Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Jørgensen Schaar. Jørgen (sønn av Jørgen Jørgensen Schaar, stiger og Lisbet NN) ble født 1671 , ?Meldal; ble begravet 24 Mar 1742, Meldal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Jakob Jørgensen Schaar ble født 1701 , Meldal; døde 1742, Meldal.
2. Mette Jørgensd. Schaar ble født ca 1704 , Meldal; ble begravet 1 Mai 1785, Meldal.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Eier følge Ovenstad gårdene Kvam, Seter og Dombu i Meldal, Grindal i Rennebu og Graven i Oppdal. Utbetalingene av offiserslønnen lar ikke sjelden vente ganske lenge på seg, siden kongen ikke alltid har så god råd, og såpass mange gårder koster litt penger, så kan de kanskje være ervervet med arvede midler fra hans foreldre i Trondheim? Fra Torkild Knudsens innlegg nr. 21 (22.02.2006) i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/: -Curt Christopher Coplow Rittmester og Jakob Fredriksen Tostrup selger odelsgårdene(?) Seter (Meldal) 12 mrk, Damli (Meldal) 12 mrk, Buum (Orkdal) 1 øre. Disse to hadde kjøpt gårdene av Bergråd Johan Marseilius. Har desverre ikke årstall. 1698 Pantsetter Mette salig kapt. Tostrup gårdene Kvam 2 spd, Grindal 1 spd, Graven i Oppdal 1 øre. Medunderskrivere er hennes hjemmeværende barn Reinholt og Inger Tostrup.- Om von Koppelow: https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Christoph_von_Koppelow. Hans kone: https://www.geni.com/people/Maren-Jagow/6000000035877504845 (kfr. at Jacob Friderichsen har Jørgen Schaar som svigersønn). Viser til Torkild Knudsens innlegg nr. 40 (28.02.2006) i ovennevnte tema - i boken «Trondheim før Cicignon» av H. Berg finner vi dette i avsnittet om 16. Laugmand Peter Dreyer https://www.nb.no/items/efdcfeb0e3d4a505fbc9b609e2622e1e?page=113&searchText=trondheim%20f%C3%B8r%20cicignon : -Dette er den sydvestre hjørnegård mellom Øvre almenning og Krambugata, nåværende Kjøpmannsgata nr. 20, og synes etter rekkefølgen i manntallet for ledingen 1660-62 å tilhøre Lars Knudtzson. Den neste eier Johan Hermandsen Gaarman var 1658 kontribusjonsforvalter og bosatt i Christiania, to år senere kom han til Trondheim som adjunderet til den gamle toller Anders Jensen Helkand og i 1662 etterfulgte han denne i embetet som kong. maj. toller. 1659 ektet han Margrethe, datter av Christopher Nielsen Tønder, toller på Nordmøre. Han eide store jordeiendommer, Holden gods og Kiempegodset i Hevne. 5/7 1669 pantsetter han sin bygård til løytnant Jacob Fredrichsen og 28/11 1671 til St. Jørgens hus, og kalles ved det senere tilfelle forrige toller. Etter Gaarmans død 1672 ble gården utleid til den ene fordringshaver, løytnant Jacob Frederichsen Tostrup, og 8. mars 1673 skjøtes den til lagmann Peter Dreyer. Gaarmans bryggetomt hører man ved salget til Casper Wilthagen 5/6 1684, lå like syd for Niels Nielsen Bhies brygge, som var blitt utvist plass ute på den gamle Øvre almenning, så Gaarmans brygge svarer til nåværende Kjøpmannsgt. nr. 29.- Kjøpmannsgata 20 og 29 ligger rett overfor hverandre på hver sin side av det toplans gaterommet ved det nåværende biblioteket: https://www.google.no/maps/place/Kj%C3%B8pmannsgata+29. Fra Wikipedia: -Lorckgården på Kongens gate 2 (tidligere Kjøpmannsgt. 20) er i dag en del av Trondheim bibliotek i byens gamle rådhus. Første etasje i bygningen skriver seg antagelig fra gjenreisningen etter bybrannen i 1708.- Dette er en av flere Lorckgårder i området. Personforhold: Hr. Nicolai Tostrups første svigermor, Susanne Christophersd. Tønder (død ca. 1681) er en yngre helsøster av Margrethe (død 1684), som i sitt første ekteskap er Johan Hermansen Garmanns kone. Hr. Nicolais ekteskap inngås i Meldal i 1694, så det er et kvart århundre etter pantsettingen av bygården fra Susannes svoger til Nicolais far. Tydeligvis bruker Jacob Friderichsen etternavnet Tostrup allerede i 1672/73, litt etter Johan Garmanns død. (Og litt etter at slekten Urup har dødd ut i mannslinje.) Men i 1669 heter han kun Jacob Friderichsen, og han er da formuende nok til å låne ut litt penger til Garmann. Toller Johan Hermansen Garmann er fra Nedre Mjelde i Haus på Osterøy ved Bergen og dør på Holla i Hemne i 1673: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I59944&tree=1.
• Ekteskap: I så mye som nesten 24 år etter oberst Fredrik Buddes død lever hans enke Anne Axelsdatter Urup videre i Trondheim. I de samme mange årene er Maren Svendsdatter enke der etter borgermester Hans Gjertsen Busch fra Haderslev. Maren er søster av den i 1651/52 avdøde sokneprest Hans Svendsen (fra Trondheim) i Inderøy, som da er enkemann etter Inger Lauritzdatter Christensen fra Aalborg by. Fredrik G. Budde «til Rødslet» ved Aalborg har også nær tilknytning dit, så disse to enkene i de høyere sosiale lag i den på den tid ikke særlig store byen kjenner antagelig hverandre ganske godt helt fra 1649 av, ikke minst når hr. Nils Henriksen (Gyldenløve) til Austrått faktisk er deres felles tippoldefar. Et ekteskap med en rundt 20-årig datter av hr. Hans Svendsen er dermed både litt tenkelig og ganske passende for Jacob Friderichsen når han kommer dit i 1650. Det er også litt utenfor grensen for slektskap som krever kongelig dispensasjon. Første sønnen får han antagelig i 1651. Denne får navnet Markus, og det heter faktisk en av Hans Buschs sønner, som jo er nevø av hr. Hans Svendsen. Kanskje Markus Busch dør rundt 1650/51, så det passer å oppkalle ham hos den førstefødte til en kusine? Det kan vel muligens skje hvis famileforbindelsene er nære, men mer sannsynlig er det at navnet Markus blir valgt som en kjønnsbyttet oppkalling av hr. Hans Svendsens mor Maren Hansdatter, som dør i april samme året som Markus ifølge folketellingen 1701 skal være født. (Altså da forutsatt at Mette faktisk er en datter av hr. Hans.) Kilde: Odd Roar Aalborg (med opphavsrett til resonnementet). Evt. skifter etter Fredrik G. Budde i 1650 og hans enke i 1674 kunne ha gitt en oversikt over hvilke arvinger de faktisk har i Trøndelag, men bybranner hhv. 5. januar 1651 og 19. april 1681 utsletter begge ganger det meste av Trondheim, så da stryker det vel gjerne også med evt. arkiverte skiftedokumenter. (Tillegg 25.06.2018: Tydeligvis finnes et testamente etter Anne Urup bevart, men kanskje ikke det langt tidligere arveoppgjøret etter hennes mann. Nevnte testamente omtaler gavemidler fra hennes bo til byen, men ikke den øvrige arven til hennes barn.)
• Etternavn: Det ser ikke ut til at han benytter Tostrup som etternavn før han nærmer 50 år. Er det først når han i 1672 blir kapteinløytnant at han synes det er behov for et slikt? Det tas i bruk kort tid etter at Jacob Buddes morbror, Axel Axelsen Urup i København, dør i 1671, som den siste gjenlevende i slekten Urups adelige navne- og våpenlinje. Fornavnet Axel kommer fra slekten Brahe, som eier både Tosterup Slot ved Ystad i Skåne og Tostrup Hovedgård ved Maribo på Lolland: http://tosterup.se/historia3/ + https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de. Kan det være for å hedre den nettopp "utdødde" slekten Urup at Jacob Budde velger akkurat dette etternavnet? (Urup eller Brahe kan han vel ikke uten videre benytte.) Moren lever nesten 24 år lenger enn faren, så kontakten med morssiden kan derfor muligens være noe større enn med farssiden. Hverken Axel eller Anne er oppkalt hos Jacob, men disse navnene kan tenkes å være gitt til barn som er døde unge, og derfor ikke er registrert noe sted. Se også "Navn" for sønnen Nicolai. Både hans kone og hans eldste sønn med etterslekt benytter også Nøhring som etternavn. Se mer om det nederst under "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1. Det eneste stedet med navnet Norring (Nørring) i Danmark eies fra 1647 av Jacob Buddes filletante Karen Kruse og hennes mann, godseier og lensherre Oluf Parsberg, da til Skanderborg nær Norring, men før det både i Bergen (et par år) og i Trondheim (ganske lang tid).
• Familie: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45714&tree=1 - se "Familie".
• Slekt: Lånt herfra: http://svein-ernstsen.no/getperson.php?personID=I2224&tree=tree1 : "Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens "Fru Inger til Østråt" (1475-1555), som hadde fem døtre; eller de har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold. Dersom en slik familietilknytning dokumenteres, kan faktisk linjene trekkes tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille." (Frå Aftenposten ca. 10.11. 2000)" Kommentar: Jacob Friderichsen Budde ætter fra Roos https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6828 av Hjelmsäter, ikke Rosensverd (som nå faktisk ikke lenger vites å ætte fra slekten Roos), men det beskrevne opphavet er det samme. I tillegg har han fru Inger til Austrått som ane. Se: https://snl.no/Sudreims%C3%A6tten. Se også: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54388&tree=1. Videre er det i det danske opphavet en del flere kongelige aner i diverse europeiske land, bl.a. via slektene von Everstein (to linjer via Urup, Brahe, Lunge, Basse og Grubbe + en linje via Urup, Marsvin, Hollunger, Tornekrands og Rotfeld) og Bille/Skarsholm. Dertil er det i Norge ant. linjer til ladejarlene og bl.a. Erling Skakke, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson. Kommentar til http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/budde.htm : Slektens historie i Danmark-Norge betegnes her som "begrædelig". Det spørs vel da hvilket "utsiktspunkt" en ser dette fra: Den i stamtavlen ukjente etterslekten til Jacob Friderichsen ant. Budde i Meldal inneholder bl.a. flere sokneprester, litt dansk greveslekt og en god del helt normale norske bønder, så "helt forferdelig" er vel situasjonen da ikke? Også mye gammel norsk adelsslekt beveger seg "nedover" i normal bondestand ettersom årene går, ikke minst fordi mange barn i hver generasjon over tid får mye spredt etterslekt når inngifte i et bestemt høyere sosialt lag ikke forblir en intensiv praksis i litt nyere tid. (Noe "edelt" er det da kommet ut av slektens eksistens her i landet også: Bl.a. så ætter både Wedel-Jarlsberg, Nansen og Løvenskiold fra Budde + Urup, så "skansen" er da delvis holdt helt til vår tid...)
