Familie/Ektefelle/partner: Ridder Magnus ?Knutsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 1316; Nämnes första gången 1316 tillsammans med brodern Knut.
• Testamentstadfestelse: 1318; Beseglade 1318 jämte denne Lars Ulfssons (Hama) och hans hustru Ingrid Anundsdotters testamente.
• Stillinger: 1320; Var riddare 1320.

Notater:

Død:
Var trolig død 1338

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: 29 Jan 1315; Beseglar med dominus-titel 29 Jan 1315 jämte sin broder lagman Knut ett bytesbrev mellan Bengt Hafridssons (Bengt Hafridssons ätt) änka Margareta och dottern Ramfrid.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Knut Magnusson er sønn av Magnus Knutsson, som er bror av den berømte ridderen og riksråden Tyrgils Knutsson, som også var kong Magnus Ladulås sin riksmarskalk og formynder for kong Birger Magnusson av Sverige i årene 1290–1298. Tyrgils Knutsson og hans bror Magnus er i slekt med folkungene, og fører samme våpen som dem.
• Yrke: Knut nevnes første gang 1304 som lagman i Värmland. Var ridder og svensk riksråd i 1305, men ble nok avsatt (også som lagman i Värmland) samtidig med henrettelsen av farbroren Tyrgils Knutsson. Lagman i Västergötland, senast ca 1315. Nevnes 1316 sammen med broren Gustav. Var i hertug Eriks råd 1317, hertuginne Ingeborg Håkonsdatters råd 1318, kong Magnus råd 1319. Var lagman i Västergötland, då han 1339 omtalas siste gang.

Knut giftet seg med Cecilia Röriksdotter (griphuvud), til Utnäs 17 Des 1320. Cecilia (datter av Rörik Algotsson (griphuvud) og Birgitta Filipsdotter (Hjorthorn)) ble født 1288 , Vestergötland, Sverige; døde 1350. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: I slekt med Torgils Knudsson (død 1306) som var en svensk riksråd og marskalk. Torgils var i slekt med folkungene (han hadde som dem en løve i sitt våpenskjold). Begge foreldrene til Birgitta er av folkungeslekt, da de er etterkommere av Bengt Snivil Folkesson
• Beskrivelse: Birgitta omtalas i morens søster Katarinas testamente 1322 og var da ugift. Døde senest 1395 på Huseby i Borgesyssel i Norge. Var 1350 gift med ridderen Jon Hafthorsson (Roos af Hjelmsäter og Elingaard). Deres barn arvet gods i Uppland, i Oppunda, Åkers, Södermanland, Västmanland, Fellingsbro, Kumla, Sundbo, Örebro, foruten en mengde gods i Östergötland, Småland, Grums og Karlstad (Värmland).
• Herkomst: Alternativ herkomst: Hypotese om at Birgitta var etterkommer til Agne Håkonsdatters halvsøster Ingebjørg Håkonsdatter.

Notater:

Herkomst:
https://no.wikisource.org/wiki/Side:Det_norske_Folks_Historie_2-2.djvu/201
https://no.wikisource.org/wiki/Side:Det_norske_Folks_Historie_2-1.djvu/412
https://runeberg.org/detnorske/2-1/0412.html
Den endelige bekreftelse.
Men den endelige bekreftelsen finnes i en gammel oversikt over eiere av gårder i Tønsberg fra middelalderen gjengitt i: "Arkeologiske rapporter fra Tønsberg nr. 9 Nordre Bydel, hefte 3 Jes Wienberg Grund og gård i Tønsberg Utgitt 1992 Riksantikvaren, Utgravningskontoret for Tønsberg ISSN 0802-5436." Her oppgis Jon Havtoressøn og hans hustru Birgitte Knutsdatter Porse som eiere av Skomakergården før 1395. Det tilsier at det doble slektsskapet til kongehuset for den aktuelle grenen av Roosslekten skulle være endelig bekreftet

https://lucris.lub.lu.se/ws/files/5361043/3918548.pdf

https://books.google.no/books?id=Jg8LAAAAIAAJ&pg=PA136&lpg=PA136&dq=Birgitta+Knutsdatter+Porse&source=bl&ots=NpYC9GRxvk&sig=ACfU3U3YWMOjzW8j-ZVjXlZXqlq6p2efgg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwi-4sv38vGCAxVJGBAIHYiZAfI4ChDoAXoECAIQAw#v=onepage&q=Birgitta%20Knutsdatter%20Porse&f=false

Familie/Ektefelle/partner: Jon Havtoresson Roos, til Huseby og Borregård. Jon (sønn av Havtore Jonssøn av Sudreimr og Agnes Håkonsdatter) ble født ca 1312; døde ca 1387. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Var redan 1369 riddare och konung Håkans riksråd. Konungens hövidsman på Dal omkring 1370–1380 och tillika häradshövding på Dal 1378. Var norskt riksråd ännu 1388, då Margareta 1388-03-02 valdes till Norges »fru och husbonde och fullmäktige förmyndare», men synes därefter hava överflyttat till Sverige, varest han under drottning Margaretas tid var bosatt på sin gård Ervalla i Ervalla socken, Örebro län, vilken han jämte Säby (Säbylund) i Kumla socken, Örebro län, Vreta och Fånö i Löts socken, Uppsala län samt gårdar i Västmanland, Södermanland, Östergötland och Småland ärft efter modern. Ägde därjämte fädernegods i Norge och ärvde med hustrun en mängd gårdar i Östergötland och Värmland.
• Skifte: 10 Aug 1415; Arvskifte förrättades efter honom och hans hustru Märta.

Notater:

Ulf Jonsson (begr i Vadstena kloster 1415) var norskt riksråd ännu 1395 (Nielsen) men hade redan s å som sätesgård Ervalla i Västmanland (Erik Erikssons kopiebok). Enligt arvskiftesbrevet efter honom och hans hustru 1415 innehade han jord i nästan samtliga sv landskap, delvis sannolikt ärvda efter hans mor Birgitta Knutsdotter, vars far troligen var brorson till den sv marsken Thyrgils Knutsson. Ättartavleuppgiften om hans verksamhet i Dalsland beror emellertid på förväxling med hans namne Ulf Jonsson av Aspenäs-ätten (bd 2), som kan särskiljas från honom genom att denne fick herrtitel genom riddardubbning avsevärt senare än han (Engström).

Ulf Jonsson blev svärfar till Jösse Eriksson (bd 20) och far till Peder Ulfsson (d något av åren 1437–42). Enligt Karlskrönikan anförde den senare de värmländska bönder som 1434 på Engelbrekts (bd 13) initiativ intog och brände fogdeborgarna Edsholm, Agnaholm och Dalaborg. Enligt hans och hans hustrus gravsten i Vadstena hette hustrun Gertrud Amundsdotter, och hon förde den norska släkten Bolts vapen. Hon var sannolikt (Leistad) kusin till Amund Sigurdsson med samma vapen, ledaren för det norska upproret mot unionskungen Erik (bd 14) 1436–37. Liksom Peder Ulfsson har Amund ej kunnat beläggas i livet senare än 1437. 1442 måste sedermera kung Karl Knutsson (bd 20) med tolvmannaed värja sig mot en anklagelse från två av Peder Ulfssons söner att ha vållat deras fars död (Bring). Ättartavleuppgiften, att Peder Ulfsson skulle ha varit sv riksråd, är oriktig.

Ulv giftet seg med Märta Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Bentsdotter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ulf Holmgeirsson. Ulf ble født 1396. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Håkon Jonsson skal ha tatt sin morfars våpen, som ligner på Folkungenes våpen (en gullløve på skrådelt skjold i blått og rødt )
• Yrke: Norsk godseier og riksråd Håkon eide et omfattende jordegods i Borgarsyssel, på Romerike (Østlandet), i Agder og på Vestlandet. Han stod sin slektning, kong Håkon 6, meget nær og ivaretok hans interesser som sysselmann på Orknøyene og Hjaltland (Shetland), og senere i Bergen. Fra 1370 var Håkon norsk riksråd. Ble foreslått som Konge av Norge etter kong Olav IVs død i 1387. Da Margrete ble norsk dronning i 1388, forsikret Håkon at han aldri hadde ønsket å bli konge i Norge og heller ikke hadde rett eller hevd på tronen.

Håkon giftet seg med Margrethe Eilefsdatter af Naustdal Ja, ukjent dato. Margrethe (datter av Eiliv Eilivson af Naustdal og Gyrid Erlingsdatter af Giske og Bjarkøy) ble født , Naustdal, Sunnfjord; døde ca 1425. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Hennes farfars mor er Agnes Håkonsdatter, datter til kong Håkon V Magnusson. Kong Håkon er altså Ulfhildes farfars morfar, så hun tilhører den mektigste slekten i Norge på 1300 og 1400-tallet.

Familie/Ektefelle/partner: Engelbret Staffensson (Ribbing-Krumme) af Holdeby. Engelbret ble født 1400; døde etter 1459, Holleby, Tune, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: Arver Holleby og hele Borregård. Sistnevnte har vært i slektens eie helt siden Havtore Jonssons ekteskap med Agnes Håkonsdatter.
• Notat: Hustru Karin Engelbrektsdotter på Holme, 1507 april 20, DN III nr. 1039; 1511 oktober 26, II nr. 1040; 1494 februar 19, V nr. 965; d.før 1514 mars 12, XIII nr. 174. Enke etter Henrik Friis av våpen. Holme på Stangenes i Vigen

Notater:

Navn:
Karen er av slekten Skade (Schade) eller Kraus. I Norge kalles hun også Karen Månstjerne, et navn Tore Vigerust skal ha gitt slekten etter våpenskjoldet, for å skille slektens medlemmer fra andre adelsslekter.

Karen giftet seg med Henrik (Elefsson) Friis, til Holma Ja, ukjent dato. Henrik (sønn av Eilif ?Henriksson ?Friis, til Holma) ble født ca 1460 , Holmegård, Bohuslen; døde 22 Mar 1494. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Det er noe usikkert hvilken av adelsslektene Friis Ulfhild tilhører. I følge Hedrums kirkes heraldikk, er det likevel liten tvil om at Ulfhilde og faren Henrik Friis tilhører slekten Friis af Haraldskær. Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Hedrum_kirkes_heraldikk og helt nederst her: https://no.wikipedia.org/wiki/Iver_Jenssøn_til_Fritsø. At Ulfhild og faren tilhører slekten Friis av Haraldskær, stemmer også med likprekenen over barnebarnet Peder Baden til Fritzø, der Ulvhild sies å være av slekten Friis til Odden på Jylland, altså Haraldskær (Lunge).

