Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Eier følge Ovenstad gårdene Kvam, Seter og Dombu i Meldal, Grindal i Rennebu og Graven i Oppdal. Utbetalingene av offiserslønnen lar ikke sjelden vente ganske lenge på seg, siden kongen ikke alltid har så god råd, og såpass mange gårder koster litt penger, så kan de kanskje være ervervet med arvede midler fra hans foreldre i Trondheim? Fra Torkild Knudsens innlegg nr. 21 (22.02.2006) i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/: -Curt Christopher Coplow Rittmester og Jakob Fredriksen Tostrup selger odelsgårdene(?) Seter (Meldal) 12 mrk, Damli (Meldal) 12 mrk, Buum (Orkdal) 1 øre. Disse to hadde kjøpt gårdene av Bergråd Johan Marseilius. Har desverre ikke årstall. 1698 Pantsetter Mette salig kapt. Tostrup gårdene Kvam 2 spd, Grindal 1 spd, Graven i Oppdal 1 øre. Medunderskrivere er hennes hjemmeværende barn Reinholt og Inger Tostrup.- Om von Koppelow: https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Christoph_von_Koppelow. Hans kone: https://www.geni.com/people/Maren-Jagow/6000000035877504845 (kfr. at Jacob Friderichsen har Jørgen Schaar som svigersønn). Viser til Torkild Knudsens innlegg nr. 40 (28.02.2006) i ovennevnte tema - i boken «Trondheim før Cicignon» av H. Berg finner vi dette i avsnittet om 16. Laugmand Peter Dreyer https://www.nb.no/items/efdcfeb0e3d4a505fbc9b609e2622e1e?page=113&searchText=trondheim%20f%C3%B8r%20cicignon : -Dette er den sydvestre hjørnegård mellom Øvre almenning og Krambugata, nåværende Kjøpmannsgata nr. 20, og synes etter rekkefølgen i manntallet for ledingen 1660-62 å tilhøre Lars Knudtzson. Den neste eier Johan Hermandsen Gaarman var 1658 kontribusjonsforvalter og bosatt i Christiania, to år senere kom han til Trondheim som adjunderet til den gamle toller Anders Jensen Helkand og i 1662 etterfulgte han denne i embetet som kong. maj. toller. 1659 ektet han Margrethe, datter av Christopher Nielsen Tønder, toller på Nordmøre. Han eide store jordeiendommer, Holden gods og Kiempegodset i Hevne. 5/7 1669 pantsetter han sin bygård til løytnant Jacob Fredrichsen og 28/11 1671 til St. Jørgens hus, og kalles ved det senere tilfelle forrige toller. Etter Gaarmans død 1672 ble gården utleid til den ene fordringshaver, løytnant Jacob Frederichsen Tostrup, og 8. mars 1673 skjøtes den til lagmann Peter Dreyer. Gaarmans bryggetomt hører man ved salget til Casper Wilthagen 5/6 1684, lå like syd for Niels Nielsen Bhies brygge, som var blitt utvist plass ute på den gamle Øvre almenning, så Gaarmans brygge svarer til nåværende Kjøpmannsgt. nr. 29.- Kjøpmannsgata 20 og 29 ligger rett overfor hverandre på hver sin side av det toplans gaterommet ved det nåværende biblioteket: https://www.google.no/maps/place/Kj%C3%B8pmannsgata+29. Fra Wikipedia: -Lorckgården på Kongens gate 2 (tidligere Kjøpmannsgt. 20) er i dag en del av Trondheim bibliotek i byens gamle rådhus. Første etasje i bygningen skriver seg antagelig fra gjenreisningen etter bybrannen i 1708.- Dette er en av flere Lorckgårder i området. Personforhold: Hr. Nicolai Tostrups første svigermor, Susanne Christophersd. Tønder (død ca. 1681) er en yngre helsøster av Margrethe (død 1684), som i sitt første ekteskap er Johan Hermansen Garmanns kone. Hr. Nicolais ekteskap inngås i Meldal i 1694, så det er et kvart århundre etter pantsettingen av bygården fra Susannes svoger til Nicolais far. Tydeligvis bruker Jacob Friderichsen etternavnet Tostrup allerede i 1672/73, litt etter Johan Garmanns død. (Og litt etter at slekten Urup har dødd ut i mannslinje.) Men i 1669 heter han kun Jacob Friderichsen, og han er da formuende nok til å låne ut litt penger til Garmann. Toller Johan Hermansen Garmann er fra Nedre Mjelde i Haus på Osterøy ved Bergen og dør på Holla i Hemne i 1673: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I59944&tree=1.
• Ekteskap: I så mye som nesten 24 år etter oberst Fredrik Buddes død lever hans enke Anne Axelsdatter Urup videre i Trondheim. I de samme mange årene er Maren Svendsdatter enke der etter borgermester Hans Gjertsen Busch fra Haderslev. Maren er søster av den i 1651/52 avdøde sokneprest Hans Svendsen (fra Trondheim) i Inderøy, som da er enkemann etter Inger Lauritzdatter Christensen fra Aalborg by. Fredrik G. Budde «til Rødslet» ved Aalborg har også nær tilknytning dit, så disse to enkene i de høyere sosiale lag i den på den tid ikke særlig store byen kjenner antagelig hverandre ganske godt helt fra 1649 av, ikke minst når hr. Nils Henriksen (Gyldenløve) til Austrått faktisk er deres felles tippoldefar. Et ekteskap med en rundt 20-årig datter av hr. Hans Svendsen er dermed både litt tenkelig og ganske passende for Jacob Friderichsen når han kommer dit i 1650. Det er også litt utenfor grensen for slektskap som krever kongelig dispensasjon. Første sønnen får han antagelig i 1651. Denne får navnet Markus, og det heter faktisk en av Hans Buschs sønner, som jo er nevø av hr. Hans Svendsen. Kanskje Markus Busch dør rundt 1650/51, så det passer å oppkalle ham hos den førstefødte til en kusine? Det kan vel muligens skje hvis famileforbindelsene er nære, men mer sannsynlig er det at navnet Markus blir valgt som en kjønnsbyttet oppkalling av hr. Hans Svendsens mor Maren Hansdatter, som dør i april samme året som Markus ifølge folketellingen 1701 skal være født. (Altså da forutsatt at Mette faktisk er en datter av hr. Hans.) Kilde: Odd Roar Aalborg (med opphavsrett til resonnementet). Evt. skifter etter Fredrik G. Budde i 1650 og hans enke i 1674 kunne ha gitt en oversikt over hvilke arvinger de faktisk har i Trøndelag, men bybranner hhv. 5. januar 1651 og 19. april 1681 utsletter begge ganger det meste av Trondheim, så da stryker det vel gjerne også med evt. arkiverte skiftedokumenter. (Tillegg 25.06.2018: Tydeligvis finnes et testamente etter Anne Urup bevart, men kanskje ikke det langt tidligere arveoppgjøret etter hennes mann. Nevnte testamente omtaler gavemidler fra hennes bo til byen, men ikke den øvrige arven til hennes barn.)
• Etternavn: Det ser ikke ut til at han benytter Tostrup som etternavn før han nærmer 50 år. Er det først når han i 1672 blir kapteinløytnant at han synes det er behov for et slikt? Det tas i bruk kort tid etter at Jacob Buddes morbror, Axel Axelsen Urup i København, dør i 1671, som den siste gjenlevende i slekten Urups adelige navne- og våpenlinje. Fornavnet Axel kommer fra slekten Brahe, som eier både Tosterup Slot ved Ystad i Skåne og Tostrup Hovedgård ved Maribo på Lolland: http://tosterup.se/historia3/ + https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de. Kan det være for å hedre den nettopp "utdødde" slekten Urup at Jacob Budde velger akkurat dette etternavnet? (Urup eller Brahe kan han vel ikke uten videre benytte.) Moren lever nesten 24 år lenger enn faren, så kontakten med morssiden kan derfor muligens være noe større enn med farssiden. Hverken Axel eller Anne er oppkalt hos Jacob, men disse navnene kan tenkes å være gitt til barn som er døde unge, og derfor ikke er registrert noe sted. Se også "Navn" for sønnen Nicolai. Både hans kone og hans eldste sønn med etterslekt benytter også Nøhring som etternavn. Se mer om det nederst under "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1. Det eneste stedet med navnet Norring (Nørring) i Danmark eies fra 1647 av Jacob Buddes filletante Karen Kruse og hennes mann, godseier og lensherre Oluf Parsberg, da til Skanderborg nær Norring, men før det både i Bergen (et par år) og i Trondheim (ganske lang tid).
• Familie: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45714&tree=1 - se "Familie".
• Slekt: Lånt herfra: http://svein-ernstsen.no/getperson.php?personID=I2224&tree=tree1 : "Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens "Fru Inger til Østråt" (1475-1555), som hadde fem døtre; eller de har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold. Dersom en slik familietilknytning dokumenteres, kan faktisk linjene trekkes tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille." (Frå Aftenposten ca. 10.11. 2000)" Kommentar: Jacob Friderichsen Budde ætter fra Roos https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6828 av Hjelmsäter, ikke Rosensverd (som nå faktisk ikke lenger vites å ætte fra slekten Roos), men det beskrevne opphavet er det samme. I tillegg har han fru Inger til Austrått som ane. Se: https://snl.no/Sudreims%C3%A6tten. Se også: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54388&tree=1. Videre er det i det danske opphavet en del flere kongelige aner i diverse europeiske land, bl.a. via slektene von Everstein (to linjer via Urup, Brahe, Lunge, Basse og Grubbe + en linje via Urup, Marsvin, Hollunger, Tornekrands og Rotfeld) og Bille/Skarsholm. Dertil er det i Norge ant. linjer til ladejarlene og bl.a. Erling Skakke, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson. Kommentar til http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/budde.htm : Slektens historie i Danmark-Norge betegnes her som "begrædelig". Det spørs vel da hvilket "utsiktspunkt" en ser dette fra: Den i stamtavlen ukjente etterslekten til Jacob Friderichsen ant. Budde i Meldal inneholder bl.a. flere sokneprester, litt dansk greveslekt og en god del helt normale norske bønder, så "helt forferdelig" er vel situasjonen da ikke? Også mye gammel norsk adelsslekt beveger seg "nedover" i normal bondestand ettersom årene går, ikke minst fordi mange barn i hver generasjon over tid får mye spredt etterslekt når inngifte i et bestemt høyere sosialt lag ikke forblir en intensiv praksis i litt nyere tid. (Noe "edelt" er det da kommet ut av slektens eksistens her i landet også: Bl.a. så ætter både Wedel-Jarlsberg, Nansen og Løvenskiold fra Budde + Urup, så "skansen" er da delvis holdt helt til vår tid...)
