og fut Christen Andersen Riiber i Innset og Meldal/Orkdal. Det vil ikke være unaturlig at den evt. sønnesønnen (Henrik Flor) til en bergskriver blir bokholder / hytteskriver og at en prestesønn (Christen Riiber) blir bergskriver. F. eks. blir en sønn av Kvikneverkets grunnlegger (hr. Hans Lauritzen på Tynset) proviantskriver ved verket i Innset, og dennes sønn blir bergskriver ved Undal verk i Rennebu.
På s. 430 i "Ribe bys historie og beskrivelse" på nettet nevnes i 1651 norske Anders Christensen som representant i Ribe for Christen Andersens stefar, Nils Sørensen i Fåberg, i en omfattende arvesak der Sidsel Thomasd. er nærmeste arving: Anders er da gjerne Christen Andersens sønn og Sidsels sønnesønn. Er han kanskje identisk med overtollbetjenten, som altså har Sidsel som sin andre datter? I så fall må vel Anders i Kristiansund være født noe før 1630, som passer ganske bra i tid.
Opphavsrett til resonnementet: Odd Roar Aalborg

Tillegg 30.10.2017 – oppdatert 23.11.2017:
At futen Christen Andersen Riber kan være far til overtollbetjent Anders Christensen i Kristiansund er kun en gjetning basert på futens etternavn. Jeg vet faktisk ikke om han i det hele tatt er registrert med noen livsarvinger. En mulighet kan være at denne futen først er g.m. en Flor før han senest på tidlig 1650-tall på sine litt eldre dager blir svigersønn av prosten Bruse i Meldal, eller at Christen Andersen (fra Fåberg) i Kristiania i 1650 og den antatte sønnen Anders Christensen, som nevnes i Ribe året etter, kan være en annen Christen Andersen med sønn Anders Christensen i Kristiansund. I så fall kan jo denne prestesønnen Christen tenkes å være gift i den italienskættede presteslekten Flor på Østlandet og via det bringe dette etternavnet til sønnesønnen Henrik, men det virker ikke spesielt sannsynlig. Det som her særlig antyder en forbindelse til Ribe via Fåberg er bruken av navnene Kirsten og Sidsel til to av Anders Christensens tre døtre. Noe sikkert bevis er selvsagt ikke dette, men i alle fall en god indikasjon. Det er tross alt litt begrenset hvor mange personer med nært opphav i Ribe-området som er bosatt i Norge på den tiden!
At bergskriver Christen Riiber kan være en god del år eldre enn sin kone i Innset er ikke usannsynlig: Hans svoger Lorentz Lossius er svigersønn av prost Anders Bruse i Meldal, som han samarbeider tett med ang. etableringen av Røros kopperverk og bergstad - Lossius er omtrent jevnaldrende med sin svigerfar!

Fødsel:
Alt. Oslo eller annet sted på Østlandet.

Herkomst:
Det her angitte opphavet forutsetter at han er identisk med norskfødte Anders Christensen, som nevnes i Ribe i 1651, og som må antas å være sønnesønn av prestedatteren Sidsel Thomasdatter på Tråset i Fåberg (med Kirsten Jepsdatter som mor). I så fall er han da ganske ung, som passer bra med Anders på Nordmøre (med døtre Kirsten og Sidsel).

Arveskifte:
På s. 430 i "Ribe bys historie og beskrivelse" (av J. Kinch) på nettet nevnes i 1651 norske Anders Christensen som representant i Ribe for Christen Andersens stefar, Nils Sørensen i Fåberg, i en omfattende arvesak der Sissel Thomasd. er nærmeste arving: Anders er da gjerne Christen Andersens sønn og Sissels sønnesønn.

