Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etternavn: Gjenopptar slektsnavnet Aalborg høsten 1958. Hans farfar er født med dette. (Også farbroren Egil A. Hylleraas ønsket å bruke Aalborg som etternavn, men kjente i unge år ikke godt nok til reglene, så han tok i stedet gårdsnavnet i Engerdal.) Navnet har tradisjon tilbake til 1600-tallet og brukes også av en annen hovedgren med utgangspunkt i Sørum på Romerike. Dette danske slektsnavnet Aalborg må ikke forveksles med gårdsnavnet Aalborg ved Eidsvoll, som også er brukt langt tilbake.
• Notat: Beskrivelse: Utdannet ved befalskolen på Melkeplassen i Bergen. (Planen er før det å ta artium i Molde, men bombingen der i 1940 forhindrer det. Er i krigsårene tidvis aktiv som grenselos i Engerdal.) Tjenestegjør ved Tysklandsbrigaden i Schleswig-Holstein, ved Gardermoen og ved Kongsberg inkl. FN-tjeneste i Gaza, deretter kontorsjef og inspektør for Hærens bilhold over hele Østlandet ved DKØ på Åker gård i Vang. Leder av sentrum lag av Kongsberg Høyre, senere av Vang Høyre. Medlem av kommunestyre og formannskap i Vang (og foreslått som varaordfører), senere Hamar, dertil leder av Hamar forliksråd. Har i tillegg gjennom mange år en del andre verv, både innen politikk og i diverse organisasjoner, bl.a. Rotary, Røde Kors og idrettslag. Han er i mange år delegat til Høyres landsmøter og har i 1983 ansvaret for det lokale transportopplegget til det daværende regjeringspartiets landsmøte på Hamar.
• stilling: Kaptein og kontorsjef i Forsvaret.

Notater:

Tidvis grenselos under krigen:
Vet ikke så veldig mye om dette, men i alle fall var min far ved en anledning med da en jøde ble ført trygt over til Sverige. Denne var sendt nordover til Engerdal av farbroren Egil Hylleraas i Oslo, noe min far fikk vite først svært mange år senere. For maksimal sikkerhets skyld gikk slike ferder ut fra Hylleråsen så tidlig om morgenen at bygdas folk ikke var våkne ennå. Og turen over til Sverige (rundt en mil unna) gikk gjennom fjellterreng langt fra bilvei. I 1944 ble tre av de nyeste husene i Lillerøåsen setergrend brent ned av tyskerne etter en skyteepisode der en motstandsmann ble skutt og drept i setergrenden (i huset Fridtjof Nansen leide i årene 1916-20). To av disse våningshusene tilhørte hans farbrødre, det tredje hans fars kusine og hennes mann.