• Stillinger: Jacob Friderichsen Budde er hoffjunker (underoffiser) 1642-43 og da antatt ugift. Deretter er han tydeligvis ukjent som en Budde i danske kilder og derfor antatt død «etter 1643» som lett blir til «1644». Men kanskje kaller han seg allerede på den tid bare «Jacob Friderichsen» uten etternavn, og blir dermed litt mer anonym. Og/eller han kan tjenestegjøre utenlands, enten i Tyskland, der farfaren kommer fra, eller i Estland (1643-45), der faren inntil 1645 forpakter kongens ladegård Holmhof http://www.mois.ee/english/saare/saare.shtml i Pöide sokn https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%B6ide_kommune på den store øya Øsel (Saaremaa). Også annen nær Budde-slekt holder til der, bl.a. som stattholder (guvernør) i Tölluste ganske nær Holmhof - begge disse ligger helt øst på Saaremaa. WADSCHIERs opplysninger om Jacob Friderichsen http://www.wadschier.dk/officerer-enheder-adelsvaelde-enevaelde/officer-adelsvaelde/jacob-frederiksen-tostrup/2805/ : Han oppgis å være (i så fall meget ung) løytnant i Norge allerede 1. okt. 1645 frem til midl. avskjed 1.mai 1647. Deretter benevnes han «menig» (betyr vel sivil) senest mai 1650, men er løytnant i Trondhj. andre reg. fra 22. juli 1654. Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig så forveksler Wadschier løytnant Jacob Friedrich i Tønsberg (som en "Tostrup") med løytnant Jacob Frederich Bageluhn i/ved Oslo, som helt sikkert er en annen enn Jacob Friderichsen Tostrup. I så fall er sistnevnte ikke registrert i Norge før 1. mai 1650. Dette beretter HIRSCH i "Fortegnelse over danske og norske Officerer med Flere fra 1648 - 1814" - teksten er litt modernisert: Bind III,4 - Jacob Friederich / Friederichs / Friederichsen: Var løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Trondhj. inf.reg. 01.08.1657. Fikk 15.09.1657 et forskudd på 46 rdl da han skulle marsjere til Jemtland og andre 46 rdl 16.12.1657 på Frösön av Reinhard von Hoven. (Avregn. V-27). Var i 1658 løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Bergenh. inf.reg.. (Personalia i Rentekammerarkivet 1660 til 1699.) Var premierløytnant i oberstløytnantens(?) kompani av Trondhj. nasj. inf.reg. 1670 til 1675. (Innk. sak 1670, 1671 og 5.? juli 1675.) Bind XI,3 - Jacob Frederichsen Tostrup: Kaptein i Trondhj. nasj. inf.reg. i 1680. Død før 20.05.1693. G.m. Mette. OVENSTADs versjon i "Militærbiografier - den norske hærs officerer" - en del av karrieren samsvarer: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment fra 1. mai 1650. Premierløytnant ved samme regiments Snåsenske komp. fra 22. juli 1654. Forflyttes til Romsdalske komp. 1. nov. 1655. Tjenestegjør ved Edøske komp. fra 1. aug. 1657 og ved Ørkedalske komp. fra 1. jan. 1659. Kapteinløytnant ved regimentets Værdalske komp. fra 1672. Blir plassert ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg. fra dets opprettelse 3. jan. 1676, men med ansiennitet fra 15. juli 1675, inntil dette regimentet oppløses etter Gyldenløvefeidens slutt. Tilbakeføres da til det gamle Trondhj. regiment og blir satt som sjef for Nordmørske komp. fra 1. jan. 1680. Kommentarer – enkelte forskjeller mellom kildene her kan vel kanskje skyldes unøyaktigheter i datidens dokumenter: WADSCHIER: Samsvarer delvis med Hirsch og Ovenstad, men har ham som løytnant i Norge allerede i 1645, kun noen få uker etter at Brømsebrofreden undertegnes i august. Dette er to år etter at han er hoffjunker (underoffiser) i Danmark. (Antagelig er dette en forveksling med en annen J.F. - se ovenfor.) Ektefellen påstås her å være fra Schleswig-Holstein, men det er vel nokså usikkert når hennes opphav der ikke er kjent? Men kan han muligens være gift 2X, dvs. at en evt. første kone dør før 1650? Dødsfall ved fødsler er jo ikke helt uvanlig før i tiden. Han selv påstås å være norsk, men navnet tyder ikke helt på det. Dertil er offiserene på den tid ofte adelige, så derfor hentes de gjerne inn fra andre land. Disse opplysningene her er vel helst bare antagelser uten dokumentasjon. HIRSCH: Noenlunde i overensstemmelse med Ovenstad, men har ham som premierløytnant så sent som i 1675, mens han hos Ovenstad er kapteinløytnant fra 1672 etter å ha vært premierløytnant helt fra 1654. OVENSTAD: Hans sjef ved Ørkedalske kompani fra 1. feb. 1659 er dav. oberstløytnant (senere oberst) Eilerich Jenssen Wisborg: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eilerich_von_Weisburg. Begge disses overordnede er fra 1. feb. 1659 dav. oberst (senere generalmajor) Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Friderichsen Buddes søster Helle), som fra 1. okt. 1673 blir øverstkommanderende for de militære styrkene i Trøndelag. Sistnevnte er også sjef ved et av de to Snåsenske kompaniene 1654/55, da som oberstløytnant, mens Jacob er ved det andre av disse. Se også nederst i "Yrke" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54336&tree=1. Jacob Friderichsen, først mye senere «Tostrup», begynner i Trondheim som sersjant 1. mai 1650. Der er Jacob Friderichsen Buddes far, oberst Friderich Godslefsen Budde, hans regimentsjef, men obersten dør allerede få uker senere i juni 1650 etter å ha bodd i byen fra 1. januar 1649. Få år senere i 1654 får Jacob Friderichsen direkte opprykk fra sersjant til premierløytnant uten å gå «tjenestevei» via fenrik og sekondløytnant. Samtidig overføres han til det ene av to Snåsa-kompanier. Jacob Buddes svoger, daværende oberstløytnant Reinholdt von Hoven, er kompanisjef ved det andre av disse. Også han er fra øya Øsel (Saaremaa) i Estland og han kommer til Trondheim i desember 1649 - kun noen få måneder før Jacob Budde. I 1657/58 er Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Friderich Otto Budde oberstløytnant ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg., mens Jacob da er ved Gamle Trondhj. nasj. inf. regiments Romsdalske og deretter Edøske kompani. Dette er under stridighetene med svenskene (ved Østersund i Jemtland) som avsluttes med Roskildefreden, delvis fremforhandlet på Taastrup Præstegaard. I 1676 er Jacob Friderichsens regimentsjef i en kortere periode Jacob Buddes søsters svigersønn, oberst Georg Christian von Schultz, som ikke er veldig mye yngre enn han selv. Jacob Friderichsen i Meldal kaller ifølge datidens militære skikk opp to eller tre av sine sønner etter sine foresatte: Fredrik antagelig etter oberst Fredrik G. Budde (Jacob Buddes far), Reinholdt er nok etter generalmajor Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle) og Eilerich etter oberst Eilerich Wisborg (g.m. en datter av Jacob Buddes mors firmenning). Jacob «Tostrup» tilbringer en del år som premierløytnant før han blir kapteinløytnant. Jacob Buddes kombinerte fetter + tremenning Joachim Budde er løytnant til hest, og Jacobs svoger Mathias Orning er kaptein og kompanisjef. Militær grad og stilling er utvilsomt høy nok til at Tostrup kan være en Budde. Antall oberster og generaler er begrenset, så alle adelige kan nok ikke bli det. Enkelte har gjerne mye krigstjeneste bak seg, og når vel da muligens høyere opp i systemet ut fra sin erfaring.
• Yrke: Kortversjon for oversiktens skyld: 1623/25: Skal være født i Værløse, Furesø, Sjælland. Har faren noe å gjøre med kongens hester, som fores fra Jonstrup i Værløse på 1620-tallet? Kristian Kvart er da g.m. Kirsten Munk, som er kusine av Jacob Buddes mor. (Morens tante er kongens svigermor.) Hestehold ser ut til å være viktig for denne kongen, som er en dyktig rytter og glad i å ri. 1628/42: Antagelig oppvekst på Øsel i Estland, der faren er kongelig gårdsforpakter på Holmhof og nær slekt holder til på Tøllist, bl.a. som stattholder. (En annen mulighet er at han kan bli oppdratt hos slektninger, f.eks. på Tosterup Slot. Slikt er ikke helt uvanlig hos adelige.) 1642/43: Hoffjunker (underoffiser) i Danmark. 1644/45: Kanskje på kongens ladegård Holmhof på øya Øsel (Saaremaa) i Estland, der faren Friderich G. Budde er forpakter 1628-1645. (1645/47: Løytnant Jacob Friedrich i Tunsbergske eskadron (kavalleri) 1. okt. 1645 (kun få uker etter Brömsebrofreden 13. aug. 1645) til 1. mai 1647. Han har fenrik Jørgen Friedrich under seg. (Mulig ukjent Budde?) Midlt. avskjed. Deretter «menig», som her vel betyr at han da ikke er i militær tjeneste.) Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig er dette en forveksling med løytnant Jacob Frederich Bageluhn, som fra 1. mai 1647 tjenestegjør i/ved Oslo. 1647/50: Kan tenkes å oppholde seg på Norringgaard i Norring ved Aarhus på Østjylland. (Kanskje som ridefogd e.l.?) Hele stedet Norring kjøpes i 1647 av Oluf Parsberg g.m. Jacob Buddes mors kusine Karen Kruse. Parsberg er 1646-50 lensherre for Skanderborg nær Norring etter bl.a. å ha vært lensherre i Trondheim 1629-42, der han har gjort en god innsats. I 1645 er hans sønner ikke gamle nok til å representere faren, så kanskje han får hjelp av sin kones nære slektning? 1650/54: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment 1. mai 1650 til 22 juli 1654, der faren er oberst og regimentsjef fra 1. jan. 1649 til sin død i juni 1650 etter at han i årene før har vært oberst uten egen avdeling i Fredrikstad. Eller er "sergiant"(?) hos Ovenstad en feillesing av "sec.lieut.", dvs. sekondløytnant, som vil passe mye bedre med opprykket i 1654? 1654/55: Premierløytnant ved det ene av samme regiments to Snåsenske kompanier fra 22. juli 1654 til 1. nov. 1655, mens svogeren, dav. oblt. Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle), er kompanisjef ved det andre av disse. 1655/57: Samme ved samme regiments Romsdalske kompani 1. nov. 1655 til 1. aug. 1657. 1657/59: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Edøske kompani med major Ole Jacobsen van der Linden som kompanisjef. Krigstjeneste i Jemtland høsten/vinteren 1657/58 s.m. svogeren von Hoven. 1658: Samme ved Bergenh. inf. regiment, ant. samme kompani med van der Linden som kompanisjef. 1659/72: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Ørkedalske kompani 1. jan. 1659 til 1672. 1672/76: Kapteinløytnant ved samme regiments Værdalske kompani fra 1672 til 3. jan. 1676. 1676/80: Samme ved Nye Trondhj. inf. regiment fra 3. jan. 1676 til 1. jan. 1680 med ansiennitet fra 15. juli 1675. Fra 1680: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Nordmørske kompani fra 1. jan. 1680 der han er kompanisjef. 1693: Død 22. april. Likpreken i Meldal kirke 9. mai. Etternavnet BUDDE brukes ant. ikke etter 1643. Like etter at den adelige navne- og våpenlinjen i morsslekten Urup (Ugerup) er utdødd i 1671 tas rundt 1672 etternavnet TOSTRUP i bruk, ant. hentet fra Tosterup Slot ved Ystad i Skåne (mye mindre sannsynlig fra Tostrup Hovedgaard ved Maribo på Lolland, som også eies av slekten BRAHE (Urup)). Parallelt brukes navnet NØHRING, som helt teoretisk kan være etter evt. botid i Norring ved Aarhus 1647-1650. (Kfr. presters bruk av soknenavn som etternavn.)