Anders giftet seg med Anne Cortsdatter. Anne (datter av Cort (?Henriksen ?Norden) og (?Edel / Adelheid) NN) ble født mellom 1625 og 1647; døde senest 1699, Kristiansund, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Herkomst: Slett ikke usannsynlig at Anne Cortsd. kan være født i Norge: I Bergen finnes på tidlig 1600-tall noen borgere med fornavnet Cort, og flere av disse er fra Bremen, bl.a. Cort Henriksen (borger fra 1617) - kfr. navnet til Anne Cortsd. sin eneste sønn med en svigerfar født i Itzehoe. Begge disse byene ligger i nærheten av Hamburg, men på hver sin side. Skulle Anders Christensen være fra Fåberg, så er det ikke langt unna den gamle hovedferdselsåren fra Mjøsa til Sogn og Bergen (Nordens største by), som nok har datidens mest omfattende tolletat her i landet. Kan det kanskje være der den senere overtollbetjenten får sin opplæring? Bergen er også noenlunde lett tilgjengelig med båt fra Ribe-området, hvis han er der i 1651. Vedr. Bremen: Legg merke til at hennes svigerdatters morfar (I3752 Hans M. Wessels) muligens kommer fra Bremen-området. Videre at denne i København arbeider i tollvesenet likhet med hva Annes ektemann gjør i Norge. Her er Bergens borger (fra 1617) Cort Henriksen "Nuordenh", som evt. kan passe i tid til å være Annes far hvis hun er norsk - kfr. at hennes eneste sønn heter Henrik: https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000016433. Også diverse andre Cort er borgere i Bergen på tidlig 1600-tall, så dette miljøet kan være et mulig fødested for Anne Cortsd., som ikke ser ut til å være fra Ribe. Det er kun i Bergen Digitalarkivet gir treff på dette navnet (og Kort) såpass tidlig. Siden Anders Christensen muligens er norsk og arbeider i tolletaten, kan han vel kanskje oppholde seg en tid i Nordens største by vestpå før han kommer til Trondheim og Kristiansund? Personer av hanseatslekt er forpliktet til å flytte fra Bryggen over til Strandsiden hvis de gifter seg i Bergen, og Cort Henriksen er jo byens borger. Bor kanskje hans evt. familie i nærheten av tolletaten på vestsiden av Vågen, der Anders Christensen kan tenkes å få opplæring før han etablerer seg i Lillefosen? Eller har hun kanskje en tilknytning til Ribe: I 1636 selger Cort Hauborgh på Hoffstad i Norge (bl.a. eier av en stall i Ribe) en arvet eiendom etter sin morbror, mye omtalte rådmann Magnus Grave i byen Ribe. Svært få andre Cort finnes tilknyttet byen og amtet Ribe, så dette er en mulig far til Anne Cortsd., som antagelig er født på denne tid eller litt senere. Ikke noe større sted her i landet heter Hoffstad, men navnet finnes bl.a. i Roan (Fosen), Hattfjelldal og Moskenes (Lofoten). I 1677 skiftes det etter sorenskriver Ole Gravesen Riber på Or i Frei (ved Kristiansund), og hans danske arvinger er representert av Anders Christensen fra Ribe, som gjerne er identisk med Anne Cortsd. sin mann i Kristiansund. I Ribe finnes både slektsnavnet Grave og fornavnet Gravers (Gregers). Begge disse kan muligens gi opphav til etternavnet Gravesen i Norge, så kanskje kan da Cort (Grave) Hauborgh være en ganske nær slektning av Ole Gravesen. I så fall kan det tenkes at det er på vegne av sin kones slekt at Anders Christensen tar seg av arven etter Ole Gravesen. (På den tid representeres gifte kvinner juridisk av sine ektefeller, og da vil denne kunne oppgis som "slektning", selv om det er kvinnen som egentlig er det.) En mulig kandidat på Sjælland fra FamilySearch - ganske få slike: Name Anne Kort Gender Female Christening Date 16 Nov 1634 Christening Place HOLMENS SOGN, KOBENHAVN, KOBENHAVN, DENMARK Father's Name Kort Pederssen Legg merke til at Annes svigerdatters morfar (I3752 Hans M. Wessels) og hans kone litt etter dette er faddere nettopp i Holmens sogn i København.