Ole giftet seg med Aud Fjellskaalnes, faglærer i ungdomsskolen 1 Mar 1952, Byfogden, Oslo. Aud ble født 26 Jul 1921 , Bergen, Vestland; døde 27 Okt 2011, Hamar. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Odd Roar Aalborg, sivilarkitekt og slektsforsker ble født 27 Apr 1953 , Schleswig, Schleswig-Holstein, Tyskland (vikingtidens Hedeby); ble døpt 23 Mai 1953 , Schleswig, Schleswig-Holstein, Tyskland.
2. Morten Aalborg, direktør Eidsiva Nett, sivilingeniør elektro ble født 18 Mar 1956 , Oslo; ble døpt 1956 , Oslo.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aner: Slekter bl.a. fra Anne Kristine Kristoffersdatter Lossius, se i13569.
• Beskrivelse: Byggmester Ragnvald Kristian Andersen og Ivar Andersen er brødre av kvantefysikkpioneren professor Egil A. Hylleraas i Oslo og lærer, ordfører og bygdebokforfatter Ottar Andersen i EngerdaL. De er sønner av lærer og formannskapsmedlem Ole Andersen (Aalborg) fra Tynset, som bl.a. ætter fra samme bergverksmiljøet som slekten Schaar på Glørstad. (Men de har så vidt vites ikke noe felles opphav.) Brødrene Andersen er i nær (dobbel) slekt med statsråd og fylkesmann Sylvia Brustad og i til dels ganske nær, flerdobbel slekt med flere kjente skiløpere (Rønes, Eggen, Dæhlie, Sætermyrmoen, litt fjernere også Ulvang), dertil et stykke uti forfattere som Evensmo, Skjæråsen, Moren Vesaas, Undset, Mortensson-Egnund, Jonsmoen og Aukrust, dertil kanadiske Gordon Aalborg - noen av disse også fler- eller mangedobbelt. Lærer Andersens gård i Engerdal eier til fjells en mindre bit av svenskegrensen. I årene 1916-20 er Fridtjof Nansen med familie på besøk ved Andersens seter i Lillerøåsen, og har da Ottar Andersen som jaktlos under rypejakten i fjellet om høsten. Jaktterrenget til Nansen ligger et stykke sørøst for setergrenden. Først er det utleid av slektninger i Trysil til sjefsbibliotekar Haakon Nyhuus ved Deichmanske i Oslo, som også er en flerdobbel slektning av Andersen et stykke uti. Etter Nyhuus sin død i 1913 går jaktleien over til Sigrun Sandberg fra Fredrikstad (som har Bjørnstjernes sønn Bjørn Bjørnson som stefar). Hun er først g.m. billedkunstneren Gerhard Munthe, men blir etter skilsmisse Fridtjof Nansens andre kone. Det er altså hun som disponerer retten til fuglejakten i strøket.
• Slektskap: Ragnvald og Ivar Andersens tippoldefar, Kristen Andersen Aalborg på Tynset, er tremenning av proprietær Morten Lyng Lossius (I22164) på Holla i Hemne. De to sistnevntes felles oldeforeldre er presten Christoffer Lorentzen Lossius og Mette Jacobsd. Bruun på storgården Vollan i Kvikne. Ragnvald og Ivar Andersens 3-tippoldemor er Anne Kristine Kristoffersd. Lossius (d. før 1704), søster av Hitragrenens opphav, oberstlt. Kristoffer Kristoffersen Lossius (1679-1741) i Rødven ved Romsdalsfjorden. Deres 3-tippoldemor er Anne Johansd. Prytz av den kjente Rørosslekten med opphav i Kvikne. Deres tippoldefar er Håkon Olsen Flaten i Alvdal, den rikeste bonden der. (Skiløperen Bjørn Dæhlie ætter både fra Håkon Flaten og broren Jon Flaten.) De ætter også fra verksslekten Bagge i Kvikne, Mortensson (Utgård) på Tynset og Østvang(en) i Tolga, dertil dobbelt fra verkssmedmiljøet på Gammeltrøen og ved Stuesjøen på Tynset. (Til slekten Mortensson hører forfatteren Ivar Mortensson-Egnund og hans bror Per Mortenson, som er bergmester, sølvverksdirektør og ordfører på Kongsberg. Fra slekten Østvang ætter bl.a. statsminister Ivar Lykke og grunnleggeren av Bunnpris-kjeden.) Deres oldemor er Sigrid Eriksd. Strålberg, oppvokst på gården ved Savalen der forfatteren Arne Garborg fra Jæren første gang blir kjent med sin kone Hulda Bergersen fra Stange. Deres oldefar i Trysil er den lokalt kjente bjørnejegeren Jo Rømoen (med 20 skutte bjørner og 100 reinsdyr, 4-menning av den antatte Trysil-Knut), og slekten på Østre Nordby i Innbygda har også fostret en del musikere og forfatteren Einar Skjæraasen (4-menning av Ragnvald og Ivar Andersen). Deres fetter er skikongen Elling Rønes, som vinner femmila i Kollen 4X og blir nest best 2X, dertil er førstemann til mål i det aller første Birkebeinerrennet. Sønn av en tremenning på Tynset er femmilsvinner (i Kollen) Per Sætermyrmoen, kjent fra den første Aukrust-filmen «Freske fraspark». Sønnesønn av broren Jakob Andersen (kjøpmann i Trysil) er mangeårig rallykjører Rolf Jakob Andersen. Deres tremenning (+ femmenning) er lærer Eivind Aalborg: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eivind_Aalborg. Han er bror av stortingsrepresentant Kristen Aalborg: https://nn.wikipedia.org/wiki/Kristen_Aalborg. Sønn av disses bror Erik Aalborg i Canada er lærer og statsråd Anders O. Aalborg i delstaten Alberta: https://en.wikipedia.org/wiki/Anders_Aalborg. Dennes sønn er forfatter Gordon Aalborg (g.m. forfatter Denise Dietz). Bror av Anders er flyløytnant RAF Karl Inge Aalborg (2. verdenskrig): http://www.bombercommandmuseum.ca/s,aalborg.html (kopieres til nettlesers adressefelt) + http://www.veterans.gc.ca/eng/remembrance/memorials/canadian-virtual-war-memorial/detail/2042200. En annen slektning med to felles opphav er postsjef Tor Eigil Aalborg på Kolbotn ("postordrehovedstaden"): https://digitaltmuseum.no/011011737154/postsjef-aalborg-tor-eigil-portrett, samt dennes datter, politisk redaktør Berit Aalborg: https://no.wikipedia.org/wiki/Berit_Aalborg. Deres firmenning (+ femmenning) er verkstedeier Peder Olsen Sørhus i Alvdal, som er modellen til "sykkelreparatør Reodor Felgen". Hans kone er usannsynlig nok fra Bergen, og han er bror av skogdirektør Karenus Sørhus, som er g.m. søsteren til Kjell Aukrusts mor. (Som ovenfor nevnt er også skimester Bjørn Dæhlie av denne slekten fra gården Flaten i Alvdal.)
• Yrke: Byggmester, dertil møbelsnekker og båtbygger med eget verksted.