Notater:

Navn:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Holma,_Lysekils_kommun (trykk på Sverige nr. 1. under "Geografi")
https://sv.wikipedia.org/wiki/St%C3%A5ngen%C3%A4s_h%C3%A4rad
Holma ligger i Stängenäs i Brastad vest for Uddevalla midt mellom Strömstad og Göteborg.

Død:
Ulvhild må være død en tid før 4. juli 1522, siden et pavelig ekteskapsløyve da gis til hennes mann og Katharina Ottesdatter, som er beslektet i 4. ledd: http://moldeglimt.no/Slekt/galle/galle_personer/galle_olav.html.

Familie/Ektefelle/partner: Olav Svendsson Galde, til Tomb og Hovindsholm. Olav (sønn av Svend Galde til Aabygaard og Kirsten Gautesdatter Kane) ble født ca 1480; døde 1531. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Datter av Olav (Oluf) Svendsen (Suensen) Galle (Galde). Galle er en utdødd norsk adelsslekt som på 1500- og begynnelsen av 1600-tallet var en av de største godsbesitterne i Norge. Slekten skaffet seg også et betydelig gods i Danmark, hvor den ble inngiftet i den danske høyadelen.

Notater:

Hun er "frenke" (slektning) til jomfru Karine Alvsdotter «Tre roser» til Grefsheim på Neshalvøya i Ringsaker nær Hamar. Via Sørumslekten (kongsdatter Agnes) er de seksmenninger, men det er vel litt fjernt til å bli kalt "frenke", så muligens er det da også annet slektskap her.

Karen giftet seg med Iver Jensen Baden (Jernskjegg), til Fritsø 8 Jul 1534, Thom, Smaalenene, Norge (Tomb, Råde, Østfold). Iver (sønn av Jens Lauridsen (Baden), til Oddenstrup og Karen Graa) døde 19 Feb 1570, Fruerstuen, Fritzøe Stenhus, Fritzøe (Fresje), Larvik, Norge ; ble begravet , Hedrum Kirke, Larvik, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Karen tilhører den danske adelsslekten Baden.
Den norske delen av slekten er tillagt slektsnavnet Jernskjegg (Jernskiæg).
Usikkert, men trolig slektskap til den Sjællandske uradelsslekten Jernskæg (Ellinge-linjen).

Hun er inntil 1574 forlenet med St. Olavs kloster og Oslo.

Karen giftet seg med Henrich Erichsen Urup, til Vapnø, Ulen og Skjærsnes, lensherre Stavanger 1560, Tønsberg, Norge. Henrich (sønn av Erich Erichsen Urup, til Ulen og Anne Nielsdatter Gyldenløve) ble født ca 1530; døde 25 Jun 1567, Akershus slott, Oslo ; ble begravet 11 Nov 1567, Sem kirke, Jarlsberg, Tønsberg, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kristine giftet seg med Pros Lauridsen Hørby Ja, ukjent dato. Pros (sønn av Laurids Bertelsen Hørby, til Vesterriis og Ingeborg Prosdatter Kjørning) døde 11 Jan 1596; ble begravet 11 Feb 1596, Gjerpen Kirke, Telemark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: En interessant forsamling på Fritzøe i 1593: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Iversøn_til_Fritsø
• Yrke: Lensmand over Brunla og Nummedalen Eier av Fritsø.

Notater:

Navn:
Peder tilhører den danske adelsslekten Baden.
Den norske delen av slekten er tillagt slektsnavnet Jernskjegg (Jernskiæg).
Usikkert, men trolig slektskap til den Sjællandske uradelsslekten Jernskæg (Ellinge-linjen).

Gravlagt:
Likpreika over Peder Iverson Jernskjegg Baden, til Fritsø.
Forfattaren, Jersin, hadde vært "hofprædiker" hos Peder Ivarsson i 5 år og sidan prest i Hedrum i 3 år. Preika er utgitt i København 1616.

"For det første at tale om denne s[alig] velbyrdig mands Peder Iversøns herkomst, christelig levnet og salige endelikt af denne verden, hannem som hensovet i Herren til en ærlig amindelse, de unge som igjen leve til et godt eksemple efter hvilket de og kunne skikke deres levnets fremdragelse, de andre som ere blods forvandte, slegt og venner til trøst og husvalelse.
Anno 1551, torsdagen nest for S. Pauli conversionis dag, blev den ærlig, velbyrdig og nu salig mand Peder Iversøn barnfød paa sin hovedgaard Fritsø udi Norge.

Hans fader vaar erlig og velbyrdig salig Iver Jensøn til Fritsø, kgl. Majst.'s befalingsmand over Bratsberg len og Gimse kloster.
Hans Moder var erlig og velbyrdig frue Karen Galde, herr Oluf Galdes daatter til Tomb, som var Statholder i Norge.
Hans farfader vaar erlig og velbyrdig Jens Lauritsøn til Odenstrop, kgl. m.'s befalingsmand paa Ravnløse og Hersholm i Jylland.
Hans faders farfader vaar erlig og velbyrdig mand Laurits Pedersøn til Odenstrop.
Hans farmoder var erlig og velbyrdig fru Karen Marcusdaatter, s. Jens Laurittsøns til Odenstrop.
Hans farmoders moder var erlig og velbyrdig fru Karen Bjørnsdaatter af Bjørnholm i Judland.
Hans farfaders Moder var e.e. fru Maren Iuel til Gjørsløv.
Hans morfader vaar e.v. herr Oluff Galde til Tomb, ridder og statholder udi Norge.
Hans Morfaders fader var e. og v. herr Svend Galle til Hollebye.
Hans mormoder vaar e. v. f. Ufvilde, Henrik Friisis daatter til Oden og Judland.
Hans mormoders moder vaar e. v. fru Karen Henriksdaatter til Brunlaug.

Kilde: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Gall-ætti i Millomalderen av arkivar Johan Agerholt s. 134f

Peder giftet seg med Margrethe Joachimsdatter (Breide) 25 Okt 1579. Margrethe ble født ca 1563 , Varsgaard, Hejls, Kolding, Danmark; døde 2 Jan 1617, Stange, Hedmark, Norway; ble begravet , Hedrim kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Skipshøvedsmann

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Lensherre over Mandal. Olaf hadde flere viktige forvaltningoppgaver, bl.a. var han medlem av kommisjonen på Akershus som skulle tilrettelegge krigføringen fra norsk side under Kalmarkrigen.

Notater:

Navn:
Skrives til Tomb og Egeberg (på Jylland)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: En interessant forsamling på Fritzøe i 1593: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Iversøn_til_Fritsø "Videre nedover langs herrebordet satt Aksel Urup (Axel Urups mor Karen, var søster til Peder). Tvers over satt Kristoffer Tønnesen Galle til Vrem i Bohuslen (oldebarn til Svend Galde, Kristin Kane og fru Inger til Austråt).
• Eiendom: Han skrives til Vapnø (Vapnö i Halland) og Ormholt (i Vendsyssel)
• Opphav: Slekten Urup har nesten likt våpen med Bydelsbak (von Beutelsbach), som kommer fra Beutelsbach i Württemberg, nær Stuttgart i Sør-Tyskland. Disse to slektene har derfor muligens samme opphav der: http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/urup.htm.
• Slektskap: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Yrke: Er i 1597 forlenet med Utstein Kloster på Mosterøy i Boknafjorden i Rogaland. Påstås å ha vært lensherre Tønsberg (Jarlsberg), som sin farfar. Hva er kilden?

Notater:

Navn:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Urup
https://sv.wikipedia.org/wiki/Ugerup

Axel giftet seg med fru Helle Jørgensdatter Marsvin, til Vapnö 14 Jan 1588, Dybæk, Vemmenhøj, Malmøhus, Øst-Danmark (nå Sverige). Helle (datter av Jørgen Pedersen Marsvin, riksråd & lensherre og Karen Ottesdatter Gyldenstierne, til Aunsbjerg og Vraagaard) ble født 14 Jul 1566 , Helsingborg Slot, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 2 Mai 1637. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Knud Knudsen Wunkesen, til Mosbjerggaard 22 Aug 1591, Skien, Telemark. Knud døde etter 20 Des 1630. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: Hennes mann Nils Pederssøn overtok mye jordegods fra Claus Brockenhuus, som var gift med søsteren Emerentze, som Mette oppkaller sin yngste datter etter.
• Etterkommere: Morfars mor (oldemor) til Ludvig Holberg.
• Foreldre: Mette Pedersdatter var datter av Peder Iversøn Baden (Jernskjegg) og moren var muligens Margrete Breide (Rømer).

Notater:

Navn:
Mette tilhører den danske adelsslekten Baden.
Den norske delen av slekten er tillagt slektsnavnet Jernskjegg.
Usikkert, men trolig slektskap til den Sjællandske uradelsslekten Jernskæg (Ellinge-linjen).

Mette giftet seg med Niels Pedersen Lem 1616. Niels ble født ca 1580 , ?Ghent, East Flanders, Flanders, Belgium; døde 1638, Huseby, Tjølling (?Larvik), Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Emerentze giftet seg med Hans (Pallesen) van Mehlen 1603. Hans døde 1609. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Emerentze giftet seg med Claus Eilersen Brockenhuus 20 Mar 1611. Claus ble født ca 1574; døde 1646. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Iver (d.y.) ,studerte i flere land (England, Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland). Han kom så hjem, men etter ett år på Fritsø, dro han ut igjen, men ble syk og døde i 1615 i Rostock, bare 22 år gammel. Han var da forlovet med Margreta Urne.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2691&tree=2
• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eide 1387–1622.
• Slektskap: Hun er kusine av Kristian Kvarts "dronning" (1617-1629) Kirsten Ludvigsdatter Munk: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk

Karen giftet seg med Friderich Mathiasen Budde cirka 1613. Friderich (sønn av Mathias Henningsen Budde og Versella Johannsdatter von Behr) døde 1648. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Holgersdatter Ulfstand, til Bosø Kloster. Anne ble født etter 1590; døde 1656. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: I sitt testamente, som tross bybranner tydeligvis finnes bevart, skjenker hun 100 rdl til byens husarme og 50 rdl til Kjærlinghuset. Skifteregister for Trondheim begynner i 1678, så et evt. skifte i 1674 er ikke å finne der.
• Eiendom: 14. aug. 1651 får hun etter søknad Hammer Ladegaard i forpaktning med tilliggende bønder. Denne befinner seg nok i Danmark.
• Eiendom: Ifølge "Trondheim før Cicignon: gater og gårder før reguleringen 1681" av H. Berg kjøper fru Anna Urup til Vognø 11. august 1670 en eiendom som nå tilsvarer Thomas Angells gate 1,3 og 5: https://www.google.no/maps/place/Thomas+Angells+gate+5. Når hun begraves i Nidarosdomen i 1674 ringer kirkeklokkene i hele fire timer. Etter hennes død selger svigersønnen von Hoven eiendommen.
• Etternavn: Etternavnet kommer fra herregården Ugerup i Köpinge sokn i Kristianstad by i Skåne, som slekten eier.
• Slektskap: Hun er kusine av Kristian Kvarts andre "dronning" (1617-1629) Kirsten Ludvigsdatter Munk: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk + http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52155&tree=1 Interessant nok så ætter hun både via fru Inger til Austrått og via en annen slektslinje (Roos) fra kong Håkon 5. Magnusson: https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_V_Magnusson + https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeborg_Eriksdatter, som skal være etterkommer av Olav Haraldsson "den hellige" via dennes datter i Tyskland. Hun har også flere andre linjer til samme Olav via danske von Everstein. Kfr. det valgte gravstedet! I tillegg finnes det i slektstreet også en tredje linje til Håkon 5.'s farfar Håkon 4. Håkonsson via Stårheim i Nordfjord. Se også "Tillegg 10.01.2021" under "Gravlagt" nedenfor. Det spekuleres i om Olav Haraldsson også kan ha storfyrst Vsevolod 1. i Kiev som sønn i tillegg til datteren Ulvhild og sønnen Magnus (den gode), i så fall med søsteren til Ulvhilds mor. Anetreet her inneholder nok noen linjer til denne storfyrsten også.