Notater:

Navn:
Etternavnet er på Nordmøre (sent 1600-tall) og i Trondheim (1725) stavet TOSTERUP, på samme vis som Tosterup Slot i Skåne (også av og til skrevet Tostrup), mens de fleste andre Tostrup skrives uten E i midten.

Tillegg 28.01.2019 (oppdatert 09.02.2019) - et par nyoppdagede og meget interessante personforbindelser (se lenke til DA-temaet nedenfor - takk til Torkild Knudsen):

* Familien Tostrup er fra 1672 til 1694 ved fem forskjellige barnedåper faddere hos hr. Melchior Augustinussen i Meldal, som litt før det i rundt 3,5 år er i tjeneste hos Anne Axelsdatter Urups yngre halvsøster Anne Jacobsdatter Beck på herregården Bæltebjerg i Skåne, der også Axel Axelsen Urup bor fra 1635. Melchior er huslærer for Anne Becks dattersønn Frederik Barstorph, som på den tid bor hos mormoren. Ved dåpen i 1672 til hr. Melchiors førstefødte barn og sønn er Jacob Tostrup fadder sammen med to nære geistlige slektninger av hr. Melchiors kone, og den dav. kapellanen (hos svigerfaren) bor da på nabogården Hove til Tostrups Kvam (på hver sin side av Orkla). Kan det kanskje være Tostrup som bidrar litt til at hr. Melchior i 1669 søker kall i Meldal? Senere er Mette Tostrup gudmor ved 2 av i alt 12 dåper hos hr. Melchior, mens dåpsbarnets bestemor og andre nære kvinnelige slektninger er det ved 7 eller 8 av de andre. Barnefaren hr. Melchior er en yngre halvbror av hr. Jens Augustinussen i Inderøy, som i 1657 er formynder for den da avdøde forgjengeren hr. Hans Svendsens barn, som vil være yngre søsken av Jacob Tostrups ektefelle hvis hun er datter av hr. Hans. (Høsten 1657 er Jacob selv ved Østersund i Jemtland i militær tjeneste.)