Notater:

I unge år på slutten av 1800-tallet er Ragnvald gjetergutt for sin far. Han blir da den siste i Engerdal som observerer en ulv på nært hold før dette dyret forsvinner fra lokal fauna i nærmere hundre år. Først i nokså ny tid har den dukket opp igjen i strøket.

Navn:
Han er ifølge skikk oppkalt etter farens første kone Renne Kristine, som er en meget nær slektning av Ragnvalds mor.

Ragnvald giftet seg med Magda Othelie Øyen 24 Okt 1924, Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. Magda (datter av Ole Jacobsen Øyen, faglært finsmed og Mille Stensdatter Glørstad) ble født 13 Jan 1903 , Øyabakken, Øya, Fillfjorden, Hitra; ble døpt 26 Apr 1903 , Fillan kirke, Fillan, Hitra; døde 2 Nov 1988, Engerdal, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun besøkte Hitra flere ganger i sine senere år og var også tre ganger på sommerferie på Osterøy ved Bergen.

Notater:

Fra "Gjetergutten som dro ut i verden" (s. 130) av niesen Inger Hylleraas Bø, der Ragnvald selv beretter om sitt bryllup med Magda høsten 1924:
"Den 12. november skriver Ragnvald fra Hylleråsen og takker Egil (Hylleraas) for brev og bryllupsgave. Han forteller at han reiste derfra den 21. oktober, og kom samme kveld til Trondheim hvor han skulle møte Magda. Men bruden var forsinket fordi båten hun skulle komme med fra Hitra var snudd på grunn av maskinskade. Men neste dag kom hun. De ble viet i Domkirken og feiret dagen med middag sammen med hennes foreldre og nærmeste familie. Dagen etter reiste de med båten til Hitra og var der hos Magdas foreldre i åtte dager. Til Hylleråsen kom de med ekstrabil fra Rena om kvelden 6. november."

Kommentar:
Interessant nok så var kommunikasjonene for nær 100 år siden ikke stort tregere enn i dag! Turen fra Hylleråsen til Trondheim med offentlig transport tar vel muligens minst samme tid fortsatt...

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etterkommere: Beskrivelse: Sønnen Egil Andersen Hylleraas (15.05.1898 - 28.10.1965) er en internasjonalt kjent pioner innen kvantefysikken: http://www.apollon.uio.no/artikler/2015/3_kvantemekanikk.html
• Utmerkelse: Kongens fortjenestemedalje 1922.

Notater:

Her er kun tatt med de to sønnene som har ektefeller fra Hitra, samt to av deres brødre som er omtalt i leksika.
I Hitra-sammenheng blir det litt for omfattende å ta med hele barneflokken.