Notater:

Oppkalling: To døtre heter hhv. Kirsten og Sidsel. Anders Christensen i Ribe i 1651 har ant. i Fåberg farmoren Sidsel og oldemoren Kirsten, begge prestefruer med nær tilknytning til Ribe. Er dette riktig opphav her, så er det sannsynlig at datteren Edle oppkalles fra sin mors side, og at det også her evt. kan være flere ledd tilbake til forrige bærer av navnet. Det samme gjelder for sønnen Henrik, som også ser ut til å kunne få sitt navn fra morssiden.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Universitet i Kiel; Jurist: Skal ha studert til licentiatus (tilsvarende doktorgrad) ved universitet i Kiel. Universitet i Kiel ble etablert den 5 Okt 1665. Henning var vel utdannet før denne tid? Har han fullført sine studier ved andre universiteter, og så kun tatt doktorgraden her? Har han vært onkelens fullmektige mens han studerte?
• Profesjon: Jurist, direktør og borgermester. Direktør ved Røros Kobberverk i mange år fra 1669, bortsett fra et par korte avbrytelser. Borgermester: Han ble også beskikket til Bergmester nordenfjells (Røros) i 1669. Henning Irgens ble avsatt ved kobberverket i 1684 til fordel for Anders Lossius som da overtok. Irgens ble arrestert og anbragt på Munkholmen for et forhold ved kobberverket. Samtidig ble han suspendert fra sitt embete som borgermester for Røros. Han ble gjeninnsatt som direktør fra 1685 til 1687 og enda en gang fra 1689 til 1699.
• Stillinger: Røros Kobberverk, Trøndelag; 1659 - Henning Irgens ansatt som sin onkels (Joachim Irgens) private fullmektig ved Røros Kobberverk i 1659. 1669 - Direktør fra 1669 og frem til han ble avskjediget i 1684 11 Aug 1685 - Pånytt ansatt som direktør fra 1685 til han den 15 Jul 1687 ble oppsagt som direktør ved verket for annen gang. 22 Jun 1689 - Henning Irgens innsatt som direktør for tredje gang.

Henning giftet seg med Anna Cathrine Hansdatter Wesling cirka 1670. Anna (datter av Hans Mortensen Wesling, lagmann i Trondheim og Gjertrud Nicolausdatter Rentz) ble født cirka 1637 , København, Danmark; døde 1696, Røros, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Forutsetter at overtollbetjent Anders Christensen er sønn av prestesønnen Christen Andersen fra Fåberg, bosatt i Kristiania i 1650.

Sidsel Thomasd. sin sønn Christen Andersen oppholder seg i Kristiania i 1650. Kan han som prestesønn kanskje være gift i den italienskættede presteslekten Flor på Østlandet og via det bringe dette navnet videre til sin etterslekt? Dette ser ikke umiddelbart sannsynlig ut, siden ingen av de spesielle fornavnene der brukes her - dertil er slekten Flor på Østlandet ganske godt kartlagt i sine eldste ledd.

Denne Christens mor heter Sidsel og mormoren Kirsten, begge prestefruer i Fåberg med nær tilknytning til Ribe. Det antyder ganske mye at det kan være grunnen til at Anders Christensens to eldste døtre i Kristiansund heter hhv. Kirsten (etter sin tippoldemor?) og Sidsel (etter sin oldemor?), særlig når en tar i betraktning at ant. Anders Christensen selv benevnes "fra Ribe" ved et skifteoppgjør i Kristiansund hvor han opptrer på vegne av danske arvinger han ikke synes å være nærmeste slekt til. Legg også merke til at denne Christens mor i Fåberg representeres av en Anders Christensen ved et arveoppgjør i Ribe i 1651, og det tyder jo da på at han er hennes sønnesønn. (Kilde med opphavsrett: Odd Roar Aalborg.)

Tre avsnitt fra den transkriberte tingprotokollen for Ribe som viser slektskap mellom presteslekten i Fåberg og et familiemiljø i byen Ribe:

121b 20/5 1650. Anders Jacobsens farsøster Sidsel Thomasdatter er mor til Christen Andersen i Norge. Anders Jacobsens far Jacob Thomsen er født i Norge i Faberig [Fåberg] sogn i Gudbrandsdalens fogderi, fremstillet i kirken 16/7 1609, fik herkomstbevis, søn af hr. Thomas Ibsen, fordum sognekirkeherre og sjælesørger, og Kirsten Jepsdatter, søster til Jens Jepsen i Ribe. Hr. Thomas Ibsens brødre er Laurids og Christen Ibsen i Ribe. J.T. [Her må være noget galt?] kom til Ribe 1588 til sin morbror Jens Jepsen, og var der til 1609. 1610, ved Voldborgstid begyndte købmandshandel på egen hånd, borgered 10/12 1610. 11/10 1612 bryllup med Gunder Andersdatter. I dag (20/5 1650?) ligger Gunder Andersdatter ?? inde. Strid om, om Kirsten Jepsdatter er Jens Jepsens ægte søster. Hun skal være født i Ulfborg sogn i Ulfborg herred. Tingsvidne af Ulfborg hrd. 22/9 1649: Jep Christensen i Bavnbæk, børn: Christen Jepsen i Bavnbæk, Christen Jepsen af Glamme [Klem?] og Jens Jepsen i Ribe har ingen ægte søstre uden Johanne Jepsdatter, som døde i Bavnbæk ugift.

44b 9/4 1651. Christen Andersen af Norge, på vegne af sin stedfar Niels Sørensen af Thomisetter i Fåberg præstegjeld i Gudbrandsdalen i Norge, giver Morten Lassen? afkald for den arvepart Sidsel Thomasdatter, Christen Andersens mode, og Niels Throsetters? hustru arvelig tilfalder efter Morten Lassens hustru Maren Jensdatter. Det er den ? bo af afd. Marens, i alt 3.600 rdl.

165b 20/11 1647. Følgende kræver arv efter borgm. Morten Lassens hustru afd. Maren Jensdatter: Anders Nielsen af Østerlund hvis afd. mor Maren Christensdatter var fuld søskendebarn til Maren Jensdatter, Christen Jepsen, født på Vig i Voldborg sogn [Veje, Ulfborg sogn?], nu tjener Oluf Daa i Sjælland, hans afd. far Jep Christensen på Vej? var ligeledes fuld søskendebarn til Maren Jensdatter, avlet af brødrene Jens Jepsen, Maren Jensdatters far, og Christen Jepsen, Jep Christensens far. I alt 7 arvinger anføres, også side 180ff. Afd. Maren Jensdatter kaldes også Maren Jons, gift før?

Her https://archive.org/details/ribebyshistorieo02kinc nevnes Anders Christensen fra Norge øverst s. 430 (se også nederst s. 429) i Ribe i 1651 som representant for familien i Fåberg, og det antydes også at han er sønn av Christen Andersen. Det er denne Anders Christensen jeg mener kan være identisk med Anders Christensen "fra Ribe" i Kristiansund med døtre Kirsten og Sidsel. (Kilde: Odd Roar Aalborg.)




Utdrag fra prestelisten for Fåberg i Gudbrandsdalen prosti hos NSF:

Christen Andersen SP 1560
Tomas Ibsen SP 1572 1576
Anders Christensen Holdegaard SP 1589 1604

Hr. Tomas er g.m. Kirsten Jepsdatter.
Hr. Anders er g.m. Sidsel Thomasdatter. (Antatt ifølge vanlig skikk, en Anders er far til hennes sønn.)
Kan hr. Anders muligens være sønn av hr. Christen og først være kapellan hos sin svigerfar hr. Tomas?

Hr. Tomas og Kirsten har datteren Sidsel, som er g.m. en Anders (ant. hr. Anders) og mor til Christen Andersen i Kristiania i 1650 og ant. farmor til Anders Christensen "fra Norge" i Ribe i 1651, som der representerer arvingen Sidsel Tomasd. på Tråset i Fåberg.

Navnet "Holdegaard" kan evt. tenkes å være avledet av gården Holte ved Svingvoll i Østre Gausdal, som ikke ligger langt unna gården Tråset der. Men det er vel ikke det mest sannsynlige. (I Østre Gausdal er hr. Christen Eskildsen sokneprest i årene 1578-1616. Men han er gjerne av samme generasjon som hr. Anders Christensen Holdegaard i Fåberg og dermed neppe dennes far.)

Kilde: Odd Roar Aalborg.