Notater:

Hun lager i 1610 en visebok med 144 viser, der både hennes søster og bror også bidrar. (Kilde: Anne-Marie Mai: "Hvor litteraturen finner sted" (2010) s. 147. Funnet av Torkild Knudsen.)

Navn:
Hennes morbror Peder Jørgensen Marsvin (død 1614) er gift med Mette Axelsdatter Brahe (død 1622), som er hhv. datter og søster av to eiere av Tosterup Slot ved Ystad i Skåne. Eierne før og etter er av samme slekt. Annes kusine Karen Ottesdatter Marsvins sønn Jørgen Iversen Krabbe eier Tosterup fra 1661 til 1678 og hans søsters ektemann i 1688. Kfr. Jacob Friderichsen, som kaller seg Tostrup fra ca. 1672.

Slekten Urups opphav er antagelig i Beutelsbach i Weinstadt (Vinbyen) nær Stuttgart i Sør-Tyskland.

Gravlagt:
Østre Oktogonkapell ligger i Nidarosdomens hovedakse like bak høyalteret i Oktogonen, dvs. helt ute i den ene enden av kirkebygget, som er merket (1) øverst på planen til høyre her: https://snl.no/Nidarosdomen. Gravstedet har en litt viktig posisjon i norsk middelalderhistorie: https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_skrin + https://www.nrk.no/viten/er-dette-olav-den-helliges-grav-1.11557513.

Anne Urup kjøpte i 1650 østre oktogonkapell i Nidarosdomen som gravsted for mannen og seg selv. Det ble bygd et gravkammer under gulvet, dekt med en gravplate i rød kalkstein. Familien Budde kom til å bli den eneste ikke-geistlige aristokrati som fikk en familiegrav innenfor koret i domkirken. Som et løfte fra 1670, skulle graven etter deres død aldri åpnes, noe som senere ble brutt av Domkapitlet.

Generalmajor Vincents Budde (1660-1729) ville bli gravlagt der, da han så på seg selv som "en fjern slektning av dem", og Domkapitlet gikk med på det. Hans kone Armegaard Margrethe von Gabel ble bisatt i det Buddeske gravsted i 1734.

Gravplaten befinner seg i dag i domens likkjeller i vestskipet, og ble fjernet fra østre oktogonkapell i forbindelse med kroningen av kong Karl Johan XIV i 1818. Det er senere påvist med høy sannsynlighet at Olav den Hellige også ligger under østre oktogonkapell.

Kilde: "Domkirken i Trondheim - bind III" - Trygve Lysaker (1973). Side 225.

http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Kommentar: Fjerningen av graven skyldtes kanskje at det ikke passet den nye fransk-svenske kongen å ha en dansk-tysk familie så fremtredende plassert på dette historisk viktige stedet?
(Odd Roar Aalborg - sannsynlig etterkommer i 10. ledd.)

Tillegg 10.01.2021:
I andre del av programmet "Olav" på NRK TV 1 i kveld fremmes en russisk teori om at Olav Haraldsson ved sitt besøk hos storfyrst Jaroslav den vise i Kiev rundt 1030 kan ha blitt far til storfyrstinne Ingegjerd Olofsdotters sønn storfyrst Vsevolod 1. https://no.wikipedia.org/wiki/Vsevolod_I_av_Kiev, som blir født på den tiden. Den svenske prinsessen Ingegjerd er Olavs tidligere kjæreste, men hun blir av politiske grunner giftet bort til storfyrsten, og Olav får i stedet søsteren Astrid Olofsdotter til ekte. Skulle teorien være riktig, vil nok antall anelinjer tilbake til Olav Haraldsson øke en del for Anne Urup. Hittil går de via Olav og Astrid sin datter Ulvhild i Tyskland, men her nevnes en mulig kombinert "halvbror + fetter" av Ulvhild også! Altså ikke langt unna helbror. (Odd Roar Aalborg.)

Død:
1674. 18 Febr. døde Velb. Anne Urup, sal. Oberst Buddes i Throndhjem. Hun blev med adelig Proces nedsat til sin S..Mand i Domkirkens Chor.

Familie/Ektefelle/partner: Friderich Godslefsen Budde, til Rødslet (Aalborg), oberst. Friderich (sønn av Godslef Henningsen Budde, til Rødslet og Gunderup(gaard) og Sidsel Bjørnsdatter Bjørn, til Gunderupgaard og Strandbygaard) ble født 13 Feb 1589 , Børglum Kloster, Hjørring, Nordjylland, Danmark; døde Jun 1650, Trondheim; ble begravet 19 Jun 1650, Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Fredriksen Munk (Lange), til Krogsgaard. Iver ble født etter 1592; døde før 6 Nov 1624. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helle giftet seg med Thomas Nold, lensmann Maglø, kaptein Tøjhuset 25 Aug 1628. Thomas døde 1634. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Han skrives til til Bæltebjerg og Hviderød: https://sv.wikipedia.org/wiki/B%C3%A4lteberga.
• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Navn: Navnet Axel kommer fra Axel Pedersen Brahe, som er tippoldefar til Axel Urups far Axel Henriksen, og er kilden til bruken av navnet Axel i slekten Urup (eller Ugerup). Faren dør før han blir født, og ifølge skikk oppkalles da sønnen etter ham.
• Yrke: Militæringeniør, riksråd, general, kommandant i Skåne (Øst-Danmark). Hovedmann ved anleggingen av Christianspris: https://no.wikipedia.org/wiki/Christianspris.

Notater:

Navn:
http://www.wikiwand.com/da/Axel_Urup_(1601-1671)

Død:
Slekten Urups adelige våpen- og navnelinje dør ut med ham.

Axel giftet seg med Hoffmesterinne Sidsel Knudsdatter Grubbe 10 mai 1635, Skåne, Danmark (nå Sverige). Sidsel (datter av Knud Jakobsen Grubbe, til Røgle og Sidsel Hansdatter Sparre (Skåne)) ble født 23 Feb 1612 , Klågerup (ved Malmö), Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige) ; døde 19 Mar 1691. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I34578&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I34578&tree=2

Notater:

Død:
Levede 1641, var død 1642 da arvingerne gik fra arv og gæld efter hende.

Birgitte giftet seg med Mads Pedersen Bagge, af Holmegaard Ja, ukjent dato. Mads (sønn av Peder Bagge til Holme og Karen Pedersdatter Rytter) døde 1639. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Karen var datter av toller og fogd i Brunla len, Niels Pederssøn Lem og hustru Mette Pedersdatter, av den norske grenen av slekten Baden som også bar tilnavnet Jernskæg (muligens i slekt med de eldre Jernskæg i Danmark).
• Slektskap: Tante til Ludvig Holbergs mor og derved Ludvig Holbergs gammeltante. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45847&tree=1

Karen giftet seg med Volquart Brodersen Riisbrich 1639. Volquart (sønn av Broder Tadersen til Riisbrich og Sille Didriksdatter til Spilbech) ble født ca 1600 , Risbrich (Slesvik-Holstein); døde 16 Des 1660, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: Magister lektor teol.
• Yrke: Sogneprest til Fana og godseier.
• Yrke: 1651, Fana, Bergen; Sogneprest til Fana fra 1651 og godseier.

Peder giftet seg med Abel Ludvigsdatter Munthe 1646. Abel (datter av Ludvig Hanssøn Munthe, biskop og Ingeborg Sørensdatter Friis) ble født 25 Feb 1628 , Borrby, Malmöhus, Sverige; døde 1676, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Godseier

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Fogd over Utstein Kloster

Iver giftet seg med Anna Hansdatter Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Johann var godseier. Han overtok godset Tølluste på øya Saaremaa (Ösel) i dagens Estland etter broren Jochum.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: 1652, Bakke kloster, Trondheim; Lehnsmann (Lensherre) ved Bakke kloster, Trondhjem til 1660

Familie/Ektefelle/partner: Berthe Margrethe Enevoldsdatter Kaas. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Matthias giftet seg med Regitze Sophie Ovesdatter Giedde ca 1650. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Matthias giftet seg med Elisabeth Caspersdatter von Gersdorff ca 1654. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde
• Yrke: Friderich Otte Budde til Thorsø herregård ved Fredrikstad var hoffjunker og oberst av yrke. 1657, Oberstløytnant og deltok ved gjenerobringen av Jämtland og Härjedalen 1662, Oberst, sjef Vesterlenske Infanteriregiment (1662-1676) 1678, Overkommandant i Fredrikshald, ØF, 1678-1679

Friederich giftet seg med Ide Sophie Vincentsdatter Bildt før 1660. Ide (datter av Vincents Ottesen Bildt og Else Andersdatter Friis af Haraldskær) ble født 16 Sep 1640; døde 13 Jun 1667. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3281&tree=2

Anne giftet seg med Peder Michelsen Wibe, lensherre 24 Okt 1641, København, Danmark. Peder (sønn av Michel Christensen Wibe, borgermester og Mette Lauridsdatter Krabbe) ble født 1596 , København, Danmark; døde 7 Aug 1658, København, Danmark; ble begravet , Roskilde Domkirke, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Joachim Friderich Vind, baron 16 Des 1662, Sokkelund, København, Danmark. Joachim ble født 11 Mar 1634; døde 3 Jun 1687, Trondheim; ble begravet , Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: 1662, Fenrik 1672, Kaptein, Skjeberg, tidl. Frankrike 2 Feb 1684, Major og Chef (kompanisjef) for Mossiske kompani, Moss.