* Jacob Tostrups sønnedatter Guri Hansdatter Tostrup fra Frisvold i Eid er etter 1710 andre kone til den mye eldre Thomas Larsen på Sekkenes i Romsdalsfjorden, som i 1681 er fullmektig og godsforvalter for Jacob Buddes søster Helle Budde von Hoven på Vestnes og i 1701 og senere for Jacobs niese Anna Sophia von Hoven (død 1707), som er gift med dav. brigader, senere generalmajor von Schultz. T.L. nevnes fortsatt på Vestnes i 1711. (Ekteparet von Schultz er bosatt på Værnes i Stjørdal. Den i 1671 adlede von Schultz er for øvrig sjef for Orkdalskompaniet helt fra 23. mai 1674 til 30. mars 1709, altså i hele 35 år!) Muligens blir ekteskapet inngått litt etter premierløytnant Hans Tostrups død rundt 1710, samme året som Larsen blir enkemann.

Høsten 2018 er identiteten til Jacob Friderichsen Tostrup blitt diskutert her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/. Det er en rekke familiære forbindelser mellom Jacob Buddes mor Anne Urup i Trondheim og personmiljøet rundt Tosterup Slot ved Ystad, som mye sannsynliggjør at Jacob Friderichsen (Budde) henter sitt nye etternavn nettopp derfra rundt 1672.

Slekten Brahes TOSTERUP SLOT (også skrevet Tostrup) ved Ystad i Skåne eies fra 1661 til 1678 av Jacob Friderichsen Buddes tremenning, friherre Jørgen Iversen Krabbe. Deres mødre er kusiner via slekten Marsvin. Begge disse lever fortsatt når Jacob rundt 1672 tar i bruk Tostrup (litt senere skrevet Tosterup på Nordmøre) som sitt etternavn. Krabbes enke Jytte Ottesdatter Thott (også på flere vis i slekt med Jacob Budde) eier slottet fra 1656 til hun gifter seg i 1661 og etter sin manns død fra 1678 videre til 1688. Hennes far Otte Tagesen Thott eier det tidligere fra 1640 til 1656. (Se nedenfor under punkt 2 om Tosterup Slot.)

I skifteoppgjørene etter hr. Niels (Nicolai) J. Tostrup på Grip og i Kvernes og hr. Reinholdt J. Tostrup i Rødøy er det blant en del andre slike også registrert diverse likprekenbøker som relaterer seg til slektsmiljøet Budde / Urup / Brahe. Hos hr. Niels har en del av de øvrige bøkene tydelig tilknytning til hans to ektefellers miljø i hhv. Trondheim og Bergen, men prestebrødrenes ektefeller synes ikke å ha noen som helst tilhørighet til de her aktuelle bøkene, så det er da sannsynlig at disse kan være nedarvet i deres egen slekt. Dette styrker mye den identiteten jeg her gir Jacob Friderichsen "Tostrup". Enkelte av prekenene gjelder faktisk eiere av Tosterup Slot ved Ystad - også etter 1640! Takk til Torkild Knudsen i det ovenfor lenkede DA-temaet for god hjelp med å finne frem til disse meget viktige opplysningene!

Se "Skifte" for hhv. hr. Nicolai J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45939&tree=1 og hr. Reinholdt J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54445&tree=1.

Jacob Friderichsens identitet og slekt:

Med stor sannsynlighet er Jacob Friderichsen "Tostrup" den samme som da ugift adelig hoffjunker Jacob Friderichsen Budde i Danmark 1642/43, men siden han ikke benytter etternavnet Budde i Norge, må det tas et lite forbehold om hans identitet. Men den som angis her er nå så mye indikert at jeg velger å presentere den med en rekke meget interessante slektsrelasjoner. Det har hittil vært svært vanskelig å dokumentere noe fullt ut ang. dette, men en rekke nære personforhold tilsier altså det jeg omtaler nedenfor. Mer uvisst er det om hans kone evt. kan være av en dansk slekt med etternavnet Nøring og ikke en norsk presteslekt med anelinje til Austrått, som jeg har foreslått og også en god del sannsynliggjort her:

Våpenskjold fra WappenWiki: http://wappenwiki.org/index.php/File:Budde.svg. Kfr. https://no.wikipedia.org/wiki/Enhj%C3%B8rning (enhjørning).

Slekt: https://de.wikipedia.org/wiki/Budde_(Adelsgeschlecht). Navnet uttales med hard d, altså "butte" eller tysk "botte".

Slektstavle på foreldrenes gravsten fra Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Slektstavle: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8202&tree=2. Her påstås han, vel med Danmarks Adels Aarbog som kilde, død både "etter 1643" og i "1644". Det sistnevnte er antagelig et stipulert årstall uten konkret dokumentasjon. Muligens bruker han av en ukjent grunn ikke etternavnet Budde etter 1643, men skriver seg bare som "Jacob Friderichsen" i samme stil som når "inngiftet filleonkel" Kristian Kvart benytter "(kaptein) Christian Fredriksen" som sitt incognito-navn.

Jacob Friderichsens morbror: https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup + https://da.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup_(1601-1671) +
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Axel_Urup.

Hans farfar: https://da.wikipedia.org/wiki/Godslev_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0233.html.

Hans søstersønn: https://www.geni.com/people/Ernst-Friedrich-Freiherr-von-Zernichow/6000000007348029221.

Hans fetter + tremenning (nesten "halvbror"): https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde.
Dennes sønn: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vincents_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0234.html.

Hans mormors søster (dvs. grandtante): https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin.
Hans mors kusine (dvs. filletante): https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk (dansk-norsk dronning).
Hennes mann: https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_IV_av_Danmark_og_Norge + https://web.archive.org/web/20101026095322/http://danskekonger.dk/biografi/ChrIV.html.
Listen over Kirsten Munks barn med Kristian Kvart viser en rekke tremenninger av Jacob Friderichsen Budde - en av dem: https://no.wikipedia.org/wiki/Leonora_Christina_Ulfeldt + https://web.archive.org/web/20101026093612/http://danskekonger.dk/biografi/andre/leonora_christina.html.

Hans svoger: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Reinhold_von_Hoven + https://no.wikipedia.org/wiki/Reinhold_von_Hoven + https://snl.no/Reinhold_von_Hoven.

Hans tremenninger - sønner av hans mors kusine: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Gehejmer%c3%a5d/Enevold_Parsberg.
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Greve/Christoffer_Parsberg.

Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Amtmand/Mogens_Arenfeldt.
Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/Axel_Arenfeldt.
Hans tremenning: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/J%c3%b8rgen_Arenfeldt.

Til slekten sidelengs (til dels flerdobbelt) hører bl.a. fire velkjente navn i Bergens historie: Vincents Lunge (privatbolig Lungegården), Eske Bille, Christoffer Walkendorff (privatbolig Rådstuen) og Erik Rosenkrantz (privatbolig Muren), dertil Eske Billes nevø Nils Lykke, den berømte astronomen Tycho Brahe, riksadmiral Ove Gedde og grev Hannibal Sehested. Et kuriosum hentet fra Store Norske Leksikon: Den eldste skriftlige kilden vi har om akevitt i Norge er fra 1531, da Eske Bille sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».


Tre aktuelle muligheter vedr. det på 1670-tallet valgte etternavnet TOSTRUP:

1. TÅSTRUP Præstegaard nær København på Sjælland: http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/praestegaarden-ved-hoeje-taastrup-kirke.

Dette etternavnet tar Jacob Friderichsen i bruk først etter at han ifølge Hirsch (se "Stillinger" nedenfor) høsten 1657 marsjerer med sitt kompani til Frøsø (ved Østersund) i Storsjøen i Jemtland, der han tydeligvis tjenestegjør sammen med sin svoger von Hoven. Kort tid etter dette fremforhandles Roskildefreden nettopp på TÅSTRUP Præstegård på Sjælland. Er det kanskje derfra (og derfor) Jacob Friderichsen henter sitt nye etternavn en del år senere? Stedet ligger kun 1,5 mil fra der Jacob Friderichsen Budde skal være født. Se: http://www.sydsverige.dk/?pageID=321. For øvrig er den påståtte landsforræderen Corfitz Ulfeldt, som her opptrer på svensk side, g.m. Jacob Buddes tremenning, den daværende danskekongens yngre halvsøster: https://snl.no/Corfitz_Ulfeldt. Noen ledd tilbake har nok også Ulfeldt noe av det samme slektsopphavet som Jacob Budde. Videre er rikshovmester (kongens stedfortreder) og dansk sjefsforhandler ved Roskildefreden, Joachim (von) Gersdorff, firmenning av Jacob Buddes mor via deres tippoldeforeldre Henrik Gyldenstierne g.m. Karen Bille: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Rigshofmester/Joachim_Gersdorff + https://wikivisually.com/lang-no/wiki/Joachim_Gersdorff_(1611%E2%80%931661). Den andre hovedforhandleren, riksråd Christen Albretsen Skeel, er femmenning av Jacob Buddes mor via slekten Brahe.