• Stillinger: Jacob Friderichsen Budde er hoffjunker (underoffiser) 1642-43 og da antatt ugift. Deretter er han tydeligvis ukjent som en Budde i danske kilder og derfor antatt død «etter 1643» som lett blir til «1644». Men kanskje kaller han seg allerede på den tid bare «Jacob Friderichsen» uten etternavn, og blir dermed litt mer anonym. Og/eller han kan tjenestegjøre utenlands, enten i Tyskland, der farfaren kommer fra, eller i Estland (1643-45), der faren inntil 1645 forpakter kongens ladegård Holmhof http://www.mois.ee/english/saare/saare.shtml i Pöide sokn https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%B6ide_kommune på den store øya Øsel (Saaremaa). Også annen nær Budde-slekt holder til der, bl.a. som stattholder (guvernør) i Tölluste ganske nær Holmhof - begge disse ligger helt øst på Saaremaa. WADSCHIERs opplysninger om Jacob Friderichsen http://www.wadschier.dk/officerer-enheder-adelsvaelde-enevaelde/officer-adelsvaelde/jacob-frederiksen-tostrup/2805/ : Han oppgis å være (i så fall meget ung) løytnant i Norge allerede 1. okt. 1645 frem til midl. avskjed 1.mai 1647. Deretter benevnes han «menig» (betyr vel sivil) senest mai 1650, men er løytnant i Trondhj. andre reg. fra 22. juli 1654. Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig så forveksler Wadschier løytnant Jacob Friedrich i Tønsberg (som en "Tostrup") med løytnant Jacob Frederich Bageluhn i/ved Oslo, som helt sikkert er en annen enn Jacob Friderichsen Tostrup. I så fall er sistnevnte ikke registrert i Norge før 1. mai 1650. Dette beretter HIRSCH i "Fortegnelse over danske og norske Officerer med Flere fra 1648 - 1814" - teksten er litt modernisert: Bind III,4 - Jacob Friederich / Friederichs / Friederichsen: Var løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Trondhj. inf.reg. 01.08.1657. Fikk 15.09.1657 et forskudd på 46 rdl da han skulle marsjere til Jemtland og andre 46 rdl 16.12.1657 på Frösön av Reinhard von Hoven. (Avregn. V-27). Var i 1658 løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Bergenh. inf.reg.. (Personalia i Rentekammerarkivet 1660 til 1699.) Var premierløytnant i oberstløytnantens(?) kompani av Trondhj. nasj. inf.reg. 1670 til 1675. (Innk. sak 1670, 1671 og 5.? juli 1675.) Bind XI,3 - Jacob Frederichsen Tostrup: Kaptein i Trondhj. nasj. inf.reg. i 1680. Død før 20.05.1693. G.m. Mette. OVENSTADs versjon i "Militærbiografier - den norske hærs officerer" - en del av karrieren samsvarer: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment fra 1. mai 1650. Premierløytnant ved samme regiments Snåsenske komp. fra 22. juli 1654. Forflyttes til Romsdalske komp. 1. nov. 1655. Tjenestegjør ved Edøske komp. fra 1. aug. 1657 og ved Ørkedalske komp. fra 1. jan. 1659. Kapteinløytnant ved regimentets Værdalske komp. fra 1672. Blir plassert ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg. fra dets opprettelse 3. jan. 1676, men med ansiennitet fra 15. juli 1675, inntil dette regimentet oppløses etter Gyldenløvefeidens slutt. Tilbakeføres da til det gamle Trondhj. regiment og blir satt som sjef for Nordmørske komp. fra 1. jan. 1680. Kommentarer – enkelte forskjeller mellom kildene her kan vel kanskje skyldes unøyaktigheter i datidens dokumenter: WADSCHIER: Samsvarer delvis med Hirsch og Ovenstad, men har ham som løytnant i Norge allerede i 1645, kun noen få uker etter at Brømsebrofreden undertegnes i august. Dette er to år etter at han er hoffjunker (underoffiser) i Danmark. (Antagelig er dette en forveksling med en annen J.F. - se ovenfor.) Ektefellen påstås her å være fra Schleswig-Holstein, men det er vel nokså usikkert når hennes opphav der ikke er kjent? Men kan han muligens være gift 2X, dvs. at en evt. første kone dør før 1650? Dødsfall ved fødsler er jo ikke helt uvanlig før i tiden. Han selv påstås å være norsk, men navnet tyder ikke helt på det. Dertil er offiserene på den tid ofte adelige, så derfor hentes de gjerne inn fra andre land. Disse opplysningene her er vel helst bare antagelser uten dokumentasjon. HIRSCH: Noenlunde i overensstemmelse med Ovenstad, men har ham som premierløytnant så sent som i 1675, mens han hos Ovenstad er kapteinløytnant fra 1672 etter å ha vært premierløytnant helt fra 1654. OVENSTAD: Hans sjef ved Ørkedalske kompani fra 1. feb. 1659 er dav. oberstløytnant (senere oberst) Eilerich Jenssen Wisborg: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eilerich_von_Weisburg. Begge disses overordnede er fra 1. feb. 1659 dav. oberst (senere generalmajor) Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Friderichsen Buddes søster Helle), som fra 1. okt. 1673 blir øverstkommanderende for de militære styrkene i Trøndelag. Sistnevnte er også sjef ved et av de to Snåsenske kompaniene 1654/55, da som oberstløytnant, mens Jacob er ved det andre av disse. Se også nederst i "Yrke" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54336&tree=1. Jacob Friderichsen, først mye senere «Tostrup», begynner i Trondheim som sersjant 1. mai 1650. Der er Jacob Friderichsen Buddes far, oberst Friderich Godslefsen Budde, hans regimentsjef, men obersten dør allerede få uker senere i juni 1650 etter å ha bodd i byen fra 1. januar 1649. Få år senere i 1654 får Jacob Friderichsen direkte opprykk fra sersjant til premierløytnant uten å gå «tjenestevei» via fenrik og sekondløytnant. Samtidig overføres han til det ene av to Snåsa-kompanier. Jacob Buddes svoger, daværende oberstløytnant Reinholdt von Hoven, er kompanisjef ved det andre av disse. Også han er fra øya Øsel (Saaremaa) i Estland og han kommer til Trondheim i desember 1649 - kun noen få måneder før Jacob Budde. I 1657/58 er Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Friderich Otto Budde oberstløytnant ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg., mens Jacob da er ved Gamle Trondhj. nasj. inf. regiments Romsdalske og deretter Edøske kompani. Dette er under stridighetene med svenskene (ved Østersund i Jemtland) som avsluttes med Roskildefreden, delvis fremforhandlet på Taastrup Præstegaard. I 1676 er Jacob Friderichsens regimentsjef i en kortere periode Jacob Buddes søsters svigersønn, oberst Georg Christian von Schultz, som ikke er veldig mye yngre enn han selv. Jacob Friderichsen i Meldal kaller ifølge datidens militære skikk opp to eller tre av sine sønner etter sine foresatte: Fredrik antagelig etter oberst Fredrik G. Budde (Jacob Buddes far), Reinholdt er nok etter generalmajor Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle) og Eilerich etter oberst Eilerich Wisborg (g.m. en datter av Jacob Buddes mors firmenning). Jacob «Tostrup» tilbringer en del år som premierløytnant før han blir kapteinløytnant. Jacob Buddes kombinerte fetter + tremenning Joachim Budde er løytnant til hest, og Jacobs svoger Mathias Orning er kaptein og kompanisjef. Militær grad og stilling er utvilsomt høy nok til at Tostrup kan være en Budde. Antall oberster og generaler er begrenset, så alle adelige kan nok ikke bli det. Enkelte har gjerne mye krigstjeneste bak seg, og når vel da muligens høyere opp i systemet ut fra sin erfaring.
• Yrke: Kortversjon for oversiktens skyld: 1623/25: Skal være født i Værløse, Furesø, Sjælland. Har faren noe å gjøre med kongens hester, som fores fra Jonstrup i Værløse på 1620-tallet? Kristian Kvart er da g.m. Kirsten Munk, som er kusine av Jacob Buddes mor. (Morens tante er kongens svigermor.) Hestehold ser ut til å være viktig for denne kongen, som er en dyktig rytter og glad i å ri. 1628/42: Antagelig oppvekst på Øsel i Estland, der faren er kongelig gårdsforpakter på Holmhof og nær slekt holder til på Tøllist, bl.a. som stattholder. (En annen mulighet er at han kan bli oppdratt hos slektninger, f.eks. på Tosterup Slot. Slikt er ikke helt uvanlig hos adelige.) 1642/43: Hoffjunker (underoffiser) i Danmark. 1644/45: Kanskje på kongens ladegård Holmhof på øya Øsel (Saaremaa) i Estland, der faren Friderich G. Budde er forpakter 1628-1645. (1645/47: Løytnant Jacob Friedrich i Tunsbergske eskadron (kavalleri) 1. okt. 1645 (kun få uker etter Brömsebrofreden 13. aug. 1645) til 1. mai 1647. Han har fenrik Jørgen Friedrich under seg. (Mulig ukjent Budde?) Midlt. avskjed. Deretter «menig», som her vel betyr at han da ikke er i militær tjeneste.) Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig er dette en forveksling med løytnant Jacob Frederich Bageluhn, som fra 1. mai 1647 tjenestegjør i/ved Oslo. 1647/50: Kan tenkes å oppholde seg på Norringgaard i Norring ved Aarhus på Østjylland. (Kanskje som ridefogd e.l.?) Hele stedet Norring kjøpes i 1647 av Oluf Parsberg g.m. Jacob Buddes mors kusine Karen Kruse. Parsberg er 1646-50 lensherre for Skanderborg nær Norring etter bl.a. å ha vært lensherre i Trondheim 1629-42, der han har gjort en god innsats. I 1645 er hans sønner ikke gamle nok til å representere faren, så kanskje han får hjelp av sin kones nære slektning? 1650/54: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment 1. mai 1650 til 22 juli 1654, der faren er oberst og regimentsjef fra 1. jan. 1649 til sin død i juni 1650 etter at han i årene før har vært oberst uten egen avdeling i Fredrikstad. Eller er "sergiant"(?) hos Ovenstad en feillesing av "sec.lieut.", dvs. sekondløytnant, som vil passe mye bedre med opprykket i 1654? 1654/55: Premierløytnant ved det ene av samme regiments to Snåsenske kompanier fra 22. juli 1654 til 1. nov. 1655, mens svogeren, dav. oblt. Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle), er kompanisjef ved det andre av disse. 1655/57: Samme ved samme regiments Romsdalske kompani 1. nov. 1655 til 1. aug. 1657. 1657/59: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Edøske kompani med major Ole Jacobsen van der Linden som kompanisjef. Krigstjeneste i Jemtland høsten/vinteren 1657/58 s.m. svogeren von Hoven. 1658: Samme ved Bergenh. inf. regiment, ant. samme kompani med van der Linden som kompanisjef. 1659/72: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Ørkedalske kompani 1. jan. 1659 til 1672. 1672/76: Kapteinløytnant ved samme regiments Værdalske kompani fra 1672 til 3. jan. 1676. 1676/80: Samme ved Nye Trondhj. inf. regiment fra 3. jan. 1676 til 1. jan. 1680 med ansiennitet fra 15. juli 1675. Fra 1680: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Nordmørske kompani fra 1. jan. 1680 der han er kompanisjef. 1693: Død 22. april. Likpreken i Meldal kirke 9. mai. Etternavnet BUDDE brukes ant. ikke etter 1643. Like etter at den adelige navne- og våpenlinjen i morsslekten Urup (Ugerup) er utdødd i 1671 tas rundt 1672 etternavnet TOSTRUP i bruk, ant. hentet fra Tosterup Slot ved Ystad i Skåne (mye mindre sannsynlig fra Tostrup Hovedgaard ved Maribo på Lolland, som også eies av slekten BRAHE (Urup)). Parallelt brukes navnet NØHRING, som helt teoretisk kan være etter evt. botid i Norring ved Aarhus 1647-1650. (Kfr. presters bruk av soknenavn som etternavn.)