Christen Andersen Riiber er nevnt som bergskriver i Innset i 1657 og har da vært det i noen år, men er ikke registrert der på 1640-tallet. I 1657 er han gift med prost Anders Bruses datter Karen fra Meldal. Fra 1. mai 1661 er han fut i Orkdal. I 1682 er før nevnte kone i Meldal (ved en vinterlig ferd til en barnedåp) benevnt "salig Christen Andersens", så han dør da før det. En må (geografisk) kunne anta at han blir svigersønn av Bruse først etter at han flytter til Innset. Skulle han være identisk med Christen Andersen fra Fåberg (i Kristiania i 1650), så kan en fastslå at dennes antatte sønn Anders Christensen (i Ribe i 1651) er født altfor tidlig til å kunne være sønn av Karen Bruse, som nærmest er av samme generasjon. Så er i alle fall det avklart!

Kilder: Odd Roar Aalborg ifølge "Folk og buplasser i Nord-Østerdalen" (s. 123) av Jon Krokmoen + "Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1660-1700" (s. 104) av Svein Tore Dahl.

Navn:
Bosatt i Christiania (Oslo) i 1650.

Christen giftet seg med NN (Flor?). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Identifikasjon: Mulige Cort i Bergen i passende tid: Cort Eggers (f. Lüneburg) (mann) Bosted: H: 1614 Still./Stand: smidt Rolle: Kilde: Borgere i 1301 Bergen 1600-1751 Cort Henrichsenn Nuordenh (f. Bremen) (mann) Bosted: H: 1617 Still./Stand: Rolle: Kilde: Borgere i 1301 Bergen 1600-1751 Cort Cordtzen (f. Bremen) (mann) Bosted: H: 1618 Still./Stand: kipper Rolle: Kilde: Borgere i 1301 Bergen 1600-1751 Cort Suersen (f. Deventer) (mann) Bosted: H: 1618 Still./Stand: Rolle: Kilde: Borgere i 1301 Bergen 1600-1751 Cort Niaguater (f. Wilshusen) (mann) Bosted: H: 1619 Still./Stand: Rolle: Kilde: Borgere i 1301 Bergen 1600-1751 Cort Jensen (f. Bergen) (mann) Bosted: H: 1620-05-02 Still./Stand: Rolle: Kilde: Borgere i 1301 Bergen 1600-1751 Cort van Bremen (f. Bremen) (mann) Bosted: H: 1629-06-16 Still./Stand: Rolle: Kilde: Borgere i 1301 Bergen 1600-1751 Det er også nevnt en rekke Cort i samme by i 1645. I et register over hanseater i Bergen nevnes 1615 i gården Dramshusen på Bryggen en Hinrich Noden bet. "Prinsipal-Bremen" (representerer den byen?) http://hanseater.no/navnelister/idx/names_78.htm#Noden, kanskje far til Cort Henrichsen "Norden" fra Bremen ovenfor? I så fall kan kanskje sistnevnte være ganske ung på den tiden. (Blir borger i 1617.) Etternavnet Norden kommer gjerne fra byen Norden i Niedersachsen, som ligger ved Vadehavet helt nordvest i Tyskland like ved grensen til Nederland: https://en.wikipedia.org/wiki/Norden,_Lower_Saxony (trykk på Norden, Lower Saxony). Dette er ikke så veldig langt fra Ribe og Itzehoe, som Anne Cortsdatters etterslekt stammer fra.

Cort giftet seg med (?Edel / Adelheid) NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 11 Apr 1635, University of Padua (Università di Padova), Italia; Studerte medisin ved Padua Universitet og disputerte for gradene dr. phil et med, den 11 Apr 1635 (Dr. med. og Dr. phil.). Senere samme år, fortsatte han studiene ved Università degli Studi di Siena (University of Siena), Italia.
• Stillinger: 1651, Røros, Trøndelag; Han var kammertjener hos kong Christian IV. Innvandret til Norge og Røros fra Itzehoe i Holstein, hvor han bodde med familien inntil 1651. Bergverksdirektør på Røros - Direktør ved Røros Kobberverk fra 1651 til sin død i 1659.
• Etternavn: 1654; Etternavnet endres fra Jürgens til Irgens i 1654.