2. TOSTERUP Slot i Tornelilla nær Ystad i Skåne - slekten BRAHE (via Urup): https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + http://tosterup.se/historia3/.

Dette eies gjennom flere hundre år av slekten Brahe, som er opphav til navnet Axel i Jakob Buddes mors kognatiske gren av Brahe i slekten Urup. Hennes far Axel Henriksen og bror Axel Axelsen arver fornavnet fra førstnevntes tippoldefar Axel Pedersen Brahe, som er eier av Tosterup Slot, noe også hans etterslekt er i mange påfølgende generasjoner. Det er også diverse annet slektskap mellom Buddes Urup og Brahe på Tosterup, så det er vel da ikke utenkelig at Jacob Budde kan velge et nytt etternavn ut fra en slik familietradisjon, siden det også er på Tosterup astronomen Tycho Brahe vokser opp: https://snl.no/Tycho_Brahe. Sistnevnte er både tremenning av Jacob Buddes oldefar (Urup) og 2X firmenning av den sammes oldemor (Gyldenstierne), så slektskapet via morssiden er ikke veldig fjernt. Tosterup (også skrevet Tostrup) eies av slekten Brahe helt frem til 1640.

3. TOSTRUP Hovedgaard (senere Christianssæde) i Skørringe i Fuglse mellom Rødby og Maribo på Lolland - slekten HUITFELDT / KABEL (via Lunge): https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de.

Utrolig nok så er det ikke bare Axel Pedersen Brahe som skriver seg til Tosterup Slot ved Ystad i Skåne, men også hans kone Maren Tygesdatter Lunge - hun til Tostrup Hovedgård nær Maribo på Lolland, som innehas av hennes opphav i slekten Huitfeldt (Kabel) gjennom flere generasjoner.

Konklusjon om TOSTRUP:

Av disse tre tenkelige kilder til etternavnet Tostrup vil jeg holde den ene eller begge kombinert av de to sistnevnte som desidert mest sannsynlig, siden langvarige slektstradisjoner nok betyr ganske mye på den tiden innen adelen, og fredsavtalen som blir til på Tåstrup ikke er av det særlig ærerike slaget. Med to Tostrup som opphav i morsslekten Urup, der navnet Axel kommer fra eieren av både Tosterup Slot i Skåne og Tostrup Hovedgård på Lolland, virker det kanskje noenlunde naturlig for Jacob Friderichsen å velge det som nytt slektsnavn når han tydeligvis ikke ønsker eller tillates å fortsette med Budde, da tatt i betraktning at adelige etternavn og slektsvåpen normalt nedarves i ren mannslinje, så bl.a. Urup og Brahe da vanligvis ikke kan benyttes. Ifølge Store Norske så "dør slekten Urup ut i 1671" med Axel Axelsen, så det er kanskje god nok grunn til å velge et slektsnavn fra den siden, selv om adelige regler gjør at morens etternavn m.fl. ikke kan brukes direkte.

Om den parallelle bruken av navnet NØHRING se "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1.

Siden han muligens vokser opp i Estland, så kan hans personlige tilknytning til det øvrige Danmark kanskje være nokså liten. Hvis han i 1647/50 gis et eller annet oppdrag i Norring (også kalt Nørring) https://da.wikipedia.org/wiki/Norring av sin inngiftede filleonkel Oluf Parsberg, som i 1647 kjøper hele dette stedet ved Aarhus, så vil det kunne være hans nærmeste forbindelse til landet han ætter mest fra, noe som kan forklare hvorfor hans eldste sønn velger å benytte Nøhring som sitt etternavn.


Slektskap med HOLBERG:

Viser til følgende setning i mitt innlegg 28.02.2006 her https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 : -Ridefogdens datter, Fredrikke Lovise Tostrup, arver senere Holbergs innbo tilbake til Bergen, inkl. det eneste kjente originalportrettet. Det er interessant at Holberg ser ut til å verdsette spesielt denne etterslekten til Tostrup, i kontrast til resten av sitt norske miljø. Kan det være en eller annen dansk slekts- eller familieforbindelse i aktivitet her?-:

Jacob Friderichsen Budde er via sin tippoldefar, Iver Jenssen Baden (Jernskjegg) på Fritzøe (ved Larvik), firmenning av Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem i Bergen, kfr. hr. Niels Jacobsen Tostrups ekteskap med Ludvigs søster Sophie Holberg. Sistnevnte par har etterkommere i den danske greveslekten Ahlefeldt av Eskilsmark: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46464&tree=2.

Slektskap med BJELKE:

Jacob Buddes far, Friderich G. Budde, er halvfirmenning av lensherre og kansler Ove Bjelke (d.y., 1611-1674, https://nbl.snl.no/Ove_Bjelke) via deres felles tippoldemor Anne Henriksdatter Friis av Haraldskær. Samme Ove Bjelke er også firmenning av Jacob Buddes mor, Anne Axelsdatter Urup, via deres felles tippoldeforeldre hr. Nils Henriksen og fru Inger til Austrått. I tillegg er det nok også litt annet felles opphav et stykke tilbake.

Slektskap et stykke uti med WEDEL-JARLSBERG, LØVENSKIOLD og NANSEN:

Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Fredrik Otte Friderichsen Budde http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52177&tree=1 er via sin datter Ide Sophie og hennes oldebarn Catharine von Storm tipptippoldefar til lensgreve og Eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og til Fridtjof Nansens morfar, baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, dertil opphav til de senere ledd av godseierslekten Løvenskiold, som eier Nordmarka ved Oslo. Det er nok også litt annet opphav felles med disse et stykke tilbake.

Slektskap med MONARKER I NYERE TID:

Ifølge Finn Holbeks slektssider så har Jacob Friderichsen Budde en rekke ganske nære forfedre felles med kong Carl XVI Gustaf av Sverige, litt før det også med prins Charles av England, dronning Juliana av Nederland, dronning Margrethe II av Danmark og nok også det norske kongehuset.

Stamfedre i eldgammel tid - to av keiser KARL DEN STOREs tipptippoldefedre:

Slektens hittil eldste kjente, flerdoble opphav: https://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_av_Metz + http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ametz og https://no.wikipedia.org/wiki/Pipin_av_Landen (sønn av Karloman). Europakeiseren Karl den store er ant. mangedobbel forfar til Budde / "Tostrup", særlig via Sverige og Flandern (Belgia). Alle disse (linje A til E) er med via Sverige: https://www.wikitree.com/wiki/Category:Charlemagne_to_William_the_Conqueror_Descent. Minst tre linjer går til disse fem, som da gir minst femten linjer (3X5) i alt til Charlemagne via Sverige. [2]

Se også "Slektskap" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50178&tree=1.

Fødsel:
Oppgis å være 68 år ved sin død i 1693. Ifølge Geni og MyHeritage skal Jacob Friderichsen Budde være født i Værløse, kun 1,5 mil fra Tåstrup ved København.
(Se mulig grunn til det nedenfor.)

Han er antagelig oppkalt etter sin mors stefar, admiral Jacob Lavesen Beck (død før 22. mars 1622): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I238&tree=2.
Kfr. at morens bror Jørgen også har en sønn Jacob og hennes søster en sønn Joachim (Jochum).

Hans far er hoffjunker (underoffiser) 1608-1613 og rittmester (kaptein) i 1626, da i tysk tjeneste - litt etter i dansk. Deretter forpakter han 1628-1645 kongens ladegård Holmhof (Saare) på den store øya Øsel (Saaremaa) i Estland inntil freden i Brömsebro gjør Øsel svensk. Året etter blir han oberst i Norge, men da foreløpig uten avdeling. Dette betyr at han før 1626 kan tenkes å bo en tid på Sjælland, så fødestedet til sønnen Jacob kan være i nærheten av København, men i 1626 tjenestegjør han i det tyske Nerprachts rytterregiment.

