Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Disse Melkior-sønnene Adrian (1429, f. 1690, d. 1709 Strømsøen/ Steensøen?) og Olle (1447 f. 1693 på Wigstrøm) er mulige sønner til denne person

Familie/Ektefelle/partner: NN ?Olsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Adrian Melkiorsen Falck Vikstrøm ble født 1688.
2. Ole Melkiorsen Falck Vikstrøm ble født 1691.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Han var herr Bernhofts fullmektig i Tingsaker i Trondheim.
• Gård: 1630, Vikstrøm, Melandsjø, Hitra; Eide odel i gården Vikstrøm i 1630-åra.
• Gård: 1664, Vikstrøm, Melandsjø, Hitra; https://media.digitalarkivet.no/view/35526/74.

Notater:

Død:
Døde etter 1664, for han er registert på Wichstraum, Hitteren, i prestemanntallet 1664.

Adrian giftet seg med Lisbet Sjursdatter Vikstrøm, jordeier. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun eier jord i Sykkylven (Sunnmøre) sammen med søsteren som bor der på Riksheim.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest til Ørlandet
• Utdannelse: 1562, Rostock; Student i Rostock 1562, immatrikulert som Richardus Adriani.
• Arv: 1597, Trondheim; Nevnt i en herredagsdom 1597, angående fordeling av arven etter faren.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gårdkjøp: Ca 1595, Gården Renna, Skogn, Trøndelag; Den 15 Mar 1563 selger Berite Jacobsdatter gården Renna i Skogn, som hun hadde arvet 1 spann av, til Arne Kaaresen på Gildberg, som var nærmest til å kjøpe gården. Herr Torkild ordnet saken på vegne av sin kone, og sin avdøde sønn Olav. Dette spannet selger enken etter Arne, Berite Andersdatter, i 1581 og det heter da at den som var nærmest til å kjøpe dette spannet var Øystein Olsen i Trondheim, som var Berethe Jacobsdatters sønn fra første ekteskap. Øystein satte gården i pant til raadmann Hans von Affelen og da Øystein døde så enken Ween Lambertsdatter seg ikke råd for å løse inn panten. Heller ikke broren Besse Olsen kunne løse inn panten. 11 år senere melder det seg en odelsmann som løser inn pantet. Denne odelsmannen var Sjurd Torkildsen til Helgebostad på Hitra. Han var rette odelsmann på sin mors vegne.
• Gårdsalg: 1638, Sveio i Sunnhordland; På et eller annet vis kommer gårdene Eidsvåg og Ulveråker i Sveio i Sunnhordland til Sjur Torkelsens sønner på Vikstrøm, som selger dem til sin tante Mille Audensdatter Aspa i Hemne og hennes andre ektemann, hr. Melkior Jakobsen Falck.

Notater:

Sjur Torkelsens sønner eier gårdene Eidsvåg og Ulveråker i Sveio nær Haugesund før de selges til deres tante og Sjurs svigerinne Mille Audensdatter Aspa i Hemne, som samler en del gods rundt seg. Disse gårdene er tidligere kirkegods som etter reformasjonen selges i Bergen til en ikke navngitt kjøper, mens selgeren representeres ved tre litt betydelige personer der i byen. Det er merkelig om Aspaætlingene, som ellers i stor grad har sitt jordegods på Nordmøre, skulle ha interesse av eiendommer så langt unna, som jo da er vanskelige å holde oppsyn med. Det er vel mer sannsynlig at jordegodset (med samlet landskyld på linje med Hardangers største gård, Agatunet) nedarves eller kjøpes av familie i Sjur Torkelsens slekt. Det kan i så fall antyde at denne kan ha en eller annen forbindelse lenger sørover på Vestlandet, f.eks. via den ukjente Jakob, som er hr. Torkels svigerfar. Han dør imidlertid altfor tidlig til å kunne være involvert i den aktuelle gårdhandelen, som skjer langt utpå 1500-tallet.

Navn:
Bor i 1589 på Helgebostad på Hitra og i 1597 på Veigen (Veidholmen) på Smøla. Han er ikke nevnt etter 1597. (Kilde: Bjørn Jonson Dale.)