Navn:
Hans gård "Mesters" i Hylleråsen og dennes seter i Lillerøåsen er begge naboer (med felles gjerde) til de tilsvarende for Egga, der skiløpertvillingene Eggen vokser opp, og Oles kone Inger er på flere vis i nær slekt med dem. Oles gårdseiendom omfatter i tillegg til en del skog og fjellvidde også et mindre stykke av svenskegrensen og den har enkelte bruksrettigheter i Sverige.

Ole giftet seg med Inger Olsdatter Rømoen 1880. Inger ble født 9 Apr 1849 , Nordre Trysil, Hedmark; døde 15 Jan 1935, Engerdal, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Hennes slekt er kjent som bjørnejegere og musikere. Farfaren Jo Rømoen (firmenning av den sannsynlige modellen til berømte «Trysil-Knut») skyter i sin tid hele 20 bjørner og 100 reinsdyr, og er en av de fremste jegerne gjennom tidene i Østerdalene. Han er «bessfaren» som omtales i teksten til den rituelle Bjønndansen i Trysil, og skal ha deltatt ved valget av den lokale representanten til Eidsvoll i 1814. En gang skjøt han to bjørner rett etter hverandre i den bratte steinuren under fjellet Skagsvola ved Engersjøen, mens sønnen Ole satt i robåt nedenfor og veiledet faren, som ikke kunne se hvor dyrene befant seg. Hennes eldre bror Johan Elgshøen er en av de mest kjente felespillerne Trysil har hatt. Han er omtalt av O.M. Sandvik og beskrives som dyktig. Også diverse andre i familien er gode lokalmusikere, og talentet synes å stamme fra Østre Nordby i Innbygda, som er forfatteren Einar Skjæraasens slekt. Inger er i nær slekt med skimestrene Elling Rønes og brødrene Gjermund og Jo Eggen, dertil ganske nær med forfatterne Einar Skjæraasen, Sven Moren, Halldis Moren Vesaas og Kjell Aukrust (til dels flerdobbelt). I tillegg til Trysil ætter hun fra Rendalen (bl.a. presteslekten med opphav i nåv. Polen og Danmark), midtre Østerdalen og midtre Gudbrandsdalen (bl.a. malmfinneren til Selsverket). Hun har i Rendalen en del felles aner med forfatteren Sigrid Undset og hennes far, arkeologen Ingvald Undset. Av hennes ganske nære slekt i Trysil er også Bjørn Tore Bryn (alias radiofiguren «Kristian Harabrenna fra Trysil») og sønnen Svein Bryn, begge i NRK (bl.a. Dagsrevyen), samt forfatteren Magne Østby og dennes bror, journalist og stortingsrepresentant Johan Østby (finanspolitisk talsmann for Sp). En anelinje går utrolig nok tilbake til varemagasinet Steen & Strøm i Oslo: Hennes 5-tippoldemor (muligens Hornemann) fra huset som på midten av 1600-tallet står akkurat på den tomten i den da ganske nye Kvadraturen, er g.m. danske hr. Jens Bondesen på Rena i Østerdalen, som på 1640-tallet først oppholder seg noen år som prest i India(!!!) før han blir slottsprest på Akershus festning. (Navnene Jens og Bonde antyder at han på et eller annet vis kan ætte fra den danske adelsslekten Due, men det er helt uvisst.)

Notater:

I leksika er hun feilaktig oppført som "lærer". Dette skyldes nok en unøyaktig tolkning av betegnelsen "lærer- og gårdbrukerkone" i folketellinger. I datidens skrifter ville hun blitt benevnt som "lærerinde" hvis hun hadde hatt det som yrke. (Odd Roar Aalborg.)

Hennes fjerne opphav på Rena og Elverum: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I56628&tree=1 .