Området Jonstrup (nær Søndersø) i Værløse blir ifølge https://www.vaerloesehistorie.dk/kend-din-egn/vaerlosehistorie.html (se "Kongsbønder") i 1620-årene utlagt til fõringsområde (høslæt) for kongens hester. Siden Friderich Budde tidligere er hoffjunker og litt senere nettopp er i tysk og dansk ryttertjeneste: Det er vel kanskje i forbindelse med det kongelige hesteholdet at han litt før det evt. oppholder seg i Værløse på den tid sønnen Jacob blir født? I 1620-årene er Kirsten Munk dronning i Danmark, og hun er faktisk kusine av Friderich Buddes kone! (Tydeligere: Friderichs svigermors søster er svigermor til Kristian Kvart.) For øvrig passer det også bra med at han få år senere bestyrer kongens ladegård på Øsel i Østersjøen.

Gravlagt:
Det holdes LIKPREKEN over ham i Meldal kirke 9. mai 1693. (Kilde: Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 for Meldal.)

Jacob giftet seg med Mette Hansdatter "Tostrup" / "Nøhring" 1650?, ?Trondheim. Mette (datter av herr Hans Svendsen, sogneprest og Inger Lauridsdatter) ble født ca. 1630? , ?Skogn, Nord-Trøndelag; døde Etter 1693, Kvam, Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Friderich Jacobsen Tostrup, klokker (kapellan?) ble født 1655 (ca 1664?) , ?Snåsa (e. ?Romsdal); døde ca 1736, Øyestad, Arendal, Aust-Agder.
2. Christopher Jacobsen Tostrup, student (1676) ble født 1655 (ca 1662?) , ?Snåsa e. ?Romsdal; døde før 1687?, ?Danmark.
3. Marcus Jacobsen "Nøhring" (Tostrup), capitaine des armes (øverste underoffiser) ble født 1651 , ?Trondheim; døde Ca. 1707, Gjemnes (ved Averøy), Nordmøre.
4. Hans Jacobsen Tostrup, premierløytnant ble født 1659 , ?Trondheim; døde ca. 1710, Frisvoll, Eid, Grytten, Romsdal.
5. Eilerich Jacobsen Tostrup, tiendeinnkrever (?) ble født Etter 1. Feb 1659 , Meldal, Sør-Trøndelag; døde Apr 1697, Klokkergården, Kjørsvik, Averøy, Nordmøre.
6. Hr. Nicolai (Niels) Jacobsen Tostrup, res. kapellan Grip og Kvernes ble født 1660 , Meldal, Sør-Trøndelag; døde 1719, Engvik, Bremsnes, Averøy, Nordmøre.
7. Inger Jacobsdatter Tostrup ble født 1666 , Meldal, Sør.Trøndelag; døde 1745, Meldal, Sør-Trøndelag.
8. Hr. Reinholdt Jacobsen Tostrup, sokneprest Rødøy ble født 1669 , Meldal, Sør-Trøndelag; døde 1729, Rødøy, Nordland.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Utdannelse: Går i Aalborg Skole og studerer senere ved Københavns Universitet. Immatrikulert ved universitetet i Rostock 1602. Yrke: Oberst, kommandant i Trondheim. Karriere: Hoffjunker (underoffiser) 1608-1613. Rittmester 1626, da i tyske Nerprachts Rytterregiment, så 1627 i danske Rostjenesten. Forpakter 1628-1645 Kongens Ladegaard Holmhof (Saare) på Øsel (Saaremaa) i Estland (som blir svensk i 1645): http://www.mois.ee/english/saare/saare.shtml. Oberst i Norge fra 1. mai 1646 uten dragonregiment - på ventepenger i Fredrikstad fra 1. mai 1647. Besegler i 1648 den norske adels hyldningsbrev til Fredrik 3. Oberst "til fots" og sjef for Trondhjemske nasjonale infanteriregiment + Nordmørske kompani fra 1 Jan 1649. (Kfr. både Jacob F. Tostrups egen og fire av dennes sønners senere nære tilknytning til Nordmøre og Romsdal.) Ifølge Holbek så forpakter hans svoger Jørgen Axelsen Urup Holmhof på Øsel i 1628.

Notater:

Han oppholder seg i Trondheim 13. des. 1648 - like før han blir regimentsjef der. Han er der vel gjerne litt tidligere enn det også.

Navn:
Skriver seg til gårdsmiljøet Rødslet i Vadum sogn, nå like ved Aalborg Lufthavn, som er anlagt på gårdens grunn.
Hans far eier Rødslet fra 1582 til 1622 og hans søster (g. Friis) deretter fra 1622 til 1634.

Fødsel:
https://no.wikipedia.org/wiki/Børglum_kloster
http://www.wikiwand.com/no/B%C3%B8rglum_kloster

Gravlagt:
Begravet i Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen som hans frue kjøpte ved hans død. Det ble bygd et gravkammer under gulvet, dekt med en gravplate i rød kalkstein: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Litt geografi: Østre Oktogonkapell ligger i Nidarosdomens hovedakse like bak høyalteret i Oktogonen, dvs. helt ute i den ene enden av kirkebygget, som er merket (1) øverst på planen til høyre her: https://snl.no/Nidarosdomen. Gravstedet har en litt viktig posisjon i norsk middelalderhistorie: https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_skrin + https://www.nrk.no/viten/er-dette-olav-den-helliges-grav-1.11557513.

Friderich giftet seg med Anne Axelsdatter Urup. Anne (datter av herr Axel Henrichsen Urup og fru Helle Jørgensdatter Marsvin, til Vapnö) ble født 1595 , Vapnø Slot, Halland, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 18 Feb 1674, Trondheim; ble begravet 8 Mar 1674, Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: I sitt testamente, som tross bybranner tydeligvis finnes bevart, skjenker hun 100 rdl til byens husarme og 50 rdl til Kjærlinghuset. Skifteregister for Trondheim begynner i 1678, så et evt. skifte i 1674 er ikke å finne der.
• Eiendom: 14. aug. 1651 får hun etter søknad Hammer Ladegaard i forpaktning med tilliggende bønder. Denne befinner seg nok i Danmark.
• Eiendom: Ifølge "Trondheim før Cicignon: gater og gårder før reguleringen 1681" av H. Berg kjøper fru Anna Urup til Vognø 11. august 1670 en eiendom som nå tilsvarer Thomas Angells gate 1,3 og 5: https://www.google.no/maps/place/Thomas+Angells+gate+5. Når hun begraves i Nidarosdomen i 1674 ringer kirkeklokkene i hele fire timer. Etter hennes død selger svigersønnen von Hoven eiendommen.
• Etternavn: Etternavnet kommer fra herregården Ugerup i Köpinge sokn i Kristianstad by i Skåne, som slekten eier.
• Slektskap: Hun er kusine av Kristian Kvarts andre "dronning" (1617-1629) Kirsten Ludvigsdatter Munk: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk + http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52155&tree=1 Interessant nok så ætter hun både via fru Inger til Austrått og via en annen slektslinje (Roos) fra kong Håkon 5. Magnusson: https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_V_Magnusson + https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeborg_Eriksdatter, som skal være etterkommer av Olav Haraldsson "den hellige" via dennes datter i Tyskland. Hun har også flere andre linjer til samme Olav via danske von Everstein. Kfr. det valgte gravstedet! I tillegg finnes det i slektstreet også en tredje linje til Håkon 5.'s farfar Håkon 4. Håkonsson via Stårheim i Nordfjord. Se også "Tillegg 10.01.2021" under "Gravlagt" nedenfor. Det spekuleres i om Olav Haraldsson også kan ha storfyrst Vsevolod 1. i Kiev som sønn i tillegg til datteren Ulvhild og sønnen Magnus (den gode), i så fall med søsteren til Ulvhilds mor. Anetreet her inneholder nok noen linjer til denne storfyrsten også.

Notater:

Hun lager i 1610 en visebok med 144 viser, der både hennes søster og bror også bidrar. (Kilde: Anne-Marie Mai: "Hvor litteraturen finner sted" (2010) s. 147. Funnet av Torkild Knudsen.)

Navn:
Hennes morbror Peder Jørgensen Marsvin (død 1614) er gift med Mette Axelsdatter Brahe (død 1622), som er hhv. datter og søster av to eiere av Tosterup Slot ved Ystad i Skåne. Eierne før og etter er av samme slekt. Annes kusine Karen Ottesdatter Marsvins sønn Jørgen Iversen Krabbe eier Tosterup fra 1661 til 1678 og hans søsters ektemann i 1688. Kfr. Jacob Friderichsen, som kaller seg Tostrup fra ca. 1672.