Gårdsalg:
Ulveråker i Sveio: Avskrift av pergamentkjøpebrev på halve Ulveråker (tidl. katolsk kirkegods) før 1557 bevitnet av biskop Geble Pedersen, kannik Mogens Jonsen og rådmann Rasmus Hansen i Bergen. Kjøper ikke oppgitt. På Kyrkseterøra selger 8. jan. 1641 Auden Sjursen (Vikstrøm) dette godset til sin mors søster Mille i Hemne, som da er enke etter sin andre mann hr. Melkior Jacobsen Falck. I 1645 eies gården av Karen Lind og Eiler Schøller + Anders Riiber på sine ektefellers vegne. (De er svigersønner av hr. Melkior. Karen Lind kan ikke være hr. Melkiors enke, siden Mille Audensdatter fortsatt lever i 1641.) Senere blir gården eid av folk i Bergen. Landskyld 4 løper smør og 3 våger korn.

Eidsvåg i Sveio: Pergamentkjøpebrev fra 1544 på Eidsvåg (tidl. katolsk kirkegods) til ukjent kjøper. Brevet er utferdiget av de samme tre som er nevnt ovenfor. 21. sept. 1638 selger hr. Isak Sjursen på Ørlandet dette godset til sin tantes andre ektemann i Hemne, hr. Melkior Jakobsen Falck. I 1647 og 1649 er Karen Lind eier, og det er hun også fra 1665 til 1671 som borgerske i Bergen. (I mellomtiden selges gården i 1659 til Bergen av hr. Mikkel Melkiorsen Falck, Eiler Schøller og Anders Riiber på sine egne og ektefellers vegne.) Fra 1678 av blir gården fortsatt eid av folk i Bergen og Hordaland ellers. Landskyld 4 løper smør (+ to øde jorder, som senere nevnes som Økland og Lønning). Kjøperen i 1638 er sønn av Margrete Petersdatter Falck, som er kusine av Adrian Rockertsen Falck på Vikstrøm og Margrete Mikkelsdatter Falck (1583-1657) i Skånevik i Sunnhordland. Sistnevnte er antagelig farmor til kapellanfruen Maria Sørensdatter, som nok bor på Vikstrøm før hun som enke gifter seg på Svellingen på Frøya.

Disse to eiendommene i Sunnhordland har en samlet landskyld på linje med Hardangers største gård, som er Agatunet i Sørfjorden. Noen spekulasjoner: Kan det muligens være via hr. Anders Jonsen ?Benkestokk i Skånevik og sønnen hr. Søren Andersen Skånevik i Bjørnør at dette jordegodset kommer til Sjur Torkelsens sønner på Vikstrøm, eller kjøpes det kanskje av en Falck i Bergen og selges videre til slektningen Adrian Falck på Vikstrøm, som i så fall evt. selger gårdene til sine svogere der? Evt. kan Mikkel Falck i Bergen eie gårdene og selge dem til sin bror hr. Rockert Falck på Ørlandet. Slekten Falck har nær tilknytning til Bergen i sine eldste ledd.

Død:
Han skal ha død på Helgebostad i Kvenvær eller Vikstrøm på Dolm. Begge gårder er på Hitra.

Sjur giftet seg med Hustru Guri Audensdatter Aspa, godseier før 1593. Guri (datter av Auden Torstensen Aspa på Veien og Hustru Lisbeth) ble født cirka ?1570 , Aspøya, Tingvoll, Nordmøre; døde etter 1624, Vikstrøm, Melandsjø, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: I 1624 er Guri Vikstrøm den største jordeieren i Fosen, med det meste lenger sør. Dette må være etter at hennes andre mann Jørgen Knutsen er død.
• Navn: Hennes fornavn blir i februar 2005 påvist av Finn Oldervik i DA-tema 28092 "Slekten til herr Torkel Sjursen i Hemne". Før det har hun vært antatt å tilhøre barneflokken på Vikstrøm med en navnløs mor, men hennes formue viser at hun er den ved fornavn inntil da ukjente Audensdatteren (Aspa) der.
• Yrke: Jordegodseier

Notater:

Navn:
Skrives også til Veien (Veidholmen-ætta)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Han var en betydelig godseier. Han skal blant annet ha eid gårdene Haugan på Byneset og Kvåle i Orkdal.
• Familie: Det antydes at han ble far til hele 18 sønner og 6 døtre, med sine 3 hustruer. Adrian kan ha vært gift tre ganger. To ganger med enker.
• Gård: Falkenergården, Olav Tryggvasons gate 5, Trondheim; Adrian Falkener eide Falkenergården, som (etter 1681?) hadde adresse Strandgaten. I dag heter gaten Olav Tryggvasons gate. Gården lå i kvartalet der hvor nr. 5 ligger i dag.
• Gård: Arildsløkken, Ila, Trondheim; Han var bosatt i Ila, i det området der Arilds gate ligger i dag. Før lå landstedet Arildsløkken der, og dette skal være ei avledning av Adrians løkke som han eide.
• Opphav: Nederland eller Skotland
• Stillinger: Han er kjent som handelsmann, handelsborger i Trondheim og skibsreder. I Skibslisten for Trondheim 1563 er han registrert som skipper. Borgermester fra før 1547 (i tospann med Nils Lauritzen) og var eldste (første) borgermester i Trondheim i årene 1554–1595.
• Navn: Av kildene gjengis hans patronym med skrivemåten ”Rotgerson”, ”Rochertsen”, "Richertson" eller "Richartsson". De to siste utelukker ikke en Skotsk herkomst.
• Gård: 1548, Grande, Ørland, Trøndelag; I inntektsregnskapene for Stenvikholm len i 1548 nevnes falkoneren Adrian på Grande, av nederlandsk herkomst. Det var falkeleie på Grande, siden på Uthaug og Røstad-valdet. Publikasjoner utgitt av Arkivverket, PUBL/-/-/Bind 6: Rekneskapsbøker for Trondheims len 1548-1549 og 1557-1559, 1548-1559, s. 66 ; https://media.digitalarkivet.no/view/73383/76

Notater:

Falkeriset (Falkenuten), Rauland: Nederlandske falkonere bodde i steinbuer under Falkenuten, og jaktet på verdens største falk – jaktfalken. Falkene ble solgt til fyrster og konger i Europa, der fuglene ble lært opp til å fange for eksempel fasan. I dag kan du se rester etter steinbuer under Falkenuten, og nordvest for toppen finner du fangsttuften. Jaktfalk, dvergfalk og tårnfalk hekker fremdeles i fjellområdene rundt Falkenuten.

Tillegg 02.06.2023: Navnet Falkfangerhøgda finnes på begge sider av den nordlige delen av innsjøen Femunden. De ligger rett overfor hverandre.

Navn:
https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Falch_(Falkener)_(slekt).

Opphav:
Kom Adrian Falkener til Bergen og Norge i begynnelsen av 1500-tallet som mannskap på en handelsbåt, eller ble han født i Bergen av Hollandske eller Skotske innvandrere? Var han av Hollandsk eller Skotsk opphav? Han ble iallefall gift med en enke i Bergen og slo seg først ned i nordens største by. Barna til Adrian hadde en sterk tilknytning til Bergen, hvor flere av dem bodde og døde.

Stillinger:
Som mange andre trøndere, var Falkener svenskvennlig under Den nordiske syvårskrig (1563-1570). Tilhengerne så på svenskene som befriere fra det danske herredømmet, og de ble mottatt med åpne armer da de i 1564 ankom Trondheim. Falkener var tro tilhenger og ble rådgiver til Claude Collart, som var kommandant av den svenske garnisonen i Trondheim.

Gård:
Mulig Adrian etter hvert var agent for falkefangst i Norge?

Død:
Hans kone nevnes som enke 12 Jan 1597.

