Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Var redan 1369 riddare och konung Håkans riksråd. Konungens hövidsman på Dal omkring 1370–1380 och tillika häradshövding på Dal 1378. Var norskt riksråd ännu 1388, då Margareta 1388-03-02 valdes till Norges »fru och husbonde och fullmäktige förmyndare», men synes därefter hava överflyttat till Sverige, varest han under drottning Margaretas tid var bosatt på sin gård Ervalla i Ervalla socken, Örebro län, vilken han jämte Säby (Säbylund) i Kumla socken, Örebro län, Vreta och Fånö i Löts socken, Uppsala län samt gårdar i Västmanland, Södermanland, Östergötland och Småland ärft efter modern. Ägde därjämte fädernegods i Norge och ärvde med hustrun en mängd gårdar i Östergötland och Värmland.
• Skifte: 10 Aug 1415; Arvskifte förrättades efter honom och hans hustru Märta.

Notater:

Ulf Jonsson (begr i Vadstena kloster 1415) var norskt riksråd ännu 1395 (Nielsen) men hade redan s å som sätesgård Ervalla i Västmanland (Erik Erikssons kopiebok). Enligt arvskiftesbrevet efter honom och hans hustru 1415 innehade han jord i nästan samtliga sv landskap, delvis sannolikt ärvda efter hans mor Birgitta Knutsdotter, vars far troligen var brorson till den sv marsken Thyrgils Knutsson. Ättartavleuppgiften om hans verksamhet i Dalsland beror emellertid på förväxling med hans namne Ulf Jonsson av Aspenäs-ätten (bd 2), som kan särskiljas från honom genom att denne fick herrtitel genom riddardubbning avsevärt senare än han (Engström).

Ulf Jonsson blev svärfar till Jösse Eriksson (bd 20) och far till Peder Ulfsson (d något av åren 1437–42). Enligt Karlskrönikan anförde den senare de värmländska bönder som 1434 på Engelbrekts (bd 13) initiativ intog och brände fogdeborgarna Edsholm, Agnaholm och Dalaborg. Enligt hans och hans hustrus gravsten i Vadstena hette hustrun Gertrud Amundsdotter, och hon förde den norska släkten Bolts vapen. Hon var sannolikt (Leistad) kusin till Amund Sigurdsson med samma vapen, ledaren för det norska upproret mot unionskungen Erik (bd 14) 1436–37. Liksom Peder Ulfsson har Amund ej kunnat beläggas i livet senare än 1437. 1442 måste sedermera kung Karl Knutsson (bd 20) med tolvmannaed värja sig mot en anklagelse från två av Peder Ulfssons söner att ha vållat deras fars död (Bring). Ättartavleuppgiften, att Peder Ulfsson skulle ha varit sv riksråd, är oriktig.

Ulv giftet seg med Märta Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: 1300-tallet, Elingaard herregård i Onsøy (Fredrikstad); De første eierne på Elingård kan ha vært Haftore (Havtore) Jonssøn til Sudreimr som var gift med kongsdatteren Agnes Håkonsdatter. Kanskje var godset en gave fra svigerfaren eller medgift? Den neste (eller første kjente) eieren av godset er deres sønn Jon Haftorsson, som holdt "skurdøl" (fest etter kornskurden) der.
• Slektskap: Jon og Sigurd (omtalt som Havtoresønnene) spilte en politisk rolle under deres fetter, kongen Magnus Eriksson. Jon Havtoresson er far til Håkon, som var på tale som konge etter Olav Håkonssons død 1387. Håkon bruke sin mors våpen, . Han er også far til Ulv og Brynjulf som grunnla to nye grener av Sudreimsslekten og brukte farsslektens våpen (Roos). Jon regnes som stamfar til slektene Roos af Hjelmsäter og Roos af Ervalla. Datteren Cecilia ble gift med den värmlandske ridder Ulf Holmgeirsson.
• Yrke: Slått til ridder før Nov 1337 (muligens under kroningen i Stockholm 1336). Norsk-Svensk-Skånsk riksråd 1343–1379 Utsending og fredsforhandler 1370 (målet var fred og løslatelse av kong Magnus).