Notater:

Et foto av lærer Ole Andersen og Inger Rømoen med deres barneflokk på tidlig 1900-tall: https://digitaltmuseum.no/021017801721/gruppebilde-fra-hyllerasen/media?slide=0. Sønnen nærmest faren til venstre i bakre rekke er nok Ragnvald Andersen. En av sønnene mangler på bildet. En voksen datter fra Oles første ekteskap med sin andre kones meget nære slektning er heller ikke med her. To barn i første ekteskap dør tidlig og sønnen Anders i andre i spanskesyken i 1918. (Sistnevnte oppholder seg i hjemmet til slektningen Sven Moren mens datteren Halldis er barn, og han er omtalt i en av hennes bøker.)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom/bolig: Bodde i et romslig hus på Øyabakken og eide nærliggende Gudbrandsneset. Ble kalt "Ola Bakkan". Bolighuset hans ble i 1944 flyttet til Ingeborgvika på Fjellværsøya, der det ble mye endret ved gjenoppsettingen.
• Yrke: "Faglært finsmed" bosatt i eget stort hus ved Øyabakken på den litt yngre brorens gård. Eide selv det nærliggende Guldbrandsneset, noe som før i tiden var nødvendig for å være stemmeberettiget ved valg. Drev også med fiske og var jaktlos for engelske hjortejegere - kfr. at den engelske kaptein William Congreve ("chief constable of Stafford", d. 1899) i noen år eide et av nabobrukene (kilde: Hitra I s. 378). Om Jacob Øyen er det sagt at han skal ha laget gelenderet ved hovedinngangen til Stiftsgården i Trondheim. Min farmor nevnte at min oldefar, altså Ole Jacobsen Øyen (som visstnok gikk i smedlære i Trondheim), hadde vært med på å smi rekkverket utenfor Stiftsgården, så at Jacob Øyen kan ha hatt noe med dette å gjøre er gjerne riktig. Men nye Kvikneboka s. 92 opplyser at det forseggjorte smedarbeidet opprinnelig ble utført av den meget dyktige smeden Kristoffer Knutsen Støen (1717-1765) fra Kvikne, som var sønn av den tyskættede verkssmeden Knut Kristoffersen (1673-1749) ved Kvikneverket (kanskje av slekten Siewers?). Derfor har smedene på Øya antagelig kun foretatt et vedlikeholdsarbeid før en kongekroning (i 1873?). Men det er vel muligens en ganske stor ære bare å motta et slikt oppdrag...

Ole giftet seg med Mille Stensdatter Glørstad 25 Jun 1886, Fillan kirke, Fillan, Hitra. Mille (datter av Sten Hansen (Schaar) Glørstad og Andrea Justine Olsdatter Strand) ble født 6 Okt 1859 , 2/6, Gløstad, Hitra; ble døpt 26 Des 1859 , Dolm kirke, Dolmøya, Hitra; døde 7 Jun 1942, 91/1, Fillan, Hitra; ble begravet 15 Jun 1942, Fillan gravsted, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Se "Slektskap" for hennes far.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slekt: Han har antagelig også noen svenske aner via verkssmedslekten på Stuesjøen, som bruker navnet Daniel.

Notater:

Han oppholder seg en tid i Troms før han gifter seg på Tynset. Broren Erik Andersen Aalborg flytter til gården Kongsli ved Lille Rostavannet nær Dividalen i Troms. Han er medlem av formannskapet i Målselv og har mye etterslekt i området. Hans gård Kongsli er senere blitt en avdeling av bygdemuseet i Målselv. (Kilde: Odd Roar Aalborg.)

Anders giftet seg med Marit Olsdatter Utbynesset 24 Jul 1846, Tynset. Marit ble født 5 Apr 1825 , Tynset. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Hun er via sin mor, Guri Håkonsd. Flaten fra Alvdal (med ætt fra Koppang), både kusine og tremenning av Jon Olsen Flaten (f. 1814), som er tippoldefar til skimester Bjørn Dæhlie. Hun ætter også bl.a. fra Gisnås, Sundset og Berkåk i Rennebu og verksslekten Bagge i Innset og Kvikne. Hennes tippoldemor i Kvikne er Gullaug(?) Johansd. Prytz av den kjente Røros-slekten: https://no.wikipedia.org/wiki/Prytz. I verksmiljøet i Kvikne og Innset har hun antagelig enkelte svenske aner og sannsynlige opphav fra Brattbost i Kvikne (muligens med opphav i presteslekten) og Ryen på Røros (med anelinje til malmfinneren Hans Aasen fra Tennes i Herjedalen). Marits nære slekt i Kvikne driver stort i hestetransport mellom de lokale bergverkene, og de kjøper opp diverse gårder for inntektene av denne. (Også i litt nyere tid har samme slekt drevet busselskap i Kvikne.) Gården Utbynesset eller Tunnesset på Tynset, som faren eier og som hun kommer fra, blir senere utbygd til embetsgården Tun(n)heim (for fogden) og blir deretter folkehøyskole, drevet av en tilflyttet lærdøl. Via Flaten i Alvdal ætter Marit fra Tarald-slekten på Kirkemo Westgård i Storelvdal. Dette fornavnet er på den tid sjeldent brukt i denne delen av landet, og en anelinje går muligens tilbake til middelalderens Tarald på Berg (Trønnes): https://gunhildhaugnes.no/slik-fant-jeg-thoron/ https://gunhildhaugnes.no/thoron-jenta-fra-den-gronne-oya/