Notater:

Navn:
Etternavnet er på Nordmøre (sent 1600-tall) og i Trondheim (1725) stavet TOSTERUP, på samme vis som Tosterup Slot i Skåne (også av og til skrevet Tostrup), mens de fleste andre Tostrup skrives uten E i midten.

Tillegg 28.01.2019 (oppdatert 09.02.2019) - et par nyoppdagede og meget interessante personforbindelser (se lenke til DA-temaet nedenfor - takk til Torkild Knudsen):

* Familien Tostrup er fra 1672 til 1694 ved fem forskjellige barnedåper faddere hos hr. Melchior Augustinussen i Meldal, som litt før det i rundt 3,5 år er i tjeneste hos Anne Axelsdatter Urups yngre halvsøster Anne Jacobsdatter Beck på herregården Bæltebjerg i Skåne, der også Axel Axelsen Urup bor fra 1635. Melchior er huslærer for Anne Becks dattersønn Frederik Barstorph, som på den tid bor hos mormoren. Ved dåpen i 1672 til hr. Melchiors førstefødte barn og sønn er Jacob Tostrup fadder sammen med to nære geistlige slektninger av hr. Melchiors kone, og den dav. kapellanen (hos svigerfaren) bor da på nabogården Hove til Tostrups Kvam (på hver sin side av Orkla). Kan det kanskje være Tostrup som bidrar litt til at hr. Melchior i 1669 søker kall i Meldal? Senere er Mette Tostrup gudmor ved 2 av i alt 12 dåper hos hr. Melchior, mens dåpsbarnets bestemor og andre nære kvinnelige slektninger er det ved 7 eller 8 av de andre. Barnefaren hr. Melchior er en yngre halvbror av hr. Jens Augustinussen i Inderøy, som i 1657 er formynder for den da avdøde forgjengeren hr. Hans Svendsens barn, som vil være yngre søsken av Jacob Tostrups ektefelle hvis hun er datter av hr. Hans. (Høsten 1657 er Jacob selv ved Østersund i Jemtland i militær tjeneste.)

* Jacob Tostrups sønnedatter Guri Hansdatter Tostrup fra Frisvold i Eid er etter 1710 andre kone til den mye eldre Thomas Larsen på Sekkenes i Romsdalsfjorden, som i 1681 er fullmektig og godsforvalter for Jacob Buddes søster Helle Budde von Hoven på Vestnes og i 1701 og senere for Jacobs niese Anna Sophia von Hoven (død 1707), som er gift med dav. brigader, senere generalmajor von Schultz. T.L. nevnes fortsatt på Vestnes i 1711. (Ekteparet von Schultz er bosatt på Værnes i Stjørdal. Den i 1671 adlede von Schultz er for øvrig sjef for Orkdalskompaniet helt fra 23. mai 1674 til 30. mars 1709, altså i hele 35 år!) Muligens blir ekteskapet inngått litt etter premierløytnant Hans Tostrups død rundt 1710, samme året som Larsen blir enkemann.

Høsten 2018 er identiteten til Jacob Friderichsen Tostrup blitt diskutert her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/. Det er en rekke familiære forbindelser mellom Jacob Buddes mor Anne Urup i Trondheim og personmiljøet rundt Tosterup Slot ved Ystad, som mye sannsynliggjør at Jacob Friderichsen (Budde) henter sitt nye etternavn nettopp derfra rundt 1672.

Slekten Brahes TOSTERUP SLOT (også skrevet Tostrup) ved Ystad i Skåne eies fra 1661 til 1678 av Jacob Friderichsen Buddes tremenning, friherre Jørgen Iversen Krabbe. Deres mødre er kusiner via slekten Marsvin. Begge disse lever fortsatt når Jacob rundt 1672 tar i bruk Tostrup (litt senere skrevet Tosterup på Nordmøre) som sitt etternavn. Krabbes enke Jytte Ottesdatter Thott (også på flere vis i slekt med Jacob Budde) eier slottet fra 1656 til hun gifter seg i 1661 og etter sin manns død fra 1678 videre til 1688. Hennes far Otte Tagesen Thott eier det tidligere fra 1640 til 1656. (Se nedenfor under punkt 2 om Tosterup Slot.)

I skifteoppgjørene etter hr. Niels (Nicolai) J. Tostrup på Grip og i Kvernes og hr. Reinholdt J. Tostrup i Rødøy er det blant en del andre slike også registrert diverse likprekenbøker som relaterer seg til slektsmiljøet Budde / Urup / Brahe. Hos hr. Niels har en del av de øvrige bøkene tydelig tilknytning til hans to ektefellers miljø i hhv. Trondheim og Bergen, men prestebrødrenes ektefeller synes ikke å ha noen som helst tilhørighet til de her aktuelle bøkene, så det er da sannsynlig at disse kan være nedarvet i deres egen slekt. Dette styrker mye den identiteten jeg her gir Jacob Friderichsen "Tostrup". Enkelte av prekenene gjelder faktisk eiere av Tosterup Slot ved Ystad - også etter 1640! Takk til Torkild Knudsen i det ovenfor lenkede DA-temaet for god hjelp med å finne frem til disse meget viktige opplysningene!

Se "Skifte" for hhv. hr. Nicolai J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45939&tree=1 og hr. Reinholdt J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54445&tree=1.

Jacob Friderichsens identitet og slekt:

Med stor sannsynlighet er Jacob Friderichsen "Tostrup" den samme som da ugift adelig hoffjunker Jacob Friderichsen Budde i Danmark 1642/43, men siden han ikke benytter etternavnet Budde i Norge, må det tas et lite forbehold om hans identitet. Men den som angis her er nå så mye indikert at jeg velger å presentere den med en rekke meget interessante slektsrelasjoner. Det har hittil vært svært vanskelig å dokumentere noe fullt ut ang. dette, men en rekke nære personforhold tilsier altså det jeg omtaler nedenfor. Mer uvisst er det om hans kone evt. kan være av en dansk slekt med etternavnet Nøring og ikke en norsk presteslekt med anelinje til Austrått, som jeg har foreslått og også en god del sannsynliggjort her:

Våpenskjold fra WappenWiki: http://wappenwiki.org/index.php/File:Budde.svg. Kfr. https://no.wikipedia.org/wiki/Enhj%C3%B8rning (enhjørning).