Christopher giftet seg med Vibeke Margrethe Knudsdatter von Paselich Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Tøllist, Øsel (Saaremaa), Estland; Jochum ble født på fedregodset Tøllist i Ösel eller Øsel (i dag heter øya Saaremaa) i 1626. Ved freden i Brømsebro 1645 overgikk Saaremaa til Sverige og familien Budde emigrerte vel etter hvert. Noen kilder har at Jochum solgt eiendommene på øya Øsel (Saaremaa), mens mer troverdige kilder har at broren Johann overtok godset, som så ble solgt ved Johann Buddes død.
• Familie: Jochum, av den pommerske adelsslekten Budde, er sønn av Karen Urup til Vognø og riksråd og stattholder Frederik Budde til Tøllist på Øsel (Saaremaa) i Estland. Han giftet seg 1652 med Agnete von Hargens og flyttet med hustru og barn til Danmark og i 1662 til Norge Jochum og Agnete hadde 3 sønner og 6 døtre.
• Slektskap: Jochums bestefar var den danske diplomaten og stattholder til Øsel, Matthias Budde. Joachim var bror til hoffjunker og oberst, Friderich Otte Budde til Thorsø herregård ved Fredrikstad (1616-1679) og dermed onkel til general Wincentz Budde (1660-1729), som er kjent fra krigshandlingene på Moss 1716 og som kommanderende general nordenfjells der han ledet forsvaret av Trondheim ved general Armfeldts angrep i 1718. Joachim mors søster Anna Axelsdatter Urup giftet seg med oberst Friderich Godslefsen Budde som var kommandant i Trondheim. Ekteparet er begravet i Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen. De to søstrene Ugerup giftet seg altså inn i hver sin gren av slekten Budde.
• Yrke: Offiser: Løjtnant til Hest. Joachim tjenestegjorde som offiser 1643 - 1645 i Holland og andre land. 1655, Flyttet med familen til Danmark og fikk lønn som løytnant til hest. 1662, Løytnant ved det nasjonale rytterregiment i Norge, rittmester Frantz Munchs kompani. 1667, Løytnant ved det nasjonale rytterregiment i Norge, rittmester Peter Rantzaus - Det Smålenske kompani.

Notater:

Navn:
Kavaleriløytnant - Løytnant til hest

Død:
Andre har ham død ved Thorsø, Favrskov, Danmark.

Gravlagt:
Likpreken:
Den Hs. Kongl: Mayts. til Dannemarck og Norge Velbestalter Leutenant til Hest Sl: Jochum Budde hands Adelig Anhær byrd og herkomst Christelige og berømmelige Lifs fremdragelse og forhold saa og sidste sl: afsked fra denne verden haver sig som følger.

Den Sl: Mand er født paa sin fæderne Gaar Tøllisgaard Aar 1626 af effterskrevne Adelige og fornemme forældre. Hands Fader var Erlig og Velbyrdige Mand Friderich Budde til Tøllis Riges Raad og Statholder paa Øsel. Hands Moeder var Erlig og Velbyrdige Fr. Karen Ugerup Axel Ugerups Datter [til] Wagenøe.

Hands Farfader var Erlig og Velbyrdige Mand Mathias Budde til Vadsou Kongl: Mayts. Statholder paa Øsel.
Hands farmoeder var Erlig og Velbyrd. Frue Fr. Versella Beer.
Hands Farfaders fader var Erlig Velb. Mand Henning Budde til Vedsou.
Hands Farfaders Moeder var Erlig og Velbyrdige Frue fr. Dorethe Russ.
Hands Morfaders fader var Erlig og Velb Mand Henrich Ugerup til Skiersnes.
Hands Morfaders Moeder var Erlig og Velb Frue Fr. Karen Jernscheg.
Hands farmoeders fader var Erlig og Velb Mand Johan Beer til Edevolde Statholder paa Pilter udj Churland huis farmoeders Moder var Erlig og Velb Frue Fr. Margareta Graf Ruusen.
Hands Mormoeders fader var Erlig og Velb Mand Jørgen Marsvin til Dybech dannemarches Riges Raad.
Hands Mormoeders Moeder var Erlig og Velb Frue Fr. Karen Gyldenstien Otte Gyldenstierns datter til Jfvernes.
Hands farfaders Farfader var Erlig og Velb Mand Anders Budde til Wædthou.
Hands Farfaders farmoeder var Erlig og Velb Frue Fr. Margareta Winsterfeld.
Hands Morfaders farfader var Erlig og Velb. Mand Erich Ugerup til Allerup.
Hands Morfaders Farmoeder var Erlig og Velb Frue Fr. Anne Gyldenløve Hr: Niels Henrichsen Gyldenløves Datter.

http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm

Joachim giftet seg med Agnethe von Horgen 1652. Agnethe døde etter 1676, Norge?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Skal ha vært ugift