Adrian giftet seg med Margrete Pedersdatter Fosnes. Margrete ble født , Fosnes, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Hun hadde antagelig vært gift før med en Povel, som hun hadde minst to sønner med. De levde begge i Bergen i 1569.
• Notat: Adrians kone nevnes som enke 12 Jan 1597. Dersom hun er identisk med Margrete må hun ha vært over 80 år.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Det er ikke dokumentert, men kan hr. Torkel være oldebarn av Berdora Ivarsdatter Aspa i Inntrøndelag? I så fall er han firmenning av sin svigerdatter Guri Audensdatter Aspa og hennes søster Mille, som er oldebarn av Sunniva Ivarsdatter Aspa. Et slektsforhold ett trinn nærmere vil da antagelig finnes til brødrene Ole Ågesen på Kjerringvåg (Dolmøya) og Christoffer Ågesen på Daløy (Frøya), som også er mulige ætlinger av Berdora.
• Gård: 1550, Ramstad (Ørskog) og Straume (Sykkylven), Sunnmøre; Gården Ramstad (i Ørskog, nå Sykkylven) og gården Straume (i Sykkylven nær Ålesund) blir av mormoren hustru Guri Jensdatter gitt til hr. Torkel for at han skal kunne finansiere sin skolegang. (Kilde: Hemneboka s. 140-141 fotnote). Foreldrene til hr. Torkel eier en part i gården Ramstad.
• Utdannelse: 1553, Rostock Universitet ; Torkild Siguardi Trumsensis Norlandis ble innmatrikulert ved Rostock Universitet i 1553.
• Yrke: 15 Mar 1563, Heim; Han er nevnt som kapellan til Hemne i et dokument datert 15 Mar 1563. Hevne inkluderte også den siden av Hitra som vender mot fastlandet.
• Familie: 1577, Heim; I forbindelse med en sak i forbindelse med skifte etter Hr. Torkel i 1577 opplyses det at Hr. Torkilds mor var Anne Mikkelsdatter og at Hr. Torkel var bror til Øyvind Sjurdsen, Guldbrand Sjurdsen, og Gertrud Sjursdatter. Hvem faren til disse søskenene var opplyses det ikke om.

Notater:

Far: I følge Finn Oldervik i Jan 2008 kan Herr Torkilds far ha vært den siste mannen (Syurd pycker) oppført på lista under her: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11027&s=n&str=Pyck%25 (linken fungerer ikke)

Fødsel:
Han fikk utlagt gårder som finansiering av studiene som han påbegynte 1553. Normalt ville han vært ca 20 år ved studienes start, dvs født ca 1533, men født ca 1530 virker likevel ikke som en urimelig antagelse.

Navn:
Stor jordegodseier på Sunnmøre. Kjernen i dette er Straumsgodset i Sykkylven. (Kilde: Bjørn Jonson Dale.)

Yrke:
Herr Torkel var kapellan i Hevne under Kannik i Nidaros og sogneprest til Hitra, lektor Herr Cornelius Clausen, som var sogneprest på Hitra fra ca 1566. Kapellan Torkel i Hevne må altså ha tjent med herr Cornelius på Dolm på Hitra. Dersom herr Cornelius oppholdt seg i Trondheim ville han hatt en visepastor til å betjene det store Hitra tinglag. Hevne tinglag ble normalt betjent av en egen Kapellan.

Død:
Hr. Torkel er omtalt i 1577, da han nettopp var død.

Torkel giftet seg med Birgitte (Berethe) Jacobsdatter. Birgitte (datter av Jakob og Ragnhild) ble født før 1517 ? , Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gårdsalg: 15 Mar 1563, Gården Renna, Skogn; Berite Jacobsdatter hadde arvet 1 spann i gården Renna i Skogn. Hun ville selge gården til Arne Kaaresen på Gildberg, som var nærmest til å kjøpe gården. Herr Torkild ordnet saken på vegne av sin kone, og sin avdøde sønn Olav. Dette spannet selger enken etter Arne, Berite Andersdatter, i 1581 og det heter da at den som var nærmest til å kjøpe dette spannet var Øystein Olsen i Trondheim. Øystein satte gården i pant til raadmann Hans von Affelen og da Øystein døde så enken Ween Lambertsdatter seg ikke råd for å løse inn panten. Heller ikke broren Besse Olsen kunne løse inn panten. 11 år senere melder det seg en odelsmann som løser inn pantet. Denne odelsmannen var Sjurd Torkildsen til Helgebostad på Hitra. Han var rette odelsmann på sin mors vegne.
• Skifte: 1577, Heim; Enken Berethe Jacobsdatter mente seg berettiget til å arve to gårder som Herr Torkild hadde fått fra sin mormor. Hr Torkilds mormor Guri Jonsdatter hadde gitt ham gården Strømme i Sykkylven og gården Ramstad i Ørskog. I saken kommer det frem at Hr Torkilds mor var Anne Mikkelsdatter og at han var bror til Øyvind Sjurdsen, Guldbrand Sjurdsen, og Gertrud Sjursdatter.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Auden skrives til Veien på Smøla og til gården Aspa (Aspen) på Aspøya i Tingvoll. Denne grenen av Aspa-ætta kalles ofte Veidholmen-ætta.
• Eiendom: 1572, Veidholmen, Smøla; Erkebiskop Olav Trondsson og hans bror Iver Trondsson i Aspa ga 1473 jordegods i gave til Nidaros domkirke for 30 år, som de blant annet hadde kjøpt av sin fadersøster fru Kirstine Toraldesdotter. Det skulle ta lang tid før godset ble ført tilbake til slekta. Auden (Ouden) Torsteinson tok over på Veien eller Veidholmen utenfor Smøla etter faren, Torstein Eriksson. Ouden bodde på Veidholmen i 1572 da han reiste sak for å ta igjen jordegodset fra domkirken. Han tapte.
• Eiendom: 1578, Trondheim; Det var først da “erlig suend Ouden Torsteinsøn i Aspen” bragte eiendomsssaken inn for Herredagen i Trondheim 1578 at saken kom i orden og jordegodset ble ført tilbake til slekta.
• Eiendom: 1584, Aspen; Ouden Torstensøn fikk Øvre Aspen. Han bygde den kjente herrestuen eller kongestuen i Aspen i Frei i 1584.