Slekt: https://de.wikipedia.org/wiki/Budde_(Adelsgeschlecht). Navnet uttales med hard d, altså "butte" eller tysk "botte".

Slektstavle på foreldrenes gravsten fra Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Slektstavle: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8202&tree=2. Her påstås han, vel med Danmarks Adels Aarbog som kilde, død både "etter 1643" og i "1644". Det sistnevnte er antagelig et stipulert årstall uten konkret dokumentasjon. Muligens bruker han av en ukjent grunn ikke etternavnet Budde etter 1643, men skriver seg bare som "Jacob Friderichsen" i samme stil som når "inngiftet filleonkel" Kristian Kvart benytter "(kaptein) Christian Fredriksen" som sitt incognito-navn.

Jacob Friderichsens morbror: https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup + https://da.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup_(1601-1671) +
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Axel_Urup.

Hans farfar: https://da.wikipedia.org/wiki/Godslev_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0233.html.

Hans søstersønn: https://www.geni.com/people/Ernst-Friedrich-Freiherr-von-Zernichow/6000000007348029221.

Hans fetter + tremenning (nesten "halvbror"): https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde.
Dennes sønn: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vincents_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0234.html.

Hans mormors søster (dvs. grandtante): https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin.
Hans mors kusine (dvs. filletante): https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk (dansk-norsk dronning).
Hennes mann: https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_IV_av_Danmark_og_Norge + https://web.archive.org/web/20101026095322/http://danskekonger.dk/biografi/ChrIV.html.
Listen over Kirsten Munks barn med Kristian Kvart viser en rekke tremenninger av Jacob Friderichsen Budde - en av dem: https://no.wikipedia.org/wiki/Leonora_Christina_Ulfeldt + https://web.archive.org/web/20101026093612/http://danskekonger.dk/biografi/andre/leonora_christina.html.

Hans svoger: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Reinhold_von_Hoven + https://no.wikipedia.org/wiki/Reinhold_von_Hoven + https://snl.no/Reinhold_von_Hoven.

Hans tremenninger - sønner av hans mors kusine: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Gehejmer%c3%a5d/Enevold_Parsberg.
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Greve/Christoffer_Parsberg.

Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Amtmand/Mogens_Arenfeldt.
Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/Axel_Arenfeldt.
Hans tremenning: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/J%c3%b8rgen_Arenfeldt.

Til slekten sidelengs (til dels flerdobbelt) hører bl.a. fire velkjente navn i Bergens historie: Vincents Lunge (privatbolig Lungegården), Eske Bille, Christoffer Walkendorff (privatbolig Rådstuen) og Erik Rosenkrantz (privatbolig Muren), dertil Eske Billes nevø Nils Lykke, den berømte astronomen Tycho Brahe, riksadmiral Ove Gedde og grev Hannibal Sehested. Et kuriosum hentet fra Store Norske Leksikon: Den eldste skriftlige kilden vi har om akevitt i Norge er fra 1531, da Eske Bille sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».


Tre aktuelle muligheter vedr. det på 1670-tallet valgte etternavnet TOSTRUP:

1. TÅSTRUP Præstegaard nær København på Sjælland: http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/praestegaarden-ved-hoeje-taastrup-kirke.

Dette etternavnet tar Jacob Friderichsen i bruk først etter at han ifølge Hirsch (se "Stillinger" nedenfor) høsten 1657 marsjerer med sitt kompani til Frøsø (ved Østersund) i Storsjøen i Jemtland, der han tydeligvis tjenestegjør sammen med sin svoger von Hoven. Kort tid etter dette fremforhandles Roskildefreden nettopp på TÅSTRUP Præstegård på Sjælland. Er det kanskje derfra (og derfor) Jacob Friderichsen henter sitt nye etternavn en del år senere? Stedet ligger kun 1,5 mil fra der Jacob Friderichsen Budde skal være født. Se: http://www.sydsverige.dk/?pageID=321. For øvrig er den påståtte landsforræderen Corfitz Ulfeldt, som her opptrer på svensk side, g.m. Jacob Buddes tremenning, den daværende danskekongens yngre halvsøster: https://snl.no/Corfitz_Ulfeldt. Noen ledd tilbake har nok også Ulfeldt noe av det samme slektsopphavet som Jacob Budde. Videre er rikshovmester (kongens stedfortreder) og dansk sjefsforhandler ved Roskildefreden, Joachim (von) Gersdorff, firmenning av Jacob Buddes mor via deres tippoldeforeldre Henrik Gyldenstierne g.m. Karen Bille: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Rigshofmester/Joachim_Gersdorff + https://wikivisually.com/lang-no/wiki/Joachim_Gersdorff_(1611%E2%80%931661). Den andre hovedforhandleren, riksråd Christen Albretsen Skeel, er femmenning av Jacob Buddes mor via slekten Brahe.

2. TOSTERUP Slot i Tornelilla nær Ystad i Skåne - slekten BRAHE (via Urup): https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + http://tosterup.se/historia3/.

Dette eies gjennom flere hundre år av slekten Brahe, som er opphav til navnet Axel i Jakob Buddes mors kognatiske gren av Brahe i slekten Urup. Hennes far Axel Henriksen og bror Axel Axelsen arver fornavnet fra førstnevntes tippoldefar Axel Pedersen Brahe, som er eier av Tosterup Slot, noe også hans etterslekt er i mange påfølgende generasjoner. Det er også diverse annet slektskap mellom Buddes Urup og Brahe på Tosterup, så det er vel da ikke utenkelig at Jacob Budde kan velge et nytt etternavn ut fra en slik familietradisjon, siden det også er på Tosterup astronomen Tycho Brahe vokser opp: https://snl.no/Tycho_Brahe. Sistnevnte er både tremenning av Jacob Buddes oldefar (Urup) og 2X firmenning av den sammes oldemor (Gyldenstierne), så slektskapet via morssiden er ikke veldig fjernt. Tosterup (også skrevet Tostrup) eies av slekten Brahe helt frem til 1640.

3. TOSTRUP Hovedgaard (senere Christianssæde) i Skørringe i Fuglse mellom Rødby og Maribo på Lolland - slekten HUITFELDT / KABEL (via Lunge): https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de.

Utrolig nok så er det ikke bare Axel Pedersen Brahe som skriver seg til Tosterup Slot ved Ystad i Skåne, men også hans kone Maren Tygesdatter Lunge - hun til Tostrup Hovedgård nær Maribo på Lolland, som innehas av hennes opphav i slekten Huitfeldt (Kabel) gjennom flere generasjoner.

Konklusjon om TOSTRUP:

Av disse tre tenkelige kilder til etternavnet Tostrup vil jeg holde den ene eller begge kombinert av de to sistnevnte som desidert mest sannsynlig, siden langvarige slektstradisjoner nok betyr ganske mye på den tiden innen adelen, og fredsavtalen som blir til på Tåstrup ikke er av det særlig ærerike slaget. Med to Tostrup som opphav i morsslekten Urup, der navnet Axel kommer fra eieren av både Tosterup Slot i Skåne og Tostrup Hovedgård på Lolland, virker det kanskje noenlunde naturlig for Jacob Friderichsen å velge det som nytt slektsnavn når han tydeligvis ikke ønsker eller tillates å fortsette med Budde, da tatt i betraktning at adelige etternavn og slektsvåpen normalt nedarves i ren mannslinje, så bl.a. Urup og Brahe da vanligvis ikke kan benyttes. Ifølge Store Norske så "dør slekten Urup ut i 1671" med Axel Axelsen, så det er kanskje god nok grunn til å velge et slektsnavn fra den siden, selv om adelige regler gjør at morens etternavn m.fl. ikke kan brukes direkte.

Om den parallelle bruken av navnet NØHRING se "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1.

Siden han muligens vokser opp i Estland, så kan hans personlige tilknytning til det øvrige Danmark kanskje være nokså liten. Hvis han i 1647/50 gis et eller annet oppdrag i Norring (også kalt Nørring) https://da.wikipedia.org/wiki/Norring av sin inngiftede filleonkel Oluf Parsberg, som i 1647 kjøper hele dette stedet ved Aarhus, så vil det kunne være hans nærmeste forbindelse til landet han ætter mest fra, noe som kan forklare hvorfor hans eldste sønn velger å benytte Nøhring som sitt etternavn.


Slektskap med HOLBERG:

Viser til følgende setning i mitt innlegg 28.02.2006 her https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 : -Ridefogdens datter, Fredrikke Lovise Tostrup, arver senere Holbergs innbo tilbake til Bergen, inkl. det eneste kjente originalportrettet. Det er interessant at Holberg ser ut til å verdsette spesielt denne etterslekten til Tostrup, i kontrast til resten av sitt norske miljø. Kan det være en eller annen dansk slekts- eller familieforbindelse i aktivitet her?-:

Jacob Friderichsen Budde er via sin tippoldefar, Iver Jenssen Baden (Jernskjegg) på Fritzøe (ved Larvik), firmenning av Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem i Bergen, kfr. hr. Niels Jacobsen Tostrups ekteskap med Ludvigs søster Sophie Holberg. Sistnevnte par har etterkommere i den danske greveslekten Ahlefeldt av Eskilsmark: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46464&tree=2.