Slekten Urups opphav er antagelig i Beutelsbach i Weinstadt (Vinbyen) nær Stuttgart i Sør-Tyskland.

Gravlagt:
Østre Oktogonkapell ligger i Nidarosdomens hovedakse like bak høyalteret i Oktogonen, dvs. helt ute i den ene enden av kirkebygget, som er merket (1) øverst på planen til høyre her: https://snl.no/Nidarosdomen. Gravstedet har en litt viktig posisjon i norsk middelalderhistorie: https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_skrin + https://www.nrk.no/viten/er-dette-olav-den-helliges-grav-1.11557513.

Anne Urup kjøpte i 1650 østre oktogonkapell i Nidarosdomen som gravsted for mannen og seg selv. Det ble bygd et gravkammer under gulvet, dekt med en gravplate i rød kalkstein. Familien Budde kom til å bli den eneste ikke-geistlige aristokrati som fikk en familiegrav innenfor koret i domkirken. Som et løfte fra 1670, skulle graven etter deres død aldri åpnes, noe som senere ble brutt av Domkapitlet.

Generalmajor Vincents Budde (1660-1729) ville bli gravlagt der, da han så på seg selv som "en fjern slektning av dem", og Domkapitlet gikk med på det. Hans kone Armegaard Margrethe von Gabel ble bisatt i det Buddeske gravsted i 1734.

Gravplaten befinner seg i dag i domens likkjeller i vestskipet, og ble fjernet fra østre oktogonkapell i forbindelse med kroningen av kong Karl Johan XIV i 1818. Det er senere påvist med høy sannsynlighet at Olav den Hellige også ligger under østre oktogonkapell.

Kilde: "Domkirken i Trondheim - bind III" - Trygve Lysaker (1973). Side 225.

http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Kommentar: Fjerningen av graven skyldtes kanskje at det ikke passet den nye fransk-svenske kongen å ha en dansk-tysk familie så fremtredende plassert på dette historisk viktige stedet?
(Odd Roar Aalborg - sannsynlig etterkommer i 10. ledd.)

Tillegg 10.01.2021:
I andre del av programmet "Olav" på NRK TV 1 i kveld fremmes en russisk teori om at Olav Haraldsson ved sitt besøk hos storfyrst Jaroslav den vise i Kiev rundt 1030 kan ha blitt far til storfyrstinne Ingegjerd Olofsdotters sønn storfyrst Vsevolod 1. https://no.wikipedia.org/wiki/Vsevolod_I_av_Kiev, som blir født på den tiden. Den svenske prinsessen Ingegjerd er Olavs tidligere kjæreste, men hun blir av politiske grunner giftet bort til storfyrsten, og Olav får i stedet søsteren Astrid Olofsdotter til ekte. Skulle teorien være riktig, vil nok antall anelinjer tilbake til Olav Haraldsson øke en del for Anne Urup. Hittil går de via Olav og Astrid sin datter Ulvhild i Tyskland, men her nevnes en mulig kombinert "halvbror + fetter" av Ulvhild også! Altså ikke langt unna helbror. (Odd Roar Aalborg.)

Død:
1674. 18 Febr. døde Velb. Anne Urup, sal. Oberst Buddes i Throndhjem. Hun blev med adelig Proces nedsat til sin S..Mand i Domkirkens Chor.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slekt: http://www.danbbs.dk/~stst/artikler/budde/budde_vaabenanetavle_vadum_kirke.htm. Se ANETAVLE et stykke nede i teksten eller under "Indhold".
• Yrke: Godslef tilhørte den pommerske adelsslekten Budde og skrev seg til Nessow (Neetzow). Han og broren Matthias skal ha kommet til Danmark i følget til Dronning Sophie av Mecklenburg, som den 20 Jul 1572 ble viet til Frederik II. Alt 1571 var han Hofsinde (en ung adelig som gjorde lønnet tjeneste ved hoffet) i Danmark. Kammerjunker fra 1573 Skjænk fra 1577 Fikk ventebrev på Dalby Kloster i 1577 Forlenet med Børglum Kloster i Vendsyssel i 1579, som han beholdt til sin død. Han ledsaget ofte Kongene Frederik II og Christian IV på reiser til utlandet. Frederik II bekostet begge hans Bryllup.

Notater:

Alt 1571 var han Hofsinde her i Danmark, skjønt det siges, at han og hans Broder Matthias først kom her til Landet i Dronning Sophies Følge. Han vedblev at tjene ved Hove, 1573 blev han Kammerjunker, 1577 var han Skjænk og fik da Ventebrev paa Dalby Kloster, men inden dette blev ledigt, forlenedes han 1579 med Børglum og fratraadte da sin Hoftjeneste; Børglum beholdt han til sin Død. Han maatte oftere ledsage Kongerne Frederik II og Christian IV paa Rejser til Udlandet og stod navnlig i Yndest hos den førstnævnte, der bekostede begge hans Bryllupper,
1. i Kolding 30. Juni 1580 med Dorthe Hansdatter Skinkel (d. 1585),
2. paa Haderslevhus 25. Febr. 1588 med Sidsel Bjørn til Gunderup (f. 30. Marts 1568 d. 3. Febr. 1619).

G. B. blev 25. Okt. 1622 bisat i St. Bodils Kirke i Aalborg og senere begraven hos sine Hustruer i Vadum Kirke ved sin Hovedgaard Rødslet.

Navn:
Godslef Henningsen er en danskspråklig variasjon av tysk Gottlieb Hennekesen.

https://da.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dslet + http://www.vadum-by.dk/lokal-historisk-arkiv/vadums-historie/gaarde/rodslet-31090 + https://no.wikipedia.org/wiki/Aalborg_lufthavn
https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/gunderupgaard

Gravlagt:
Ble senere begravet hos sine Hustruer i Vadum Kirke ved sin Hovedgaard Rødslet. (Nå nær Aalborg Lufthavn.)

Godslef giftet seg med Sidsel Bjørnsdatter Bjørn, til Gunderupgaard og Strandbygaard 25 Feb 1588 (1585?), Haderslevhus Slot (Hansborg), Haderslev, østre Sønderjylland. Sidsel (datter av Bjørn Andersen Bjørn, til Stenalt og Karen Henriksdatter Friis af Hesselager) ble født 30 Mar 1568 , Stenalt Gods, Ørsted (ved Randers), Østjylland; døde 3 Feb 1619, ?Nordjylland; ble begravet 1619, Vadum kirke (ved Aalborg), Nordjylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Hun er firmenning (+ halvfemmenning) av riksadmiral Ove Gedde https://nbl.snl.no/Ove_Gjedde + https://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Gjedde via deres felles tippoldeforeldre Eggert Ulfeldt og Karine Halvegge (+ felles 2-tipp Anders Ulfeldt).

Notater:

Navn:
Hennes mor er via Bild og Ulfeldt kusine av Godslef Buddes første kone.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: En interessant forsamling på Fritzøe i 1593: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Iversøn_til_Fritsø "Videre nedover langs herrebordet satt Aksel Urup (Axel Urups mor Karen, var søster til Peder). Tvers over satt Kristoffer Tønnesen Galle til Vrem i Bohuslen (oldebarn til Svend Galde, Kristin Kane og fru Inger til Austråt).
• Eiendom: Han skrives til Vapnø (Vapnö i Halland) og Ormholt (i Vendsyssel)
• Opphav: Slekten Urup har nesten likt våpen med Bydelsbak (von Beutelsbach), som kommer fra Beutelsbach i Württemberg, nær Stuttgart i Sør-Tyskland. Disse to slektene har derfor muligens samme opphav der: http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/urup.htm.
• Slektskap: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Yrke: Er i 1597 forlenet med Utstein Kloster på Mosterøy i Boknafjorden i Rogaland. Påstås å ha vært lensherre Tønsberg (Jarlsberg), som sin farfar. Hva er kilden?

