Merk: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies).
Se retningslinjer
Andre Hendelser og Egenskaper:
Notater:
Navn: Gerlof Nettelhorst til Ous, var en Livlansk (Latvisk) adelsmann, fra en gammel adelsslekt som kan stamme fra godset Nettelhorst, ved Lochum i Nederland. Fødsel: De fleste kilder oppgir at fødselsåret er ukjent, mens noen oppgir 1580 som fødselsår. Foreldre: Det er oppgitt fem ulike mulige foreldre til Gerlof. De mest trolige foreldrene er Gerhard Eberhardsen von Nettelhorst, som døde i Danmark før 2 Mar 1628, og Gertrude von Dolwen som døde i Livland (Baltikum) etter mannen Gerhard. Godseier Eberhard von Nettelhorst (som døde mellom 1642 og 1645), gift 1ste gang med Hildegard von Nolde og gift 2. gang med Catharina von Blomberg, er tidligere oppgitt til å være mulige foreldre, men kan i stedet være en nær slektning til Gerlof. Eberhard skal videre ha følgende forfedre: Faren til Eberhard skal være Alexsander von Nettelhorst, gift med Maria von Galen. Bestefar: Arnold von Nettelhorst, gift med Anna von Dumpidan. Oldefar: Gjisbert van Nettelhorst (Dommer i Lochem. Han fikk lenet i 1419, solgte godset i 1424 og døde i 1470). Gift med (1) Margarethe von Amboten og (2) Sofia von Bottler. Arnold skal være barn etter Margarethe. Tippoldefar: Steven van Nettelhorst (Dekonik, godseier Nettelhorst, Lochem, Nederland), som skal være sønn av Lambertus van Nettelhorst (godseier Nettelhorst, Lochem, Nederland). Barn: Gerlof Nettelhorst hadde i sine eldre år et forhold til jomfru Mette Ottesdatter Bildt. Nettelhorsts forhold til Mette skal ha resultert i et barn født utenfor ekteskapet. I følge Fugelsøy (Frøyaboka II, s. 115-116) er dette barnet sønnen Ove Gerlofsen Nettelhorst, som senere ble lyst i kjønn og kuld. Her er det altså motstridende opplysninger i Fugelsøy Hitra I og Fugelsøy Frøyaboka II. Det er mest trolig at sønnen Owe (Offve) Gerlofsen Nettelhorst er oppkalt etter morfaren Owe (Aage) Bielche til Austråt. Navnet tyder altså på at det er Viveche Owesdatter Bielche som er moren til Owe, og hun er derfor oppført som mor. Det er likevel ikke umulig at Mette Ottesdatter Bildt er moren. Begge de mulige mødrene er etterkommere til ekteparet Niels Henriksøn Gyldenløve og fru Ingerd Ottesdatter Rømer. Både Viveche og Mette er derfor to av kong Håkon V Magnussons mange etterkommere. Yrke: Gerlof skal ha behersket språkene tysk, dansk, russisk og polsk. Som Chef for et regiment ved opprettelsen av den stående hær i 1628 (under trettiårskrigen) førte Gerlof ofte kommandoen på Båhus slott når lensherren var fraværende. Det var i følge Fugelsøy (1963) Jens Bjelke som skulle være oberst (regimentsjef) for dette regiment, men han ble fritatt. Gård: I bytte fikk kongen jordegods i Stjørdal, samt andre gårder i området. Hollas beliggenhet er på østsiden av Hemnefjorden noen kilometer nord for Kyrksæterøra. Gårdene på Inn-Hitra var i 1620 gått over fra Austrått til Holla, unntatt den største, Akset, som fortsatt lå til Austrått. Akset var en betydelig gård på 1,5 spann. Både Tøndel, Austrått og Holla hadde del i jaktrettighetene på Hitra. Alle adelsgodsa avleverte jordebøker til Stattholderen i 1624–25, med fortegnelse over eiendommer og rettigheter. Her finner vi opplysninger om jaktrettigheter på Hitra både i Jens Bjelkes og Gerlof Nettelhorsts jordebok. Jens Bjelke anfører at det lå jaktrettighet på hjort til Akset, som «min kjære mor, min svoger og jeg selv lar skyte om året». Gerloff Nettelhorst opplyser at dette var en rettighet som de hadde sammen med kongen, og «som våre fogder årlig gjør regnskap for». https://www.avisa-st.no/nyheter/2017/02/25/Prøvesteins-historie-14285079.ece ; https://www.hitra-froya.no/nyheter/2018/07/22/Sendte-36-tønner-hjortekjøtt-til-slottet-17161852.ece Gård: Eiere av Herregården Ous i Halden by 1579 Mogens Svale 1581 Maren Jensdatter Bielke, som enke etter Mogens Svale. 