Slektskap med BJELKE:

Jacob Buddes far, Friderich G. Budde, er halvfirmenning av lensherre og kansler Ove Bjelke (d.y., 1611-1674, https://nbl.snl.no/Ove_Bjelke) via deres felles tippoldemor Anne Henriksdatter Friis av Haraldskær. Samme Ove Bjelke er også firmenning av Jacob Buddes mor, Anne Axelsdatter Urup, via deres felles tippoldeforeldre hr. Nils Henriksen og fru Inger til Austrått. I tillegg er det nok også litt annet felles opphav et stykke tilbake.

Slektskap et stykke uti med WEDEL-JARLSBERG, LØVENSKIOLD og NANSEN:

Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Fredrik Otte Friderichsen Budde http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52177&tree=1 er via sin datter Ide Sophie og hennes oldebarn Catharine von Storm tipptippoldefar til lensgreve og Eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og til Fridtjof Nansens morfar, baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, dertil opphav til de senere ledd av godseierslekten Løvenskiold, som eier Nordmarka ved Oslo. Det er nok også litt annet opphav felles med disse et stykke tilbake.

Slektskap med MONARKER I NYERE TID:

Ifølge Finn Holbeks slektssider så har Jacob Friderichsen Budde en rekke ganske nære forfedre felles med kong Carl XVI Gustaf av Sverige, litt før det også med prins Charles av England, dronning Juliana av Nederland, dronning Margrethe II av Danmark og nok også det norske kongehuset.

Stamfedre i eldgammel tid - to av keiser KARL DEN STOREs tipptippoldefedre:

Slektens hittil eldste kjente, flerdoble opphav: https://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_av_Metz + http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ametz og https://no.wikipedia.org/wiki/Pipin_av_Landen (sønn av Karloman). Europakeiseren Karl den store er ant. mangedobbel forfar til Budde / "Tostrup", særlig via Sverige og Flandern (Belgia). Alle disse (linje A til E) er med via Sverige: https://www.wikitree.com/wiki/Category:Charlemagne_to_William_the_Conqueror_Descent. Minst tre linjer går til disse fem, som da gir minst femten linjer (3X5) i alt til Charlemagne via Sverige. [2]

Se også "Slektskap" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50178&tree=1.

Fødsel:
Oppgis å være 68 år ved sin død i 1693. Ifølge Geni og MyHeritage skal Jacob Friderichsen Budde være født i Værløse, kun 1,5 mil fra Tåstrup ved København.
(Se mulig grunn til det nedenfor.)

Han er antagelig oppkalt etter sin mors stefar, admiral Jacob Lavesen Beck (død før 22. mars 1622): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I238&tree=2.
Kfr. at morens bror Jørgen også har en sønn Jacob og hennes søster en sønn Joachim (Jochum).

Hans far er hoffjunker (underoffiser) 1608-1613 og rittmester (kaptein) i 1626, da i tysk tjeneste - litt etter i dansk. Deretter forpakter han 1628-1645 kongens ladegård Holmhof (Saare) på den store øya Øsel (Saaremaa) i Estland inntil freden i Brömsebro gjør Øsel svensk. Året etter blir han oberst i Norge, men da foreløpig uten avdeling. Dette betyr at han før 1626 kan tenkes å bo en tid på Sjælland, så fødestedet til sønnen Jacob kan være i nærheten av København, men i 1626 tjenestegjør han i det tyske Nerprachts rytterregiment.

Området Jonstrup (nær Søndersø) i Værløse blir ifølge https://www.vaerloesehistorie.dk/kend-din-egn/vaerlosehistorie.html (se "Kongsbønder") i 1620-årene utlagt til fõringsområde (høslæt) for kongens hester. Siden Friderich Budde tidligere er hoffjunker og litt senere nettopp er i tysk og dansk ryttertjeneste: Det er vel kanskje i forbindelse med det kongelige hesteholdet at han litt før det evt. oppholder seg i Værløse på den tid sønnen Jacob blir født? I 1620-årene er Kirsten Munk dronning i Danmark, og hun er faktisk kusine av Friderich Buddes kone! (Tydeligere: Friderichs svigermors søster er svigermor til Kristian Kvart.) For øvrig passer det også bra med at han få år senere bestyrer kongens ladegård på Øsel i Østersjøen.

Gravlagt:
Det holdes LIKPREKEN over ham i Meldal kirke 9. mai 1693. (Kilde: Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 for Meldal.)

Jacob giftet seg med Mette Hansdatter "Tostrup" / "Nøhring" 1650?, ?Trondheim. Mette (datter av herr Hans Svendsen, sogneprest og Inger Lauridsdatter) ble født ca. 1630? , ?Skogn, Nord-Trøndelag; døde Etter 1693, Kvam, Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Sønnenes yrkesvalg (3 eller 4 av 7 er geistlige, kun 2 militære) tyder på at hun er prestedatter. Hennes eldste sønn er dokumentert å hete Marcus Jacobsen (men er også nevnt som "Jørgensen") Nøhring. Senere sønner får spesielle navn som Eilerich og Reinholdt. Dette er ifølge skikk oppkallinger av kapteinløytnant Jacob Tostrups nære militære overordnede, dvs. den jyske oberst Eilerich Wisborg og den dansk-estlandske adelige generalmajor Reinholdt von Hoven. Begge disse er g.m. ætlinger av Nils Henriksen (Gyldenløve) og fru Inger til Austrått. Dette er ikke unormalt for offiserer, som ganske ofte er av adelig slekt, og er forutsatt helst å gifte seg over sin stand (og slett ikke lavere enn denne). Videre kan en merke seg at navnet Marcus i Trøndelag særlig er brukt i familiekretsen rundt slekten Busch i Trondheim. Min gjetning har derfor lenge vært at Mettes far (hvis han er norsk) kan være sokneprest Hans Svendsen i Inderøy (svoger av Hans Gjertsen Busch i Trondheim), som ætter fra Henrik Nilssen (Gyldenløve), men ikke fra fru Inger. Denne presten har som enkemann mange små barn i 1641, som i 1657 har hans etterfølger hr. Jens Augustinussen i Inderøy som formynder, men få data om de fleste av disse er observert etter den tid. Han er g.m. Inger Lauritzd. Christensen fra Aalborg, som der er datter av Laurids Christensen og Anne Lauridsd. (Ikke så utenkelig at Jacob Tostrups eneste datter Inger kan være oppkalt etter en mormor i Trøndelag, siden faren neppe er norsk. Og kun én eneste i tid passende prest Hans i Midt-Norge inkl. Møre er g.m. en Inger: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I56355&tree=1. Men den foreslåtte oppkallingen her skyldes kanskje mest at antatt mormor er død flere tiår før barnets dåp, mens antatt farmor fortsatt lever noen år etter den.) For øvrig har Jacob og Mette Tostrup adelig etterslekt i Danmark, dvs. grever og grevinner i slekten Ahlefeldt av Eskilsmark. Disse ætter via slekten Stendrup fra hr. Nils Jacobsen Tostrup og Sophie Holberg. Et tema fra 2006 om slekten: https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/page-2 Det er et krav på den tid at offiserer fortrinnsvis skal gifte seg over sin stand, så da er antagelig en prestedatter av utenomekteskapelig Austrått-slekt en mulig kandidat når offiserens nære overordnede er gift inn i samme slekt med fru Inger inkludert som opphav. Han tjenestegjør 1650-54 i Trondheim og 1654-55 i Snåsa, som ikke er så langt unna Inderøy. (Han er også en periode på Nordmøre.) Oppdatering 13.06.2018: Min identifikasjon av hennes ektemann som sønn av den adelige oberst Budde sannsynliggjør ganske mye at et opphav fra Austrått her er aktuelt hvis datidens regel blir fulgt om at offiserer ikke må finne seg ektemake under sin ofte adelige stand. Jacob Friderichsen gifter seg antagelig i Trondheim i 1650. Tillegg 11.11.2018: Men muligens så gifter Jacob Friderichsen Budde seg utenfor sin adelige stand - det kan være en årsak til at han ikke benytter slektsnavnet Budde, men lenge heller et patronymikon, som avløses av Tostrup rundt 1672.
• Etternavn: Presiserende tillegg 03.11.2018: Det jeg sier nedenfor er en aktuell mulighet, men en annen er at Mette Hansdatter kan tilhøre den tyskættede danske slekten Nøring eller evt. andre slekter som benytter dette navnet. For øvrig blir Jacob Nøring i 1641 hentet til Trondheim nettopp av lensherren Oluf Parsberg, som i 1647 kjøper hele stedet Norring ved Aarhus. Han er gift med Jacob Friderichsen Buddes mors kusine. Vedr. familiens bruk av etternavnet NØHRING: Eldste sønn Markus inkl. etterslekt og muligens også Jacob Tostrups enke benytter etternavnet NØHRING. Norring eller Nørring ligger ved Foldby like nordvest for Aarhus på Jylland og litt sør for Randers. Dette stedet ligger kun ca. tre mil fra Ørsted ved Randers, der Jacob Friderichsen Buddes farmor kommer fra. Fra mitt innlegg 13 (08.02.2006) her https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/ : -En annen mulighet er at hun kan være en godt yngre søster av Strindafuten (på 1640-tallet) Jakob Hanssen Nøring, men det virker ikke spesielt sannsynlig, siden han litt senere er fut i Båhus.- Og fra Torkild Knudsens innlegg 21 (22.02.2006) samme sted: -Jakob Hansen Nøhring nevnt 1649 Norske rigsregistranter IX hvor han er nevnt som husbond til Karen Jensdatter (trenger ikke å bety at han var gift med henne). Jakob Hansen Nøhring ble ridefogd over Ourust og Tjørn i Båhuslen han er også oppgitt å bo på Elløs i Morland. Disse stedene er helt ukjente for meg. Er det noen som har mere opplysninger eller rettelser? Appelonia Jakobsdatter Nøhring gm stiftamtmannsskriver til Akershus Iver Hansen Hvid.- Siden det er så mange geistlige blant hennes sønner, er det likevel mer sannsynlig at hun er prestedatter, siden hennes mann ikke har tilknytning til slikt miljø. Og i så fall er hr. Hans Svendsen den sannsynlige farskandidaten, da han i tillegg til å være g.m. en Inger (kfr. Mettes eneste datters navn) også er av en for Jacob Friderichsen ikke helt upassende delvis adelig slekt, kfr. militære krav om ektefelles herkomst. Tillegg 23.06.2018 – årsaken til bruken av navnet NØHRING her er nå muligens funnet: Ifølge https://www.danskeaner.dk/wiki/index.php/Foldby_Sogn selger fru Marie Henriksdatter Below (g.m. riksråd Christen Henriksen Holck, http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Adelsdame/Marie_Below) i 1647 både NORRINGGAARD og NORRING BY m.m. til hr. Oluf Christoffersen Parsberg (til Jernit), som er g.m. Karen Enevoldsdatter Kruse. Jacob Friderichsens slektskap til selgeren er flerdobbelt, men et godt stykke uti. Det samme gjelder hennes mann. Kjøperens far er firmenning av Jacobs oldemor, og hans mor er fjernere i slekt, men det er også såpass langt uti at bruk av Norring som etternavn ut fra det bør være helt uaktuelt, selv i et adelig slektsmiljø. Men så til poenget (oppdatert 11.01.2021): Karen Enevoldsdatter Kruse er datter av Else Jørgensdatter Marsvin og dermed filletante til Jacob Friderichsen Budde. Hovedgården og stedet Norring blir fra 1647 av eid av hennes mann, som også har mye annet gods. Da kan det jo tenkes at slektningen Jacob er innom Norring en periode for å hjelpe til med å organisere den nye eiendommen inn i Parsbergs store godssamling. Sistnevntes egne barn er i yngste laget til det på den tiden.
• Foreldre: Var Mette datter av herr Hans Svendsen på Inderøy og Inger Lauridsdatter? At Mette Hansdatter er datter her er ikke dokumentert, men en god del sannsynliggjort. To forutsetninger er da at hun er datter av en prest i Midt-Norge g.m. en Inger (kun én slik i riktig tid) og at hun er av passende adelig slekt til sin militære ektemann, som er et krav for datidens offiserer. Se min utredning om dette i "Beskrivelse" for I12055 (http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1 ) Kan Maren Hansdatter være farmor til Mette Hansdatter, gift med Jacob Tostrup i Meldal, via sin sønn Hr. Hans Svendsen? Dette er ikke dokumentert, men idèen styrkes av at Jacob Friderichsen Tostrup ser ut til å være identisk med Jacob Friderichsen Budde, som er tippoldebarn av hr. Henriks halvsøster, Anne Nielsdatter Gyldenløve til Austrått. Lenken under tar opp mye interessant, også om I50735 Ole Ågesen på Kjerringvåg: https://forum.arkivverket.no/topic/180808-var-henrik-nielsen-gyldenløve-svigerfar-til-hr-hans-sigvardsen/ [4]
• Slekt: Slettet.