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aner: Beskrivelse: Jacob Øyen har minst én, men kanskje så mye som tre anelinjer tilbake til Aspaætten (erkebispeslekten): Moren Jonetta Kristensd. ætter via Sandåsen fra Aspaætlingen Adelus Sjursd. på Honnes. Linjen går via Adelus sin mor, Guri Audensd. Aspa på hhv. Helgebostad, Veidholmen (Smøla) og Vikstrøm. Guris mann, prestesønnen Sjur Torkelsen fra Hemne, nedstammer muligens også fra Aspa via Tromsø og Inntrøndelag. Videre kan det tenkes en Aspa-linje til Skreddervik og Fillan via Kjerringvåg, der slekten ætter fra Inntrøndelag og antagelig har Aspa som et av sine opphav. I så fall kan det være inntil tre linjer i alt – én fra Sunniva Ivarsd. og inntil to fra søsteren Berdora Ivarsd. Aspa. Disse er nieser av erkebiskop Olav Trondsson. Kilde: Odd Roar Aalborg (+ andre deltakere i nettdebatter).
• Yrke: Finsmed (kleinsmed). Om Jacob Øyen er det sagt at han skal ha laget gelenderet ved hovedinngangen til Stiftsgården i Trondheim. Min farmor nevnte at min oldefar, altså Ole Jacobsen Øyen (som visstnok gikk i smedlære i Trondheim), hadde vært med på å smi rekkverket utenfor Stiftsgården, så at Jacob Øyen kan ha hatt noe med dette å gjøre er gjerne riktig. Men nye Kvikneboka s. 92 opplyser at det forseggjorte smedarbeidet opprinnelig ble utført av den meget dyktige smeden Kristoffer Knutsen Støen (1717-1765) fra Kvikne, som var sønn av den tyskættede verkssmeden Knut Kristoffersen (1673-1749) ved Kvikneverket (kanskje av slekten Siewers?). Derfor har smedene på Øya antagelig kun foretatt et vedlikeholdsarbeid før en kongekroning (i 1873?). Men det er vel muligens en ganske stor ære bare å motta et slikt oppdrag...