Notater:

Det er tre bautasteinar på Aspa. Eine steinen er omlag 6m høg, to er litt lågare. Vi kjenner ikkje funksjonen og føremålet med bautasteinane, som truleg er frå førkristen tid. Bautasteinane vart kåra til Tingvoll kommune sitt kulturminne i 1997. I nærleiken av bautasteinane er det gravhaugar som truleg er frå jernalderen, 500-1000 år e.Kr. Staden Aspa har og ei rik historie. Her heldt ei av dei mektigaste ættene i seinmiddelalderen til. Ætta hadde sterke band til Erkebispesetet i Nidaros, og var på Olav Engelbrektson si side då han flykta frå Norge i år 1537. Kilde: Tingvoll kommune.

Fødsel:
Det finnes de som har han født så tidlig som 1515.

Eiendom:
Ættesmedlemmene skiftet visst på å oppholde seg ute på Veidholmen og inne på Aspa. En svær røykstue som oppnådde å bli kalt “Herrestuen” eller “Kongsstuen”.
Presten Hans Grøn Bull skrev om den 213 år etter at den var bygd:
“….Tømmeret er Gandske overordentlig langt og bredt. Aabningen til Døren udgjør kun 3 1/2 Stok i Bredde, dog sagde de, at Karl paa Hest har redet derigjennem, men da maatte han vist bukke sig.
Nok, Tømret er overmaade stor og godt vedligeholdt. I stedet for Mose skal det være tættet med fint rødt Klæde, som nu vilde koste 4 Rdlr. Alen. Bevis, at rige og anseelig Folk have i gamle Dage beboet Gaarden….”.

Død:
Han nevnes siste gang i 1588.

Auden giftet seg med Hustru Lisbeth ca 1565. Lisbeth ble født ca 1545 , Brattvær, Smøla; døde ca 1624, Åsgård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Var Elisbeth fra en slekt på Sunnmøre?
• Bopel og arbeide: Veidholmen, Smøla; Til tross for at ei nystue var bygd inne på Aspa alt i 1584, ser det ut til at familien for det meste holdt til ute på Veidholmen utenfor Smøla, som de hadde fått tilbake eierskapet av, etter en tid i erkebispestolens eie. Hustru Lisbet og sønnene Ivar og Erik bodde ute på Veidholmen ihvertfall til 1614. Det var vel her inntekter ble skapt for familien.
• Eiendom: 1610, Nordmøre; I 1610 er Høstrue Lisbet oppført i en oppgave over jordskatt sammen med sønnene "Iffuer Oudenzøn i Weidenn og Erik Oudenzøn samesteds". Tilsammen eide de 32 spann jordegods og hevdet seg fremdeles som de største jordeierne på Nordmøre.
• Notat: 1620, Åsgard; Hustru Lisbet var flyttet til sin datter Ingeborg på Åsgård i 1620. Sønnen Ivar hadde tatt opphold på ættegården Aspa og sønnen Erik på gården Kvalvåg.

Notater:

Navn:
"Hustru"-tittelen var en lav-adel tittel.

Aneoversikt:
Ifølge Dale (i en nettdebatt fra 2005?) er hennes opphav og patronym helt ukjent.

Døtrene Guri og Synnøve har hver sin datter med det litt sjeldne navnet Adelus, så det er ikke utenkelig at hustru Lisbet kan være av en slekt som bruker dette. (To slike er Kruckow og Benkestok). Evt. kan hennes mor være en Adelus.