Jon giftet seg med fru Birgitta Knudsdatter. Birgitta (datter av Ridder Knut Magnusson av Aranäs og Cecilia Röriksdotter (griphuvud), til Utnäs) ble født ca 1315 , Vestergötland, Sverige; døde før 1395, Huseby, Onsøy, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: I slekt med Torgils Knudsson (død 1306) som var en svensk riksråd og marskalk. Torgils var i slekt med folkungene (han hadde som dem en løve i sitt våpenskjold). Begge foreldrene til Birgitta er av folkungeslekt, da de er etterkommere av Bengt Snivil Folkesson
• Beskrivelse: Birgitta omtalas i morens søster Katarinas testamente 1322 og var da ugift. Døde senest 1395 på Huseby i Borgesyssel i Norge. Var 1350 gift med ridderen Jon Hafthorsson (Roos af Hjelmsäter og Elingaard). Deres barn arvet gods i Uppland, i Oppunda, Åkers, Södermanland, Västmanland, Fellingsbro, Kumla, Sundbo, Örebro, foruten en mengde gods i Östergötland, Småland, Grums og Karlstad (Värmland).
• Herkomst: Alternativ herkomst: Hypotese om at Birgitta var etterkommer til Agne Håkonsdatters halvsøster Ingebjørg Håkonsdatter.

Notater:

Herkomst:
https://no.wikisource.org/wiki/Side:Det_norske_Folks_Historie_2-2.djvu/201
https://no.wikisource.org/wiki/Side:Det_norske_Folks_Historie_2-1.djvu/412
https://runeberg.org/detnorske/2-1/0412.html
Den endelige bekreftelse.
Men den endelige bekreftelsen finnes i en gammel oversikt over eiere av gårder i Tønsberg fra middelalderen gjengitt i: "Arkeologiske rapporter fra Tønsberg nr. 9 Nordre Bydel, hefte 3 Jes Wienberg Grund og gård i Tønsberg Utgitt 1992 Riksantikvaren, Utgravningskontoret for Tønsberg ISSN 0802-5436." Her oppgis Jon Havtoressøn og hans hustru Birgitte Knutsdatter Porse som eiere av Skomakergården før 1395. Det tilsier at det doble slektsskapet til kongehuset for den aktuelle grenen av Roosslekten skulle være endelig bekreftet

https://lucris.lub.lu.se/ws/files/5361043/3918548.pdf

https://books.google.no/books?id=Jg8LAAAAIAAJ&pg=PA136&lpg=PA136&dq=Birgitta+Knutsdatter+Porse&source=bl&ots=NpYC9GRxvk&sig=ACfU3U3YWMOjzW8j-ZVjXlZXqlq6p2efgg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwi-4sv38vGCAxVJGBAIHYiZAfI4ChDoAXoECAIQAw#v=onepage&q=Birgitta%20Knutsdatter%20Porse&f=false

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Sudreimsættens slektsvåpen og Sørum kommunes kommunevåpen. Våpenets beskrivelse (blasonering) er: "På gull bunn en rød, fembladet rose." Denne rosen er opprinnelig det gamle adelsvåpenet til Sudreimsætten, en av Norges mest fremtredende og mektigste ætter i middelalderen.
• Eiendom: Godseier: Havtore Jonsson eide en rekke store jordegods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve Sarpefossen. Får i 1312 kongsgården i Sarpsborg av kongen. Sudreimsættens godssamling på Østlandet, omfattet på slutten av 1400-tallet – foruten hovedgården Sudreim – 78 eiendommer på Romerike, i Odalen og Solør og seks eiendommer i Hallingdal.
• Gård: Hovedgården Sudreimr, Sørum, Romerike, Akershus; Stamsetet Sudreimr: Sudreimsættens baroni på Romerike, i nåværende Sørum kommune. Ætten eide til tider landets største jordegods og hadde stamsete på Sudreimr.
• Yrke: Fremstående "Baron", kongens rådgiver, Ridder, Riksråd, Lendemann, Sysselmann på Romerike. Ved svigerfaren kong Håkons død i 1319, utnevnes han til en av formynderne for den treårige tronfølgeren Magnus Eriksson.

Notater:

Død:
Noen har at han levde i 1331.