1594 Ove Jenssøn Bielke og Margrethe Thott 1609 Vivike Ovesdatter Bielke 1614 Gerloff Nettelhorst 1643 Evert Gerloffsen Nettelhorst 1646 Christian Gerloffsen Nettelhorst 1655 Peder Bagge til Berby 1665 Frederik Passelik 1674 Admiral Christian Bielke 1686 kong Christian V Den 16 Jan 1686 skjenker kongen hele Ous-godset til Fredrikshald by for utvist tapperhet og oppofringer i årene 1658-1660. Gerlof Nettelhorst makeskiftet med kronen og kirken, og samlet mest mulig leilendingsgods rundt hovedgårdene. I 1617 kom gården Østre Låby inn under Ous-godset, ved at Gerlof fikk til et makeskifte med Berg kirke, som i bytte fikk gårdene Knarås og Lumeland i Lommeland, nå på svensk side av Iddefjorden. Låby (Logby) var en av de eldste gårder i Berg og her lå det i hedensk tid et tingsted. Yrke: Nettelhorst førte en rekke prosesser, bl.a. mot Sissel Brun og hennes sønn Daniel Bildt. Striden dreide seg om sagrettigheter og sperring av elver. Daniel Bildt hadde latt hugge løs en av Nettelhorsts tømmerflåter, og han mistet en del plank og ble tildømt en erstatning på 500 riksdaler. Under Gerlof ble det forbudt for bønderne å handle med "de danske skuder og kreier med andre", som førte øl, brød og anden "fetallie" herind og tiltuskede sig tømmer og deler istedet". Denne Handelen ble etter de gamle bestemmelsene om lensherrens forkjøpsrett forbeholdt sagmøllene under blant annet Berby og Ous. https://www.istudio.no/enningdalselva/historie/2-enningdalselvens-historie Som lensherre (lensmann) kan han ha opptrådt tildels selvrådig. Feks ble bøndernes frie fløting av tømmer i Enningedalselven under Nettelhorst, hindret ved "at lægge Bommer" i elven flere steder. I tillegg ble det nå fløtet hele året. Tidligere hadde regelen vært at elven for fiskeriets skyld skulle være fri og ren for tømmer fra korsmesse om Våren (3 Mai) til korsmesse om Høsten (14 Sep). Dette klaget Enningedalsbønderne over ved Herredagene i Oslo 1616, og endel "gode Mænd" fikk befaling om å undersøke saken. Bønderne fik kun delvis medhold, da Nettelhorst i 1617 ble pålagt å fjerne de påklagede bommene i Enningedalselven. Notat: Over tekstfeltene er det skåret ut tre våpenskjold ved siden av hver andre. Det midterste tilhører Gerlof Nettelhorst og viser en oppreist hund med halsbånd og tre roser. Til venstre står familien Taubes våpen, en stubbe med friske skudd, som representerer Gerlofs første kone Anna. Anna var død da altertavla ble laget, for til høyre finner vi våpenskjoldet til Gerlofs andre kone, Viveke Bielche. Over lensherren og hans koner, høyt hevete over menighet og prest, finner vi kongen. Kristian kvarts våpenskjold og monogram glimrer i gull og i flotte farger. Lensherrens makt hvilte på at han hadde kongens tillit og hadde han denne, kunne han regjere nesten eneveldig i sitt vesle len. Han fikk bygd en standsmessig sitteplass til seg og sin familie, trolig på vestgalleriet som ble oppført i 1613. https://www.visitoestfold.com/no/halden/aktiviteter-og-attraksjoner/attraksjoner/?TLp=680593&Kirker-i-Halden Notat: 7. mai 1631 møtes de fem adelsmennene Gunde Lange, Gerlof Nettelhorst, Sten Willumsen Rosenvinge, Daniel Bildt (Ottesen eller Knudsen) og Oluf Christophersen Rytter på Bolærne, der de skriver en felles supplikk til kansler Christian Friis (som var lederen for Danske kanselli i København). I supplikken ba de om at deres ukedagsbønder (bøndene som jobbet på herrenes gods) måtte få slippe skipsutnevn, det vil si utskrivning til båtmannstjeneste i den dansk-norske marinen. Videre ba de om at ukedagsbøndene deres måtte bli fritatt