Notater:

Fødsel:
Døpt Johannes Heinrichsen Jürgens

Johannes giftet seg med Elisabetha Sofie Anna Henningsdatter Götz Arnisæus 1637. Elisabetha (datter av Dr. Henning Petersen Arnisæus, professor og Elisabeth Joachimsdatter Götz) ble født 1618 , Haderslev, Sønderjylland, Danmark; døde 1694, Røros gård, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 1645 og 1651, Sokkelund H. i København
• Notat: 1658, København, Danmark; Hans Mortensen Wesling deltok ved Københavns beleiring.
• Yrke: 16 Mar 1659, Trondheim; Wesling fikk bestalling som lagmann 16. mars 1659. Bestallingen ble stadfestet den 6. desember 1661 og 30. juli 1670 (Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:2,4, Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:199). Før han flyttet til Trondheim var han kommissarieskriver i 1644, deretter kongens renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark til 1659.
• Bolig: Før 1645 til 1661, Farvergade (ved Vandkunsten) i København
• Notat: 5 Sep 1670, Trondheim; I rettsaken mot Lisbet Pedersdatter Nypan og mannen Ole: Lagman Hans Mortensen Wesling fulgte forhandlingene, og den 5. september 1670 gjorde han en innførsel der han bekrefta dommen og slo fast at den fulgte lovens bokstav. Som følge av hans godkjenning ble saken aldri ført for noen høyere instans.
• Skifte: 26 Feb 1672, ?Trondheim

Notater:

Fødsel:
Det er antydet at han kan være født i Kiel, eller ved Osterholz-Scharmbeck, Niedersachsen, nær Bremen i Tyskland. Datterens fødselsår (hvis det er korrekt) tyder vel på at han er født noen år før 1620.

Notat:
Hans Wessel er fadder ved Holmens kirke 1645 og Hans Wessel i Farvergade er fadder ved Vor Frue kirke i 1651. Begge kirker tilhører Sokkelund H. i København. Se: https://www.slaegtogdata.dk/forum/index.php?topic=123118.0

Bolig:
Hans Wessling Renteskriver K. M. og hans hustru Gertrud Nicolajsdatter Rentz.
Matr. nr. 42 (Farvergade 11-27), blev før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) Kgl. Renteskriver. Han giver 2. okt. 1654 sin svigerfar Nicolaus Rentz Farver pant, og 14. jan. 1659 er han stadig ejer. I 1661-68 ejes huset af Christen Pedersen General Fiskal. IV Vester Kvarter. Karré nr. 11. Matr. nr. 31-43. (Gaasegade 2-12, Farvergade 11-27, Vester Voldgade 81, Lavendelstræde 12-28). S. 124.
Kilde: H. U. Ramsing: Københavns Ejendomme 1377-1728. Ejnar Munksgaards Forlag. https://www.slaegtogdata.dk/forum/index.php?topic=123118.0

Død:
I 1671 opplyste hans enke at han hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann.

Hans giftet seg med Gjertrud Nicolausdatter Rentz. Gjertrud (datter av Silkefarger Nicolaus Rentz, stadskaptein og NN) ble født Ja, ukjent dato , København, Danmark; og døde, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Sokkelund, København, Danmark; Gertrud Hans Wessel, var fadder ved Holmens kirke i København, 1646 og 1647. Gertrud Hans Wessels i Farvergade var fadder i Vor Frue kirke, København 1648, 1649 og 1651. Begge kirker tilhører Sokkelund H. i København.
• Bolig: 1645, Vandkunsten, København.

Notater:

Bolig:
Hans Wessling Renteskriver K. M. og hans hustru Gertrud Nicolajsdatter Rentz.
Matr. nr. 42 (Farvergade 11-27), blev før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) Kgl. Renteskriver. Han giver 2. okt. 1654 sin svigerfar Nicolaus Rentz Farver pant, og 14. jan. 1659 er han stadig ejer. I 1661-68 ejes huset af Christen Pedersen General Fiskal.
IV Vester Kvarter. Karré nr. 11. Matr. nr. 31-43. (Gaasegade 2-12, Farvergade 11-27, Vester Voldgade 81, Lavendelstræde 12-28). S. 124.

Kilde: H. U. Ramsing: Københavns Ejendomme 1377-1728. Ejnar Munksgaards Forlag.