Notater:

Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy, vil hun være kusine av moren Anne Hansd. Busch til sokneprest Peder Jørgensen Schjelderup på nærliggende Støren. Det er skildret en strabasiøs vinterlig reise familien Tostrup i 1682 foretar over fjellet til en nabobygd for å være faddere i en barnedåp, som vel må være hos "kondisjonerte", siden den ene av to medreisende er Meldals futeenke (og prostedatter). Kan det evt. være Støren?

Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy, vil hennes far fra Trondheim være halvfirmenning av Jacob Friderichsen Buddes mor i Trondheim. Et evt. ekteskap mellom halvfemmenninger vil være utenfor rammen av hva som periodevis enten er forbudt eller krever kongelig dispensasjon. Tilsvarende litt fjernt inngifte synes å være praktisert i Aspaslektens personmiljø. På den tid er de nok ganske bevisste på felles avstamning fra fremtredende forfedre på nasjonalt nivå et stykke tilbake. Det er vel noe sannsynlig at den danskfødte oberstenken (fra 1650) Anne U(ge)rup Budde i Trondheim der kan ha litt kontakt med familen Busch fra Haderslev, særlig siden hennes norske halvfirmenning er borgermester Hans Buschs enke (fra 1649). Begge disse lever i lang tid etter at Budde kommer til byen.

Navn:
De angitte foreldrene er ikke dokumentert, men virker en god del sannsynlige ut fra flere forhold.

Hr. Hans Svendsen har nær tilknytning til familien Busch fra Haderslev i Trondheim, og Jacob Tostrup tilsvarende med familien Garmann fra samme Haderslev, også i Trondheim. Det er vel litt sannsynlig at kontakten mellom de to familiene med opphav i samme by på østsiden av Jylland er ganske tett i Trøndelag, og da er det naturlig å tenke seg at det evt. kan medvirke litt til at Jacob og Mette blir kjent med hverandre rundt 1650.

Diskusjon om hennes identitet finnes her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/.

Alternativt kan hun tenkes å være av en dansk slekt Nøring, uten at noe slikt passende opphav hittil er funnet.

Se også "Notater" nederst (under kartet) her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52644&tree=1.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Utdannelse: Går i Aalborg Skole og studerer senere ved Københavns Universitet. Immatrikulert ved universitetet i Rostock 1602. Yrke: Oberst, kommandant i Trondheim. Karriere: Hoffjunker (underoffiser) 1608-1613. Rittmester 1626, da i tyske Nerprachts Rytterregiment, så 1627 i danske Rostjenesten. Forpakter 1628-1645 Kongens Ladegaard Holmhof (Saare) på Øsel (Saaremaa) i Estland (som blir svensk i 1645): http://www.mois.ee/english/saare/saare.shtml. Oberst i Norge fra 1. mai 1646 uten dragonregiment - på ventepenger i Fredrikstad fra 1. mai 1647. Besegler i 1648 den norske adels hyldningsbrev til Fredrik 3. Oberst "til fots" og sjef for Trondhjemske nasjonale infanteriregiment + Nordmørske kompani fra 1 Jan 1649. (Kfr. både Jacob F. Tostrups egen og fire av dennes sønners senere nære tilknytning til Nordmøre og Romsdal.) Ifølge Holbek så forpakter hans svoger Jørgen Axelsen Urup Holmhof på Øsel i 1628.

Notater:

Han oppholder seg i Trondheim 13. des. 1648 - like før han blir regimentsjef der. Han er der vel gjerne litt tidligere enn det også.

Navn:
Skriver seg til gårdsmiljøet Rødslet i Vadum sogn, nå like ved Aalborg Lufthavn, som er anlagt på gårdens grunn.
Hans far eier Rødslet fra 1582 til 1622 og hans søster (g. Friis) deretter fra 1622 til 1634.

Fødsel:
https://no.wikipedia.org/wiki/Børglum_kloster
http://www.wikiwand.com/no/B%C3%B8rglum_kloster

Gravlagt:
Begravet i Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen som hans frue kjøpte ved hans død. Det ble bygd et gravkammer under gulvet, dekt med en gravplate i rød kalkstein: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Litt geografi: Østre Oktogonkapell ligger i Nidarosdomens hovedakse like bak høyalteret i Oktogonen, dvs. helt ute i den ene enden av kirkebygget, som er merket (1) øverst på planen til høyre her: https://snl.no/Nidarosdomen. Gravstedet har en litt viktig posisjon i norsk middelalderhistorie: https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_skrin + https://www.nrk.no/viten/er-dette-olav-den-helliges-grav-1.11557513.

Friderich giftet seg med Anne Axelsdatter Urup. Anne (datter av herr Axel Henrichsen Urup og fru Helle Jørgensdatter Marsvin, til Vapnö) ble født 1595 , Vapnø Slot, Halland, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 18 Feb 1674, Trondheim; ble begravet 8 Mar 1674, Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: I sitt testamente, som tross bybranner tydeligvis finnes bevart, skjenker hun 100 rdl til byens husarme og 50 rdl til Kjærlinghuset. Skifteregister for Trondheim begynner i 1678, så et evt. skifte i 1674 er ikke å finne der.
• Eiendom: 14. aug. 1651 får hun etter søknad Hammer Ladegaard i forpaktning med tilliggende bønder. Denne befinner seg nok i Danmark.
• Eiendom: Ifølge "Trondheim før Cicignon: gater og gårder før reguleringen 1681" av H. Berg kjøper fru Anna Urup til Vognø 11. august 1670 en eiendom som nå tilsvarer Thomas Angells gate 1,3 og 5: https://www.google.no/maps/place/Thomas+Angells+gate+5. Når hun begraves i Nidarosdomen i 1674 ringer kirkeklokkene i hele fire timer. Etter hennes død selger svigersønnen von Hoven eiendommen.
• Etternavn: Etternavnet kommer fra herregården Ugerup i Köpinge sokn i Kristianstad by i Skåne, som slekten eier.
• Slektskap: Hun er kusine av Kristian Kvarts andre "dronning" (1617-1629) Kirsten Ludvigsdatter Munk: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk + http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52155&tree=1 Interessant nok så ætter hun både via fru Inger til Austrått og via en annen slektslinje (Roos) fra kong Håkon 5. Magnusson: https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_V_Magnusson + https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeborg_Eriksdatter, som skal være etterkommer av Olav Haraldsson "den hellige" via dennes datter i Tyskland. Hun har også flere andre linjer til samme Olav via danske von Everstein. Kfr. det valgte gravstedet! I tillegg finnes det i slektstreet også en tredje linje til Håkon 5.'s farfar Håkon 4. Håkonsson via Stårheim i Nordfjord. Se også "Tillegg 10.01.2021" under "Gravlagt" nedenfor. Det spekuleres i om Olav Haraldsson også kan ha storfyrst Vsevolod 1. i Kiev som sønn i tillegg til datteren Ulvhild og sønnen Magnus (den gode), i så fall med søsteren til Ulvhilds mor. Anetreet her inneholder nok noen linjer til denne storfyrsten også.

