Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I14656&tree=2&generations=
• Barn: 3 barn?
• Eiendom: Reinskloster, Rissa, Trøndelag; Fra historiske kilder vet vi at Rein var et storgods kanskje så tidlig som under Harald Hårfagre. Stedet var i Olav Kyrres eie på 1000-tallet, og ble etter hvert overdratt til reinsættas stamfar Skule Tostesson. Foruten levningene etter den eldre korsformede kirken er det ikke gjort funn som direkte kan knyttes til dette godset. Kirken har blitt tolket som høgendekirke, altså en privat kirke for Norges første hertug Skule Bårdsson og hans ætt. Selve dateringen er noe usikker men det har blitt påpekt at den ikke kan være eldre enn ca. 1200. I følge Håkon Håkonssons saga ga Skule løfte om Rein, sin farsarv, til et kloster da han lå syk i Nidaros 1226. Han lovte da å gi godset på Rein til et kloster hvis han ble frisk. Sagaen gjengir hendelsen slik: "Hertug Skule gav garden Rein, farsarven sin til eit kloster, og let byggje ei gjæv steinkyrkje og grunnla eit nonnekloster der, og gav mykje gods til det". Før 1230 ble nonneklosteret stiftet. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det. I prosessen med å samle og sikre nok klostergods, kom Skule i krangel og uvennskap med sin nære slektning, Åsulv Eriksson til Austrått, om rettigheter til hans gods da Skule mente at Austrått skulle legges til klostergodset på Rein. På morsiden hadde Åsulv Eiriksson felles aner med hertug Skule. I tillegg var Åsulv gift med Baugeid Jonsdatter, datter av Jon Sigurdsson på Austrått og Sigrid Bårdsdatter til Rein. Sigrid var hertug Skules halvsøster og den første abbedissen på Rein kloster (klosterets første abbedisse). Da Skule hadde grunnlagt Rein kloster mente han at Austrått skulle følge søsteren som arv og legges til klostergodset. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods. Skules datter, dronning Margrete, skal, etter kong Håkon IV Håkonssons død på Orkenøyene i 1263, ha flyttet tilbake til Rein og bodd på klosteret til sin død.
• Slektskap: Han var halvbror til kong Inge II Bårdsson. http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57222&tree=1
• Yrke: Skule Bårdsson tilhørte norsk høyadel, var kongens bror, kongens jarl, hertug og ble til slutt selv hyllet som konge. 28 år gammel, i 1217, ble Skule Bårdsson utnevnt til jarl av halvbroren kong Inge Bårdsson i dennes siste leveår. Skule var riksstyrer for birkebenerkongen Håkon Håkonsson, til han ble myndig. 20 år senere, i 1237, når han var 48 år, ble han av svigersønnen, Norges konge, Håkon Håkonsson, utnevnt til norsk hertug. Som jarl og hertug under svigersønnen styrte Skule en tredjedel av Norge fra sitt sete i Nidaros. To år senere, i 1239, lot han seg hylle som konge på Øreting i Nidaros. Dette startet et opprør og hans hær forsøkte å ta Oslo. Han ble drept etter et halvt år som konge, ved klosteret Elgeseter på Øya i Nidaros (Trondheim), der han hadde søkt tilflukt.
• Notat: 21 Apr 1240, Oslo; Slaget i Oslo fant sted mellom kong Håkon Håkonsson, hertug Skule Bårdsson og deres krigere.

Notater:

Død:
Skules død markerte den endelige slutten på borgerkrigene i Norge, som hadde vart i 110 år.

Jarlen og birkebeineren Åsulv Eriksson til Austrått hadde kommet i uvennskap med sin nære slektning hertug Skule over godset Austrått. Åsulv som i en dom fra 1238 fikk beholde Austrått mot at han ga Reinsklosteret erstatning i annet jordegods, kan nok av den grunn ennå ha vært uforlikt med Skule. Når så kong Skule to år senere, den 24 Mai 1240, søkte tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros (etter å ha tapt slaget i Oslo), var det nettopp hans nære slektning Åsulv og hans birkebeinere som satte ild på klosteret, og som deretter drepte Skule da han forsøkte å berge seg ut.

Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild ?Nikolasdatter Kuvung, til Giske. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. dronning Margrete Skulesdotter av Norge ble født ca 1210; døde 1270, Rein kloster, Rissa, Trøndelag.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: "Han var meget rik, vakker å se til, saktmodig, stille og holdt seg vel."
• Notat: Baard skal ha vært Vidkunn Erlingsson af Bjarkøy sin banemann.
• Yrke: Lendmann Bård Guttormson var en fremstående Birkebeinhøvding.

Notater:

Død:
I kong Sverres slag mot øyskjeggene ved Florvåg på Askøy i 1194 ble Bård såret og døde kort etter i Bergen.

Baard giftet seg med Ragndi Erlingsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Norsk adel, høvding og kongens lendermann. Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid. "... Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger." (Snorre Sturlasson).

Guttorm giftet seg med Sigrid Torkjellsdatter (Fugl) ca 1150. Sigrid (datter av Torkjell på Fugl og Hallkatla Sveinsdatter) ble født ca. 1120; døde ca. 1150. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Kong Svend II Estridsen af Danmark er Sigrids mormors far, i følge Finn Holbek og Sigmund Jakobsens nettsteder. https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I85443&tree=2&generations=

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lendmann

Notater:

Navn:
Kviden ligger ved Høre stavkirke i øvre Valdres.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Norsk adel og kongens lendermann.

Åsulf giftet seg med Tora Skoftesdatter, til Giske Ja, ukjent dato. Tora (datter av Skofte Ogmundsson, til Giske og Gudrun Tordsdatter) ble født ca. 1070. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Tora som var etterkommer av Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson.

Torkjell giftet seg med Hallkatla Sveinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]