Jacob giftet seg med Anne Margrethe Amundsdatter Skreddervik 29 Aug 1843. Anne (datter av Amund Amundsen Skreddervik og Berit Jakobsdatter Eidsøy) ble født 16 Okt 1819 , Kjerringvåg, Dolmøya, Hitra; ble døpt 21 Nov 1819 , Fillan kirke, Fillan, Hitra; døde 20 Jan 1917, Øya 99/2, Øya, Fillfjorden, Hitra; ble begravet 30 Jan 1917. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Hun er født nær der Berit Jakobsd. Eidsøy bor i 1813, så tydeligvis flytter foreldrene ut til den delen av Dolmøya i en kortere periode, helst som leieboere, siden Amund Skreddervik er det hos foreldrene i Skreddervika i de øvrige årene.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Sten bodde på Hammerstad i 1840. Bodde etter vielsen mange år i Kleiva/Gangstøa på Kjølsøya (løpenr. 3 og 4) som er ved innløpet til Barmfjorden. Der ble de fleste barna født I 1856 han kjøpte gården “Bakkan”, gbnr. 2/6 på Glørstad (løpenr. 83).
• Slektskap: Ifølge normal navneskikk har han rett til det opprinnelig tyske slektsnavnet Schaar (av Oberschaar), som kommer til Kongsberg i 1638. Mye tyder på at hans tipptippoldefar via denne slekten, kapteinløytnant Jacob Friderichsen "Tostrup" i Meldal http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12054&tree=1, er identisk med oberstsønnen Jacob Friderichsen Budde med en mor (f. Urup) i Trondheim som er kusine av Kristian Kvarts andre "dronning" Kirsten Munk, som han har en rekke barn med. Dertil har hun anelinje både til fru Inger Ottesdatter Rømer til Austrått og til den norsk-svenske adelsslekten Friis av Holmegård (inkl. Roos av Hjälmseter) og dermed dobbelt linje til norske kong Håkon 5. Magnusson (1270-1319), danske kong Erik 4. Plogpenning (1216-1250) m.fl. (inkl. konger før den tid av Portugal, Spania, Frankrike, Sverige, Polen, Ungarn og Bulgaria, dertil storfyrster av Kiev og østromerske keisere av Bysants o.a.). Det er vel kun disse to kongelige anelinjene (av alle de påståtte) gjennom middelalderen (begge til Agnes Håkonsdatter) som er bortimot fullt ut akseptert (som tilstrekkelig dokumentert) selv av de mest kravstore fagekspertene, og her er faktisk begge disse linjene med! (I tillegg finnes det i slektstreet også en tredje linje til Håkon 5.'s farfar Håkon 4. Håkonsson via Stårheim i Nordfjord.) Lånt herfra: http://svein-ernstsen.no/getperson.php?personID=I2224&tree=tree1: "Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens "Fru Inger til Østråt" (1475-1555), som hadde fem døtre; eller de har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold. Dersom en slik familietilknytning dokumenteres, kan faktisk linjene trekkes tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille." (Frå Aftenposten ca. 10.11. 2000)" Kommentar: Jacob Friderichsen Budde ætter fra Roos https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6828 av Hjelmsäter (og Elingård), ikke Rosensverd (som nå faktisk ikke lenger vites å ætte fra slekten Roos), men det beskrevne opphavet er det samme. Videre er det i det danske opphavet en del flere kongelige aner i diverse europeiske land, bl.a. via slektene von Everstein (to linjer via Urup, Brahe, Lunge, Basse og Grubbe + en linje via Urup, Marsvin, Hollunger, Tornekrands og Rotfeld) og Bille/Skarsholm. Dertil er det i Norge ant. linjer til ladejarlene og bl.a. Erling Skakke, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson. Se også: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54388&tree=1. Til slekten sidelengs (til dels flerdobbelt) hører bl.a. fire velkjente navn i Bergens historie: Vincents Lunge (privatbolig Lungegården), Eske Bille, Christoffer Walkendorff (privatbolig Rådstuen) og Erik Rosenkrantz (privatbolig Muren), dertil Eske Billes nevø Nils Lykke, den berømte astronomen Tycho Brahe, riksadmiral Ove Gedde, grev Hannibal Sehested og professor/forfatter Ludvig Holberg. Slektens hittil eldste kjente, flerdoble stamfedre: https://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_av_Metz (+ http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ametz) og https://no.wikipedia.org/wiki/Pipin_av_Landen (sønn av Karloman) - tipptippoldefedre til keiser Karl den store, som ant. er mangedobbel ane til Budde / "Tostrup", særlig via Sverige og Flandern (Belgia). Alle disse (linje A til E) er med via Sverige: https://www.wikitree.com/wiki/Category:Charlemagne_to_William_the_Conqueror_Descent. Minst tre linjer går til disse fem, som da gir minst femten linjer (3X5) i alt til Charlemagne via Sverige.

Notater:

Gårdmann på Glørstadbakkan. Ifølge min farmor ble de på et eller annet tidspunkt rammet av en gårdsbrann, så muligens kan de da en periode ha bodd et annet sted. (Odd Roar Aalborg.)

Sten giftet seg med Andrea Justine Olsdatter Strand 14 Jan 1841. Andrea (datter av Ole Pedersen Flatval og Gurina Andreasdatter Strand) ble født 1816/17 , Strand, Hitra; døde 13 Feb 1905, Hitra; ble begravet 18 Feb 1905. [Gruppeskjema] [Familiediagram]