Merk: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies).
Se retningslinjer
Familie/Ektefelle/partner: Nils Hansen Cimber. Nils ble født 1638; døde 1730. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Andre Hendelser og Egenskaper:
Notater:
Ekteskap: Karre, hadde først vore fut i Jämtland. Denne futen hadde ei søster av Melchior Jacobson Falch til kone, nemleg Alhed Jacobsdtr. Falch. Stefar til Sten Michelson var altså bror til svigermora.
Steen giftet seg med Maren Baltsersdatter Karrde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Ekteskap: Navnet Beata hos Bernhoft er i så fall en initialoppkalling av Berit - noe som ikke uvanlig i dette strøket. Det er ganske normalt for tiden at hr. Mikkel da enten ekter enken etter forgjengeren eller en datter hvis det passer bedre. Og her er enken antagelig litt i eldste laget for nykommeren. (Og Mille Audensdatter er altfor ung - hun komme vel gjerne inn via "svogerskapet" til Iver Audensen når første kone dør - kan det kanskje være i barsel når den mulige datteren Berit blir født?) Herkomst: Kapellan Torkel Sjursen af Hevne sin mor heter Anne Mikkelsdatter. Kan hr. Mikkel Christensen være i nær slekt med Hr. Torkel, gjennom hans mor? Er kanniken hr. Christen Mikkelsen, som Setsaas nevner, en bror (eller nær slektning) til Anne Mikkelsdatter? Dersom hr. Mikkel er familie eller nær slekt til Torkel gir denne hypotesen en alternativ begrunnelse for hvorfor hr. Mikkel representerer barna til kapellan Torkel på herredagen i Trondheim 1578. Arven som barna til herr Mikkel får fra Torkelsætta kan derved komme via faren og ikke via en hypotetisk mulig mor. Siden forholdet mellom hr. Torkel, hr. Mikkel og Aspa-folket er så nært, så kan det jo gjettes på at den mulige faren, kannik Kristen Mikkelsen i Trondheim, kan være bror av hr. Torkels mor, dvs. sønn av kjøpmann Mikkel Olsen i Tromsø, som kan være sønn av Berdora Ivarsdatter Aspa. Inngifte av den typen forekommer i alle fall ellers i dette miljøet, så helt utenkelig er det ikke. Imidlertid er det ikke noe som ut fra oppkallingsregler tilsier at det antatte ekteparet Mikkel Olsen og hustru Guri Jensdatter skal ha en sønn kalt Kristen. stilling: Kommentar: I praksis er det nok Torkel han etterfølger, siden denne dør litt før, og hr. Mikkel også representerer hans barn. En del av kannikene holder vel stort sett til i byen, og har en prest under seg som til daglig opptrer som sokneprest ute i det "perifere" soknet. Kommentar: Etter reformasjonen i 1536-37 bodde en god del av kannikene i sine prestegjeld. Dersom Torkel i Hemne var eneste stedlige representant for kanniken i Hitra og Hemne, ville han nok hatt for mye å gjøre. Det er mest trolig at det var både en kapellan og en sogneprest som virket på Hitra og Hemne, men i tiårene etter 1537 var det kanskje litt unntakstilstand? Notat: Det finnes en enkel forklaring på svogerskapet: Sønnen til kapellan Torkel Sjursen, Sjur Torkelsen (f. 1558), er gift med Guri Audensdatter Aspa, som er Iver Audensens søster. Guri Audensdatter Aspa kan være en del år eldre enn Mille, siden søskenflokken er ganske stor, så hun kan være gift med Sjur Torkelsen allerede i 1593. Hvis hr. Mikkel Kristensen samtidig er gift med en datter til Torkel (NN Torkelsdatter), så vil det være et "utvidet" svogerskap mellom hr. Mikkel og Iver, dvs. at hr. Mikkels svoger Sjur Torkelsen også er Iver Audensens svoger. Hvis begrepet på den tid ikke brukes så snevert som nå, blir det et indirekte "svogerskap" i betydningen familieforhold via ekteskap mellom hr. Mikkel og Iver. Senere blir de også direkte svogere i nåtidens betydning av ordet. Død: I 1618 nevnes kona Mille som Milde Hr. Michels og Mille sl Hr. Mikkels. Mikkel døde altså i 1618.