Havtore giftet seg med Agnes Håkonsdatter ca 1308, Oslo. Agnes (datter av Kong Håkon V Magnusson og NN Sigurdsdatter, til Hesby) ble født ca 1291; døde 5 Aug 1319. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Offisielt anerkjent som Frilledatter av Håkon V Magnusson. Agnes sin mor er ukjent og det er flere idéer rundt hvem som er moren. Blant annet har professor Per Holck lansert en idé om at dronning Euphemia hadde en eldre datter. Dette er basert på Ernst von Kirchenbergs rimkrønike fra 1378 der det fortelles om ridder Nicolaus (sønn av Waldemar og Agnes av Rostock), som svek en kvinne. Det er indikasjoner på at denne kvinnen er Euphemia. Krøniken forteller videre at "det fra denne kvinnen kom to døtre som begge ble gift fyrstelig." Link til Agnes "mulige" far her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57953&tree=1 . Det eksisterer altså en idé om at Agnes ikke er en Håkonsdatter, men i steden er en Nicolausdatter. Denne idéen gjør Agnes til kong Håkon V Magnussons stedatter, og Agnes aner finnes da blant dronning Euphemias og fyrst Nicolaus aner, som delvis er identiske med kong Håkons aner. Norske historikere virker å ha liten tro på Per Holcks idé, da navnet Agnes også brukes av kong Håkons mors danske ætt. I tillegg dør hennes farmors søster Agnes, uten å etterlate barn, omtrent på den tiden Agnes Håkonsdatter er født. Se navnediskusjonen under. Katharina Sigurdsdatter Vereide er også foreslått som moren. Riktignok døper Agnes den ene sønnen Sigurd, men Sigurd er jo også er et kongsnavn i hennes fars ætt. Den mest troverdige hypotesen til hvem som er Agnes mor lanseres av Lars Løberg i 2014, der noen historiske kilder gir klare indikasjoner på at moren er datter til Sigurd Ivarsson Rova av den høyadlige Hesby-ætta fra Finnøy i Ryfylke. Som en arbeidshypotese har vi derfor ført henne som mor til Agnes.
• Navn: En av begrunnelsene for at Euphemia er moren til Agnes er at navnet Agnes ikke brukes i Norge på denne tiden. Derimot vet vi at navnet brukes av kong Håkons slekt i Danmark. Agnes farmors søster er Agnes, prinsesse av Danmark og Agnes farmors mormor er Agnes av Østerrike. Agnes farmors søster Agnes dør omtrent på den tiden Agnes Håkonsdatter blir født, så da er det ikke utenkelig at Håkon V Magnusson døper sin første datter for Agnes.
• Gavebrev fra faren: 9 Jan 1312; I et gavebrev kong Håkon utstedte 9 Jan 1312 omtales «Agnæis dottor váre».

Notater:

Fødsel:
Født ni år før faren Håkon giftet seg med Eufemia av Rügen i 1299.
I såfall var hun 12 år da hun ble lovet bort til Haftore i 1302. Noen har henne også født 1292.

Død:
Agnes omtales i skriftlige kilder fra 1302 til 1312. Noen har 5 Aug 1319 som dødsdato.

Notater:

Gift:
I følge de islandske Annales regii i 1302: “Havtore Jonsson festet jomfru Agnes, kong Håkons datter”.
NBL gir begrunnelse for at bryllupet kan ha vært ca 1307. I følge Hoel (2012) giftet de seg antageligvis i 1307 eller 1308.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Knut Magnusson er sønn av Magnus Knutsson, som er bror av den berømte ridderen og riksråden Tyrgils Knutsson, som også var kong Magnus Ladulås sin riksmarskalk og formynder for kong Birger Magnusson av Sverige i årene 1290–1298. Tyrgils Knutsson og hans bror Magnus er i slekt med folkungene, og fører samme våpen som dem.
• Yrke: Knut nevnes første gang 1304 som lagman i Värmland. Var ridder og svensk riksråd i 1305, men ble nok avsatt (også som lagman i Värmland) samtidig med henrettelsen av farbroren Tyrgils Knutsson. Lagman i Västergötland, senast ca 1315. Nevnes 1316 sammen med broren Gustav. Var i hertug Eriks råd 1317, hertuginne Ingeborg Håkonsdatters råd 1318, kong Magnus råd 1319. Var lagman i Västergötland, då han 1339 omtalas siste gang.

Knut giftet seg med Cecilia Röriksdotter (griphuvud), til Utnäs 17 Des 1320. Cecilia (datter av Rörik Algotsson (griphuvud) og Birgitta Filipsdotter (Hjorthorn)) ble født 1288 , Vestergötland, Sverige; døde 1350. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Datter av riddaren Rörik Algotsson (Gipshovud) og Birgitta Filipsdotter (Hjorthorn)
• Gård: Skal ha eid jordegods i Västmanland og Östergötland