Notater:

Hun lager i 1610 en visebok med 144 viser, der både hennes søster og bror også bidrar. (Kilde: Anne-Marie Mai: "Hvor litteraturen finner sted" (2010) s. 147. Funnet av Torkild Knudsen.)

Navn:
Hennes morbror Peder Jørgensen Marsvin (død 1614) er gift med Mette Axelsdatter Brahe (død 1622), som er hhv. datter og søster av to eiere av Tosterup Slot ved Ystad i Skåne. Eierne før og etter er av samme slekt. Annes kusine Karen Ottesdatter Marsvins sønn Jørgen Iversen Krabbe eier Tosterup fra 1661 til 1678 og hans søsters ektemann i 1688. Kfr. Jacob Friderichsen, som kaller seg Tostrup fra ca. 1672.

Slekten Urups opphav er antagelig i Beutelsbach i Weinstadt (Vinbyen) nær Stuttgart i Sør-Tyskland.

Gravlagt:
Østre Oktogonkapell ligger i Nidarosdomens hovedakse like bak høyalteret i Oktogonen, dvs. helt ute i den ene enden av kirkebygget, som er merket (1) øverst på planen til høyre her: https://snl.no/Nidarosdomen. Gravstedet har en litt viktig posisjon i norsk middelalderhistorie: https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_skrin + https://www.nrk.no/viten/er-dette-olav-den-helliges-grav-1.11557513.

Anne Urup kjøpte i 1650 østre oktogonkapell i Nidarosdomen som gravsted for mannen og seg selv. Det ble bygd et gravkammer under gulvet, dekt med en gravplate i rød kalkstein. Familien Budde kom til å bli den eneste ikke-geistlige aristokrati som fikk en familiegrav innenfor koret i domkirken. Som et løfte fra 1670, skulle graven etter deres død aldri åpnes, noe som senere ble brutt av Domkapitlet.

Generalmajor Vincents Budde (1660-1729) ville bli gravlagt der, da han så på seg selv som "en fjern slektning av dem", og Domkapitlet gikk med på det. Hans kone Armegaard Margrethe von Gabel ble bisatt i det Buddeske gravsted i 1734.

Gravplaten befinner seg i dag i domens likkjeller i vestskipet, og ble fjernet fra østre oktogonkapell i forbindelse med kroningen av kong Karl Johan XIV i 1818. Det er senere påvist med høy sannsynlighet at Olav den Hellige også ligger under østre oktogonkapell.

Kilde: "Domkirken i Trondheim - bind III" - Trygve Lysaker (1973). Side 225.

http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Kommentar: Fjerningen av graven skyldtes kanskje at det ikke passet den nye fransk-svenske kongen å ha en dansk-tysk familie så fremtredende plassert på dette historisk viktige stedet?
(Odd Roar Aalborg - sannsynlig etterkommer i 10. ledd.)

Tillegg 10.01.2021:
I andre del av programmet "Olav" på NRK TV 1 i kveld fremmes en russisk teori om at Olav Haraldsson ved sitt besøk hos storfyrst Jaroslav den vise i Kiev rundt 1030 kan ha blitt far til storfyrstinne Ingegjerd Olofsdotters sønn storfyrst Vsevolod 1. https://no.wikipedia.org/wiki/Vsevolod_I_av_Kiev, som blir født på den tiden. Den svenske prinsessen Ingegjerd er Olavs tidligere kjæreste, men hun blir av politiske grunner giftet bort til storfyrsten, og Olav får i stedet søsteren Astrid Olofsdotter til ekte. Skulle teorien være riktig, vil nok antall anelinjer tilbake til Olav Haraldsson øke en del for Anne Urup. Hittil går de via Olav og Astrid sin datter Ulvhild i Tyskland, men her nevnes en mulig kombinert "halvbror + fetter" av Ulvhild også! Altså ikke langt unna helbror. (Odd Roar Aalborg.)

Død:
1674. 18 Febr. døde Velb. Anne Urup, sal. Oberst Buddes i Throndhjem. Hun blev med adelig Proces nedsat til sin S..Mand i Domkirkens Chor.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Når Hr. Hans overtar som sogneprest til Inderøy overtar han et prestekall som har gått i arv i morens familie fra Hr. Henrik Nielsen Gyldenløve, til hans svigersønn Hr. Hans Sigurdsen og hans sønn Hr. Amund Hansen, som også er Hans Svendsens morbror.
• Barn: I 1641 er han enkemann med mange små barn. Kjente barn er to sønner: Kapellan Anders Hanssen i Hamarøy og prestestudent Jakob Hanssen i København. I 1657 er etterfølgeren hr. Jens Augustinussen formynder for hans barn.
• Yrke: Kapellan i Skogn 1628-1632 Visepastor/sokneprest i Inderøy 1632-1652. Sogneprest til Nidarosdomen? Han deltar i sildefiske i Bjugn i 1640/41

Notater:

Lenken under tar opp mye interessant, også om I50735 Ole Ågesen på Kjerringvåg: https://forum.arkivverket.no/topic/180808-var-henrik-nielsen-gyldenløve-svigerfar-til-hr-hans-sigvardsen/

Hans giftet seg med Inger Lauridsdatter. Inger (datter av Laurids Christensen og Anne Lauridsdatter) ble født , Aalborg by, Nørrejylland, Danmark; døde før 1641, Inderøy, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 16 Des 1651, Aalborg, Danmark; Skifte 1651 etter hennes foreldre og eldste bror i Aalborg. Inger Lauridsdatter, død, var g.m. Hans [Svendsen], præst i Inderøen ved Trondhjem. Børn, hvis navne ikke angives.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slekt: http://www.danbbs.dk/~stst/artikler/budde/budde_vaabenanetavle_vadum_kirke.htm. Se ANETAVLE et stykke nede i teksten eller under "Indhold".
• Yrke: Godslef tilhørte den pommerske adelsslekten Budde og skrev seg til Nessow (Neetzow). Han og broren Matthias skal ha kommet til Danmark i følget til Dronning Sophie av Mecklenburg, som den 20 Jul 1572 ble viet til Frederik II. Alt 1571 var han Hofsinde (en ung adelig som gjorde lønnet tjeneste ved hoffet) i Danmark. Kammerjunker fra 1573 Skjænk fra 1577 Fikk ventebrev på Dalby Kloster i 1577 Forlenet med Børglum Kloster i Vendsyssel i 1579, som han beholdt til sin død. Han ledsaget ofte Kongene Frederik II og Christian IV på reiser til utlandet. Frederik II bekostet begge hans Bryllup.

Notater:

Alt 1571 var han Hofsinde her i Danmark, skjønt det siges, at han og hans Broder Matthias først kom her til Landet i Dronning Sophies Følge. Han vedblev at tjene ved Hove, 1573 blev han Kammerjunker, 1577 var han Skjænk og fik da Ventebrev paa Dalby Kloster, men inden dette blev ledigt, forlenedes han 1579 med Børglum og fratraadte da sin Hoftjeneste; Børglum beholdt han til sin Død. Han maatte oftere ledsage Kongerne Frederik II og Christian IV paa Rejser til Udlandet og stod navnlig i Yndest hos den førstnævnte, der bekostede begge hans Bryllupper,
1. i Kolding 30. Juni 1580 med Dorthe Hansdatter Skinkel (d. 1585),
2. paa Haderslevhus 25. Febr. 1588 med Sidsel Bjørn til Gunderup (f. 30. Marts 1568 d. 3. Febr. 1619).

G. B. blev 25. Okt. 1622 bisat i St. Bodils Kirke i Aalborg og senere begraven hos sine Hustruer i Vadum Kirke ved sin Hovedgaard Rødslet.

Navn:
Godslef Henningsen er en danskspråklig variasjon av tysk Gottlieb Hennekesen.

https://da.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dslet + http://www.vadum-by.dk/lokal-historisk-arkiv/vadums-historie/gaarde/rodslet-31090 + https://no.wikipedia.org/wiki/Aalborg_lufthavn
https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/gunderupgaard

Gravlagt:
Ble senere begravet hos sine Hustruer i Vadum Kirke ved sin Hovedgaard Rødslet. (Nå nær Aalborg Lufthavn.)

Godslef giftet seg med Sidsel Bjørnsdatter Bjørn, til Gunderupgaard og Strandbygaard 25 Feb 1588 (1585?), Haderslevhus Slot (Hansborg), Haderslev, østre Sønderjylland. Sidsel (datter av Bjørn Andersen Bjørn, til Stenalt og Karen Henriksdatter Friis af Hesselager) ble født 30 Mar 1568 , Stenalt Gods, Ørsted (ved Randers), Østjylland; døde 3 Feb 1619, ?Nordjylland; ble begravet 1619, Vadum kirke (ved Aalborg), Nordjylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Hun er firmenning (+ halvfemmenning) av riksadmiral Ove Gedde https://nbl.snl.no/Ove_Gjedde + https://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Gjedde via deres felles tippoldeforeldre Eggert Ulfeldt og Karine Halvegge (+ felles 2-tipp Anders Ulfeldt).