Familie/Ektefelle/partner: Reinholdt von Hoven, generalmajor og godseier. Reinholdt ble født 12 Feb 1614 , Livland (Estland/Latvia); døde 21 Mai 1682, Vestnes, Romsdal; ble begravet , Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Diderich von Zernichow, friherre, oberst, felttøymester. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Eier følge Ovenstad gårdene Kvam, Seter og Dombu i Meldal, Grindal i Rennebu og Graven i Oppdal. Utbetalingene av offiserslønnen lar ikke sjelden vente ganske lenge på seg, siden kongen ikke alltid har så god råd, og såpass mange gårder koster litt penger, så kan de kanskje være ervervet med arvede midler fra hans foreldre i Trondheim? Fra Torkild Knudsens innlegg nr. 21 (22.02.2006) i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/: -Curt Christopher Coplow Rittmester og Jakob Fredriksen Tostrup selger odelsgårdene(?) Seter (Meldal) 12 mrk, Damli (Meldal) 12 mrk, Buum (Orkdal) 1 øre. Disse to hadde kjøpt gårdene av Bergråd Johan Marseilius. Har desverre ikke årstall. 1698 Pantsetter Mette salig kapt. Tostrup gårdene Kvam 2 spd, Grindal 1 spd, Graven i Oppdal 1 øre. Medunderskrivere er hennes hjemmeværende barn Reinholt og Inger Tostrup.- Om von Koppelow: https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Christoph_von_Koppelow. Hans kone: https://www.geni.com/people/Maren-Jagow/6000000035877504845 (kfr. at Jacob Friderichsen har Jørgen Schaar som svigersønn). Viser til Torkild Knudsens innlegg nr. 40 (28.02.2006) i ovennevnte tema - i boken «Trondheim før Cicignon» av H. Berg finner vi dette i avsnittet om 16. Laugmand Peter Dreyer https://www.nb.no/items/efdcfeb0e3d4a505fbc9b609e2622e1e?page=113&searchText=trondheim%20f%C3%B8r%20cicignon : -Dette er den sydvestre hjørnegård mellom Øvre almenning og Krambugata, nåværende Kjøpmannsgata nr. 20, og synes etter rekkefølgen i manntallet for ledingen 1660-62 å tilhøre Lars Knudtzson. Den neste eier Johan Hermandsen Gaarman var 1658 kontribusjonsforvalter og bosatt i Christiania, to år senere kom han til Trondheim som adjunderet til den gamle toller Anders Jensen Helkand og i 1662 etterfulgte han denne i embetet som kong. maj. toller. 1659 ektet han Margrethe, datter av Christopher Nielsen Tønder, toller på Nordmøre. Han eide store jordeiendommer, Holden gods og Kiempegodset i Hevne. 5/7 1669 pantsetter han sin bygård til løytnant Jacob Fredrichsen og 28/11 1671 til St. Jørgens hus, og kalles ved det senere tilfelle forrige toller. Etter Gaarmans død 1672 ble gården utleid til den ene fordringshaver, løytnant Jacob Frederichsen Tostrup, og 8. mars 1673 skjøtes den til lagmann Peter Dreyer. Gaarmans bryggetomt hører man ved salget til Casper Wilthagen 5/6 1684, lå like syd for Niels Nielsen Bhies brygge, som var blitt utvist plass ute på den gamle Øvre almenning, så Gaarmans brygge svarer til nåværende Kjøpmannsgt. nr. 29.- Kjøpmannsgata 20 og 29 ligger rett overfor hverandre på hver sin side av det toplans gaterommet ved det nåværende biblioteket: https://www.google.no/maps/place/Kj%C3%B8pmannsgata+29. Fra Wikipedia: -Lorckgården på Kongens gate 2 (tidligere Kjøpmannsgt. 20) er i dag en del av Trondheim bibliotek i byens gamle rådhus. Første etasje i bygningen skriver seg antagelig fra gjenreisningen etter bybrannen i 1708.- Dette er en av flere Lorckgårder i området. Personforhold: Hr. Nicolai Tostrups første svigermor, Susanne Christophersd. Tønder (død ca. 1681) er en yngre helsøster av Margrethe (død 1684), som i sitt første ekteskap er Johan Hermansen Garmanns kone. Hr. Nicolais ekteskap inngås i Meldal i 1694, så det er et kvart århundre etter pantsettingen av bygården fra Susannes svoger til Nicolais far. Tydeligvis bruker Jacob Friderichsen etternavnet Tostrup allerede i 1672/73, litt etter Johan Garmanns død. (Og litt etter at slekten Urup har dødd ut i mannslinje.) Men i 1669 heter han kun Jacob Friderichsen, og han er da formuende nok til å låne ut litt penger til Garmann. Toller Johan Hermansen Garmann er fra Nedre Mjelde i Haus på Osterøy ved Bergen og dør på Holla i Hemne i 1673: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I59944&tree=1.
• Ekteskap: I så mye som nesten 24 år etter oberst Fredrik Buddes død lever hans enke Anne Axelsdatter Urup videre i Trondheim. I de samme mange årene er Maren Svendsdatter enke der etter borgermester Hans Gjertsen Busch fra Haderslev. Maren er søster av den i 1651/52 avdøde sokneprest Hans Svendsen (fra Trondheim) i Inderøy, som da er enkemann etter Inger Lauritzdatter Christensen fra Aalborg by. Fredrik G. Budde «til Rødslet» ved Aalborg har også nær tilknytning dit, så disse to enkene i de høyere sosiale lag i den på den tid ikke særlig store byen kjenner antagelig hverandre ganske godt helt fra 1649 av, ikke minst når hr. Nils Henriksen (Gyldenløve) til Austrått faktisk er deres felles tippoldefar. Et ekteskap med en rundt 20-årig datter av hr. Hans Svendsen er dermed både litt tenkelig og ganske passende for Jacob Friderichsen når han kommer dit i 1650. Det er også litt utenfor grensen for slektskap som krever kongelig dispensasjon. Første sønnen får han antagelig i 1651. Denne får navnet Markus, og det heter faktisk en av Hans Buschs sønner, som jo er nevø av hr. Hans Svendsen. Kanskje Markus Busch dør rundt 1650/51, så det passer å oppkalle ham hos den førstefødte til en kusine? Det kan vel muligens skje hvis famileforbindelsene er nære, men mer sannsynlig er det at navnet Markus blir valgt som en kjønnsbyttet oppkalling av hr. Hans Svendsens mor Maren Hansdatter, som dør i april samme året som Markus ifølge folketellingen 1701 skal være født. (Altså da forutsatt at Mette faktisk er en datter av hr. Hans.) Kilde: Odd Roar Aalborg (med opphavsrett til resonnementet). Evt. skifter etter Fredrik G. Budde i 1650 og hans enke i 1674 kunne ha gitt en oversikt over hvilke arvinger de faktisk har i Trøndelag, men bybranner hhv. 5. januar 1651 og 19. april 1681 utsletter begge ganger det meste av Trondheim, så da stryker det vel gjerne også med evt. arkiverte skiftedokumenter. (Tillegg 25.06.2018: Tydeligvis finnes et testamente etter Anne Urup bevart, men kanskje ikke det langt tidligere arveoppgjøret etter hennes mann. Nevnte testamente omtaler gavemidler fra hennes bo til byen, men ikke den øvrige arven til hennes barn.)
• Etternavn: Det ser ikke ut til at han benytter Tostrup som etternavn før han nærmer 50 år. Er det først når han i 1672 blir kapteinløytnant at han synes det er behov for et slikt? Det tas i bruk kort tid etter at Jacob Buddes morbror, Axel Axelsen Urup i København, dør i 1671, som den siste gjenlevende i slekten Urups adelige navne- og våpenlinje. Fornavnet Axel kommer fra slekten Brahe, som eier både Tosterup Slot ved Ystad i Skåne og Tostrup Hovedgård ved Maribo på Lolland: http://tosterup.se/historia3/ + https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de. Kan det være for å hedre den nettopp "utdødde" slekten Urup at Jacob Budde velger akkurat dette etternavnet? (Urup eller Brahe kan han vel ikke uten videre benytte.) Moren lever nesten 24 år lenger enn faren, så kontakten med morssiden kan derfor muligens være noe større enn med farssiden. Hverken Axel eller Anne er oppkalt hos Jacob, men disse navnene kan tenkes å være gitt til barn som er døde unge, og derfor ikke er registrert noe sted. Se også "Navn" for sønnen Nicolai. Både hans kone og hans eldste sønn med etterslekt benytter også Nøhring som etternavn. Se mer om det nederst under "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1. Det eneste stedet med navnet Norring (Nørring) i Danmark eies fra 1647 av Jacob Buddes filletante Karen Kruse og hennes mann, godseier og lensherre Oluf Parsberg, da til Skanderborg nær Norring, men før det både i Bergen (et par år) og i Trondheim (ganske lang tid).
• Familie: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45714&tree=1 - se "Familie".
• Slekt: Lånt herfra: http://svein-ernstsen.no/getperson.php?personID=I2224&tree=tree1 : "Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens "Fru Inger til Østråt" (1475-1555), som hadde fem døtre; eller de har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold. Dersom en slik familietilknytning dokumenteres, kan faktisk linjene trekkes tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille." (Frå Aftenposten ca. 10.11. 2000)" Kommentar: Jacob Friderichsen Budde ætter fra Roos https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6828 av Hjelmsäter, ikke Rosensverd (som nå faktisk ikke lenger vites å ætte fra slekten Roos), men det beskrevne opphavet er det samme. I tillegg har han fru Inger til Austrått som ane. Se: https://snl.no/Sudreims%C3%A6tten. Se også: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54388&tree=1. Videre er det i det danske opphavet en del flere kongelige aner i diverse europeiske land, bl.a. via slektene von Everstein (to linjer via Urup, Brahe, Lunge, Basse og Grubbe + en linje via Urup, Marsvin, Hollunger, Tornekrands og Rotfeld) og Bille/Skarsholm. Dertil er det i Norge ant. linjer til ladejarlene og bl.a. Erling Skakke, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson. Kommentar til http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/budde.htm : Slektens historie i Danmark-Norge betegnes her som "begrædelig". Det spørs vel da hvilket "utsiktspunkt" en ser dette fra: Den i stamtavlen ukjente etterslekten til Jacob Friderichsen ant. Budde i Meldal inneholder bl.a. flere sokneprester, litt dansk greveslekt og en god del helt normale norske bønder, så "helt forferdelig" er vel situasjonen da ikke? Også mye gammel norsk adelsslekt beveger seg "nedover" i normal bondestand ettersom årene går, ikke minst fordi mange barn i hver generasjon over tid får mye spredt etterslekt når inngifte i et bestemt høyere sosialt lag ikke forblir en intensiv praksis i litt nyere tid. (Noe "edelt" er det da kommet ut av slektens eksistens her i landet også: Bl.a. så ætter både Wedel-Jarlsberg, Nansen og Løvenskiold fra Budde + Urup, så "skansen" er da delvis holdt helt til vår tid...)
• Stillinger: Jacob Friderichsen Budde er hoffjunker (underoffiser) 1642-43 og da antatt ugift. Deretter er han tydeligvis ukjent som en Budde i danske kilder og derfor antatt død «etter 1643» som lett blir til «1644». Men kanskje kaller han seg allerede på den tid bare «Jacob Friderichsen» uten etternavn, og blir dermed litt mer anonym. Og/eller han kan tjenestegjøre utenlands, enten i Tyskland, der farfaren kommer fra, eller i Estland (1643-45), der faren inntil 1645 forpakter kongens ladegård Holmhof http://www.mois.ee/english/saare/saare.shtml i Pöide sokn https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%B6ide_kommune på den store øya Øsel (Saaremaa). Også annen nær Budde-slekt holder til der, bl.a. som stattholder (guvernør) i Tölluste ganske nær Holmhof - begge disse ligger helt øst på Saaremaa. WADSCHIERs opplysninger om Jacob Friderichsen http://www.wadschier.dk/officerer-enheder-adelsvaelde-enevaelde/officer-adelsvaelde/jacob-frederiksen-tostrup/2805/ : Han oppgis å være (i så fall meget ung) løytnant i Norge allerede 1. okt. 1645 frem til midl. avskjed 1.mai 1647. Deretter benevnes han «menig» (betyr vel sivil) senest mai 1650, men er løytnant i Trondhj. andre reg. fra 22. juli 1654. Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig så forveksler Wadschier løytnant Jacob Friedrich i Tønsberg (som en "Tostrup") med løytnant Jacob Frederich Bageluhn i/ved Oslo, som helt sikkert er en annen enn Jacob Friderichsen Tostrup. I så fall er sistnevnte ikke registrert i Norge før 1. mai 1650. Dette beretter HIRSCH i "Fortegnelse over danske og norske Officerer med Flere fra 1648 - 1814" - teksten er litt modernisert: Bind III,4 - Jacob Friederich / Friederichs / Friederichsen: Var løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Trondhj. inf.reg. 01.08.1657. Fikk 15.09.1657 et forskudd på 46 rdl da han skulle marsjere til Jemtland og andre 46 rdl 16.12.1657 på Frösön av Reinhard von Hoven. (Avregn. V-27). Var i 1658 løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Bergenh. inf.reg.. (Personalia i Rentekammerarkivet 1660 til 1699.) Var premierløytnant i oberstløytnantens(?) kompani av Trondhj. nasj. inf.reg. 1670 til 1675. (Innk. sak 1670, 1671 og 5.? juli 1675.) Bind XI,3 - Jacob Frederichsen Tostrup: Kaptein i Trondhj. nasj. inf.reg. i 1680. Død før 20.05.1693. G.m. Mette. OVENSTADs versjon i "Militærbiografier - den norske hærs officerer" - en del av karrieren samsvarer: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment fra 1. mai 1650. Premierløytnant ved samme regiments Snåsenske komp. fra 22. juli 1654. Forflyttes til Romsdalske komp. 1. nov. 1655. Tjenestegjør ved Edøske komp. fra 1. aug. 1657 og ved Ørkedalske komp. fra 1. jan. 1659. Kapteinløytnant ved regimentets Værdalske komp. fra 1672. Blir plassert ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg. fra dets opprettelse 3. jan. 1676, men med ansiennitet fra 15. juli 1675, inntil dette regimentet oppløses etter Gyldenløvefeidens slutt. Tilbakeføres da til det gamle Trondhj. regiment og blir satt som sjef for Nordmørske komp. fra 1. jan. 1680. Kommentarer – enkelte forskjeller mellom kildene her kan vel kanskje skyldes unøyaktigheter i datidens dokumenter: WADSCHIER: Samsvarer delvis med Hirsch og Ovenstad, men har ham som løytnant i Norge allerede i 1645, kun noen få uker etter at Brømsebrofreden undertegnes i august. Dette er to år etter at han er hoffjunker (underoffiser) i Danmark. (Antagelig er dette en forveksling med en annen J.F. - se ovenfor.) Ektefellen påstås her å være fra Schleswig-Holstein, men det er vel nokså usikkert når hennes opphav der ikke er kjent? Men kan han muligens være gift 2X, dvs. at en evt. første kone dør før 1650? Dødsfall ved fødsler er jo ikke helt uvanlig før i tiden. Han selv påstås å være norsk, men navnet tyder ikke helt på det. Dertil er offiserene på den tid ofte adelige, så derfor hentes de gjerne inn fra andre land. Disse opplysningene her er vel helst bare antagelser uten dokumentasjon. HIRSCH: Noenlunde i overensstemmelse med Ovenstad, men har ham som premierløytnant så sent som i 1675, mens han hos Ovenstad er kapteinløytnant fra 1672 etter å ha vært premierløytnant helt fra 1654. OVENSTAD: Hans sjef ved Ørkedalske kompani fra 1. feb. 1659 er dav. oberstløytnant (senere oberst) Eilerich Jenssen Wisborg: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eilerich_von_Weisburg. Begge disses overordnede er fra 1. feb. 1659 dav. oberst (senere generalmajor) Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Friderichsen Buddes søster Helle), som fra 1. okt. 1673 blir øverstkommanderende for de militære styrkene i Trøndelag. Sistnevnte er også sjef ved et av de to Snåsenske kompaniene 1654/55, da som oberstløytnant, mens Jacob er ved det andre av disse. Se også nederst i "Yrke" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54336&tree=1. Jacob Friderichsen, først mye senere «Tostrup», begynner i Trondheim som sersjant 1. mai 1650. Der er Jacob Friderichsen Buddes far, oberst Friderich Godslefsen Budde, hans regimentsjef, men obersten dør allerede få uker senere i juni 1650 etter å ha bodd i byen fra 1. januar 1649. Få år senere i 1654 får Jacob Friderichsen direkte opprykk fra sersjant til premierløytnant uten å gå «tjenestevei» via fenrik og sekondløytnant. Samtidig overføres han til det ene av to Snåsa-kompanier. Jacob Buddes svoger, daværende oberstløytnant Reinholdt von Hoven, er kompanisjef ved det andre av disse. Også han er fra øya Øsel (Saaremaa) i Estland og han kommer til Trondheim i desember 1649 - kun noen få måneder før Jacob Budde. I 1657/58 er Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Friderich Otto Budde oberstløytnant ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg., mens Jacob da er ved Gamle Trondhj. nasj. inf. regiments Romsdalske og deretter Edøske kompani. Dette er under stridighetene med svenskene (ved Østersund i Jemtland) som avsluttes med Roskildefreden, delvis fremforhandlet på Taastrup Præstegaard. I 1676 er Jacob Friderichsens regimentsjef i en kortere periode Jacob Buddes søsters svigersønn, oberst Georg Christian von Schultz, som ikke er veldig mye yngre enn han selv. Jacob Friderichsen i Meldal kaller ifølge datidens militære skikk opp to eller tre av sine sønner etter sine foresatte: Fredrik antagelig etter oberst Fredrik G. Budde (Jacob Buddes far), Reinholdt er nok etter generalmajor Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle) og Eilerich etter oberst Eilerich Wisborg (g.m. en datter av Jacob Buddes mors firmenning). Jacob «Tostrup» tilbringer en del år som premierløytnant før han blir kapteinløytnant. Jacob Buddes kombinerte fetter + tremenning Joachim Budde er løytnant til hest, og Jacobs svoger Mathias Orning er kaptein og kompanisjef. Militær grad og stilling er utvilsomt høy nok til at Tostrup kan være en Budde. Antall oberster og generaler er begrenset, så alle adelige kan nok ikke bli det. Enkelte har gjerne mye krigstjeneste bak seg, og når vel da muligens høyere opp i systemet ut fra sin erfaring.
• Yrke: Kortversjon for oversiktens skyld: 1623/25: Skal være født i Værløse, Furesø, Sjælland. Har faren noe å gjøre med kongens hester, som fores fra Jonstrup i Værløse på 1620-tallet? Kristian Kvart er da g.m. Kirsten Munk, som er kusine av Jacob Buddes mor. (Morens tante er kongens svigermor.) Hestehold ser ut til å være viktig for denne kongen, som er en dyktig rytter og glad i å ri. 1628/42: Antagelig oppvekst på Øsel i Estland, der faren er kongelig gårdsforpakter på Holmhof og nær slekt holder til på Tøllist, bl.a. som stattholder. (En annen mulighet er at han kan bli oppdratt hos slektninger, f.eks. på Tosterup Slot. Slikt er ikke helt uvanlig hos adelige.) 1642/43: Hoffjunker (underoffiser) i Danmark. 1644/45: Kanskje på kongens ladegård Holmhof på øya Øsel (Saaremaa) i Estland, der faren Friderich G. Budde er forpakter 1628-1645. (1645/47: Løytnant Jacob Friedrich i Tunsbergske eskadron (kavalleri) 1. okt. 1645 (kun få uker etter Brömsebrofreden 13. aug. 1645) til 1. mai 1647. Han har fenrik Jørgen Friedrich under seg. (Mulig ukjent Budde?) Midlt. avskjed. Deretter «menig», som her vel betyr at han da ikke er i militær tjeneste.) Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig er dette en forveksling med løytnant Jacob Frederich Bageluhn, som fra 1. mai 1647 tjenestegjør i/ved Oslo. 1647/50: Kan tenkes å oppholde seg på Norringgaard i Norring ved Aarhus på Østjylland. (Kanskje som ridefogd e.l.?) Hele stedet Norring kjøpes i 1647 av Oluf Parsberg g.m. Jacob Buddes mors kusine Karen Kruse. Parsberg er 1646-50 lensherre for Skanderborg nær Norring etter bl.a. å ha vært lensherre i Trondheim 1629-42, der han har gjort en god innsats. I 1645 er hans sønner ikke gamle nok til å representere faren, så kanskje han får hjelp av sin kones nære slektning? 1650/54: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment 1. mai 1650 til 22 juli 1654, der faren er oberst og regimentsjef fra 1. jan. 1649 til sin død i juni 1650 etter at han i årene før har vært oberst uten egen avdeling i Fredrikstad. Eller er "sergiant"(?) hos Ovenstad en feillesing av "sec.lieut.", dvs. sekondløytnant, som vil passe mye bedre med opprykket i 1654? 1654/55: Premierløytnant ved det ene av samme regiments to Snåsenske kompanier fra 22. juli 1654 til 1. nov. 1655, mens svogeren, dav. oblt. Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle), er kompanisjef ved det andre av disse. 1655/57: Samme ved samme regiments Romsdalske kompani 1. nov. 1655 til 1. aug. 1657. 1657/59: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Edøske kompani med major Ole Jacobsen van der Linden som kompanisjef. Krigstjeneste i Jemtland høsten/vinteren 1657/58 s.m. svogeren von Hoven. 1658: Samme ved Bergenh. inf. regiment, ant. samme kompani med van der Linden som kompanisjef. 1659/72: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Ørkedalske kompani 1. jan. 1659 til 1672. 1672/76: Kapteinløytnant ved samme regiments Værdalske kompani fra 1672 til 3. jan. 1676. 1676/80: Samme ved Nye Trondhj. inf. regiment fra 3. jan. 1676 til 1. jan. 1680 med ansiennitet fra 15. juli 1675. Fra 1680: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Nordmørske kompani fra 1. jan. 1680 der han er kompanisjef. 1693: Død 22. april. Likpreken i Meldal kirke 9. mai. Etternavnet BUDDE brukes ant. ikke etter 1643. Like etter at den adelige navne- og våpenlinjen i morsslekten Urup (Ugerup) er utdødd i 1671 tas rundt 1672 etternavnet TOSTRUP i bruk, ant. hentet fra Tosterup Slot ved Ystad i Skåne (mye mindre sannsynlig fra Tostrup Hovedgaard ved Maribo på Lolland, som også eies av slekten BRAHE (Urup)). Parallelt brukes navnet NØHRING, som helt teoretisk kan være etter evt. botid i Norring ved Aarhus 1647-1650. (Kfr. presters bruk av soknenavn som etternavn.)