fra å betale båtsmannsskatt både i freds-og krigstid. Når også Jens Ovesen Bielke, Norges rikes kansler og en av landets største adelige godseiere, i mai 1631 skriver til kansler Friis og ba han om det samme som dem og i en suplikk 3 Sep 1631 på nytt fremsatte adelens henstilling om at ukedagsbøndene måtte fritas for båtsmannsutskrivning og for å betale båtsmannsskatt, blir begjæringen imøtekommet. Gårdkjøp: På 1600-tallet kom middelaldergården Bakke under det mektige Berby-godset (med eiere som Anders Blomme på Blomsholm i nåværende Bohuslän, og lensherre Gerlof Nettelhorst på Berby som slo under seg store deler av gårdene i Idd og Enningdalen. Berby gikk i arv til barna i 1643. Berby eides etter Gerlof Nettelhorst først av sønnen Hans Nettelhorst († ca. 1649), hvis bror Willum (Wilhelm) Nettelhorst († 1655) var den næste eier. Disses søster, Margrete Nettelhorst, bragte gaarden til sin mand Peder Bagge († 1665). Gårdsalg: Han eide en tid Evje i Rygge og Veden i Halden som han også avsto til svogeren. Salgene kan sees i forbindelse med overtagelsen av Berbygodset året før. Skifte: Eiendommene ble ved hans død delt mellom mange arvinger. Vergene som ble oppnevnt var: Jens Ovesøn Bielche for Christian Nettelhorst Sigvard Gabrielssøn Akeleye for Evert Nettelborst Villum Nettelhorst for Ove Nettelhorst Steen Villumssøn Rosenvinge for Hans Nettelhorst Daniel Bildt Ottessøn for Jomfru Anne Catharina Nettelhorst Hans Lange for Jomfru Margrete Nettelhorst Eksempel på kongebrevet: NRR8, side 288-289 Jens Bielche... fik Brev, Gerlof Nettelhorsts Børns Skifte anlangendes. C. IV. V. G. t. Vid, eftersom med første Leilighed skal foretages Skifte og Deling efter afgangne Gerlof Nettelhorst, thi bede vi dig og naadigst befale saa og hermed Fuldmagt give, at du retter dig efter, naar samme Skifte foretages skal og du derom advares, at være overværendes tilstede og da at paatage dig os elskelige Christian Nettelhorsts Vergemaal, havendes ftittig Indseende, at hannem paa samme Skifte vederfares den Deel, Ret er, og naar Skiftet er overstanden, da hem~ Vergemaal at forestaa, som du agter at forsvare. Cum claus. consv. Frederiksborg 6 August 1643. T. VII. 168. Død: Da Nettelhorst kom til Ous i 1614, var det en liten husklynge på Østre Os ved Tistas utløp. Da han døde sommeren 1643 var husene blitt til en liten by, kjent som ladestedet Halden. Gravlagt: Ble begravet i Nettelhorsts gravkapell sommeren 1643. Kapellet ble oppført som et tilbygg til Berg kirke i Halden, knapt 5 x 5 meter stort. Det ble revet på 1800tallet for å gi plass til det nye sakristiet. Kistene med familien Nettelhorst ble trolig gravd ned på kirkegården.
Gerlof giftet seg med Anna Catharina Johansdatter Due (Taube) cirka 1606. Anna (datter av Johann Ottesen Taube Due, lensherre og Olive Pedersdatter Skram) døde før 1614. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Navn: Av samme slekt som den senere svenske visesanger Evert Taube.
Gift: Han ble tilsagt Anna 1604 og de giftet seg omtrent 1606.
Navn: Adelsmann og lensherre Død: Død mellom 19 Sep 1609 og 9 Apr 1612.
Johann giftet seg med Olive Pedersdatter Skram 25 Feb 1582, København slott . Olive (datter av Peder Christiernsen Skram og Elsebet Tygesdatter Krabbe) døde 1602. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Død: Død i 1602 av pest med fire av sine barn.
Navn: Otte Taube til Issen (Pühs), Estland
Otte giftet seg med Anna von Vietinghoff. Anna døde ca 1573. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Peder giftet seg med Elsebet Tygesdatter Krabbe. Elsebet (datter av Tyge Mogensen Krabbe og Anne Nielsdatter Rosenkrantz) ble født 12 Apr 1514 , Helsingborg Slott; døde 8 Mar 1578, Laholm Slott. [Gruppeskjema] [Familiediagram]