Notater:

Navn:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Urup
https://sv.wikipedia.org/wiki/Ugerup

Axel giftet seg med fru Helle Jørgensdatter Marsvin, til Vapnö 14 Jan 1588, Dybæk, Vemmenhøj, Malmøhus, Øst-Danmark (nå Sverige). Helle (datter av Jørgen Pedersen Marsvin, riksråd & lensherre og Karen Ottesdatter Gyldenstierne, til Aunsbjerg og Vraagaard) ble født 14 Jul 1566 , Helsingborg Slot, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 2 Mai 1637. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I237&tree=2

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: To brødre fra Neetzow: Godslev Budde (-1571-1622) og Mathias Budde (-1575-1591) kom i 1570'erne til Danmark og fik ansættelse ved hoffet. Godslev endte som lensmand til Børglumkloster i Vendsyssel, og Mathias som lensmand/statholder på øen Saaremaa i Østersøen, hvor hans efterslægt levede i flere generationer.
• Eiendom: Slekten satt på betydelige gods i datidens Pommern og Hinterpommern. Slekten eide godsene Neetzow og Gramzow i Pommern. Godset Neetzow (hadde de fra 1517 eller 1518). Neetzow ligger mellom Greifswald og Anklam i Pommern, ca 50 km fra Stralsund. Slottet fra 1850 er i dag hotel. Godset Gramzow ligger i nærheten. Slekten eide minst tre Gods i daværende Hinterpommern; godset Rinow, godset Giesekow og godset Neu-Belz. Sidste livstegn fra slekten i Pommern er fra godset Rinow 1686, som ligger nær Resko i Polen, 65 km fra Stettin (Szczecin).
• Foreldre: Sønn av Andreas B. til Nessow og Margrethe Winterfeldt.
• Navn: Kan hans fornavn komme fra slekten von Winterfeld?
• Yrke: Tysk adel og godseier.

Notater:

Ifølge Dansk biografisk Lexikon var sønnen Godslef Buddes foreldre "bosatte paa Øsel, og Godslef Budde skrev sig til Nessow, der formodentlig ogsaa laa paa denne Ø".
Nessow ligger ikke på Øsel (Saaremaa), men i Tyskland (Vorpommern-Greifswald, Mecklenburg-Vorpommer).
Hvilke andre kilder finnes på at Henning Budde var i dansk tjeneste på Øsel? Hans sønn Mathias var derimot dansk stattholder til Øsel.

Navn:
Herre over Neetzow og Toitin i Jarmen ((Neetzow-Liepen, Vorpommern-Greifswald, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland). Skrives til Neetzow (Nessow) og "Redzau" som antas å være samme sted.

Henning giftet seg med Dorothea von Rausche, til Griebenow. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: På 1400-tallet tilhørte hele stedet Griebenow nær Greifswald slekten von Rausche: https://de.wikipedia.org/wiki/Schloss_Griebenow http://www.schloss-griebenow.de/historie/.
• Slekt: s 128 (uden nr) Henning v Budde (-1523-1534-) til Neetzow gm Dorothea Rausche. I rettelse i DAA 1897 ændres hans frues slægtsnavn fra Ruff til Ruske. Hun er en Rausche. Sønnen Godslev Budde (-1571-1622) har ligsten i Vadum Kirke med 3 * 16 anevåben. Den er lavet i Godslevs levetid (hans dødsdato blev aldrig indhugget). Her er hans mors våben dexter skrådelt 3 gange. Den anden søn Matthias har ligsten i Gramzow kirke (Neetzows sognekirke) med 2 våben for sig og 2 for hustruen. Her er moderens våben 3 pæle, og navnet Ruske er indridset ved siden af. Det er slægten Rausche i Pommern: 2 sorte skråbjælker i rødt, på hjelmen 5 påfuglefjer (2 foran 3). Kilde: Johann Siebmacher: Wappenbuch. Også set 3 gange tværdelt af sort og sølv (hvidt) eller med 3 pæle. De kendes (-1523-1629-) i Kreis Grimmen i Vorpommern. Her havde de godset Griebenow, 10 km V f Greifswald fra engang i 1300-tallet til omkring 1650. Kilde: Kneschke: Neues allgemeines Deutsches Adels-Lexicon. Leipzig 1860.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/lensmaend/Roskildegaard/Andersen/Andersen.htm
• Slektsoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3970&tree=2
• Yrke: Dansk adel, riksråd, landsdommer, lensherre og godseier. Bjørn skal ha vært en lærd og dygtig mann. Han skrives til Stenalt og Bjørnsholm Nævnes 1541 på skiftet efter Henrik Bjørnsen. 1562-66 landsdommer i Sjælland og forlenet med Fredsgaard, 1563-66 Proviantmester under krigen 1566 forlenet med Stege 1500-72 lensmand på Københavns slot og Roskildegaard 1567 rigsråd 1568-72 forlenet med Tryggevælde og med Munkeliv og St. Hans Kloster i Bergen 1571-72 med St. Agnete Kloster i Roskilde Var 1572-80 lensmand på Aarhusgaard Fik 1573 ved mageskifte Vitskøl Kloster, Gunderupgaard og Strandbygaard af kronen i stedet for Vinstrup (Flakkebjerg herred) og Vinderup (Merløse herred) og oprettede af Vitskøl Kloster hovedgården Bjørnsholm 1580 lensmand på Aalborghus

Notater:

Navn:
https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/gunderupgaard

Bjørn giftet seg med Karen Henriksdatter Friis af Hesselager. Karen (datter av Henrik Jespersen Friis af Hesselager, lensmann og Margrethe Nielsdatter Bild) ble født 21 Des 1541 , Ørbæklunde Gods, Ørbæk, Vindinge, Svendborg, Fyn; døde 3 Jun 1601, Aalborg Købstad, Nørrejylland; ble begravet , Ørsted, Rougsø, Randers, Østjylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Far: Henrik Friis, af Hesselager (1496 - 9 Mar 1571) Mor: Margrethe Nielsdatter Bild (1508 - 16 maj 1571) Ekteparet bodde på Ørbæklunde Gods (Vindinge, Svendborg) når de døde.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Slektskap: Han er via oldefaren Axel Pedersen Brahe (g.m. Maren Tygesdatter Lunge) tremenning av den berømte Tycho Brahe (1546-1601), Nordens fremste astronom gjennom tidene, som grunnlegger den moderne observerende astronomien: https://snl.no/Tycho_Brahe.

Notater:

Fødsel:
Årene 1525 og 1535 er nevnt som fødselsår.

Henrich giftet seg med Karen Iversdatter Baden (Jernskjegg) 1560, Tønsberg, Norge. Karen (datter av Iver Jensen Baden (Jernskjegg), til Fritsø og Karen Olavsdatter Galde) ble født 21 Apr 1538 , Hovindsholm, Helgøya, Mjøsa, Norge; ble døpt 1538 , Aker, Oslo; døde 18 Nov 1587, Skjærsnes gård, Stokke, Vestfold; ble begravet 1587, Sem kirke, Jarlsberg, Tønsberg, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Karen tilhører den danske adelsslekten Baden.
Den norske delen av slekten er tillagt slektsnavnet Jernskjegg (Jernskiæg).
Usikkert, men trolig slektskap til den Sjællandske uradelsslekten Jernskæg (Ellinge-linjen).

Hun er inntil 1574 forlenet med St. Olavs kloster og Oslo.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Hollufgaard (Fyn) og Dybæk (Skåne), Danmark; Han skrives til Hollufgaard (Fyn) og Dybæk (Skåne).
• Yrke: Dansk adel & Riksråd, Danmarks rikes raad Lensmann (lensherre) på Landskrona slott

Notater:

Dansk "marsvin" betyr på norsk "nise" (liten hval).

Navn:
Om slekten: https://snl.no/Marsvin_-_adelsslekt.

Jørgen giftet seg med Karen Ottesdatter Gyldenstierne, til Aunsbjerg og Vraagaard 27 mai 1565. Karen (datter av Otte Henriksen Gyldenstierne, til Iversnæs og fru Helvig Mogensdatter Gøye) døde 1589; ble begravet 20 Nov 1589, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slekt: Hun er via tippoldefedrene Torbern Bentsen Bille (g.m. Sidsel Ovesdatter Lunge) og Erik Ottesen Rosenkrantz (g.m. Sophie Henriksdatter Gyldenstierne) 2X firmenning av den berømte Tycho Brahe (1546-1601), Nordens fremste astronom gjennom tidene, som grunnlegger den moderne observerende astronomien: https://snl.no/Tycho_Brahe.

Notater:

Navn:
til Aunsbjerg og Vraagaard

Notater:

De skal ha hatt 10 barn.