Notater:

Navn:
Etternavnet er på Nordmøre (sent 1600-tall) og i Trondheim (1725) stavet TOSTERUP, på samme vis som Tosterup Slot i Skåne (også av og til skrevet Tostrup), mens de fleste andre Tostrup skrives uten E i midten.

Tillegg 28.01.2019 (oppdatert 09.02.2019) - et par nyoppdagede og meget interessante personforbindelser (se lenke til DA-temaet nedenfor - takk til Torkild Knudsen):

* Familien Tostrup er fra 1672 til 1694 ved fem forskjellige barnedåper faddere hos hr. Melchior Augustinussen i Meldal, som litt før det i rundt 3,5 år er i tjeneste hos Anne Axelsdatter Urups yngre halvsøster Anne Jacobsdatter Beck på herregården Bæltebjerg i Skåne, der også Axel Axelsen Urup bor fra 1635. Melchior er huslærer for Anne Becks dattersønn Frederik Barstorph, som på den tid bor hos mormoren. Ved dåpen i 1672 til hr. Melchiors førstefødte barn og sønn er Jacob Tostrup fadder sammen med to nære geistlige slektninger av hr. Melchiors kone, og den dav. kapellanen (hos svigerfaren) bor da på nabogården Hove til Tostrups Kvam (på hver sin side av Orkla). Kan det kanskje være Tostrup som bidrar litt til at hr. Melchior i 1669 søker kall i Meldal? Senere er Mette Tostrup gudmor ved 2 av i alt 12 dåper hos hr. Melchior, mens dåpsbarnets bestemor og andre nære kvinnelige slektninger er det ved 7 eller 8 av de andre. Barnefaren hr. Melchior er en yngre halvbror av hr. Jens Augustinussen i Inderøy, som i 1657 er formynder for den da avdøde forgjengeren hr. Hans Svendsens barn, som vil være yngre søsken av Jacob Tostrups ektefelle hvis hun er datter av hr. Hans. (Høsten 1657 er Jacob selv ved Østersund i Jemtland i militær tjeneste.)

* Jacob Tostrups sønnedatter Guri Hansdatter Tostrup fra Frisvold i Eid er etter 1710 andre kone til den mye eldre Thomas Larsen på Sekkenes i Romsdalsfjorden, som i 1681 er fullmektig og godsforvalter for Jacob Buddes søster Helle Budde von Hoven på Vestnes og i 1701 og senere for Jacobs niese Anna Sophia von Hoven (død 1707), som er gift med dav. brigader, senere generalmajor von Schultz. T.L. nevnes fortsatt på Vestnes i 1711. (Ekteparet von Schultz er bosatt på Værnes i Stjørdal. Den i 1671 adlede von Schultz er for øvrig sjef for Orkdalskompaniet helt fra 23. mai 1674 til 30. mars 1709, altså i hele 35 år!) Muligens blir ekteskapet inngått litt etter premierløytnant Hans Tostrups død rundt 1710, samme året som Larsen blir enkemann.

Høsten 2018 er identiteten til Jacob Friderichsen Tostrup blitt diskutert her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/. Det er en rekke familiære forbindelser mellom Jacob Buddes mor Anne Urup i Trondheim og personmiljøet rundt Tosterup Slot ved Ystad, som mye sannsynliggjør at Jacob Friderichsen (Budde) henter sitt nye etternavn nettopp derfra rundt 1672.

Slekten Brahes TOSTERUP SLOT (også skrevet Tostrup) ved Ystad i Skåne eies fra 1661 til 1678 av Jacob Friderichsen Buddes tremenning, friherre Jørgen Iversen Krabbe. Deres mødre er kusiner via slekten Marsvin. Begge disse lever fortsatt når Jacob rundt 1672 tar i bruk Tostrup (litt senere skrevet Tosterup på Nordmøre) som sitt etternavn. Krabbes enke Jytte Ottesdatter Thott (også på flere vis i slekt med Jacob Budde) eier slottet fra 1656 til hun gifter seg i 1661 og etter sin manns død fra 1678 videre til 1688. Hennes far Otte Tagesen Thott eier det tidligere fra 1640 til 1656. (Se nedenfor under punkt 2 om Tosterup Slot.)