Mikkel giftet seg med Mille Audensdatter Aspa ca 1605, Dolm, Dolmøya, Hitra. Mille (datter av Auden Torstensen Aspa på Veien og Hustru Lisbeth) ble født cirka 1580; døde cirka 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Fødsel: Om hun var født i 1580, ble hun mor siste gang 47 år gammel. Navn: Skrives også til Veien (Veidholmen-ætta) Eiendom: Kommentar: Eiendommene i Eiksund og Sykkylven overtas vel antagelig fra hr. Torkel Sjursens slekt. Kan det være slik at disse kommer i hr. Mikkel Kristensens eie via hans første ektefelle, og at de senere overføres til hans neste kone når hun blir enke etter hr. Mikkel? Notat: Dette svogerskapet kan neppe gå via Mille Audensdatter, siden hun da må være for ung til å være hr. Mikkels ektefelle. Det fremgår av at hun får barn så sent som i 1627. Gårdkjøp: Kommentar: Heller ikke helt usannsynlig at det kan komme fra hr. Torkels familie. Gårdene Eidsvåg og halve Ulveråker er nevnt i to kjøpebrev hhv. i "1444" og "1457" uten oppgitt kjøper. En avskrift av disse fra før 1557 bekreftes av biskop Geble Pedersen, kannik Mogens Jonsen og rådmann Rasmus Hansen, alle i Bergen. Årstallene i Valestrandboka er nok en oversett korrekturfeil, så de skal være 1544 og 1557(1547?), dvs. etter reformasjonen. Det at en biskop og en kannik bevitner, tyder på at det dreier seg om kirkegods, som på salgstidspunktet vel ikke er belagt med noen odel. Det viktige spørsmålet her er hvem som kjøper og hvordan gårdeierskapet senere kommer nordover til Hitra. Kan det kanskje finnes opplysninger om hvem som betaler eiendomsskatten for de to gårdene i de mellomliggende tiårene? Før 1536 fikk kirka mye gods som sjelegaver, for å lette lette overgangen til himmelriket for giverne. Ved reformasjonen i 1537 falt forutsetningene for disse gavene bort, og arvinger kunne etter hvert kreve godsene tilbake. En del gods var også gitt som gave i en tidsbegrenset periode (som vi kjenner fra Aspaslekta). Så odelsgods ble til kirkegods som etter reformasjonen kunne kreves tilbake av giverens arvinger (altså på odel og trolig mot et vederlag). Gårdkjøp: Kommentar: Er ikke like gjerne forklaringen at Mille (til dels representert av sin ektemann), som tydeligvis har råd til å sitte med en del jordegods, kjøper eiendommene på Sunnmøre og i Sunnhordland fra slektninger som trenger midler til andre ting? En annen mulighet er at den ukjente hustru Lisbet "av en kjent slekt på Sunnmøre", som er mor til Guri og Mille Audensdøtre, kan ha odel i de aktuelle eiendommene der sør. (Kfr. gårdene i Sveio: For en del år siden tenkte jeg på muligheten for at hun, hvis hun skulle være en Eriksdatter, kunne være datter av adelsmannen Erik Orm i Sunnhordland, med nær kontakt til erkebispens miljø, men ingen passende Lisbet nevnes der, så det er lite trolig.)
Gift: Gift mellom ca 1600 og 1610.
Navn: Se Dahl s. 137 og s. 142.
Balthazar giftet seg med Alhed Jacobsdatter Falck. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Det er tre bautasteinar på Aspa. Eine steinen er omlag 6m høg, to er litt lågare. Vi kjenner ikkje funksjonen og føremålet med bautasteinane, som truleg er frå førkristen tid. Bautasteinane vart kåra til Tingvoll kommune sitt kulturminne i 1997. I nærleiken av bautasteinane er det gravhaugar som truleg er frå jernalderen, 500-1000 år e.Kr. Staden Aspa har og ei rik historie. Her heldt ei av dei mektigaste ættene i seinmiddelalderen til. Ætta hadde sterke band til Erkebispesetet i Nidaros, og var på Olav Engelbrektson si side då han flykta frå Norge i år 1537. Kilde: Tingvoll kommune. Fødsel: Det finnes de som har han født så tidlig som 1515. Eiendom: Ættesmedlemmene skiftet visst på å oppholde seg ute på Veidholmen og inne på Aspa. En svær røykstue som oppnådde å bli kalt “Herrestuen” eller “Kongsstuen”. Presten Hans Grøn Bull skrev om den 213 år etter at den var bygd: “….Tømmeret er Gandske overordentlig langt og bredt. Aabningen til Døren udgjør kun 3 1/2 Stok i Bredde, dog sagde de, at Karl paa Hest har redet derigjennem, men da maatte han vist bukke sig. Nok, Tømret er overmaade stor og godt vedligeholdt. I stedet for Mose skal det være tættet med fint rødt Klæde, som nu vilde koste 4 Rdlr. Alen. Bevis, at rige og anseelig Folk have i gamle Dage beboet Gaarden….”. Død: Han nevnes siste gang i 1588.
Auden giftet seg med Hustru Lisbeth ca 1565. Lisbeth ble født ca 1545 , Brattvær, Smøla; døde ca 1624, Åsgård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Navn: "Hustru"-tittelen var en lav-adel tittel. Aneoversikt: Ifølge Dale (i en nettdebatt fra 2005?) er hennes opphav og patronym helt ukjent. Døtrene Guri og Synnøve har hver sin datter med det litt sjeldne navnet Adelus, så det er ikke utenkelig at hustru Lisbet kan være av en slekt som bruker dette. (To slike er Kruckow og Benkestok). Evt. kan hennes mor være en Adelus.
Fødsel: Kan være født så tidlig som 1536 og så sent som 1546. Det er lite sannsynlig at han er født så tidlig som 1536, gitt hans stillinger og gjøremål i livet.. Død: Dør angivelig 97 år gammel Gravlagt: Både Margarete og Jacob ligger begravet på Domkirkegården, nord for kirken, hvor Gerhard Schøning så deres gravsten: "Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 16[33], med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Steinen skal være oppbevart av Nidarosdomen.
Jacob giftet seg med Margrete Petersdatter Falkener ca 1587, Romsdal. Margrete (datter av Peter Adriansøn Falkener og Gundhild Sevaldsdatter) ble født ca 1556 , Trondheim; døde 24 Nov 1622, Trondheim; ble begravet 12 Des 1622, Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Gravlagt: Både Margarete og Jacob ligger begravet på Domkirkegården, nord for kirken, hvor Gerhard Schøning så deres gravsten: "Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 16[33], med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Steinen skal være oppbevart av Nidarosdomen.