Notater:

Navn:
Hennes mor er via Bild og Ulfeldt kusine av Godslef Buddes første kone.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: En interessant forsamling på Fritzøe i 1593: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Iversøn_til_Fritsø "Videre nedover langs herrebordet satt Aksel Urup (Axel Urups mor Karen, var søster til Peder). Tvers over satt Kristoffer Tønnesen Galle til Vrem i Bohuslen (oldebarn til Svend Galde, Kristin Kane og fru Inger til Austråt).
• Eiendom: Han skrives til Vapnø (Vapnö i Halland) og Ormholt (i Vendsyssel)
• Opphav: Slekten Urup har nesten likt våpen med Bydelsbak (von Beutelsbach), som kommer fra Beutelsbach i Württemberg, nær Stuttgart i Sør-Tyskland. Disse to slektene har derfor muligens samme opphav der: http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/urup.htm.
• Slektskap: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Yrke: Er i 1597 forlenet med Utstein Kloster på Mosterøy i Boknafjorden i Rogaland. Påstås å ha vært lensherre Tønsberg (Jarlsberg), som sin farfar. Hva er kilden?

Notater:

Navn:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Urup
https://sv.wikipedia.org/wiki/Ugerup

Axel giftet seg med fru Helle Jørgensdatter Marsvin, til Vapnö 14 Jan 1588, Dybæk, Vemmenhøj, Malmøhus, Øst-Danmark (nå Sverige). Helle (datter av Jørgen Pedersen Marsvin, riksråd & lensherre og Karen Ottesdatter Gyldenstierne, til Aunsbjerg og Vraagaard) ble født 14 Jul 1566 , Helsingborg Slot, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 2 Mai 1637. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I237&tree=2

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: I følge Svein Tore Dahl (1999) er foreldrene ukjente. Det er heller kjent hvilken nasjonalitet han har. Det er vel ikke umulig at han er sønn av Hr. Anders Svendsen i Beitstad, men det er ikke bevist hverken gjennom skifte, eiendomsoverdragelser eller andre kilder. Her trengs det altså mer kildekritisk forskning.
• Yrke: Sagbrukseier Han drev tre sager i Stjørdal. Nevnes som selger av trebord til byggingen av kongsgården i 1616.
• Yrke: 1593, Trondheim; Nevnes første gang i 1593, da han omtales som borger i Trondhjem. Han brakte da med seg penger fra sognepresten i Lødingen til lensherren. Han eide også en gård i Trondheim, noe man måtte for å være borger. Har nok beholdt den til sin død.
• Yrke: 6 Jun 1597, Trondheim; Rådmann i Trondheim. Han nevnes også som rådmann her 5 Jul 1599, 5 Aug 1612 og 19 Aug 1613.
• Yrke: 1600, Stjørdal ; Fogd i Stjørdal. Han er fut i 28 år, hvorav lengst i Stjørdal. Han nevnes som fogd her i en bevitnelsesak i 1600. Han nevnes i lensregnskapet som fogd fra 1611 til 1 Mai 1624 (han forsegler med sitt segl). Han hadde i følge Dahl (1999) vært fogd et annet sted før tiden i Stjørdal. Var han fogd i Verdal? I såfall har han bebodd Stiklestad hovedgård, på 8 spann, som var registrert som fogdegård 1592.
• Eiendom: 1610, Skogn og Verdal; Han eide ved landskatten 1610 odelsgods i Rusgård i Skogn og Jøssås i Verdal på tilsammen 5 spann. Gården Hallan i Jøssås, var tidligere eid av Hr. Sigurd Amundsen, konas farfar.
• Gård: 1610, Værnes Hovedgård ; Svend Andersen besatte Værnes Hovedgård i 1620 etter å ha innehatt embetsstillinger i Verdal. Værnes hovedgård er registrert som fogdegård, på 6 spann, i 1592.
• Fadder: 1620, Trøndelag; «Svend Andersøn» står fadder for Casper Christophersen Schøllers barn år 1620.
• Notat: 1623, Værnes kirke; I Stjørdal er han er mest kjent for å ha gitt prekestolen til Værnes kirke som gave fra seg og sin kone, Marithe Hansdatter, i 1623.
• Yrke: 1624-1626, Trondheim; Borgermester i Trondhjem. I kildene er han borgermester 1624-1625, men var trolig borgermester 1624-1626. Siden han fratrådte fogdestillingen 1 Mai 1624, og han satt som borgermester i 2 1/2 år, må han ha ha sittet ut 1626. I hans periode som borgermester går vervet systematisk på omgang mellom flere rådmenn, slik at ingen sitter mer enn to år. Han er videre registrert som fastelavensborgermester?

Notater:

Hr. Anders Svendsen er sokneprest i Ytterøy til sin død 21.02.1558.
Hr. Anders Svendsen er sokneprest i Beitstad frem til 1564.
Dette er to forskjellige prester som ut fra navn, yrke og ikke minst geografi kan være far til fut Svend Andersen i Stjørdal. Den første dør for tidlig, mens den andre lever muligens når Svend Andersen blir født.

Fødsel:
Han er også nevnt født 4 Des 1570 og i 1560. Hans nasjonalitet er ukjent, men det antas at han er født i Norge.

Svend giftet seg med Maren Hansdatter Ja, ukjent dato. Maren (datter av magister herr Hans Sigvardsen og NN (?Ingeborg) Henrichsdatter (Gyldenløve)) ble født ca 1571; døde 13 Apr 1651, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: Arverekkefølgen av gårdene Hallan og Jøssås i Verdal og Rusgård i Skogn tilsier at Maren Hansdatter har arvet disse gårdene fra sin far Hr. Hans Sigvardsen. En annen indikasjon som er nevnt tilsier at Amund og Maren er søsken, dette fra et testamente 9 Mai 1633 (S.T.D. med ref til Trondheim domkapittel de husarmes bok 1626-1690) da Maren (og hennes datter Anna) testamenteres en eiendom i Trondheim fra Mette Jacobsdatter, som tidligere var gift med hennes bror Amund.
• Fadder: 1611, Trondheim; «Maren Svend Andersøns» står fadder for Casper Christophersen Schøllers barn år 1611
• Notat: 1623, Værnes kirke, Stjørdal; I Stjørdal er hun kjent for å ha gitt prekestolen til Værnes kirke som gave fra seg og sin mann, fogden Svend Andersen.
• Notat: 1628, Trondheim; Hun nevnes i lensregnskapet i 1628 som «Maren sl. Svends»

Notater:

Kan Maren Hansdatter kan være farmor til Mette Hansdatter, gift med Jacob Friderichsen Tostrup i Meldal, via sin sønn Hr. Hans Svendsen? Dette er dog ikke dokumentert. Maren Hansdatter er halvtremenning av Anne Axelsdatter Urups far via Austrått. (Anne Urup er mor til Jacob Friderichsen Budde.)

Mette Hansdatters førstefødte ca. 1651 får navnet Marcus, som ellers ikke er kjent hos barnets opphav og heller ikke synes å være navnet til noen av farens overordnede offiserer. Dertil har hr. Hans Svendsens søster Maren Busch en sønn Marcus og navnet brukes litt i familiekretsen Busch. Det kan da tenkes at dette kan inspirere til å kalle en sønn for Marcus etter morens farmor Maren (også nevnt som "Maritte") hvis hun dør omtrent samtidig med Mettes sønns dåp. Han er oppgitt å være "50 år" i 1701. Kfr. også at Mettes eneste datter heter Inger, og det er fornavnet til hr. Hans Svendsens kone fra Aalborg, dvs. Marens svigerdatter.)

Tillegg 15.01.2019:
Hr. Hans Svendsens mor Maren Hansdatter dør 13. april 1651, altså muligens på den tid Mette Hansdatters førstefødte sønn Marcus blir født. Hvis Mette er datter av hr. Hans, så kan da sønnens navn være valgt for ifølge skikk å oppkalle barnemorens nylig avdøde farmor. Slik kjønnskiftet navnearv forekommer en gang iblant.

Navn:
Til orientering: Hennes identitet og foreldre er her feil angitt: http://hemneslekt.net/getperson.php?personID=I59838&tree=Hemne. Hitterslekts versjon er den riktige.

Gravlagt:
Hos Brodahl står følgende under årene 1651-52: sl. Maren Suends (leiet stagerne).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 16 Des 1651, Aalborg, Danmark; 385 Laurids Christensen og hustru Anne Lauridsdatter i Ålborg. 16.12.1651, fol.543, 545, no.64, 65, næste protokol fol.234 no.79. Barn: 1) Peder Lauridsen, død, skifte 16.12.1651 fol.545 no.65 2) Bodil Lauridsdatter 3) Christen Lauridsen i Bergen i Norge 4) Maren Lauridsdatter g.m. Laurids Hansen, sorenskriver i Rørvig i Norge 5) Inger Lauridsdatter, død, var g.m. Hans [Svendsen], præst i Inderøen ved Trondhjem. Børn, hvis navne ikke angives.

Laurids giftet seg med Anne Lauridsdatter. Anne døde 1651, Aalborg, Nørrejylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 16 Des 1651, Aalborg, Danmark; Laurids Christensen og hustru Anne Lauridsdatter i Ålborg. 16.12.1651, fol.543, 545, no.64, 65, næste protokol fol.234 no.79. Barn: 1) Peder Lauridsen, død, skifte 16.12.1651 fol.545 no.65 2) Bodil Lauridsdatter 3) Christen Lauridsen i Bergen i Norge 4) Maren Lauridsdatter g.m. Laurids Hansen, sorenskriver i Rørvig i Norge 5) Inger Lauridsdatter, død, var g.m. Hans [Svendsen], præst i Inderøen ved Trondhjem. Børn, hvis navne ikke angives.