I skifteoppgjørene etter hr. Niels (Nicolai) J. Tostrup på Grip og i Kvernes og hr. Reinholdt J. Tostrup i Rødøy er det blant en del andre slike også registrert diverse likprekenbøker som relaterer seg til slektsmiljøet Budde / Urup / Brahe. Hos hr. Niels har en del av de øvrige bøkene tydelig tilknytning til hans to ektefellers miljø i hhv. Trondheim og Bergen, men prestebrødrenes ektefeller synes ikke å ha noen som helst tilhørighet til de her aktuelle bøkene, så det er da sannsynlig at disse kan være nedarvet i deres egen slekt. Dette styrker mye den identiteten jeg her gir Jacob Friderichsen "Tostrup". Enkelte av prekenene gjelder faktisk eiere av Tosterup Slot ved Ystad - også etter 1640! Takk til Torkild Knudsen i det ovenfor lenkede DA-temaet for god hjelp med å finne frem til disse meget viktige opplysningene!

Se "Skifte" for hhv. hr. Nicolai J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45939&tree=1 og hr. Reinholdt J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54445&tree=1.

Jacob Friderichsens identitet og slekt:

Med stor sannsynlighet er Jacob Friderichsen "Tostrup" den samme som da ugift adelig hoffjunker Jacob Friderichsen Budde i Danmark 1642/43, men siden han ikke benytter etternavnet Budde i Norge, må det tas et lite forbehold om hans identitet. Men den som angis her er nå så mye indikert at jeg velger å presentere den med en rekke meget interessante slektsrelasjoner. Det har hittil vært svært vanskelig å dokumentere noe fullt ut ang. dette, men en rekke nære personforhold tilsier altså det jeg omtaler nedenfor. Mer uvisst er det om hans kone evt. kan være av en dansk slekt med etternavnet Nøring og ikke en norsk presteslekt med anelinje til Austrått, som jeg har foreslått og også en god del sannsynliggjort her:

Våpenskjold fra WappenWiki: http://wappenwiki.org/index.php/File:Budde.svg. Kfr. https://no.wikipedia.org/wiki/Enhj%C3%B8rning (enhjørning).

Slekt: https://de.wikipedia.org/wiki/Budde_(Adelsgeschlecht). Navnet uttales med hard d, altså "butte" eller tysk "botte".

Slektstavle på foreldrenes gravsten fra Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Slektstavle: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8202&tree=2. Her påstås han, vel med Danmarks Adels Aarbog som kilde, død både "etter 1643" og i "1644". Det sistnevnte er antagelig et stipulert årstall uten konkret dokumentasjon. Muligens bruker han av en ukjent grunn ikke etternavnet Budde etter 1643, men skriver seg bare som "Jacob Friderichsen" i samme stil som når "inngiftet filleonkel" Kristian Kvart benytter "(kaptein) Christian Fredriksen" som sitt incognito-navn.

Jacob Friderichsens morbror: https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup + https://da.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup_(1601-1671) +
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Axel_Urup.

Hans farfar: https://da.wikipedia.org/wiki/Godslev_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0233.html.

Hans søstersønn: https://www.geni.com/people/Ernst-Friedrich-Freiherr-von-Zernichow/6000000007348029221.

Hans fetter + tremenning (nesten "halvbror"): https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde.
Dennes sønn: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vincents_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0234.html.

Hans mormors søster (dvs. grandtante): https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin.
Hans mors kusine (dvs. filletante): https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk (dansk-norsk dronning).
Hennes mann: https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_IV_av_Danmark_og_Norge + https://web.archive.org/web/20101026095322/http://danskekonger.dk/biografi/ChrIV.html.
Listen over Kirsten Munks barn med Kristian Kvart viser en rekke tremenninger av Jacob Friderichsen Budde - en av dem: https://no.wikipedia.org/wiki/Leonora_Christina_Ulfeldt + https://web.archive.org/web/20101026093612/http://danskekonger.dk/biografi/andre/leonora_christina.html.

Hans svoger: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Reinhold_von_Hoven + https://no.wikipedia.org/wiki/Reinhold_von_Hoven + https://snl.no/Reinhold_von_Hoven.

Hans tremenninger - sønner av hans mors kusine: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Gehejmer%c3%a5d/Enevold_Parsberg.
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Greve/Christoffer_Parsberg.

Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Amtmand/Mogens_Arenfeldt.
Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/Axel_Arenfeldt.
Hans tremenning: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/J%c3%b8rgen_Arenfeldt.

Til slekten sidelengs (til dels flerdobbelt) hører bl.a. fire velkjente navn i Bergens historie: Vincents Lunge (privatbolig Lungegården), Eske Bille, Christoffer Walkendorff (privatbolig Rådstuen) og Erik Rosenkrantz (privatbolig Muren), dertil Eske Billes nevø Nils Lykke, den berømte astronomen Tycho Brahe, riksadmiral Ove Gedde og grev Hannibal Sehested. Et kuriosum hentet fra Store Norske Leksikon: Den eldste skriftlige kilden vi har om akevitt i Norge er fra 1531, da Eske Bille sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».


Tre aktuelle muligheter vedr. det på 1670-tallet valgte etternavnet TOSTRUP:

1. TÅSTRUP Præstegaard nær København på Sjælland: http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/praestegaarden-ved-hoeje-taastrup-kirke.

Dette etternavnet tar Jacob Friderichsen i bruk først etter at han ifølge Hirsch (se "Stillinger" nedenfor) høsten 1657 marsjerer med sitt kompani til Frøsø (ved Østersund) i Storsjøen i Jemtland, der han tydeligvis tjenestegjør sammen med sin svoger von Hoven. Kort tid etter dette fremforhandles Roskildefreden nettopp på TÅSTRUP Præstegård på Sjælland. Er det kanskje derfra (og derfor) Jacob Friderichsen henter sitt nye etternavn en del år senere? Stedet ligger kun 1,5 mil fra der Jacob Friderichsen Budde skal være født. Se: http://www.sydsverige.dk/?pageID=321. For øvrig er den påståtte landsforræderen Corfitz Ulfeldt, som her opptrer på svensk side, g.m. Jacob Buddes tremenning, den daværende danskekongens yngre halvsøster: https://snl.no/Corfitz_Ulfeldt. Noen ledd tilbake har nok også Ulfeldt noe av det samme slektsopphavet som Jacob Budde. Videre er rikshovmester (kongens stedfortreder) og dansk sjefsforhandler ved Roskildefreden, Joachim (von) Gersdorff, firmenning av Jacob Buddes mor via deres tippoldeforeldre Henrik Gyldenstierne g.m. Karen Bille: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Rigshofmester/Joachim_Gersdorff + https://wikivisually.com/lang-no/wiki/Joachim_Gersdorff_(1611%E2%80%931661). Den andre hovedforhandleren, riksråd Christen Albretsen Skeel, er femmenning av Jacob Buddes mor via slekten Brahe.

2. TOSTERUP Slot i Tornelilla nær Ystad i Skåne - slekten BRAHE (via Urup): https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + http://tosterup.se/historia3/.

Dette eies gjennom flere hundre år av slekten Brahe, som er opphav til navnet Axel i Jakob Buddes mors kognatiske gren av Brahe i slekten Urup. Hennes far Axel Henriksen og bror Axel Axelsen arver fornavnet fra førstnevntes tippoldefar Axel Pedersen Brahe, som er eier av Tosterup Slot, noe også hans etterslekt er i mange påfølgende generasjoner. Det er også diverse annet slektskap mellom Buddes Urup og Brahe på Tosterup, så det er vel da ikke utenkelig at Jacob Budde kan velge et nytt etternavn ut fra en slik familietradisjon, siden det også er på Tosterup astronomen Tycho Brahe vokser opp: https://snl.no/Tycho_Brahe. Sistnevnte er både tremenning av Jacob Buddes oldefar (Urup) og 2X firmenning av den sammes oldemor (Gyldenstierne), så slektskapet via morssiden er ikke veldig fjernt. Tosterup (også skrevet Tostrup) eies av slekten Brahe helt frem til 1640.

3. TOSTRUP Hovedgaard (senere Christianssæde) i Skørringe i Fuglse mellom Rødby og Maribo på Lolland - slekten HUITFELDT / KABEL (via Lunge): https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de.

Utrolig nok så er det ikke bare Axel Pedersen Brahe som skriver seg til Tosterup Slot ved Ystad i Skåne, men også hans kone Maren Tygesdatter Lunge - hun til Tostrup Hovedgård nær Maribo på Lolland, som innehas av hennes opphav i slekten Huitfeldt (Kabel) gjennom flere generasjoner.

Konklusjon om TOSTRUP:

Av disse tre tenkelige kilder til etternavnet Tostrup vil jeg holde den ene eller begge kombinert av de to sistnevnte som desidert mest sannsynlig, siden langvarige slektstradisjoner nok betyr ganske mye på den tiden innen adelen, og fredsavtalen som blir til på Tåstrup ikke er av det særlig ærerike slaget. Med to Tostrup som opphav i morsslekten Urup, der navnet Axel kommer fra eieren av både Tosterup Slot i Skåne og Tostrup Hovedgård på Lolland, virker det kanskje noenlunde naturlig for Jacob Friderichsen å velge det som nytt slektsnavn når han tydeligvis ikke ønsker eller tillates å fortsette med Budde, da tatt i betraktning at adelige etternavn og slektsvåpen normalt nedarves i ren mannslinje, så bl.a. Urup og Brahe da vanligvis ikke kan benyttes. Ifølge Store Norske så "dør slekten Urup ut i 1671" med Axel Axelsen, så det er kanskje god nok grunn til å velge et slektsnavn fra den siden, selv om adelige regler gjør at morens etternavn m.fl. ikke kan brukes direkte.

Om den parallelle bruken av navnet NØHRING se "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1.

Siden han muligens vokser opp i Estland, så kan hans personlige tilknytning til det øvrige Danmark kanskje være nokså liten. Hvis han i 1647/50 gis et eller annet oppdrag i Norring (også kalt Nørring) https://da.wikipedia.org/wiki/Norring av sin inngiftede filleonkel Oluf Parsberg, som i 1647 kjøper hele dette stedet ved Aarhus, så vil det kunne være hans nærmeste forbindelse til landet han ætter mest fra, noe som kan forklare hvorfor hans eldste sønn velger å benytte Nøhring som sitt etternavn.


Slektskap med HOLBERG:

Viser til følgende setning i mitt innlegg 28.02.2006 her https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 : -Ridefogdens datter, Fredrikke Lovise Tostrup, arver senere Holbergs innbo tilbake til Bergen, inkl. det eneste kjente originalportrettet. Det er interessant at Holberg ser ut til å verdsette spesielt denne etterslekten til Tostrup, i kontrast til resten av sitt norske miljø. Kan det være en eller annen dansk slekts- eller familieforbindelse i aktivitet her?-:

Jacob Friderichsen Budde er via sin tippoldefar, Iver Jenssen Baden (Jernskjegg) på Fritzøe (ved Larvik), firmenning av Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem i Bergen, kfr. hr. Niels Jacobsen Tostrups ekteskap med Ludvigs søster Sophie Holberg. Sistnevnte par har etterkommere i den danske greveslekten Ahlefeldt av Eskilsmark: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46464&tree=2.

Slektskap med BJELKE:

Jacob Buddes far, Friderich G. Budde, er halvfirmenning av lensherre og kansler Ove Bjelke (d.y., 1611-1674, https://nbl.snl.no/Ove_Bjelke) via deres felles tippoldemor Anne Henriksdatter Friis av Haraldskær. Samme Ove Bjelke er også firmenning av Jacob Buddes mor, Anne Axelsdatter Urup, via deres felles tippoldeforeldre hr. Nils Henriksen og fru Inger til Austrått. I tillegg er det nok også litt annet felles opphav et stykke tilbake.

Slektskap et stykke uti med WEDEL-JARLSBERG, LØVENSKIOLD og NANSEN:

Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Fredrik Otte Friderichsen Budde http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52177&tree=1 er via sin datter Ide Sophie og hennes oldebarn Catharine von Storm tipptippoldefar til lensgreve og Eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og til Fridtjof Nansens morfar, baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, dertil opphav til de senere ledd av godseierslekten Løvenskiold, som eier Nordmarka ved Oslo. Det er nok også litt annet opphav felles med disse et stykke tilbake.

Slektskap med MONARKER I NYERE TID:

Ifølge Finn Holbeks slektssider så har Jacob Friderichsen Budde en rekke ganske nære forfedre felles med kong Carl XVI Gustaf av Sverige, litt før det også med prins Charles av England, dronning Juliana av Nederland, dronning Margrethe II av Danmark og nok også det norske kongehuset.

Stamfedre i eldgammel tid - to av keiser KARL DEN STOREs tipptippoldefedre:

Slektens hittil eldste kjente, flerdoble opphav: https://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_av_Metz + http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ametz og https://no.wikipedia.org/wiki/Pipin_av_Landen (sønn av Karloman). Europakeiseren Karl den store er ant. mangedobbel forfar til Budde / "Tostrup", særlig via Sverige og Flandern (Belgia). Alle disse (linje A til E) er med via Sverige: https://www.wikitree.com/wiki/Category:Charlemagne_to_William_the_Conqueror_Descent. Minst tre linjer går til disse fem, som da gir minst femten linjer (3X5) i alt til Charlemagne via Sverige. [2]

Se også "Slektskap" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50178&tree=1.

Fødsel:
Oppgis å være 68 år ved sin død i 1693. Ifølge Geni og MyHeritage skal Jacob Friderichsen Budde være født i Værløse, kun 1,5 mil fra Tåstrup ved København.
(Se mulig grunn til det nedenfor.)

Han er antagelig oppkalt etter sin mors stefar, admiral Jacob Lavesen Beck (død før 22. mars 1622): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I238&tree=2.
Kfr. at morens bror Jørgen også har en sønn Jacob og hennes søster en sønn Joachim (Jochum).

Hans far er hoffjunker (underoffiser) 1608-1613 og rittmester (kaptein) i 1626, da i tysk tjeneste - litt etter i dansk. Deretter forpakter han 1628-1645 kongens ladegård Holmhof (Saare) på den store øya Øsel (Saaremaa) i Estland inntil freden i Brömsebro gjør Øsel svensk. Året etter blir han oberst i Norge, men da foreløpig uten avdeling. Dette betyr at han før 1626 kan tenkes å bo en tid på Sjælland, så fødestedet til sønnen Jacob kan være i nærheten av København, men i 1626 tjenestegjør han i det tyske Nerprachts rytterregiment.

Området Jonstrup (nær Søndersø) i Værløse blir ifølge https://www.vaerloesehistorie.dk/kend-din-egn/vaerlosehistorie.html (se "Kongsbønder") i 1620-årene utlagt til fõringsområde (høslæt) for kongens hester. Siden Friderich Budde tidligere er hoffjunker og litt senere nettopp er i tysk og dansk ryttertjeneste: Det er vel kanskje i forbindelse med det kongelige hesteholdet at han litt før det evt. oppholder seg i Værløse på den tid sønnen Jacob blir født? I 1620-årene er Kirsten Munk dronning i Danmark, og hun er faktisk kusine av Friderich Buddes kone! (Tydeligere: Friderichs svigermors søster er svigermor til Kristian Kvart.) For øvrig passer det også bra med at han få år senere bestyrer kongens ladegård på Øsel i Østersjøen.

Gravlagt:
Det holdes LIKPREKEN over ham i Meldal kirke 9. mai 1693. (Kilde: Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 for Meldal.)

Jacob giftet seg med Mette Hansdatter "Tostrup" / "Nøhring" 1650?, ?Trondheim. Mette (datter av herr Hans Svendsen, sogneprest og Inger Lauridsdatter) ble født ca. 1630? , ?Skogn, Nord-Trøndelag; døde Etter 1693, Kvam, Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Her http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=509206 (se innlegg 29. jan. 2012 og 13. mai 2012) forveksles hun 13. mai med sin meget nære, noe eldre slektning Anne Cathrine Friderichsdatter Budde: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3281&tree=2. Interessant er det at også mye av det øvrige nære familiemiljøet består av personer med løytnants eller kapteins grad, som samsvarer utmerket med det militære nivået til Jacob Friderichsen i Meldal.

Familie/Ektefelle/partner: Kaptein, kompanisjef Mathias Eriksen Orning. Mathias ble født Ca. 1627 , Sønderjylland; ble døpt 4 Feb 1627 , Ribe Domkirke, Sønderjylland; døde Etter 1675. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helle giftet seg med Tønne Jacobsen Huitfeldt 1662. Tønne (sønn av Jacob Andersen Huitfeldt og Elsebe Gabrielsdatter Akeleye) ble født 20 Nov 1625 , Trondstad gård, Hurum, Buskerud; døde 12 Sep 1677, Fredriksten festning, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I75943&tree=2&generations=
• Yrke: Godseier og offiser: Rittmester
• Gårdsalg: 1639, Ström; Peder Bagge d. y. solgte 1639 sin andel i Ström till, dansk krigskommisarie, Daniel Knutsson Bildt af Morlanda.
• Eiendom: 1660, Ous gods, Halden; Under beleiringen av Halden i Jan-Feb 1660 hadde den svenske hærlederen, Lars Kagg, sitt hovedkvarter på Låby gård (under Os herregård). Men da han måtte trekke seg tilbake med uforrettet sak, stakk han Låby og en rekke andre gårder i distriktet i brann. Fem år senere ble begge Låby-gårdene igjen slått sammen og hele eiendommen lagt under Os.

Peder giftet seg med Margrethe Gerlofsdatter Nettelhorst 8 Mai 1652, Holmegaard, Tune, Østfold. Margrethe (datter av Gerlof Nettelhorst og Viveke Ovesdatter Bielke) døde cirka 1680, Berby Setegård, Idd, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Volquart var Karen og Volquarts eldste sønn.
• Gård: 1660, Gravdal, Laksevåg Bergen; 1660 overtok han godset Gravdal ved skifte etter faren.
• Yrke: 1675, Bergen, Vestland; Han fikk i 1675 betaling som Commisarius i Bergen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Mette var datter av fogd Folkvard (Volquard) Brodersen Riisbrich, død i Bergen 16. desember 1660 og Karen Nielsdatter Lem, datter av toller og fogd i Brunla len Niels Pederssøn Lem og Mette Pedersdatter.
• Navn: Slektsnavnet henviser til Riisbrich (nå Riesbriek) som ligger vest for Flensburg i Schleswig, Tyskland.
• Arv: 1700; Fellesarven etter henne og hennes 2. ektemann, Michel Tønnessøn, ble fordelt i 1700.

Mette giftet seg med Michel Tønnessøn Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mette giftet seg med Ahasverus de Créqui dit la Roche, oberstløytnant ca 1669, Norge. Ahasverus (sønn av Jean de Crequi dit la Roche og Gjertrud de Leys Rengers) ble født cirka 1617 , Den Haag, Nederland; døde 15 Jan 1678, Marstrand, Bohuslen; ble begravet , Stavanger Domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Claussen. Hans døde 1702; ble begravet 18 Jan 1702. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Willum Hermansøn Garmann 17 Mar 1669, Bergen, Vestland. Willum (sønn av Herman Johansen Garmann og Margrethe Andersdatter Buch) ble født 18 Apr 1645; døde 24 Sep 1669, Lister. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fogd i Nordmøre, bosatt på Bremsnes i Nordmøre, som han eide

Nils giftet seg med Barbara Pedersdatter Hiorth ca 1675. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Christian Nilssøn Holberg ca 1667. Christian ble født ca 1625 , (?Skogn, Nord-Trøndelag); døde 1686, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Ludvig Holbergs onkel på morssiden.
• Yrke: Jordgodseier og kjøpmann

Peder giftet seg med Catharina de Créqui dit la Roche ca 1683. Catharina (datter av Ahasverus de Créqui dit la Roche, oberstløytnant og Judith Sweers) ble døpt 1 Jan 1654 , 's Gravenzande, Nederland; døde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Hans Hansen Lillienskiold Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Visebyskriver i Bergen

Ludvig giftet seg med Gjertrud Arnoldsdatter de Fine Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Niels Rasmussen Lindegaard Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Ludvigsdatter Munthe. Ingeborg (datter av Ludvig Hanssøn Munthe, biskop og Ingeborg Sørensdatter Friis) ble født 1649 , Bergen, Vestland; døde 1692, Grytten (Rauma), Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anders giftet seg med Karen Pedersdatter Juul Ja, ukjent dato. Karen (datter av herr Peder Eriksen Juul, prest og Elsebe Thomasdatter Friis) ble født cirka 1660 , Verdal, Trøndelag; døde 12 Aug 1736, Brevik, Grytten, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]